• 0 Et bærekraftig velferdssamfunn

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    LESERINNLEGG: Tekst: Tage Pettersen og Ingjerd Schou storingsrepresentanter for Høyre i Østfold Vi ønsker Venstre velkommen inn i regjeringen! I løpet av to uker i januar har Høyre, FrP og Venstre forhandlet frem en ny regjeringserklæring på Jeløy i Moss. Regjeringens viktige oppgave er å skape et bærekraftig velferdssamfunn med muligheter for alle. For å klare det må vi løse de store utfordringene Norge står overfor i årene fremover. Samtidig er det viktig å bevare et samfunn med små forskjeller hvor vi har høy tillit til hverandre.  De siste fire årene har regjeringen ledet landet trygt gjennom både et kraftig oljeprisfall og en økt tilstrømning av migranter. Velgerne gav oss fornyet tillit ved valget, og med utvidelsen av regjering styres landet vårt nå på en bredere borgerlig plattform. I årene fremover vet vi derimot at inntektene fra oljeindustrien ikke vil øke like mye som tidligere, samtidig som vi blir flere eldre. Dette betyr at flere må stå i arbeid lenger, og at vi må gjøre endringer for å bevare velferdssamfunnet. Norsk økonomi må gjennom en omstilling for å skape vekst, nye arbeidsplasser og vi trenger flere bein å stå på. Den økonomiske politikken må baseres på at verdier må skapes før de kan deles, samtidig som skattesystemet må være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft. I tillegg er det et stort behov for fortsatt høy investering i kunnskap og infrastruktur. Alt for mange har i dag en for løs tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen vil derfor sette i gang en inkluderingsdugnad, hvor vi blant annet prioritere et kompetanseløft som legger til rette for læring hele livet. På den måten tilegner flere seg de kvalifikasjonene som arbeidsmarkedet etterspør. For at flere innvandrere skal komme i arbeid og integreres skal det gjennomføres en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater. For dersom flere kommer i arbeid vil også fattigdommen reduseres. Det skal alltid lønne seg å jobbe, og flere må derfor gis mulighet til å skape et godt liv for seg selv og sin familie. Velferdsordningene våre må derfor moderniseres for å gjøres bærekraftige. Regjeringsplattformen legger også grunnlaget for en offensiv klimapolitikk for årene fremover. Vi må ta vår del av ansvaret for å oppfylle klimaforpliktelsene, og vi skal omstille norsk økonomi slik at det lønner seg å velge grønt. Det skal satses mer på ny grønn teknologi, og vi må utvikle markeder for nullutslippsløsninger. Summen av dette gir et godt grunnlag for arbeidet fremover. Vi vil finne felles løsninger som er bra for Norge og bra for folk, og inviterer derfor Stortinget til samarbeid om å skape et bærekraftig velferdssamfunn.

  • 0 Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Østfoldkonferansen: Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet. Regiondirektør Roald Gulbrandsen og fylkesvaraordfører Siv Henriette Jacobsen var tydelige på hva fokuset må være på fremover. Flere Østfoldinger i jobb var fokuset på Østfoldkonferansen som ble holdt i går og i dag. Salen var fullspekket med folk fra offentlig sektor og næringslivet. Det er fylkeskommunen som står bak konferansen. Målet er å gjøre Østfold mer attraktivt for næringslivet. - Vi må fortsatt være aktive med tanke på å bygge vår egen kompetanse, bli enda dyktigere som østfoldinger. Vi er gode i dag, men vi må bli enda dyktigere. Også må vi bygge samferdsel. Det tror jeg er to viktige stikkord på å håndtere utfordringene, sa regiondirektør Gulbrandsen til NRK Østfold. Fylkesvaraordfører og konferansestyrets leder, Siv Henriette Jacobsen, er ikke i tvil på hva Østfold trenger mer av.  - Hovedutfordringen til Østfold er at mange ønsker å bo her, snart runder vi 300 000 tusen innbyggere. Men vi har ikke nok jobber til alle sammen. Det å skape nok jobber og utvikle næringslivet løpende er den største utfordringen for Østfold, sa Jacobsen. Kilde: NHO via NRK Østfold

  • 0 Det brenner et blått lys for grønne gratispassasjerer

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Oslo: Fra og med i år er det ikke lenger lov for bedrifter som produserer eller importerer emballerte varer å stå utenfor returordningen. Hvert år sendes det ut om lag 580 000 tonn emballasje på det norske markedet. Om lag 87 000 tonn av dette tar ikke produsent eller importør ansvar for, ifølge beregninger gjort av Grønt Punkt Norge. Dette er en av grunnene til at Klima- og miljødepartementet har kommet med en ny avfallsforskrift som blant annet bestemmer at alle som produserer eller importerer emballerte varer må ta ansvar for at emballasjen samles inn og gjenvinnes gjennom en godkjent returordning. – Denne forskriften vil bidra til at Norge innfrir forpliktende EU-mål for materialgjenvinning av emballasjeavfall, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Fristen for å etterleve forskriftens krav om medlemskap i en returordning utløp 1. januar 2018. Forskriften gjelder for produsenter og importører som tilfører markedet mer enn 1000 kilo emballasje årlig. Har latt konkurrenten betale for seg Fra midten av 1990-tallet og helt fram til i dag har retursystemet vært frivillig for virksomheter å være medlem av en returordning og på denne måten ta sitt miljøansvar. Det blir betalt for om lag 85 prosent av all emballasjen på det norske markedet, og administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge betegner derfor systemet som vellykket. Stiftelsen har i dag 6500 medlemmer i sitt register. – De frivillige bransjeavtalene som ble inngått med miljømyndighetene på midten av 90-tallet har gjort at mange bedrifter har tatt ansvar for at emballasjen de sender ut på markedet blir levert til gjenvinning gjennom Grønt Punkt Norge. Beklageligvis er det også en del virksomheter som ikke har tatt dette ansvaret og i praksis latt konkurrentene betale for innsamling og gjenvinning av deres emballasje. De siste årene anslår vi at ca. 15 prosent av emballasjen ikke er blitt tatt ansvar for, forteller Røine Hun er overbevist om at det fremdeles finnes etternølere som ikke har meldt seg inn i en returordning. – Nå er det nye tider, og virksomheter som rammes av den nye forskriften begynner å få dårlig tid, kommenterer Jaana Røine.

  • 0 NHO og NAV skal få flyktninger ut i jobb med Hurtigsporet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    At flest mulig er i jobb sikrer et godt samfunn å leve i for alle. Lykkes vi med å inkludere flere flyktninger i arbeidslivet vil det være av stor verdi for samfunnet, bedriften og den enkelte. Hurtigsporet skal få innvandrere med fluktbakgrunn som står nærme arbeidsmarkedet raskere i jobb. Dette er personer som har en kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet i Østfold. -Vi tror at dette er en måte å gjøre det enda raskere på for de som er klare til å gå inn i arbeidsmarkedet, de kan kjapt komme seg inn, gjennom dette tiltaket som blant annet består av et speed-intervju arrangement, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold. - Mange av bedriftene i Østfold er veldig mangfoldige allerede og er positive til folk med forskjellige bakgrunn, fortsetter Gulbrandsen.   NHO Østfold samarbeider med NAV Fredrikstad. Tolv kandidater vil bli knyttet opp mot bedrifter i Fredrikstad-området. -Vi ser at det å få en fot innafor ofte er det som er det lille hjelpen de ofte trenger og vi håper at kampanjen kan bidra til det, sier avdelingsleder Ullriche Gade i NAV Fredrikstad. Det håper også Oyuntsetseg Uzumchin som er ett av kandidatene i Hurtigsporet. Til tross for å ha to bachelor grader, arbeidserfaring fra Norge og snakker fire språk sliter hun med å finne seg fast jobb. - Jeg ønsker å ha en fast inntekt og være selvstendig, sier Oyuntsetseg til NHO Østfold.    Kilde: NHO via NRK Østfold

