• 0 Økt pågang hos bobil-verkstedene

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Sterk økning i bestanden av bobiler skaper press på verksteder som er rigget til å ta dem imot. Vår-servicen er det lurt å bestille allerede nå, råder bransjefolk. – Det blir kø når sommer-sesongen nærmer seg, så det lønner seg å være tidlig ute. Med 50 000 bobiler på norske skilt er det klart vi får økt pågang også på service-siden, sier Lars Erik Olsen, verkstedleder i Ferda.Forhandlerkjeden har flere, egne spesialverksteder, og merker godt at det er blitt rekordmange feriehjem på hjul her i landet. Bare i løpet av 2017 ble det registrert 3630 nye bobiler, og den høye veksttakten har fortsatt så langt i år.– Også bransjekolleger fra andre verksteder melder om økt etterspørsel etter service, så de kommende årene vil det nok være behov for å utvide kapasiteten i dette markedet, sier Olsen. Krever spesialutstyrFor å håndtere bobiler, trengs utstyr som vanlige bilverksteder sjelden har. Autobransjens leverandørforening (ABL), som har et stort antall verksteder, importører og grossister innen bilbransjen som medlemmer, tror bobiler vil bli et eget segment innen service-markedet.– Bobilene er høyere, bredere og har lenger akselavstand enn vanlige personbiler. For å håndtere dem behøves blant annet kjøretøyløftere og bremseprøvere som er spesielt dimensjonert for dette, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Han mener veksten i bestanden er i ferd med å gjøre dette markedet interessant for flere.– Det er fritt verkstedvalg også for denne typen kjøretøyer, så et økende antall verksteder vil utstyre seg for å kunne ta imot dem. Leverandørene av slikt utstyr merker allerede økt etterspørsel. Denne utviklingen lover bra for konkurransen, og er positiv for eierne av bobiler, sier Hansen. Trenger årlig sjekkDe vanlige serviceintervallene for personbiler passer ikke for bobiler, ifølge Lars Erik Olsen i Ferda. Årsaken er at kjøremønsteret gjerne er helt annerledes.– De fleste bobiler har lang kjørelengde i løpet av kort tid, og står i ro store deler av året. De trenger som regel oljeskift og bremsesjekk hvert år i forkant av sesongen. For øvrig anbefaler vi vanligvis henholdsvis stor og liten service annet hvert år, sier Olsen.I tillegg til motor og drivverk trenger også innredningen en sjekk med jevne mellomrom.– Gassanlegget bør gås over foran hver sesong, med trykktest og ettersyn av slanger og toppventil. Også en fukttest og sjekk av varmeanlegget hører med til det årlige vedlikeholdet.ÅRLIG SJEKK: Vanlige serviceintervaller for personbiler passer ikke for bobiler, påpeker fagfolk. Oljeskift, bremsesjekk, fukttest og ettersyn av gassanlegget bør gjøres foran hver sesong. (Foto: Ferda)

  • 0 Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren når klima- og energipolitikken i Europa tas et skritt videre. Regiondirektør Gulbrandsen og adm.direktør Hans Petter Kildal i Becour skriver hvorfor videre deltakelse i energisamarbeidet i Europa er viktig for Østfold og Norge.Tekst: NHO Østfold / Hans Petter Kildal, adm.direktør Becour   EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget Vi kan ikke tro at det som skjer i Europa ikke angår oss her hjemme. Om vi snur ryggen til energisamarbeid med EU, får det konsekvenser for norsk industri, for Østfold og for bedrifter i fylket vårt som Becour. Om Norge skal innlemme EØS-avtalens rettsakter som inngår i EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget. I europeisk sammenheng er Norge en stor energinasjon. Europa er Norges viktigste marked for naturgass og eksporten representerer enorme inntekter til landet vårt. Næringsliv i Østfold og resten av landet trenger like konkurransevilkår som resten av Europa, vi trenger å konkurrere i det samme markedet. Og det er nettopp dette mye av tredje energimarkedspakke handler om. Hvis videre deltagelse i energisamarbeid med Europa stoppes i Stortinget, kan vi bli koblet av energisamarbeidet i EU, som vi har vært en del av i en årrekke. Hvis Norge mister innflytelse på dette området kan det få store konsekvenser både for brukere og produsenter av energi i Norge, og dermed for store deler av næringslivet. Den norske kraftforedlende industrien har sørget for at det vært et innenlands marked for det meste av kraften som produseres i Norge. Industrien nyter godt av god tilgang på ren kraft, kraftprodusentene nyter godt av store kunder som etterspør kraft og østfoldingene nyter godt av verdiene som skapes. Slik har det vært og slik vil det fortsatt bli. EUs andre energimarkedspakke som vi alt har innført har ikke hemmet dette. Det vil heller ikke den tredje energimarkedspakke gjøre. Produksjon av fornybar energi er verdiskapning i seg selv. Å stå utenfor ACER er skadelig for fornybar-næringen i Norge. Dette er en næring som skaper 10 000vis av arbeidsplasser og som bidrar til verdiskapning i veldig mange av landets kommuner. Det er også en næring som gir store verdier tilbake til samfunnet. Med det ressursgrunnlaget Norge har er dette også en næring med et stort vekstpotensial. Men det forutsetter et tett europeisk samarbeid å kunne utløse dette verdiskapingspotensialet. Å knytte seg til ACER er et av flere ledd i å kunne ta de grønne ressursene Norge har i bruk og skape arbeidsplasser for fremtiden. Vår tilknytning til EUs energimarked er også nært knyttet til samarbeidet vi har med EU om å redusere klimagassutslippene. Disse to politikkområdene er gjensidig avhengige. Utslippene kommer i hovedsak fra energibruk, energi vi bruker hjemme, til transport og til å produsere varer og tjenester. Klimautfordringene løses globalt, ikke lokalt. Østfold er en del av verden. Derfor håper vi at våre politikkere ikke lar seg skremme, men sier ja til energisamarbeid med resten av Europa. Hadde dette vært truende for norsk kraft og norsk industri hadde aldri NHO, Energi Norge og Norsk Industri gått med på å sette egne medlemmer og egen industri i fare. Hvis Norge mot formodning velger å stå utenfor ACER vil det være en isolasjonslinje som kun skader norske interesser. Norge er en del av Europa og det er noe vi nyter godt av. Europeisk samarbeid bidrar til arbeidsplasser og næringsutvikling, ikke minst på energiområdet Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren når klima- og energipolitikken i Europa tas et skritt videre. Da må vi ha en hånd på rattet for å sikre våre interesser og arbeidsplasser. Da må vi være med.