  • 0 Forslag om felles europeisk arbeidstilsyn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 31-01-2018

    Europakommisjonen har lansert forslag om å opprette et felles europeisk arbeidstilsyn. – En interessant tanke som kan styrke arbeidstakeres rettigheter på tvers av landegrensene, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Det var Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker, som i fjor lanserte ideen om et felles europeisk arbeidstilsyn. Det pågår nå en åpen konsultasjonsrunde, og kommisjonen vil utarbeide et konkret forslag i løpet av inneværende halvår. - Et koordinert arbeidstilsyn i Europa vil kunne styrke arbeidstakeres rettigheter på tvers av landegrensene. Det kan bidra til å heve standarden når det gjelder for eksempel medbestemmelse og HMS-relaterte forhold. For norske arbeidstakere vil det være relevant i forbindelse med utstasjonering, praksisplasser, utleie og liknende, sier forbundsleder Monica A. Paulsen. Hun presiserer imidlertid at et felles arbeidstilsyn ikke må svekke etablerte rettigheter i de enkelte landene. - Dette må organiseres slik at det blir en styrke for alle, og ikke trekker noen lands rettigheter nedover. Systematisk deling og koordinering av informasjon vil gi bedre samlet oversikt på mange viktige områder. Et av dem er den stadig mer avanserte arbeidslivskriminaliteten og bruken av svart arbeidskraft. Kampen mot lysskye virksomheter som utnytter arbeidstakere på det groveste må styrkes, sier Negotia-lederen. Hun understreker at Negotia følger denne saken med stor interesse, og vil bidra med innspill på den digitale konsultasjonsportalen og andre aktuelle arenaer: - Jeg vil også oppfordre regjeringen til å bruke fagforeningenes kompetanse i denne prosessen. Med vårt partipolitisk uavhengige ståsted er vi i Negotia klare til å bidra når som helst, sier Monica A. Paulsen.

  • 0 Religionens plass i integrering

    • Politikk
    • publisert av Dagfinn Stærk
    • 31-01-2018

    «Det er viktig å huske på at integrering handler om tilhørighet. Et trossamfunn gir nyankomne tilhørighet. … Forskning viser at tilhørighet i et nettverk og trossamfunn bygger broer over til andre nettverk.» Dette sier forsker Cora Alexa Døving ved HL-senteret. Uttalelsen er like gyldig i Halden. Men for meg virker det som om dette blir for lite tatt hensyn til. Døvings uttalelse kom under en integreringskonferanse som nylig ble holdt i Oslo. Der stilte man bl.a. spørsmålet om religiøse ledere og trossamfunn er nøkkelen til vellykket integrering i Norge. Konferansen ble arrangert av Norges Kristne Råd i samarbeid med Islam Råd i Norge. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd pekte på at «God tilrettelegging handler om noe mer enn tilrettelegging av norskkurs, arbeid og praktisk forhold. Mange innvandrere engasjerer seg i religiøse forsamlinger og disse blir derfor en viktig integreringsarena og inngangsport til storsamfunnet.» Og Tone Trøen (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, understrekte at «Trossamfunn betyr noe og er også med å introdusere nyankomne for det norske samfunnet.» Etter min oppfatning har man i Halden i for liten grad utnyttet mulighetene man har til integrering gjennom våre trossamfunn. Halden menighet har startet opp fellesskapssamlinger for kvinner i samarbeid med kommunen. Det er bra. Men få er nok klar over at Pinsekirken Salen har medlemmer og møtegjengere fra 40 ulike nasjonaliteter. Dette fellesskapet burde være et godt brohode for integrering i Halden. Det samme gjelder St. Peter katolske kirke. De har mange nasjonaliteter i sin forsamling. De har også kontakt med mange innvandrere som har bodd en stund i Norge, men som i liten grad er integrert. Begge disse to kirkene både kan og ønsker å gjøre mer overfor flyktninger og innvandrere, men da trenger de en støttende hånd fra offentlige myndigheter. Mange arbeidsinnvandrere til Norge er katolikker, f.eks. fra Polen og Filippinene. Et mindretall av flyktningene er det. Men de utgjør allikevel en del. 40 % av eritreerne er kristne, mens 10 % av syrerne er det. Flertallet av flyktningene de senere årene er antagelig muslimer. Det jeg ikke selv vet, men lurer på, er følgende: Hva gjør Halden islamske forening for å integrere muslimske innvandrere og flyktninger? Hva gjør de for å hjelpe dem til å bli flinkere i norsk språk og kultur? Fungerer moskeen som et brohode inn i det norske samfunn? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Svaret er av interesse for mange. I et innlegg i Hamar Arbeiderblad 19.12.2017 skriver Anders Aschim, professor i livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet: «I en spørreundersøkelse blant arbeidsinnvandrere i en katolsk menighet på Vestlandet fant vi at nesten halvparten svarte at de hadde fått praktisk hjelp på ett eller flere områder gjennom menigheten eller noen de kjente fra menigheten. … Et punkt som særlig ble framhevet, var hjelp til å finne fram til fritidsaktiviteter utenom menigheten i nærmiljøet.» Slike muligheter til integrering bør samfunnet aktivt støtte opp om. Ellers vil vi ikke lykkes godt nok i vårt integreringsarbeid.   Dagfinn Stærk Gruppeleder KrF

  • 0 Frykter mye snø kan føre til fotgjengerulykker

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    Statens vegvesen ber vintertrafikantene være ekstra forsiktige når de kjører blant høye brøytekanter.  - Vi er særlig bekymret for at dårlig sikt kan gi fotgjengerulykker ved gangfelt, sier seksjonsleder Arne Bjørklund i Statens vegvesen, vegavdeling Østfold. Store snømengder på kort tid over hele Østlandet, har ført til at brøytemannskapene har brøytet og frest vegnettet i skytteltrafikk den siste tiden.   Delt ansvar Vegvesenet har ansvaret for vintervedlikeholdet på riks- og fylkesvegnettet, mens kommunene har ansvaret på kommunale veger. Når vegnettet er ferdig brøytet starter jobben med å gjenopprette god sikt i kryss og ved gangfelt.   - Vi har heldigvis ikke fått noen alvorlige trafikkulykker i vinter hvor dårlig sikt har vært en medvirkende årsak. Det vi frykter mest er at uoppmerksomme bilister kjører på uoppmerksomme fotgjengere. Samtidig må bilistene huske på at barn er barn i trafikken, sier Bjørklund. Driftsentreprenørene har etter det siste snøfallet vært ute for å sikre god sikt, rydde skilt for snø, og se om snøtunge trær kan skape trafikkfarlige situasjoner. - Vi ber om forståelse for at dette kan ta noe tid, sier Bjørklund. Privatveger Hva kan private gjøre for å gjøre egne avkjørsler mest mulig trafikksikre? - De må også tenke på sikt. Samtidig har de ansvar for å rydde snø på egen grunn. Vi får til tider spørsmål fra publikum som misliker at brøytebilen legger igjen snø i private avkjørsler. Slik må det dessverre være. Hvis vi skulle ta hensyn til dette, ville vi bruke veldig lang tid på å brøyte vegnettet, sier Bjørklund.

  • 0 Stormberg mottar hedersutmerkelse fra Dyrevernalliansen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    DIPLOMOVERREKKELSE: Stormberggründer Steinar J. Olsen mottar dyreverndiplom fra Dyrevernalliansens kommunikasjonsrådgiver Hanna Lunde. Foto: Ihne Pedersen/Dyrevernalliansen Turtøyselskapet Stormberg tildeles Dyrevernalliansens dyreverndiplom for deres ekstraordinære innsats for dyrene.Gjennom Stormbergs prøveprosjekt med Vest-Agder og Oslo Krisesenter, der de vil dekke kennelopphold for hunder i familier med vold, viser de et genuint engasjement for dyrenes velferd. Mange kvinner som opplever vold i hjemmet, er redde for at det samme skal skje med kjæledyret dersom de reiser fra voldsutøveren. Flere velger derfor å ikke søke beskyttelse på krisesenter av frykt for at kjæledyret hjemme skal bli mishandlet eller drept. Stormberg ønsker at dette ikke skal være til hinder for å søke hjelp. De dekker derfor alle kostnader for kennelopphold i situasjoner der et slikt behov melder seg. Med dette prosjektet setter Stormberg søkelyset på en problemstilling som er ukjent for mange. Samtidig som de strekker ut en hånd til kvinner som sårt trenger det, tar de et tydelig standpunkt for dyrene. Dette initiativet kan redde mange hunder fra mishandling og vold, sier Hanna Lunde, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen. Hos Stormberg har de mottatt stor respons på initiativet fra mennesker landet over. Det er mange aspekter ved det å søke hjelp i en voldssituasjon de fleste av oss slipper å forholde oss til. Jeg håper at dette enkle tiltaket for kjæledyret i det minste kan fjerne én bekymring for kvinner som opplever vold i nære relasjoner og som trenger å søke beskyttelse på et krisesenter, sier Steinar J. Olsen, Stormberg-gründer og mangeårig styremedlem i Vest-Agder Krisesenter. Dyrevernalliansen deler ut dyreverndiplomet for enkelthandlinger som forebygger lidelser for dyr eller viser stor omtanke for dyrs egenverdi. Dyrevernalliansens mål er et samfunn der dyr respekteres som sansende individer med egne rettigheter. Vi håper Stormbergs tiltak kan være til inspirasjon for andre, og bidra til at dyrenes stemme blir hørt på flere arenaer, sier Lunde.

  • 0 Menn i helse

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-01-2018

    INNLEGG: MENN I HELSETekst av: Monica Carmen Gåsvatn – nestleder Fylkestingsgruppen Østfold Høyre   «Menn i helse» er et unikt rekrutterings- og omskoleringsprosjekt for menn mellom 25-55 år som av en eller flere årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Etter 8 ukers veiledet praksis som helserekrutt på sykehjem eller hjemmetjeneste får deltakerne prøve ut helse- og omsorgstjenesten som en mulig yrkesvei. I etterkant av praksisperioden er det dialog og samarbeid rundt et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Kommuner, fylkeskommuner, NAV, fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet samarbeider for å realisere dette prosjektet som ledes av KS etter avtale med Helsedirektoratet. Regjeringen anser «Menn i helse» som et av de mest vellykkede tiltakene for å rekruttere menn til helsesektoren og har derfor styrket ordningen til totalt 6 millioner i 2018. Takket være økte bevilgninger kan Østfold, Finnmark, Troms og Hordaland delta i prosjektet. Etter at prosjektleder gjorde undersøkelser i Østfold sommeren 2017 har Fredrikstad, Moss, Sarpsborg kommune og NAV Østfold sagt ja til deltakelse og ønsket oppstart i 2018. Fylkesmannen i Østfold innvilget midler til fylkeskoordinatorstillingen. Østfold fylkeskommune hadde som eneste part sagt nei til å delta. Kapasitet og økonomiske utfordringer ble brukt som argumenter for å si nei til samarbeidet. Høyre stilte seg undrende til fylkeskommunens argumentasjon og manglende vilje til å prioritere dette viktige tiltaket og fremmet derfor en interpellasjon hvor vi ba fylkeskommunen om å revurdere sitt syn og delta i prosjektet. Dette førte frem og fylkeskommunen valgte å sette av 500 000,- for å være med. Det er uten tvil mange fordeler ved dette prosjektet. Menn representerer kanskje den største uutnyttede ressursen i den kommunale omsorgstjenesten. På landsbasis er det ca. 10% menn i sektoren. Vi erfarer at arbeidsgiverne i stor grad ønsker flere menn i helsetjenestene. Målet er at arbeidsstokken skal gjenspeile brukergruppen. Når begge kjønn i større grad er representert, vil det gjøre tjenesteytingen mer komplett og mangfoldig. Menn som deltar i prosjektet går fra å være mottakere av Nav-tjenester til å være selvstendige arbeidstakere med egne lønnsslipper. Folk som tidligere var en del av utenforskapet blir nå inkludert.  Dette gir en betydelig gevinst både i et samfunnsøkonomisk- og folkehelseperspektiv. I et likestillingsperspektiv viser erfaringer at arbeidsmiljøet blir bedre når voksne menn kommer til et sykehjem for praksis. Dette er positivt for rekrutteringen spesielt, men gir også positive ringvirkninger og styrket omdømme for helsesektoren generelt. «Menn i helse» er en døråpner for ny karrierevei. De fleste av de som deltar forteller at prosjektet er avgjørende for det nye og utradisjonelle yrkesvalget. Gjennom «Menn i helse» blir tidligere lastebilsjåfører, snekkere og betongarbeidere omskolert til helsefagarbeidere. De blir reelle og gode rollemodeller for yngre menn. Dette senker terskelen for å velge og ikke minst fullføre et utradisjonelt yrkesvalg. I fremtiden står Norge overfor omfattende utfordringer, bl.a. en sterk vekst i tallet på eldre og pleietrengende. Høyre vil møte disse utfordringene ved å satse på rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Derfor ønsker vi flere mannlige sykepleiere og helsefagsarbeidere velkommen!

  • 0 Bilen er uunnværlig i 99 prosent av Norge

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 15-01-2018

    Byenes trafikkproblemer er ikke problemer for hele Norge, mener KNA-sjefen. Det aller meste av Norge består av bygd og utmark hvor livet er nærmest umulig uten bil. 2017 ble et rekordår for bilsalg, og det ble registrert oppimot 180 000 nye og bruktimporterte biler i Norge, viser statistikken fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. – Det er flere grunner til det voldsomme salget, men hovedårsaken er at det er behov for bilen. Dersom bil ikke hadde vært viktig for folk, hadde de ikke kjøpt flere enn noensinne, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. De folkevalgte innfører stadig flere restriksjoner og avgifter på bilbruk i bykjernene, til glede for mange av dem som bor der, og forargelse for noen av dem som skal dit. Men byer og tettsteder dekker mindre enn én prosent av fastlands-Norge. Over 99 prosent av landarealet er bygd eller ødemark, hvor forurensning fra trafikken ikke er et stort problem. – De bitte små flekkene som utgjør den indre bykjerne er en forsvinnende liten del av Norge. Selvsagt bor det mest folk i byer og tettsteder, men de som ikke bor der, er helt avhengige av bil, og dette glemmes i den offentlige debatten, sier Skiaker. Dårlig kollektivtilbudI distriktene er bilen fortsatt det viktigste framkomst- og transportmiddelet. En av hovedårsakene er manglende kollektivtransporttilbud i distriktene. – Livet på bygda er nærmest umulig uten bil. Man skal ikke langt utenfor de største byene i Norge før kollektivtilbudet er så begrenset eller dårlig, at bilen er det beste og ofte eneste, framkomstmiddelet for å nå dit man skal på en rask og effektiv måte, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Du skal ikke lenger enn til Steinskogen i Bærum, før realitetene er at det tar rundt 40 minutter, med bussbytte, å reise kollektivt til jobb på Høvik i samme kommune. Med bil tar det bare rundt 15 minutter, ifølge reiseplanleggeren i Google Maps. Da er valget av transportmiddel enkelt. – På bygda kan det ofte være lang vei til holdeplasser, og frekvensen på avganger reduseres ofte kraftig på ettermiddags- og kveldstid og i helgene. For mange er det også rimeligere å reise med egen bil enn å reise kollektivt, sier Thorsen. Det sies at kollektivtrafikken i dag frakter folk fra et sted de ikke er, til et sted de ikke skal. I tillegg skjer det gjerne på et tidspunkt som ikke passer. – Bussene kjører de strekningene som gir et minimum av lønnsomhet, mens de andre strekningene ikke får noe tilbud. Så lenge det ikke er økonomi i å drifte kollektivtilbudene, vil i alle fall ikke private aktører levere slike tjenester til grisgrendte strøk hvor det er lite kundegrunnlag, sier Skiaker.I tillegg til å være nødvendig, er bilen også en del av livsstilen til mange. – Ute i distriktene er det veldig mange som har en genuin interesse for bil i seg selv. Bilen er en viktig hobby og fritidssyssel, som de neppe gir slipp på med det første, sier Skiaker. Selvkjørende bilerSamtidig tyder mye på at selve eierforholdet til bilen vil endre seg i årene som kommer. Unge mennesker i byene vil kanskje leie framfor å eie egen bil. Blant annet fordi det i byene blir stadig vanskeligere å ha bil på grunn av færre parkeringsmuligheter og høyere bomavgifter. – Derfor er mange av de store bilprodusentene i full gang med å tilby ulike leieformer som alternativ til privat kjøp av bil. Ulike bildelingsløsninger kommer for fullt. Men det vil ta tid før dette dominerer – ikke minst i distriktene, sier Øyvind Solberg Thorsen i OFV. Teknologiutviklingen går svært raskt, og det jobbes i mange land for å tilrettelegge for selvkjørende biler og andre typer kjøretøy, blant annet busser. Dette kan vi komme til å se mer av i Norge i årene fremover. – Om noen år vil det bli mulig å bestille selvkjørende kjøretøy som henter deg der du er og kjører deg dit du skal, innenfor rimelighetens grenser. Prisen på denne tjenesten vil ligge langt under hva det koster å eie en bil selv. Først da vil livet uten bil kunne bli et reelt alternativ for en større gruppe mennesker, sier Børre Skiaker i KNA.