  • 0 Forslag om nytt skogreservat i Spydeberg

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Høring av verneforslag - Bogen og utvidelse av Strønes  (Foto: Illutrasjonsfoto) Fylkesmannen i Østfold har sendt på høring forslag om opprettelse av ett nytt skogreservat (Bogen) i Spydeberg kommune og utvidelse av et eksisterende reservat (Strønes) i Trøgstad kommune. Begge sakene skjer innenfor ordningen frivillig vern av skog. Høringsfristen er 10. mai 2018. Regjeringen legger til grunn at frivillig skogvern er en viktig strategi i arbeidet med vern av norsk natur. I Østfold er en rekke naturreservater i skog opprettet ved frivillig vern. Reservater vedtas av Kongen i statsråd. Ved frivillig vern avklares avgrensning, vernebestemmelser og erstatningsbeløp med grunneier før vernevedtak. Vegetasjonen i begge områder er rik med edelløvskog, rik blandingsskog og gråor-heggeskoger. Områdene har noen av de fineste utforminger av alm-lindeskog og gråor-askeskog i fylket. Det er også forekomster av lågurtgranskog og høgstaudeskog. Karplantefloraen er rik og variert. Dette er varierte og rike skoglokaliteter som representerer en spesiell og sårbar naturtype. Områdene har særskilt betydning for biologisk mangfold. De omfattende løsmassene av leire og silt er grunnlaget for dannelsen av ravinene i områdene. Slike raviner er en rødlistet landskapstype i Norge. Områdene oppfyller nesten i sin helhet den generelle mangelen ved skogvernet i Norge ved å være rike, lavereliggende og høyproduktive skogområder. Bogen har et totalareal på 62 dekar. Utvidelsen av Strønes naturreservat utgjør 129 dekar og vil etter den foreslåtte utvidelsen utgjøre totalt 298 dekar. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Generelt er verneformålet at skogen skal sikres fri utvikling uten hogst eller fjerning av døende og døde trær. Allmenn, tradisjonell ferdsel kan fortsette som før, herunder jakt og fiske. Stier/løyper kan fortsatt vedlikeholdes. Reglene som vil gjelde fremgår i verneforskriften (vernebestemmelsene) for det enkelte område og vernekartet viser avgrensningen.

  • 0 Norske halmstrå kan varme en hel by

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Halmen som blir igjen på åkeren etter en vanlig norsk kornhøst kan dekke energibehovet til over 100 000 husstander. Bare en liten andel utnyttes i dag. I gartneriet til Erling Henriksen står julestjernene tett. Mer enn 100 000 juleblomster skal sendes herfra før jul. Å varme et slikt gartneri krever store mengder energi. Løsningen er å produsere varme selv, av en ressurs han allerede har lett tilgjengelig. I tillegg til gartneri driver han med kornproduksjon, som etterlater store mengder halm. – Vi installerte et helautomatisk halmfyringsanlegg for 11 år siden, og dekker nå hele vårt oppvarmingsbehov på denne måten, sier bonden på Hauer Gaard og Gartneri. Før de la om til å fyre med halm, varmet de med olje og strøm. Dermed har de spart miljøet for store mengder CO2-utslipp. Utfordringen kan være å få inn nok halm til å dekke behovet. Været under innhøstingsperioden er avgjørende for hvor mye tørr halm det er mulig å få i hus. Drøbak-bonden henter også halm fra nabogårder som ikke utnytter ressursen selv, for å dekke hele energibehovet. – Mange har sluttet å pløye jorda, og da kan det fort bli for mye halm i overflaten. Spesielt etter enkelte kornslag, sier Henriksen. Fra halmstrå til energi Halm er et biprodukt fra kornproduksjon. Det er strået som blir igjen når kornet er tresket. I Norge er det liten tradisjon for å bruke halm til brensel. En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr. – Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Han er delprosjektleder for Klimasmart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgiving på norske gårdsbruk. Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han. – Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien. Økonomisk støtte Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, og landbrukssektoren må også bidra. For å få ned klimagassutslippene, gir Innovasjon Norge støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg. – Det er en målsetting å fase ut fossil brensel. Hvis hver gård bytter ut en oljefyringskjele, har det mye å si for de samlede klimagassutslippene, sier Skøien. Tall fra Norsk Bioenergiforening viser at rundt 1600 gårdsbruk har fått støtte fra Innovasjon Norge til å installere gårdsvarmeanlegg siden starten av 2000-tallet. Knapt ti prosent av disse er halmfyringsanlegg. Resten er anlegg som fyres med flis eller trevirke. – Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Gartner og bonde Erling Henriksen er fornøyd med sitt fyringsanlegg, så lenge været er på hans side. – Den våte høsten i år har vært vanskelig. Vi har bare greid å få inn to tredjedeler av den totale halmmengden vi trenger, forteller han. Han ble derfor nødt til å varme opp gartneriet med strøm tidligere i høst. Da er i hvert fall juleblomstene sikret. – Vi skal nok få ut alle julestjernene i år også, sier Henriksen. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fyring med halm eller flis i stedet for oljefyring er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.  

  • 0 Papirslurv kan gi milliardbøter

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    I mai innføres EUs nye personvernforordning som skal beskytte innbyggernes personopplysninger. Den nye loven vil også gjelde i Norge. Den styrker din rett til å kreve å få se hva offentlige og private virksomheter har lagret om deg – og få det slettet. Etter planen skal du fra 25. mai selv få bestemme hvem som får lov til å lagre ditt navn, adresse og telefonnummer, og andre sensitive personlige opplysninger. Når den nye personvernforordningen trer i kraft, kan du kreve at for eksempel butikker, banker, klinikker og advokatkontorer gir deg innsyn i hva de har lagret om deg.   Enorme bøter GDPR, en forkortelse for General data protection regulation, skal forhindre at dokumenter med personopplysninger eller sensitiv personinformasjon kan ligge åpent for uvedkommende hos offentlige og private virksomheter. Straffen blir streng for de som ikke bryr seg. Virksomheter som slurver med datasikkerheten, vil heretter kunne få bøter på opptil 200 millioner euro – tilsvarende nær to milliarder kroner – eller fire prosent av en den samlede omsetningen. – Kontakt virksomheten du mistenker har personlig informasjon om deg. Be om å få se hva de har, og krev å få det slettet. Da må de i de fleste tilfeller fjerne det. Unntakene er dersom de skal oppfylle en kontrakt eller avtale, dersom du har samtykket til å gi opplysningene eller dersom de har hjemmel i lov til å lagre dem, sier fagdirektør Hallstein Husand i Datatilsynet. 40 prosent papirhendelser Selv om det viktigste målet er å styrke retten til beskyttelse av elektroniske data, gjelder den nye loven også for opplysninger på papir. I Storbritannia kan 40 prosent av alle datasikkerhetsbrudd tilskrives papir, viser tall fra de britiske tilsynsmyndighetene ICO. De vanligste ”papiruhellene” er at brev blir sendt til feil mottaker, at papirarbeid blir mistet eller stjålet, eller at dokumenter ikke blir sikret eller kassert skikkelig.   Næringslivet tatt på senga – Vi merker at etterspørselen av makuleringsmaskiner øker kraftig, som følge av den nye personvernforordningen. Det er tydelig at mange bedrifter nå jobber på spreng for å kunne innfri de nye EU-kravene innen fristen, sier markedssjef Hilde Skifjeld i Esselte AS, som er produsent av Rexel makuleringsmaskiner. Interessen avspeiler trolig at det ligger store mengder papirer med sensitiv informasjon og slenger rundt om i norske virksomheter. Også CD-er med personopplysninger er lett å glemme. – Det er farlig å tro at sensitive dokumenter og CD-er bare kan kastes i en søppelkontainer. Der kan de enkelt plukkes opp av uvedkommende. Den sikreste måten å kvitte seg med papirer og CD-er på, er å makulere dem, sier Skifjeld. Datatilsynet kjenner til flere norske eksempler på at papirer med personopplysninger har kommet på avveie. – Vi har sett at kundelister er blitt liggende igjen i setelommen på et fly. I norske kommuner har vi sett at elevers individuelle opplæringsplaner ligger tilgjengelig for hvem som helst av de ansatte. Og fortsatt hender det at brev kommer i feil konvolutt. Når vi oppdager slikt, påtaler vi det. Personopplysninger er personopplysninger, også på papir, sier Hallstein Husand.  Persondata kan misbrukes Selv om papirer på avveie ofte ikke gjør annen skade enn å stille noens nysgjerrighet, finnes det også personer som har onde hensikter. – Noen jakter informasjon med mål om økonomisk vinning, industrispionasje, utpressing eller ID-tyveri. Får de fatt i identiteten din, kombinert med bankkontonummer, kan de for eksempel besøke nettsteder og handle varer og tjenester i ditt navn, sier Husand. Virksomheter som vil forberede seg på den nye loven og unngå bøter, bør skaffe seg oversikt over hvilke personopplysninger de har og hvor de har dem. – Vet man at man har man masse dokumenter med personopplysninger liggende, kan man låse dem ned eller destruere dem. Er opplysningene lagret elektronisk, kan man sikre dem med passord og ulike typer tilgangsstyring. Men først må man vite hva man har og hvor man har det, sier Husand.

  • 0 Nytt digitalt skjema for virksomheter

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Bedrifter, virksomheter og organisasjoner kan nå benytte en sikker digital tjeneste for å sende informasjon og dokumentasjon til Fylkesmannen. Et nytt digitalt skjema med innlogging via ID-porten er nå tilgjengelig for alle foretak med et organisasjonsnummer. Den nye krypterte digitale løsningen kan brukes av virksomheter og foretak til å sende informasjon og dokumenter som Fylkesmannen trenger for å behandle en sak, på en rask og trygg måte. Tidligere har denne funksjonen kun vært tilgjengelig for privatpersoner. Husk å oppgi saknummeret til den saken det gjelder hvis du bruker tjenesten til å ettersende dokumentasjon eller informasjon i en eksisterende sak hos Fylkesmannen. Du kan også bruke skjemaet til å sende en generell melding til Fylkesmannen, men du må da huske å angi det fylket som din virksomhet har sin adresse i. Skjemaet har et emnefelt hvor du kan skrive hva saken gjelder. Tekstfeltet brukes til å skrive inn opplysninger og informasjon til Fylkesmannen. Det er også mulig for å laste opp dokumenter og vedlegg. Denne digitale tjenesten er en kryptert og sikker løsning som kan benyttes til å oversende personopplysninger og saker som er unntatt offentlighet. For å bruke tjenesten må du logge deg på via ID-porten med virksomhetens organisasjonsnummer. Informasjon om ID-porten finn du her: http://eid.difi.no/nb.

  • 0 Ulovlig samarbeid om svineproduksjon på fire gårder i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Fylkesmannen i Østfold har funnet at fire svineprodusenter har samarbeidet så tett at det er i strid med reglene om maksimalt tillatt størrelse for svineproduksjon i Norge. I Fylkesmannens vedtak er to av produsentene holdt ansvarlige for all produksjon på de fire gårdene. Erstatningskravet mot disse to svineprodusentene er på til sammen kr 2,7 millioner. Erstatningskravet tilsvarer overskuddet av den ulovlige produksjonen i 2014 og 2015. De to produsentene, som også er ektefeller, har etter Fylkesmannens syn hatt størst fordeler av samarbeidet mellom tre av gårdene. Fylkesmannen har dessuten funnet at en av ektefellene i realiteten driver den fjerde gården. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (husdyrkonsesjonsloven) skal legge til rette for at kraftfôrbasert husdyrhold fordeles på flere gårdsbruk. I loven er det satt setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Husdyrkonsesjonsloven bidrar til mindre enheter, bedre dyrevelferd og husdyrproduksjon i hele landet. Bønder som ønsker å produsere mer må søke konsesjon. Fylkesmannen er vedtaksmyndighet i saker om husdyrkonsesjon, og har et ansvar for å kontrollere at regelverket overholdes. I 2017 har Fylkesmannen i Østfold kontrollert 35 foretak med svin- eller fjørfeproduksjon. I disse dager sender Fylkesmannen ut varsel om vedtak til flere produsenter som har produsert flere gris enn regelverket tillater. Mer om regelverket Hvert enkelt foretak har ikke anledning til å produsere svin og fjørfe utover den konsesjonsfrie grensa eller innvilget konsesjon. Det er heller ikke anledning til at ett eller flere foretak med svine- eller fjørfeproduksjon har eierinteresser eller økonomiske interesser i hverandres produksjoner dersom det samlede produksjonsomfanget overstiger den konsesjonsfrie grensa eller innvilga konsesjon. «Økonomiske interesser» betyr her at to eller flere foretak samarbeider så tett at de sannsynligvis har økonomisk gevinst eller fordeler i produksjonen gjennom samarbeidet. Om et foretak produserer utover den konsesjonsfrie grensa eller innvilga konsesjon, må produsenten betale «standardisert erstatning» for antall dyr som er produsert ulovlig. Satsene er satt slik at det tilsvarer overskuddet av den ulovlige produksjonen. Den standardiserte erstatningen betales til Omsetningsrådet. Det er mulig å overstige den konsesjonsfrie grensa, eller den innvilga konsesjonen med opptil 15 % ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året.

  • 0 Tillitsvalgte samlet til forberedelse av tariffoppgjøret

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Torsdag og fredag denne uken er 50 Negotia-tillitsvalgte samlet til tariffkonferanse for å forberede årets lønns- og tariffoppgjør. Tekst og foto: Terje Bergersen I 2018 er det hovedoppgjør, som innebærer at det både skal forhandles lønn og at alle tariffavtalene skal revideres. For første gang på ti år er det bestemt at oppgjøret gjennomføres samordnet. Det betyr at det er partenes hovedorganisasjoner som forhandler – eksempelvis YS på vegne av sine forbund og NHO for sine bransjeorganisasjoner. AFP blir det store temaet Det er ventet at AFP (avtalefestet pensjon) blir det store temaet i de samordnete forhandlingene.Et partssammensatt utvalg gjennomførte en evaluering av ordningen og la fram rapport i fjor. Der pekes det på flere svakheter ved ordningen; blant annet at det er lett å miste retten til AFP og at du taper mye på å gå av tidlig. - Arbeidstakersiden er opptatt av å tette hullene i AFP, slik at det blir en bedre og mer forutsigbar ordning, sier Negotias forhandlingssjef Nina Møglestue. NHO-området er først ut, og starter med kravoverlevering 12. mars. YS vil forhandle parallelt med LO. Blir ikke partene enige i de sentrale forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Meklingsfristen er satt til 8. april. - Hvis det blir mekling, gjelder det også Negotia. Det står om viktige etablerte rettigheter, som hele fagbevegelsen står sammen om. Vi må forberede oss på mulig mekling og konflikt, sier Møglestue.   I oppgjøret legges det også inn såkalte forbundsvise sløyfeforhandlinger. I disse skal Negotia forhandle egne tariffavtaler, men uten rett til å ta konflikt. Der enighet ikke oppnås skal gjeldende bestemmelser videreføres. Lønnsforhandlinger som vanlig Når det gjelder utsiktene til årets lønnsforhandlinger, mener YS og Negotia at det i år er rom for reallønnsvekst. Teknisk beregningsutvalgs anslag for konsumprisveksten i 2018 er 2 prosent. Reallønnsvekst og økt kjøpekraft vi dermed si lønnsresultater høyere enn dette. - Det er viktig å understreke at de lokale lønnsforhandlingene for Negotias medlemsklubber skal gjennomføres som vanlig, etter at det samordnete oppgjøret er avsluttet, sier Nina Møglestue. I tillegg til AFP og lønn, diskuterer deltakerne på tariffkonferansen temaene medbestemmelse og kompetanse.   Tre blide deltakere, fra venstre: Wenche Brynjulfsen, Torghatten Nord; Ann Lisbeth Skjellvik, Salten Kraftsamband og Kjell Hognes, Atlas Copco Kompressorteknikk.