  • 0 Skiforbundet i samarbeid med Norsk Tipping lanserer «Grasrottrener Langrenn»

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 11-01-2018

    Erik Røste (president, Norges Skiforbund), Åsne Havnelid (adm.dir, Norsk Tipping) og Sjur Ole Svarstad (landslagstrener for kvinner og ambassadør for Grasrottrener Langrenn) FOTO: Steinar Bjørnsson, Norsk Tipping   I et nytt samarbeid skal Norges Skiforbund og Norsk Tipping utdanne flere langrennstrenere for barn og unge. Målet er at 800 foreldre, barnehageansatte eller allidrettstrenere skal være utdannet Grasrottrener Langrenn innen 2019. - Norges Skiforbund er veldig glad for at Norsk Tipping bidrar til å gjøre dette løftet mulig, sier skipresident Erik Røste. Norsk Tipping samarbeider allerede med Norges Fotballforbund om Grasrottrener Fotball. Nå utvides altså engasjementet til å omfatte langrenn. Selskapet jobber også med Grasrottrenerutdanning for flere idrettsgrener. - Vi går helhjertet inn i dette. Norsk Tipping har sterke bånd til breddearbeidet i norsk idrett, gjennom Grasrotandelen og andre ordninger der tippemidler går direkte til mange tusen idrettslag. Derfor er det naturlig for oss å ta en aktiv rolle for å gi breddeidretten flere utdannede trenere. Det er selvsagt ekstra hyggelig å kunngjøre et slikt samarbeid med selve nasjonalidretten vår, sier Åsne Havnelid, administrerende direktør i Norsk Tipping. Målet med den nye utdanningen er ikke bare å øke rekrutteringen av trenere. Skiforbundet ønsker også økt rekruttering av barn og unge, og å redusere frafallet blant ungdom. I selve utdanningen skal de nye trenerne rustes til både å ivareta rollen som forbilde, og samtidig gi barn og unge utviklingsmulighetene de trenger på sitt eget nivå. – Det er ikke nødvendigvis noen lett oppgave, sier Havnelid – som selv har vært alpintrener.Nøkkelen til å nå flere av dem som ønsker å ta trenerutdanning innen langrenn, er å innføre bruk av E-læring. Slik blir man mindre avhengig av å delta på mange kurskvelder, som kan oppleves som både for tidkrevende og for kostbart for mange. Kurset består av totalt 16 timer, der 10 timer er e-læring, og 6 timer er praktisk kursgjennomføring. – Dette er et kurs du i stor grad kan gjennomføre hjemme, på tider som passer deg, sier Erik RøsteKurset ble lansert onsdag kveld, i nærmiljøanlegget til Hamar Skiklubb på Gubbestua. Til stede var skipresident Erik Røste, administrerende direktør i Norsk Tipping Åsne Havnelid, administrativ leder i langrenn Espen Bjervig og elitelandslagtrener Sjur Ole Svarstad. Kurset er et resultat av Skiforbundet utviklingsmodell som ble vedtatt på Skitinget i 2016. I Skiforbundets utviklingsmodell settes det fokus på rekruttering av barn og unge, samt å redusere frafallet av ungdommer.

  • 0 Byutredningen for Nedre Glomma er klar

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-12-2017

    Byutredningen har sett på virkemidler og kostnader som må til for at Fredrikstad og Sarpsborg skal nå målet om nullvekst i biltrafikken. Utredningen danner grunnlaget for forhandlinger om en byvekstavtale. Nedre Glomma er ett av ni byområder som er aktuelle for en slik avtale. Fram mot 2030 forventes befolkningstallet i Nedre Glomma-området å øke med rundt 13 prosent. Det medfører en økning i transportbehovet. Byutredningen har sett på virkemidler og kostnader som må til for at veksten i personbiltransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Arbeidet er gjort i samarbeid med Jernbanedirektoratet, Østfold fylkeskommune og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. - Byutredningen som legges fram i dag konkluderer ikke med én anbefaling, men viser ulike måter å nå målet om nullvekst på. Den skal være et faglig grunnlag når Nedre Glomma skal forhandle med staten om en byvekstavtale, sier Tanja Loftsgarden, prosjektleder i Statens vegvesen. Nedre Glomma er et av ni byområder i Norge som er aktuelle for en byvekstavtale. Dette er en avtale som kan inngås mellom staten, fylkeskommunen og kommunene i de største byområdene, og som innebærer et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud. Mulig med nullvekst - Det er fullt mulig å nå nullvekstmålet i Nedre Glomma uten for omfattende tiltak. Kombinerer man tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk med restriktive tiltak som parkeringsavgifter og bompenger, er dette tilstrekkelig, sier Loftsgarden. - Forslaget til framtidig busstilbud, jernbaneutbyggingen, hovedsykkelplanen og tiltakene i Bypakke Nedre Glomma er et godt utgangspunkt for nullvekstmålet. God arealpolitikk Ved å legge framtidige boliger og arbeidsplasser i sentrum og i bybåndet mellom byene, gir det grunnlag for mange flere reiser til fots og med kollektivtransport og sykkel. - Utredningen viser at tettere arealutnyttelse alene kan føre til at nullvekstmålet nås i Nedre Glomma. Kortere avstander mellom boliger, arbeidsplasser og servicetjenester reduserer biltrafikken betraktelig. Kommunene bør derfor ha en langsiktig og bevisst strategi for - Det er et godt lokalt samarbeid i Nedre Glomma som gir grunnlag for å tenke mer helhet i arealutviklingen på sikt, sier hun. Veien videre Byutredningen sendes nå til kommunene og fylkeskommunen for innspill og kommentarer. Fristen for uttalelser er 8. februar. Med denne byutredningen er Nedre Glomma et steg nærmere en byvekstavtale. Forhandlingene med staten vil sannsynligvis starte opp i første halvdel av 2018. Det er i disse forhandlingene det blir klart hvilke grep og virkemidler som er nødvendige for at biltransporten ikke skal øke i Fredrikstad og Sarpsborg.Tekst: Statens Vegvesen     Kart: NVDB, Geovekst og Kommunene