  • 0 Ber Nintendo skjerpe seg

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    I et brev til Nintendo ber Forbrukerrådet selskapet følge loven på sin plattform Nintendo eShop. I desember sjekket Forbrukerrådet vilkårene til de ulike digitale spillbutikkene. Hvordan butikkene forholdt seg til rettigheter rundt forhåndsbestilling av spill, ble blant annet gjennomgått. – Ved forhåndsbestilling av spill har du rett til å avbryte kjøpet når som helst før spillet er lansert. Det skal du kunne gjøre enkelt og raskt, for eksempel ved å trykke på en knapp, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen. Forbrukerrådet fant at Nintendo skiller seg ut når det gjelder forhåndsbestilte spill. De skriver rett ut at alle kjøp er endelige. I henhold til angrerettloven og forbrukerkjøpsdirektivet, så kan ikke Nintendo ta dette forbeholdet. – Inntil spillet kan lastes ned og tas i bruk, kan ikke selgeren stoppe forbrukerens rett til å avbryte forhåndsbestillingen, forteller Iversen. Ber om endring I et brev sendt til Nintendo ber Forbrukerrådet selskapet redegjøre for hvorfor de ikke følger regelverket på sin kjøpsplattform eShop. – Her må de endre praksis. De må følge regelverket, og i tillegg tydelig vise hvordan forbruker skal gå frem for å benytte seg av rettighetene sine dersom de ønsker å kansellere. Uansett hvilke ordninger for forhåndsbestillinger og refusjoner plattformen har, skal angreretten gjelde før lansering, sier Iversen. Forbrukerrådet regner med at Nintendo vil ha fornøyde kunder, og at de gjør endringer slik at plattformen er i tråd med regelverket. Ikke forhåndsbestill Bransjen lokker med eksklusivt innhold eller diverse belønninger dersom du forhåndsbestiller uferdige spill. Men det kan raskt ende opp med at du betaler dyrt for et produkt du ikke er fornøyd med. For de fleste plattformer er det slik at man ikke har mulighet til å få pengene tilbake etter at spillet er lansert. I rapporten Forbrukerrådet ga ut i desember fikk også andre plattformer påpakning for hvordan de håndterer kansellering av forhåndsbestillinger. Man møter ofte på tungvinte systemer hvor man for eksempel må fylle ut skjema eller kontakte brukerstøtte for å avbryte prosessen. – På bakgrunn av det fraråder vi forhåndsbestilling av spill, med mindre du er 100 prosent sikker på at dette spillet vil leve opp til dine standarder for kvalitet, form og innhold, forteller Iversen.

  • 0 Liker du tanken på å jobbe sammen med både mennesker og roboter?

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Regiondirektør Gulbrandsen lister opp fire grunner til hvorfor yrkesfag er et fremtidsrettet valg i dagens utgave av Fredrikstad Blad. Ønsker du å bygge radarer til militæret eller utvikle sunt dyrefor? Liker du tanken på å jobbe sammen med både mennesker og roboter? Eller kanskje du vil undersøke materialer for hvordan vi kan planlegge, bygge og vedlikeholde smartere? 1. mars går fristen ut for Fredrikstads 16-åringer for å velge studieretning. Her er fire grunner til hvorfor yrkesfag er et smart valg: 1. Få deg kompetanse som bedriftene etterspør. Det er fortsatt stort behov for fagarbeidere i hele landet. Du vil dermed få en kompetanse som er etterspurt i jobbmarkedet i Østfold. Ta for eksempel studiet bygg- og anleggsteknikk. 38 prosent av bedriftene i byggenæringen sliter med å få tak i fagarbeidere viser ny undersøkelse fra Byggenæringens Landsforening (BNL). Næringen trenger kvalifisert arbeidskraft innen mange forskjellige områder. Det er anslått et behov på 7 - 8000 nye fagarbeidere per år frem til 2030. Jobbutsiktene ser dermed veldig bra ut for fremtidige fagarbeidere. 2. Fremtidsrettet yrke med teknologi i fokus. En annen kompetanse som er etterspurt i Østfold er Teknikk og industriell produksjon (TIP). Kjernen i TIP er teknologi. Her kan du lære om industriteknologi, automatisering, kjemiprosess og laboratoriefag. Ny teknologi åpner nye muligheter for produksjon i Norge og skal industrien være konkurransedyktig er bedriftene avhengige av dyktige og selvstendige fagarbeidere. Du kan bli en av disse. 3. Bruk hodet og hendene. I Norge har vi verdens høyeste industriarbeiderlønn og høye lønninger innen bygg- og anlegg. Det kan vi ha fordi fagarbeideren i Norge har oppgaver som ingeniører utfører i andre land. Her får du jobbe selvstendig og får mye ansvar. Mennesker vil hele tiden ha ny teknologi og da må jo faktisk vi lage det, med hodet og hendene. 4. Åpner dører og gir muligheter. Det finnes mange utviklingsmuligheter etter endt fag-svennebrev. Ved å velge bygg og anlegg, kan man etter fagbrevet jobbe videre som utøvende fagarbeider eller videreutdanne seg til blant annet ingeniør, fagskoleingeniør eller starte sin egen bedrift som mester. Teknisk fagskole gir deg fordyping i faget kombinert med lederutdannelse. Ønsker du å bli ingeniør kan du gå y-veien som er tilrettelagt for de med fagbrev, eller du kan ta forkurs i matematikk og realfag, og så følge ordinær ingeniørutdanning. Det er ikke mangel på gode muligheter. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Yrkesfagløftet er en av regjeringens viktigste prioriteringer - nettopp fordi vi er avhengig av gode fagfolk. Med yrkesfag vil du kunne få en spennende jobb med både høy status og god lønn. Er du eller har du barn som er nysgjerrige, praktisk anlagt og interessert i ny teknologi? Da er yrkesfag på videregående skole et klokt og spennende valg. 

  • 0 Ta grep om renten på boliglånet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Rentene er på vei opp. Mange risikerer økonomiske problemer når boliglånet blir dyrere. På finansportalen.no kan du bremse renteøkningen din, eller kanskje er det lurt å binde renten. Selv om dagens renter er historisk lave, har mange strukket rentestrikken langt for å komme seg inn på boligmarkedet de siste årene. Og hvis budsjettet er trangt med 2–3 prosent rente, vil de varslede renteøkningene slite på privatøkonomien. Derfor er det lurt å ta grep før de første vinduskonvoluttene om renteøkning begynner å dumpe ned i postkassen. Finansportalen og Forbrukerrådet hjelper deg til å holde kostnadene på boliglånet nede. Ta grep nå Nesten alle boliglån i Norge har flytende rente, noe som betyr at bokostnadene raskt øker når rentenivået stiger. – Undersøkelser fra bankene viser at veldig mange vil slite økonomisk om renten stiger med én prosent, sier Elisabeth Realfsen, som er fagansvarlig for Finansportalen i Forbrukerrådet. Å følge med på lånekostnadene hos Finansportalen og prute eller bytte er lønnsomt. Forbrukerrådets siste undersøkelse om folks bytte av finansielle tjenester, viser at 35 prosent sparte mer enn fem tusen kroner årlig ved å flytte eller reforhandle banktjenester. Mange kan spare enda mer. Betaler for mye Vet du hvor mye du betaler for lånene dine, ikke bare i kroner, men også i prosent? Mange som har hatt lån en stund, tenker ikke over hva de betaler, siden lånekostnadene trekkes automatisk fra lønnskontoen hver måned. Etter en stund ender de fleste opp med å betale mer enn nødvendig. – Det er mange som betaler én prosent mer enn de trenger. For et boliglån på tre millioner utgjør dette 30 000 kroner årlig i unødvendig rentekostnad. Penger som i stedet kunne brukes til å nedbetale ekstra på boliglånet, sier Realfsen, som anbefaler at man jevnlig sjekker at man ikke betaler for høy rente på finansportalen.no. Sjekk og prut, eller bytt! – Sjekk hvilken rente du har på boliglånet. Det er også lurt å sjekke hva tilsvarende boliger omsettes for, slik at du vet belåningsgrad og sikkerhet. Gå til finansportalen.no og se hvor billig du kan få boliglån med samme sikkerhet. Mange vil bli overrasket over hvor dårlige betingelser de har, sier Realfsen. Ofte er det fort gjort å spare betydelige beløp. – Kontakt banken din og be dem matche beste tilbud på finansportalen.no. Hvis ikke, hjelper finansportalen.no deg med å bytte bank. Ekspertene spår at lånerenten skal opp, så det vil bli ekstra lønnsomt å følge med, sier Realfsen. Vil du slippe jobben med å følge med og være sikret mot rentesjokk, kan fastrente være verdt å vurdere. Vurder fastrente – Fastrente betyr at du låser renten for en viss tid, ofte fem eller ti år. Da vet du akkurat hvor mye du skal betale for lånet hver måned, og du slipper renteøkninger i bindingstiden, forklarer Realfsen. For tiden er også prisen på fastrentelån lav. Finansportalens oversikter viser små prisforskjeller mellom boliglån med flytende rente og fastrentelån med inntil 10 års bindingstid. – Dermed kan det se ut som det er ganske billig for tiden å  forsikre seg mot rentesjokk for de neste årene. Sammenlikn prisene  på lån med både fast og flytende rente, og velg det som passer best for deg, sier Realfsen, som oppfordrer folk til å forberede seg på stigende rente.

  • 0 Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet. Datatilsynet vil at de skal få reservere seg, mens Forbrukerrådet mener denne informasjonen skal være tilgjengelig.  Forbrukerrådet er opptatt av at folk skal få vite nok til å velge den rette legen. Valget gjør du på helsenorge.no, men her er det ytterst sparsomt med opplysninger om legen. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og mener legelisten.no er et viktig supplement. Derfor håper hun vedtaket fra Datatilsynet ikke blir stående. – I ytterste konsekvens kan det være helsefarlig med et for dårlig grunnlag for å finne den rette legen. Kommuniserer dere dårlig, kan det hende symptomer ikke blir avdekket, eller at du lar være å gå til legen fordi det er ubehagelig. Vedtak på helsa løs Hun påpeker videre at det kun er på legelisten.no du finner informasjon om legen ser deg i øynene, og ikke bare i skjermen. At du har en lege som er flink med de små, er viktig når du er bekymret for et febersykt barn, understreker hun. Derfor synes hun vedtaket fra Datatilsynet er bekymringsfullt, og i verste fall kan gå på helsa løs. – Legene må tåle å få tilbakemelding fra pasientene sine, understreker hun. Nå skal altså saken til behandling i Personvernnemnda, og Forbrukerrådet har sendt sine innspill dit. I tillegg til at Legelisten bør bestå, forteller fagdirektøren at det er flere opplysninger hun mener bør inn på nettsiden helsenorge.no. – Snakker legen et språk du forstår, eller kan den som sitter i rullestol være sikker på å komme seg greit opp på undersøkelsesbenken? Forbrukerrådet ønsker også å få opplysninger om slikt som legens kompetanse og erfaring, om det er undersøkelser han ikke utfører, og om det er mulig å få fjernkonsultasjon.

  • 0 Negotia vil styrke sin posisjon i YS

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Forbundet er inne i en ny treårig strategiperiode. Hovedmålet er å styrke posisjonen som et dominerende YS-forbund i privat sektor. Den gjeldende strategiske planen ble vedtatt av landsmøtet i november. Den inneholder disse fire delmålene: Videreutvikle tariffavtalene – flest mulig medlemmer skal være dekket av tariffavtale. Bidra til et arbeidsliv hvor ansatte verdsettes og har medbestemmelse Bidra til en næringspolitikk som gir grunnlag for levedyktige arbeidsplasser. Bidra til en samfunnspolitisk utvikling som er relevant for medlemmene. Foto/kilde: Terje Bergersen (Negotias landsmøte nov. 2017)

  • 0 Anke er oversendt i DNB-saken

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Torsdag 1. februar ble det meldt at Forbrukerrådet ville anke dommen fra Oslo tingrett i gruppesøksmålet mot DNB som gjelder 180 000 fondskunder. Anken er nå oversendt domstolene og DNB. Forbrukerrådet mener at tingretten har vurdert sakens faktiske og rettslige spørsmål feil. Anken inneholder derfor mange av de samme punktene som stevningen, men det er gjort to tilpasninger: For det første er øvre grense for tilbakebetaling justert fra 690 millioner kroner til 454 millioner kroner. Dette er i tråd med Forbrukerrådets argumentasjon under sluttprosedyren i tingretten. – I løpet av de ti dagene vi brukte i tingretten, ble det klart nok at fondene som saken omfatter, ikke kan regnes som indeksfond. De var å regne som indeksnære fond, og det må kravet vårt også gjenspeile, sier direktør for Forbrukerrådet Randi Flesland. Det er opp til lagmannsretten endelig å fastsette prisreduksjonen. Den fastsettes av retten ved skjønn, men er nå altså oppad begrenset til 454 millioner kroner. For det andre er det rettslige grunnlaget tilskåret ved at Forbrukerrådet rendyrker kravet til å gjelde prisavslag og krever differansen mellom det kundene har betalt og det kundene skulle ha betalt, erstattet. Forbrukerrådet har samme syn på forvaltningen av de tre DNB Norge-fondene som da saken var til behandling for tingretten. DNB har levert en annen forvaltning enn det kundene hadde betalt for i årene fra 2010 til 2014.Kilde/foto: Forbruekrrådet

  • 0 Flertall for å beholde kompetansekrav

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    LESERINNLEGG fra Østfold Høyre Flertall for å beholde kompetansekrav Tidligere denne måneden sikret regjeringspartiene sammen med KrF fortsatt flertall for å beholde kompetansekravene for alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk. Som mangeårig fylkespolitiker med ansvar for videregåendeopplæring i fylket vårt er jeg glad for dette. Det er ingen tvil om at norske lærere er dyktige, men mange mangler fortsatt fordypning i faget de underviser i. Det er et faktum at 19% av norsklærerne, 29% av matematikklærerne og 40% av engelsklærerne som underviser trinnene 1.-7 i Østfold ikke oppfyller kompetansekravene. Når vi vet at mange av våre elever på videregåendeskole sliter med lese-, skrive-, og regneferdigheter, da kan man reflektere over om det er noen sammenheng mellom lærernes kompetansenivå og elevenes prestasjoner. Det vi også vet er at skolen alene ikke klarer å viske ut sosiale forskjeller hjemmefra. Det er forskjeller i prestasjoner på de elevene som har foreldre med høyere utdanning, og de som ikke har det. En god skole med faglig sterke lærere gir alle barn en mulighet til å lykkes. Skulle tro at de som sier de er opptatt av likeverd og utjevning av sosiale forskjeller forsto det. I 2015 var Ap et av partiene som sikret regjeringen flertall for kompetansekrav på Stortinget. Nå gjør de en populistisk helomvending og ønsker ikke lenger en skole som stiller faglige krav til alle lærerne som skal undervise barna våre i enten norsk, matematikk eller engelsk. Ap er uærlige mot sine velgere og de svikter barna våre ved å ikke stille tydelige krav om kompetanse. For politikere og andre som fortsatt mener at det er mange andre egenskaper som er viktige i skolen, og ikke minst mange andre fag enn matematikk, så vil jeg minne om at dette kravet kun gjelder for de som har valgt den enkleste matematikken, praktisk matematikk, på videregående. For de som har valgt alle andre former for matematikk, holder det å bestå. Eller sagt med andre ord, ingen ville vel synes det var naturlig at flyvertinnen skulle lære folk å fly, operasjonssykepleieren skulle lære folk å operere, eller at togverten skal lære folk å kjøre tog. Undersøkelser viser at lærere som tar videreutdanning mener de blir bedre til å undervise, at elevene lærer mer, at de har blitt mer engasjerte i jobben sin og har endret egen undervisning som følge av videreutdanningen. I 2018 bruker Regjeringen ca. 1,4 milliarder kroner på videreutdanning for lærere. Nå er muligheten for å søke videreutdanning åpnet og jeg vil oppfordre alle lærere i fylket vårt til å søke seg til dette. På min side vil jeg anmode om at Høyres kommunepolitikere følger opp dette i kommunene i Østfold slik at flest mulig lærere får muligheten til å faglig oppdatere seg i 2018. Politikere, skoleeiere, lærere, foreldre, - alle har vi et ansvar for at barna våre skal lykkes. Det er tross alt dagens ungdom som er vår fremtid og som skal sikre Norges velferd i årene som kommer.