  • 0 Hele 60 000 tonn emballasje blir med hjem i jula

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-12-2017

    Foto: Johnny Syversen Det er ikke bare artige dingser, stygge vaser og hjemmestrikkede sokker som skal pakkes opp 24. desember. Et forsiktig anslag fra Grønt Punkt Norge antyder at 60 000 tonn emballasje har funnet veien inn i norske hjem denne julen. – Julen er den tiden på året da det trekkes inn mest emballasje i de fleste norske hjem. Denne emballasjen spiller en viktig rolle når det gjelder å beskytte julegavene våre mot støt og skader, men når den har utspilt sin rolle er det viktig at den kildesorteres, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Ifølge Virke kommer nordmenns julehandel til å overskride 56 milliarder kroner i år. I gjennomsnitt handler hver og en av oss for 10 710 kroner i desember. Av dette er 4460 kroner dagligvarer, mens 6250 kroner er fra øvrige butikker.– Lag avfallsstasjoner i stuen Med opptil flere dusin gaver som skal pakkes opp, er det lett å bli overveldet av innpakningspapir og emballasje i løpet av julekvelden. Jaana Røine foreslår derfor at man før gaveoppakkingen lager til improvisatoriske kildesorteringsstasjoner i stuen. På den måten kan man fortløpende få blant annet gavepapir, gavebånd, kartong og plastemballasje unna veien. – Da blir det hyggeligere å sitte foran treet, samtidig som det går fortere å rydde opp etterpå. La kildesortering av emballasje bli din julegave til miljøet i år, oppfordrer Røine. Hun har enda flere grønne juletips:Pakk inn med gaveesker Pakk alternativt. Bruk for eksempel resirkulerbare gaveesker av kartong i stedet for glanset gavepapir. Du kan også bruke gråpapir eller ferdiglagede gaveposer av gråpapir. Bruk hyssing i stedet for vanlige bånd og klipp ut nisser fra melkekartonger og bruk dem som merkelapper. – De fleste ender opp med ganske mye gavepapir når alle julepresangene er åpnet. Sjekk med kommunen du bor i om hvordan du bør behandle dette avfallet. Det varierer nemlig fra sted til sted, forklarer Røine. Gjenbruk bobleplasten Mange gaver er beskyttet av bobleplast under gavepapiret når de ligger under juletreet. Bobleplast, som i praksis er LDPE-plastfolie, er ren og fin plastemballasje som kan kildesorteres. Imidlertid kan den også brukes til å pakke ned julepynt i, eller du kan spare den til neste års julegaveinnpakking. – Isopor (EPS) som kommer med gavene kan du levere på miljøstasjon eller kaste i restavfallet. Den skal ikke leveres med plastemballasje. På sorteringsanleggene for plastemballasje skaper dette materialet nemlig mye krøll, sier Røine.Også telysholdere kan kildesorteres Har du tenkt på telysene? Telysholdere er laget av aluminium og egner seg utmerket til kildesortering når stearinen er brent opp. Da sorteres de som metallemballasje. Du må huske å trykke løs vekeholderen av stål i bunnen av telysholderen, noe som er enkelt å gjøre.Ikke brenn drikkekartonger Er du én av dem som fremdeles fyrer med drikkekartonger, papp og avispapir? – Resirkulér kartongene, ikke brenn dem. De gir lite varme, mye aske, kan skape pipebranner, giftig røyk og mye svevestøv, sier Røine, som også minner om Returkartonglotteriet, som kan gjøre kildesorteringen riktig lønnsom for deg.FAKTA - GRØNT PUNKT NORGEGrønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet. Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

  • 0 Gjør gråstein til kreftmedisin

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-12-2017

    Norge trenger flere ben å stå på. Noen av de mange fremtidsmulighetene våre er like ukjent som de er spennende. I helseindustrien brukes nå kunnskap om strømning i oljerørledninger til å kartlegge kroppen og vi kan gjøre gråstein om til kreftmedisin.Tekst/kronikk: Nils Morten Huseby, IFE .   Foto: Illustrasjonbilde + IFE og Teknisk Ukeblad Institutt for Energiteknikk er mest kjent for atomforskning og våre to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Vi er også et av Norges mest meritterte institutt innen petroleumsforskning. I 30 år har vi bidratt til bedre utnyttelse av petroleumsressursene. Dette er felt vi satser på og er stolte av. Vi har brukt kompetansen og erfaringen til å etablere et solid og raskt voksende forskningsmiljø innen fornybar energi. Vi har også jobbet med radioaktive legemidler siden 1950-tallet, og dette er et raskt voksende område med store muligheter fremover. Helseindustrien bidro i 2016 med 21,5 milliarder i eksportinntekter for Norge. Helseindustrien i Norge er i sterk vekst, med kompetansearbeidsplasser og stor verdiskaping som resultat. Norge har en rekke fortrinn som kan utnyttes enda mer. Vår forskningskompetanse innen energi er ett av disse fortrinnene. Kompetansen vår på petroleumsteknologi kan anvendes innen helse, og spesielt legemidler. Beregningene i komplekse rørsystemer for oljeindustrien legger grunnlaget for anvendelse inn mot menneskekroppen og blodomløpet. IFEs forskere som har jobbet med petroleumsutvinning, er nå involvert i satsinger der sykehusene og legemiddelindustri er kunder og partnere. Vi ser store muligheter fremover for energi og helse henger mye tettere sammen enn mange tror! Forskningsreaktorene våre og 70 års erfaring fra nukleær forskning er en enorm ressurs. Vi har et samarbeid med Kreftforskningsinstituttet ved Radiumhospitalet, der vi bruker reaktorene våre til å produsere radionuklider - som kan brukes til å lage nye typer medisiner som kan fjerne små svulster, men samtidig spare de friske cellene. Dette kan gi mer presis og skånsom kreftbehandling og øke livskvaliteten til de mange som årlig rammes av kreft. Vi er med i Oslo Cancer Cluster, der vi bidrar til å bringe legemidler inn i klinisk utprøving. En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. Det kan være nybrottsarbeid som vil være helt avgjørende for å redde eller forlenge liv.  Derfor er vi hos IFE stolte av at vi nylig lanserte to prosjekter støttet av Forskningsrådet. Vi skal bokstavelig talt lage kreftmedisin av gråstein! Med IFEs spisskompetanse innen radiofarmasi og samarbeid med en rekke aktører som Diatec Monoclonals, Catapult Life Science, Norsk Medisinsk Syklotronsenter, Nordic Nanovector, Prediktor Instruments og Mektron skal vi utvikle bedre og mer automatiske produksjonsprosesser. Sammen med forsknings- og utviklingspartnerne Scatec og Universitetet i Oslo skal vi nå se om vi kan realisere et uforløst potensial fra thorium, som kan ha nye anvendelser inn mot medisin. Energi og helseindustri henger nærmere sammen enn vi tror, og begge deler kommer til å bli viktig for norsk økonomi i fremtiden. Dette er nytenkende, spennende og realistisk. IFE ønsker å bidra til å «lukke gapet» mellom akademia, helsevesenet og industriell produksjon. På den måten skaper vi nye arbeidsplasser og bidrar til omstillingen som trengs i norsk næringsliv. Vår ambisjon er å bidra i utviklingen av nye legemidler gjennom kompetansen vi har innenfor prosess, produksjon og analyse, kvalitetssikring og regulatoriske spørsmål. Det har vi lykkes med tidligere.  IFEs kompetanse innen radiofarmasi har blant annet gitt seg utslag i samarbeid med et av verdens aller største farmasiselskaper, Bayer, der IFE har produksjon av banebrytende kreftlegemidler på Kjeller. Dette har alene skapt flere enn 100 nye kompetansearbeidsplasser i løpet av få år, og er en modell for fremtiden. Norge har unike fortrinn ved at vi har høy kompetanse, vi har infrastruktur, vi har sikker produksjon - man kan være trygg på medisinene vi leverer. IFE tenker stort og ambisiøst: Vi vil være med å utvikle flere ben å stå på for energinasjonen Norge. Vi vil skape nye høykompetanse-arbeidsplasser. Vi vil skape fremtidens løsninger ved å samle forskere fra unike miljøer og gjøre Norge til et ledende land innen petroleum, helse og fornybar energi.