  • 0 Fredrik er kåret til årets lærling

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Fredrik Hansen (19) ble i starten av februar kåret til «Årets lærling/lærekandidat for 2017»Den unge lærlingen fra Askim har "alltid" visst at han vil bli kokk. 19-åringen gikk ut fra Mysen videregående skole på kokkelinja i 2016, og har siden august 2016 jobbet som lærling i kokkefaget på kurs - og konferansesenteret på Borregaard hovedgård. Juryen har bestått av opplæringskomiteens leder Elin Tvete, NHO Østfold-direktør Roald Guldbransen og LOs distriktssekretær i Østfold Ulf Lervik. Selve prisutdelingen fant sted på Fylkestingets møte den 15. februar.

  • 0 Et bærekraftig velferdssamfunn

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    LESERINNLEGG: Tekst: Tage Pettersen og Ingjerd Schou storingsrepresentanter for Høyre i Østfold Vi ønsker Venstre velkommen inn i regjeringen! I løpet av to uker i januar har Høyre, FrP og Venstre forhandlet frem en ny regjeringserklæring på Jeløy i Moss. Regjeringens viktige oppgave er å skape et bærekraftig velferdssamfunn med muligheter for alle. For å klare det må vi løse de store utfordringene Norge står overfor i årene fremover. Samtidig er det viktig å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi har høy tillit til hverandre.  De siste fire årene har regjeringen ledet landet trygt gjennom både et kraftig oljeprisfall og en økt tilstrømning av migranter. Velgerne gav oss fornyet tillit ved valget, og med utvidelsen av regjering styres landet vårt nå på en bredere borgerlig plattform. I årene fremover vet vi derimot at inntektene fra oljeindustrien ikke vil øke like mye som tidligere, samtidig som vi blir flere eldre. Dette betyr at flere må stå i arbeid lenger, og at vi må gjøre endringer for å bevare velferdssamfunnet. Norsk økonomi må gjennom en omstilling for å skape vekst, nye arbeidsplasser og vi trenger flere bein å stå på. Den økonomiske politikken må baseres på at verdier må skapes før de kan deles, samtidig som skattesystemet må være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft. I tillegg er det et stort behov for fortsatt høy investering i kunnskap og infrastruktur. Alt for mange har i dag en for løs tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen vil derfor sette i gang en inkluderingsdugnad, hvor vi blant annet prioritere et kompetanseløft som legger til rette for læring hele livet. På den måten tilegner flere seg de kvalifikasjonene som arbeidsmarkedet etterspør. For at flere innvandrere skal komme i arbeid og integreres skal det gjennomføres en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. For dersom flere kommer i arbeid vil også fattigdommen reduseres. Det skal alltid lønne seg å jobbe, og flere må derfor gis mulighet til å skape et godt liv for seg selv og sin familie. Velferdsordningene våre må derfor moderniseres for å gjøres bærekraftige. Regjeringsplattformen legger også grunnlaget for en offensiv klimapolitikk for årene fremover. Vi må ta vår del av ansvaret for å oppfylle klimaforpliktelsene, og vi skal omstille norsk økonomi slik at det lønner seg å velge grønt. Det skal satses mer på ny grønn teknologi, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Summen av dette gir et godt grunnlag for arbeidet fremover. Vi vil finne felles løsninger som er bra for Norge og bra for folk, og inviterer derfor Stortinget til samarbeid om å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

  • 0 Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Østfoldkonferansen: Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet. Regiondirektør Roald Gulbrandsen og fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen var tydelige på hva fokuset må være på fremover. Flere Østfoldinger i jobb var fokuset på Østfoldkonferansen som ble holdt i går og i dag. Salen var fullspekket med folk fra offentlig sektor og næringslivet. Det er fylkeskommunen som står bak konferansen. Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet. - Vi må fortsatt være aktive med tanke på å bygge vår egen kompetanse, bli enda dyktigere som østfoldinger. Vi er gode i dag, men vi må bli enda dyktigere. Også må vi bygge samferdsel. Det tror jeg er to viktige stikkord på å håndtere utfordringene, sa regiondirektør Gulbrandsen til NRK Østfold. Fylkesvaraordfører og konferansestyrets leder, Siv Henriette Jacobsen, er ikke i tvil på hva Østfold trenger mer av.  - Hovedutfordringen til Østfold er at mange ønsker å bo her, snart runder vi 300 000 tusen innbyggere. Men vi har ikke nok jobber til alle sammen. Det å skape nok jobber og utvikle næringslivet løpende er den største utfordringen for Østfold, sa Jacobsen. Kilde: NHO via NRK Østfold

  • 0 Det brenner et blått lys for grønne gratispassasjerer

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Oslo: Fra og med i år er det ikke lenger lov for bedrifter som produserer eller importerer emballerte varer å stå utenfor returordningen. Hvert år sendes det ut om lag 580 000 tonn emballasje på det norske markedet. Om lag 87 000 tonn av dette tar ikke produsent eller importør ansvar for, ifølge beregninger gjort av Grønt Punkt Norge. Dette er en av grunnene til at Klima- og miljødepartementet har kommet med en ny avfallsforskrift som blant annet bestemmer at alle som produserer eller importerer emballerte varer må ta ansvar for at emballasjen samles inn og gjenvinnes gjennom en godkjent returordning. – Denne forskriften vil bidra til at Norge innfrir forpliktende EU-mål for materialgjenvinning av emballasjeavfall, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Fristen for å etterleve forskriftens krav om medlemskap i en returordning utløp 1. januar 2018. Forskriften gjelder for produsenter og importører som tilfører markedet mer enn 1000 kilo emballasje årlig. Har latt konkurrenten betale for seg Fra midten av 1990-tallet og helt fram til i dag har retursystemet vært frivillig for virksomheter å være medlem av en returordning og på denne måten ta sitt miljøansvar. Det blir betalt for om lag 85 prosent av all emballasjen på det norske markedet, og administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge betegner derfor systemet som vellykket. Stiftelsen har i dag 6500 medlemmer i sitt register. – De frivillige bransjeavtalene som ble inngått med miljømyndighetene på midten av 90-tallet har gjort at mange bedrifter har tatt ansvar for at emballasjen de sender ut på markedet blir levert til gjenvinning gjennom Grønt Punkt Norge. Beklageligvis er det også en del virksomheter som ikke har tatt dette ansvaret og i praksis latt konkurrentene betale for innsamling og gjenvinning av deres emballasje. De siste årene anslår vi at ca. 15 prosent av emballasjen ikke er blitt tatt ansvar for, forteller Røine Hun er overbevist om at det fremdeles finnes etternølere som ikke har meldt seg inn i en returordning. – Nå er det nye tider, og virksomheter som rammes av den nye forskriften begynner å få dårlig tid, kommenterer Jaana Røine.