  • 0 En god høst for Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-12-2017

    INNLEGG: Tekst:  Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre Da senker julefreden seg over fylket og jeg benytter anledningen til en liten oppsummering av årets siste måneder – sett med Østfoldbrillene på. Jeg fikk tillitt ved høstens valg og er nå en av ni Østfoldinger på Stortinget. Der sitter jeg i familie- og kulturkomiteen, men er selvfølgelig opptatt av hele det politiske feltet og i særdeleshet det som angår Østfolds nesten 300.000 innbyggere. De månedene vi nå har lagt bak oss har vært gode for Østfold. Statlige arbeidsplasser Tidlig i desember besøkte næringsministeren fylket. Med seg i kofferten hadde hun budskapet om at «Norsk nukleær dekommisjonering – statlig etat for avvikling av nasjonale atomanlegg og håndtering av atomavfall» skal lokaliseres til Halden. Dette betyr at flere statlige arbeidsplasser legges til Halden. I budsjettet for justissektoren som ble vedtatt sist uke har følgende viktige merknader om Politihøgskolen kommet med; «Disse medlemmer er av den oppfatning at PHS’ lokaliteter i Oslo ikke er godt egnet til dagens utdanning. Disse medlemmer vil understreke at en ny, moderne PHS skal lokaliseres utenfor Oslo. Samtidig bør avstanden mellom en ny skole og Oslo være slik at den ivaretar beredskapsmessige behov som PHS er tenkt å inneha.» Et viktig arbeid er også å beholde de statlige arbeidsplassene vi allerede har. Helfo skal omstruktureres til færre kontorer, og regjeringen foreslår at kontoret i Fredrikstad skal bestå. Vår jobb blir å bidra til at kontoret styrkes i den kommende omorganiseringen. Samferdsel Det er knyttet mye diskusjon til jernbaneutbyggingen gjennom deler av fylket vårt. Nå har Stortinget sikret finansieringen av utbyggingen gjennom Moss og Rygge, og planleggingen videre sørover. Den totale kostnadsrammen er justert opp i tråd med de siste planene og byggestart i Moss i 2018 er finansiert i neste års budsjett. Disse vedtakene sikrer at den planlagte fremdriften kan holdes. E18 gjennom Østfold ble sluttført i 2017 og nå er Europaveien ferdig utbygd gjennom fylket vårt og siste etappe frem mot Vinterbro er neste viktige milepæl. Naturreservat For to år siden ble Vestfjella naturreservat utvidet. Før jul ble området ytterligere utvidet. Også Svantjern mellom Skauskroken og Nordre Kornsjø blir nå naturreservat. Mobbeombud Stortinget behandlet ny mobbepolitikk i 2016. I forbindelse med dette vedtok Stortinget i mai å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om opprettelse av lokale mobbeombud i hvert fylke. Vi må bruke verktøyene vi kan for å sikre at alle barn får et godt skolemiljø uten mobbing. Derfor tar vi grep nå! Regjeringen vil nå sammen med KrF og Venstre innføre mobbeombud i alle fylker fra høsten 2018. Kultur I budsjettet for 2018 fant regjeringspartiene og Venstre/KrF rom for å fortsette støtten til både Studium Actoris og Kulturdråpen med 0,5 mill til hver. Studium Actoris er viktige for å ta vare på teatermiljøet i fylket og Kulturdråpen bidrar til at innsatte i fengsel kan komme ut igjen i samfunnet med en videre horisont, noe gode kulturopplevelser bidra til. Sikkerhet Selv om Høyre ikke fikk gjennomslag for vårt primærstandpunkt klarte vi i det brede forliket om Landmaktsstudien å sikre en styrking av helikoptermiljøet på Rygge. Dette er en viktig beslutning for å øke beredskapen i hele Østlandsregionen. I tillegg er det i 2017 bestilt inn tre nye helikoptre til politiet. Fengselet i Halden er også vedtatt utvidet med flere soningsplasser. Med den lille oppsummeringen benytter jeg anledningen til å ønske alle Østfoldinger en fin julehøytid og et godt nytt år. Jeg skal gjøre mitt for at Høyre også i 2018 vil løfte og prioritere viktige saker for oss som bor i vårt flotte fylke!

  • 0 Flere læreplasser i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-12-2017

    INNLEGG: Tekst:  Simen Nord, leder Fylkestingsgruppen Østfold Høyre og Monica Carmen Gåsvatn, nestleder Fylkestingsgruppen Østfold Høyre Hvert år sliter mange yrkesfagelever med å få læreplass. Derfor er det spenning knyttet til hvor mange læreplasser fylkene klarer å skaffe. De endelige tallene fra Utdanningsdirektoratet på hvor mange yrkesfagelever som har fått læreplass i 2017 sammenlignet med tidligere år kommer i midten av januar, men de nye tallene viser at allerede nå er det er en positiv utvikling i antall læreplasser for alle fylkene. Østfold har hatt en økning på 76 inngåtte kontrakter fra 2016-2017, noe som tilsvarer en økning på 9%.   Vi i Østfold Høyre er glad for at fylkeskommunen har tatt et tak og sørget for flere læreplasser. I fylket vårt har vi store levekårsutfordringer som er særlig krevende for ungdom som står utenfor arbeidslivet. Flere læreplasser bidrar til at unge mennesker kommer seg ut i lære, den negative utviklingen blir snudd og flere kommer ut i arbeid.   Høyres mål er å heve yrkesfagenes status og trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Derfor har regjeringen sammen med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti igangsatt flere tiltak som skal bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger.  Vi stiller nå krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser Vi har økt lærlingtilskuddet med hele 21.000 kroner per kontrakt Vi har innført en merkeordning for lærebedrifter Vi har økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov Vi har fornyet samfunnskontrakten mellom partiene i arbeidslivet for å skaffe flere læreplasser Summen av disse tiltakene gjør det mer attraktivt å ta inn lærlinger og gjør det enda enklere for bedrifter å skape fremtidens fagarbeidere. Selv om tallene er positive må vi samtidig huske at det er mange som fremdeles venter på læreplass. Derfor må vi bare brette opp ermene og fortsette å jobbe, Østfold Høyre vil jeg gjerne oppfordre enda flere bedrifter til å ta inn lærlinger, for det er fortsatt flere som venter på plass.

  • 0 Statnetts utbygginger skaper jobber i distriktene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Den storstilte utbyggingen av sentralnettet som Statnett er i gang med, skaper mange arbeidsplasser lokalt der det bygges. Byggingen av ny kraftledning mellom Ofoten i Nordland og Balsfjord i Troms ble nylig ferdigstilt. Prosjektet alene har gitt økt verdiskaping tilsvarende 1120 årsverk. Rundt en tredjedel av disse har havnet hos lokale og regionale bedrifter. Det viser en rapport fra Statnett. – Statnett skal bygge effektivt, smart og sikkert, og vi er glade for at lokale bedrifter er konkurransedyktige og at våre byggeprosjekter gir verdiskaping lokalt, sier Elisabeth Vike Vardheim, konserndirektør for bygg og anlegg i Statnett. Den storstilte byggingen av kraftsystemet over hele Norge vil pågå i noen år til.- Den totale investeringen vi skal gjøre i strømnettet fram mot 2025, vil gi en økt sysselsetting på rundt 30 000 årsverk samlet sett over hele landet. Omtrent 10 000 årsverk vil skapes lokalt der byggingen pågår, sier Vardheim. Økt aktivitet i kommuneneKonsulentselskapet Thema har tidligere gjort tilsvarende analyser av to andre Statnett-prosjekter; Ørskog-Sogndal på Vestlandet og Skåreheia-Holen på Sørlandet. Til sammen har disse tre prosjektene gitt over 4000 årsverk lokalt, regionalt og nasjonalt i byggeperioden.– Vår erfaring er at det blir økt økonomisk aktivitet i kommunene som berøres av våre utbygginger, og omtrent 30 prosent av den økte sysselsettingen skjer lokalt og regionalt, sier Vardheim i Statnett. Indirekte ringvirkningerInnkjøp av varer og tjenester er direkte ringvirkninger som er enkle å måle. Men byggeaktiviteten gir også økt sysselsetting i distriktene mer indirekte, ved at det blir økt behov for eksempelvis mat, klær og hotellovernattinger. En lokal bedrift som har merket Statnetts nærvær, er Bjerkvik Hotell utenfor Narvik.– For oss har det betydd økt belegg gjennom en lang periode, et tryggere driftsgrunnlag og større behov for bemanning, sier daglig leder Ole-Tom Martinussen ved Bjerkvik Hotell. Dette er ringvirkninger som ikke er tallfestet, men som er av stor betydning lokalt.Den største gevinsten ligger derimot i sikrere strømforsyning når ny kraftledning er satt i drift.- Et sterkere nett vil kunne åpne for nye industrielle muligheter, sier Vardheim.