  • 0 NHO og NAV skal få flyktninger ut i jobb med Hurtigsporet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    At flest mulig er i jobb sikrer et godt samfunn å leve i for alle. Lykkes vi med å inkludere flere flyktninger i arbeidslivet vil det være av stor verdi for samfunnet, bedriften og den enkelte. Hurtigsporet skal få innvandrere med fluktbakgrunn som står nærme arbeidsmarkedet raskere i jobb. Dette er personer som har en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet i Østfold. -Vi tror at dette er en måte å gjøre det enda raskere på for de som er klare til å gå inn i arbeidsmarkedet, de kan kjapt komme seg inn, gjennom dette tiltaket som blant annet består av et speed-intervju arrangement, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold. - Mange av bedriftene i Østfold er veldig mangfoldige allerede og er positive til folk med forskjellige bakgrunn, fortsetter Gulbrandsen.   NHO Østfold samarbeider med NAV Fredrikstad. Tolv kandidater vil bli knyttet opp mot bedrifter i Fredrikstad-området. -Vi ser at det å få en fot innafor ofte er det som er det lille hjelpen de ofte trenger og vi håper at kampanjen kan bidra til det, sier avdelingsleder Ullriche Gade i NAV Fredrikstad. Det håper også Oyuntsetseg Uzumchin som er ett av kandidatene i Hurtigsporet. Til tross for å ha to bachelor grader, arbeidserfaring fra Norge og snakker fire språk sliter hun med å finne seg fast jobb. - Jeg ønsker å ha en fast inntekt og være selvstendig, sier Oyuntsetseg til NHO Østfold.    Kilde: NHO via NRK Østfold

  • 0 Forslag om felles europeisk arbeidstilsyn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Europakommisjonen har lansert forslag om å opprette et felles europeisk arbeidstilsyn. – En interessant tanke som kan styrke arbeidstakeres rettigheter på tvers av landegrensene, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Det var Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker, som i fjor lanserte ideen om et felles europeisk arbeidstilsyn. Det pågår nå en åpen konsultasjonsrunde, og kommisjonen vil utarbeide et konkret forslag i løpet av inneværende halvår. - Et koordinert arbeidstilsyn i Europa vil kunne styrke arbeidstakeres rettigheter på tvers av landegrensene. Det kan bidra til å heve standarden når det gjelder for eksempel medbestemmelse og HMS-relaterte forhold. For norske arbeidstakere vil det være relevant i forbindelse med utstasjonering, praksisplasser, utleie og liknende, sier forbundsleder Monica A. Paulsen. Hun presiserer imidlertid at et felles arbeidstilsyn ikke må svekke etablerte rettigheter i de enkelte landene. - Dette må organiseres slik at det blir en styrke for alle, og ikke trekker noen lands rettigheter nedover. Systematisk deling og koordinering av informasjon vil gi bedre samlet oversikt på mange viktige områder. Et av dem er den stadig mer avanserte arbeidslivskriminaliteten og bruken av svart arbeidskraft. Kampen mot lysskye virksomheter som utnytter arbeidstakere på det groveste må styrkes, sier Negotia-lederen. Hun understreker at Negotia følger denne saken med stor interesse, og vil bidra med innspill på den digitale konsultasjonsportalen og andre aktuelle arenaer: - Jeg vil også oppfordre regjeringen til å bruke fagforeningenes kompetanse i denne prosessen. Med vårt partipolitisk uavhengige ståsted er vi i Negotia klare til å bidra når som helst, sier Monica A. Paulsen.

  • 0 Religionens plass i integrering

    • Politikk
    • publisert av Dagfinn Stærk
    • 31-01-2018

    «Det er viktig å huske på at integrering handler om tilhørighet. Et trossamfunn gir nyankomne tilhørighet. … Forskning viser at tilhørighet i et nettverk og trossamfunn bygger broer over til andre nettverk.» Dette sier forsker Cora Alexa Døving ved HL-senteret. Uttalelsen er like gyldig i Halden. Men for meg virker det som om dette blir for lite tatt hensyn til. Døvings uttalelse kom under en integreringskonferanse som nylig ble holdt i Oslo. Der stilte man bl.a. spørsmålet om religiøse ledere og trossamfunn er nøkkelen til vellykket integrering i Norge. Konferansen ble arrangert av Norges Kristne Råd i samarbeid med Islam Råd i Norge. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd pekte på at «God tilrettelegging handler om noe mer enn tilrettelegging av norskkurs, arbeid og praktisk forhold. Mange innvandrere engasjerer seg i religiøse forsamlinger og disse blir derfor en viktig integreringsarena og inngangsport til storsamfunnet.» Og Tone Trøen (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, understrekte at «Trossamfunn betyr noe og er også med å introdusere nyankomne for det norske samfunnet.» Etter min oppfatning har man i Halden i for liten grad utnyttet mulighetene man har til integrering gjennom våre trossamfunn. Halden menighet har startet opp fellesskapssamlinger for kvinner i samarbeid med kommunen. Det er bra. Men få er nok klar over at Pinsekirken Salen har medlemmer og møtegjengere fra 40 ulike nasjonaliteter. Dette fellesskapet burde være et godt brohode for integrering i Halden. Det samme gjelder St. Peter katolske kirke. De har mange nasjonaliteter i sin forsamling. De har også kontakt med mange innvandrere som har bodd en stund i Norge, men som i liten grad er integrert. Begge disse to kirkene både kan og ønsker å gjøre mer overfor flyktninger og innvandrere, men da trenger de en støttende hånd fra offentlige myndigheter. Mange arbeidsinnvandrere til Norge er katolikker, f.eks. fra Polen og Filippinene. Et mindretall av flyktningene er det. Men de utgjør allikevel en del. 40 % av eritreerne er kristne, mens 10 % av syrerne er det. Flertallet av flyktningene de senere årene er antagelig muslimer. Det jeg ikke selv vet, men lurer på, er følgende: Hva gjør Halden islamske forening for å integrere muslimske innvandrere og flyktninger? Hva gjør de for å hjelpe dem til å bli flinkere i norsk språk og kultur? Fungerer moskeen som et brohode inn i det norske samfunn? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Svaret er av interesse for mange. I et innlegg i Hamar Arbeiderblad 19.12.2017 skriver Anders Aschim, professor i livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet: «I en spørreundersøkelse blant arbeidsinnvandrere i en katolsk menighet på Vestlandet fant vi at nesten halvparten svarte at de hadde fått praktisk hjelp på ett eller flere områder gjennom menigheten eller noen de kjente fra menigheten. … Et punkt som særlig ble framhevet, var hjelp til å finne fram til fritidsaktiviteter utenom menigheten i nærmiljøet.» Slike muligheter til integrering bør samfunnet aktivt støtte opp om. Ellers vil vi ikke lykkes godt nok i vårt integreringsarbeid.   Dagfinn Stærk Gruppeleder KrF