  • 0 Hva koster det å bruke en støvsuger?

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Støvsuging er, som noen vil påstå, «et nødvendig onde», og støvsugeren selv er ikke akkurat billig, men har du tenkt over hvor lite den koster deg etter at investeringen først er gjort? Det skal riktignok sies at det ikke er de helt store summene det er snakk om; i underkant av ett øre per minutt er nok en pris de aller fleste støvsugereiere kan leve godt med. Rundt ti kroner i strømutgifter for 20 minutter ukentlig støvsuging høres vel i grunnen ganske ålreit ut? Hvertfall når du tenker på at den tieren skal fordeles på årets tolv måneder - da koster ikke støvsugingen deg en halv tyggisbit i måneden engang!   Er støvsugeren din en støvblåser? Svevestøv er bittesmå støvpartikler lastet med allergener og kjemiske stoffer, og kan skape alvorlig ubehag for astmatikere og andre allergikere. Flere «vanlige» støvsugere lik den i videoen over kan også kalles støvblåsere, fordi de sprer svevestøv og øker nivået av dette i luften betraktelig etter bruk. Norges astma- og allergiforbund anbefaler derfor sentralstøvsuger som beste alternativ, men påpeker at kun industristøvsugere vil være sterke nok til å fjerne svevestøvet dersom det er vegg-til-vegg-teppe i rommet. Dette kan du gjøre På sitt nettsted www.allergiviten.no skriver de også at minstekravet til en ny støvsuger bør være at den kan samle opp små partikler uten å forurense luften rundt og bak med dem. For å oppnå dette og sørge for at din støvsuging er allergisikker, anbefales det å skifte støvsugerpose ofte og å benytte et HEPA-filter i støvsugeren. Slike filtre fjerner støv, pollen og andre støvpartikler effektivt, og vil gjøre luftkvaliteten bedre, særlig for allergikere og astmatikere.

  • 0 Redder gamle bibler

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Tusenvis av bibler leveres hvert år til gjenvinningsfirmaer. Men å finne nye hjem for slitne bøker er ikke enkelt.Foto: Nordisk bibelmuseum – Bibelen ansees av mange som en hellig bok, og vi vil ikke kaste biblene som kommer inn. Problemet er at mange er i for dårlig stand til at vi kan selge dem videre, sier daglig leder Eivind Madsen i Fretex. En avtale med Nordisk bibelmuseum er redningen for bibler som har sett sine beste dager.– Hver uke sorterer vi bøkene som kommer inn. Biblene som er for gamle eller slitte, mangler sider eller har navn i seg, legger vi i en egen eske. Disse leveres til Nordisk bibelmuseum som sørger for at bøkene får en verdig alderdom, sier Madsen. Rune Arnhoff, initiativtaker til bibelmuseet, ønsker å lage kunstverk av de gamle bøkene.– Mange av biblene vi får inn er vakre og spennende å lese i selv om de ikke er av topp kvalitet. Vi ønsker å dekorere en hel vegg med biblene. Hvis noen er spesielle, stiller vi dem ut i museet, sier Arnhoff. Fretex er ett av tre gjenbruksfirmaer museet har avtale med. Arnhoff håper at de i fremtiden vil kunne motta bibler fra flere gjenvinningsfirmaer. Noen kuriositeterI løpet av de siste tre månedene har bibelmuseet fått inn over 190 eksemplarer av bibler i ulike utgaver og fasonger. De eldste bøkene er fra midten av 1800-tallet. – Vi har blant annet mottatt mange norske bibler, flere engelske, og noen svenske, i tillegg én miniatyrbibel og en stor familiebibel. Ingen av dem har stor pengeverdi, men de er kuriositeter som kan være interessante for folk å se, sier Arnhoff. Bibelen har en helt spesiell posisjon som bok, påpeker han. – Det er en bok som inngir respekt. Ofte har man arvet den eller fått den i gave ved dåp eller konfirmasjon. Jeg tror mange har vanskelig for å hive en bibel i søpla, sier han.Han oppfordrer folk som ønsker å kvitte seg med en gammel eller nyere bibel, til å donere dem til museet. – Bøkene vil garantert få en trygg og permanent oppbevaring, sier Arnhoff. Nordisk bibelmuseum åpner etter planen i Oslo mai neste år. Deler av samlingen på over 2500 bibler vil stilles ut for publikum. Reddes fra søppelfyllingaAv de bøkene som er i god behold, selges de fleste videre i ulike bruktbutikker. Flesteparten av biblene som gjennbruksfirmaene mottar kommer fra folk som ønsker å kvitte seg med gamle ting, eller fra dødsbo. – Vi ønsker å ta vare på flest mulige bibler og redde dem fra å bli kastet, sier Rune Arnhoff i Nordisk bibelmuseum.