  • 0 Frykter mye snø kan føre til fotgjengerulykker

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    Statens vegvesen ber vintertrafikantene være ekstra forsiktige når de kjører blant høye brøytekanter.  - Vi er særlig bekymret for at dårlig sikt kan gi fotgjengerulykker ved gangfelt, sier seksjonsleder Arne Bjørklund i Statens vegvesen, vegavdeling Østfold. Store snømengder på kort tid over hele Østlandet, har ført til at brøytemannskapene har brøytet og frest vegnettet i skytteltrafikk den siste tiden.   Delt ansvar Vegvesenet har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesvegnettet, mens kommunene har ansvaret på kommunale veger. Når vegnettet er ferdig brøytet starter jobben med å gjenopprette god sikt i kryss og ved gangfelt.   - Vi har heldigvis ikke fått noen alvorlige trafikkulykker i vinter hvor dårlig sikt har vært en medvirkende årsak. Det vi frykter mest er at uoppmerksomme bilister kjører på uoppmerksomme fotgjengere. Samtidig må bilistene huske på at barn er barn i trafikken, sier Bjørklund. Driftsentreprenørene har etter det siste snøfallet vært ute for å sikre god sikt, rydde skilt for snø, og se om snøtunge trær kan skape trafikkfarlige situasjoner. - Vi ber om forståelse for at dette kan ta noe tid, sier Bjørklund. Privatveger Hva kan private gjøre for å gjøre egne avkjørsler mest mulig trafikksikre? - De må også tenke på sikt. Samtidig har de ansvar for å rydde snø på egen grunn. Vi får til tider spørsmål fra publikum som misliker at brøytebilen legger igjen snø i private avkjørsler. Slik må det dessverre være. Hvis vi skulle ta hensyn til dette, ville vi bruke veldig lang tid på å brøyte vegnettet, sier Bjørklund.

  • 0 Stormberg mottar hedersutmerkelse fra Dyrevernalliansen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    DIPLOMOVERREKKELSE: Stormberggründer Steinar J. Olsen mottar dyreverndiplom fra Dyrevernalliansens kommunikasjonsrådgiver Hanna Lunde. Foto: Ihne Pedersen/Dyrevernalliansen Turtøyselskapet Stormberg tildeles Dyrevernalliansens dyreverndiplom for deres ekstraordinære innsats for dyrene.Gjennom Stormbergs prøveprosjekt med Vest-Agder og Oslo Krisesenter, der de vil dekke kennelopphold for hunder i familier med vold, viser de et genuint engasjement for dyrenes velferd. Mange kvinner som opplever vold i hjemmet, er redde for at det samme skal skje med kjæledyret dersom de reiser fra voldsutøveren. Flere velger derfor å ikke søke beskyttelse på krisesenter av frykt for at kjæledyret hjemme skal bli mishandlet eller drept. Stormberg ønsker at dette ikke skal være til hinder for å søke hjelp. De dekker derfor alle kostnader for kennelopphold i situasjoner der et slikt behov melder seg. Med dette prosjektet setter Stormberg søkelyset på en problemstilling som er ukjent for mange. Samtidig som de strekker ut en hånd til kvinner som sårt trenger det, tar de et tydelig standpunkt for dyrene. Dette initiativet kan redde mange hunder fra mishandling og vold, sier Hanna Lunde, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen. Hos Stormberg har de mottatt stor respons på initiativet fra mennesker landet over. Det er mange aspekter ved det å søke hjelp i en voldssituasjon de fleste av oss slipper å forholde oss til. Jeg håper at dette enkle tiltaket for kjæledyret i det minste kan fjerne én bekymring for kvinner som opplever vold i nære relasjoner og som trenger å søke beskyttelse på et krisesenter, sier Steinar J. Olsen, Stormberg-gründer og mangeårig styremedlem i Vest-Agder Krisesenter. Dyrevernalliansen deler ut dyreverndiplomet for enkelthandlinger som forebygger lidelser for dyr eller viser stor omtanke for dyrs egenverdi. Dyrevernalliansens mål er et samfunn der dyr respekteres som sansende individer med egne rettigheter. Vi håper Stormbergs tiltak kan være til inspirasjon for andre, og bidra til at dyrenes stemme blir hørt på flere arenaer, sier Lunde.

  • 0 Menn i helse

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    INNLEGG: MENN I HELSETekst av: Monica Carmen Gåsvatn – nestleder Fylkestingsgruppen Østfold Høyre   «Menn i helse» er et unikt rekrutterings- og omskoleringsprosjekt for menn mellom 25-55 år som av en eller flere årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Etter 8 ukers veiledet praksis som helserekrutt på sykehjem eller hjemmetjeneste får deltakerne prøve ut helse- og omsorgstjenesten som en mulig yrkesvei. I etterkant av praksisperioden er det dialog og samarbeid rundt et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Kommuner, fylkeskommuner, NAV, fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet samarbeider for å realisere dette prosjektet som ledes av KS etter avtale med Helsedirektoratet. Regjeringen anser «Menn i helse» som et av de mest vellykkede tiltakene for å rekruttere menn til helsesektoren og har derfor styrket ordningen til totalt 6 millioner i 2018. Takket være økte bevilgninger kan Østfold, Finnmark, Troms og Hordaland delta i prosjektet. Etter at prosjektleder gjorde undersøkelser i Østfold sommeren 2017 har Fredrikstad, Moss, Sarpsborg kommune og NAV Østfold sagt ja til deltakelse og ønsket oppstart i 2018. Fylkesmannen i Østfold innvilget midler til fylkeskoordinatorstillingen. Østfold fylkeskommune hadde som eneste part sagt nei til å delta. Kapasitet og økonomiske utfordringer ble brukt som argumenter for å si nei til samarbeidet. Høyre stilte seg undrende til fylkeskommunens argumentasjon og manglende vilje til å prioritere dette viktige tiltaket og fremmet derfor en interpellasjon hvor vi ba fylkeskommunen om å revurdere sitt syn og delta i prosjektet. Dette førte frem og fylkeskommunen valgte å sette av 500 000,- for å være med. Det er uten tvil mange fordeler ved dette prosjektet. Menn representerer kanskje den største uutnyttede ressursen i den kommunale omsorgstjenesten. På landsbasis er det ca. 10% menn i sektoren. Vi erfarer at arbeidsgiverne i stor grad ønsker flere menn i helsetjenestene. Målet er at arbeidsstokken skal gjenspeile brukergruppen. Når begge kjønn i større grad er representert, vil det gjøre tjenesteytingen mer komplett og mangfoldig. Menn som deltar i prosjektet går fra å være mottakere av Nav-tjenester til å være selvstendige arbeidstakere med egne lønnsslipper. Folk som tidligere var en del av utenforskapet blir nå inkludert.  Dette gir en betydelig gevinst både i et samfunnsøkonomisk- og folkehelseperspektiv. I et likestillingsperspektiv viser erfaringer at arbeidsmiljøet blir bedre når voksne menn kommer til et sykehjem for praksis. Dette er positivt for rekrutteringen spesielt, men gir også positive ringvirkninger og styrket omdømme for helsesektoren generelt. «Menn i helse» er en døråpner for ny karrierevei. De fleste av de som deltar forteller at prosjektet er avgjørende for det nye og utradisjonelle yrkesvalget. Gjennom «Menn i helse» blir tidligere lastebilsjåfører, snekkere og betongarbeidere omskolert til helsefagarbeidere. De blir reelle og gode rollemodeller for yngre menn. Dette senker terskelen for å velge og ikke minst fullføre et utradisjonelt yrkesvalg. I fremtiden står Norge overfor omfattende utfordringer, bl.a. en sterk vekst i tallet på eldre og pleietrengende. Høyre vil møte disse utfordringene ved å satse på rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Derfor ønsker vi flere mannlige sykepleiere og helsefagsarbeidere velkommen!