  • 0 Skog til nytte og nytelse

    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    SKOG TIL NYTTE OG NYTELSE Hvor mange bruker skogen og naturen i Norge? Løping, skitur, naturopplevelser, bær- og sopp-plukking, er bare noen få eksempler på hvordan vi nyter vår fantastiske skog hver dag. Men hvor mange av oss vet hvilken ressurs skogen er? Ikke bare for trivsel og friluftsliv, men for hele vårt samfunn. Ikke minst fra et miljømessig perspektiv. Jeg jobber for NORTØMMER som kjøper tømmer og driver dette fram. Vi planter og pleier skogen for et betydelig antall skogeiere i Norge. Tømmeret som vi tar ut kan erstatte betong, olje og plast med fornybare materialer, fornybart drivstoff eller miljøvennlige trehus. NORTØMMER bidrar i så måte med sin aktivitet til betydelig reduksjon av CO2-utslipp. NORTØMMERs leverandører, skogeierne, tar et stort miljøansvar og båndlegger deler av sine arealer til miljø- og frilufts hensyn i form av frivillig vern og annet vern. Ut over dette så stiller skogeiere sine arealer til disposisjon til allmenn bruk ved stier og løyper. Hvor mange skogsveier blir ikke brukt tidlig på vinter for å få skiløper? En skog på 70-100 år er klar for hogst og tiden er kommet for å høste av denne fornybare ressursen. Tømmeret sendes til sagbruk eller masseindustri for foredling. Vi planter igjen arealene som på nytt vil vokse og binde CO2 og som etter nye 70-100 år igjen vil gi råvarer til byggematerialer, papir, klær, og masse mer. Som skogeier i Norge er du helt avhenge av å være miljøsertifisert i henhold til PEFC for i det hele tatt å kunne levere tømmer. Å være sertifisert i henhold til PEFC, betyr at en skogeier trenger enten en skogbruksplan med miljøregistreringer eller en såkalt miljøplan. Deretter må de må følge kravene til PEFC når tiltak gjøres på skogeiendommen. Det innebærer også at naturhensyn tas i langt større grad enn loven krever. NORTØMMER utfører et betydelig antall interne revisjoner hvert år hos våre PEFC-sertifiserte skogeiere. NORTØMMER kontrolleres i tillegg av en ekstern revisor hvert år. Miljøhensyn i skogbruk tas hver dag, hos hver enkelt skogeier og hos alle våre entreprenører. Det handler om å ha høy kunnskap og kunne ta de riktige beslutningene i hverdagen. Målene er utviklet sammen av skogsindustrien, myndighetene og ideelle organisasjoner for bevaring og utnyttelse av våre nåværende og fremtidige skoger. Hva snakker vi om i ressurser når vi hogger en skog? Til en enebolig, om man bare bruker trær til byggematerialer, går det et sted mellom 30-40 m3 tømmer. NORTØMMER hogger ca. 1,7 mill. m3 pr år. Av dette går ca. ½ parten til sagbrukene. Eller 850 000 m3. Dette tilsvarer da ca. 24000 eneboliger. La oss sette opp et lite regnestykke om sysselsettingen av dette; -1,7 mill. m3 sysselsetter ca. 40 stk i NORTØMMER -1,7 mill. m3 tilsvarer ca. 50 hogstlag hvor det minst er 2 ansatte pr lag, altså 100 sysselsatte -1,7 mill. m3 sysselsetter ca. 60 tømmerbiler, noe som tilsvarer ca. 85 ansatte -Div. annen logistikk ca. 20 ansatte -Sagbruk, foredling av 850 000 m3 tømmer krever ca. 350 ansatte -Masse ind., foredling av 850 000 m3 massevirke/tømmer krever 500 ansatte. Altså fram til produksjon av bygningsmaterialer eller papir så snakker vi om en sysselsetting på 1000-1100 ansatte for å foredle NORTØMMERs 1,7 mill. miljøvennlige og fornybare råstoff som tømmer er! Neste gang du går en tur i skogen, håper jeg at du ser på trær, skog og skogbruk i et nytt lys. Du vandrer rundt i Norges største miljøvennlige ressurs og kanskje den bestebidragsyteren vi kjenner for å hindre klimaendringer. Jeg synes det er verdt å være stolt av.Tekst: Knut Esbjørnsen, stolt NORTØMMER-ansatt    Foto: Fakset ifra Nortommer sosiale media

  • 0 Hvilken bil skal jeg velge?

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Elbil, hybrid, hydrogen, diesel eller bensin? Mange er usikre på hva slags bil de skal velge. Å hive seg på utgående teknologi, eller ny og uferdig teknologi, kan bli dyrt, sier KNA. – Aldri før har det vært så vanskelig å vite hvilken biltype man skal gå for. Det er krevende å sette seg inn i alle de nye teknologiene, og politiske tiltak skaper usikkerhet, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. Andelen diesel- og bensinbiler har gått ned de siste årene, viser tallene fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Nå velger over halvparten av norske nybilkjøpere elbil eller hybrid, og andelen ventes å øke. – For mange kan det likevel være lurt å vente med elbil og hybrid. I starten er teknologien dyr og dårlig. Senere, når den er testet ut og videreutviklet, blir den bra og forutsigbar, sier Skiaker. Usikker andrehåndsverdiLikevel er han overbevist om at nullutslippsbiler snart blir dominerende, spesielt i bynære områder.– Elbilbatteriene vil bli mye bedre på kort tid. Om to år vil det trolig være normalt med kjørelengder på 40-60 mil, mens det i dag er vanlig med 20-30 mil. Du risikerer at andrehåndsverdien på den elbilen du kjøper i dag stuper, sier Skiaker. DNB-selskapet Autolease har 40 000 biler i porteføljen og har god innsikt i trendene. Stadig flere av deres leiebiler er elbil eller hybrid. Leaser du bilen, er det leasingselskapet som tar risikoen for uforutsette endringer i andrehåndsverdien. – Årsaken til veksten i elbil og hybrider er først og fremst myndighetenes avgiftspolitikk som stimulerer til kjøp av ladbare biler. Endringen bremses av dårlig utbygd lade-infrastruktur og få elbiler med lang rekkevidde til fornuftige priser, sier Haakon J. Marthinsen, leder for Autolease i Norge. Bruken avgjør valgetHva bilen skal brukes til, bør avgjøre ditt bilvalg.– Det er åpenbart fornuftig å kjøpe en elbil for bykjøring. Kjører man langt og mye, er diesel det beste, også økonomisk. Ladbare hybrider kan dekke begge bruksområdene, men batterikapasiteten er for svak på mange av dagens modeller, sier Marthinsen. Nedgangen i diesel og bensin er et byfenomen. Der straffes fossilbilene med høye bomavgifter og dyr parkering, mens elbilene slipper unna og får samtidig bruke kollektivfeltet. Men ser vi landet under ett, har diesel og bensin fortsatt en sterk stilling. – På bygda har man ikke de samme problemene med lokal forurensning. Lokalpolitikerne vil ikke finne på å bygge bomringer og fjerne parkeringsplasser. Der vil bensin- og dieselbiler kjøre i mange år fremover, sier Børre Skiaker. Rimelige hybriderI dag gjør hyggelige avgiftsavslag det gunstig å kjøpe hybridbiler. Man får kjente og kjære bilmodeller som også kan kjøre korte turer på elektrisitet. – I en periode med dårlig lade-infrastruktur er hybriden en god løsning, under forutsetning av at du kan kjøre mange mil i helelektrisk modus. Dessverre går de fleste litt for få kilometer på strøm. Hybridbiler kan forsvinne helt etter hvert som de helelektriske bilene blir bedre. Det kan påvirke andrehåndsverdien av dagens hybridbiler, sier Skiaker. Biler som går på hydrogen er et annet alternativ som gir null utslipp. Den største utfordringen med denne typen er at det finnes svært får hydrogenstasjoner. – Det ser dessverre ikke ut som politikerne har særlig fokus på denne teknologien, sier Skiaker. Et følelsesvalgSå, hvilken bil bør du velge? – Man må vurdere hva bilen skal brukes til, hvor den skal kjøres, hvor mye penger man vil bruke og hva som betyr noe opplevelsesmessig. Bilkjøp handler om behov, trygghet og følelser. Å velge en bil som gir gode reiseopplevelser og glede er viktig, spesielt hvis du bruker mange timer i bilen, sier Børre Skiaker i KNA. FORDELER OG ULEMPER Bensinbil+ Velprøvd, pålitelig og rimelig teknologi+ Blir fort varm og passer bra for småkjøring+ Moderat lokal forurensning i forhold til diesel- Straffes med høye avgifter og bompenger- Slipper ut mest CO2- Dyrt drivstoff Dieselbil+ Velprøvd, pålitelig og rimelig teknologi+ Bra på langkjøring+ Rimelig drivstoff og lavt forbruk+ Moderat innvirkning på klima i forhold til bensin- Mer lokal forurensning (NOx) enn bensinbiler- Høye avgifter og bompenger i byene- Risikerer å bli rammet av midlertidig kjøreforbud og andre politiske tiltak Elbil+ Ingen engangsavgifter eller mva ved bilkjøp+ Lavere årsavgift+ Lave driftskostnader+ Gratis parkering, bompassering og fergebillett+ Kan kjøre i kollektivfelt+ Mer miljøvennlig enn alternativene- Teknologi som fremdeles er under utvikling- Kort reell rekkevidde på mange modeller- Fortsatt for dårlig lade-infrastruktur- Usikkerhet rundt fremtidig verditap Hybridbil+ Lavere engangsavgifter enn bensin- og dieselbiler+ Null utslipp på korte turer- Veier mer og kan derfor bruke mer drivstoff- Teknologi som fremdeles er under utvikling Hydrogenbil+ Ingen miljøskadelige utslipp+ Like lang rekkevidde som fossildrevne biler- Svært få hydrogenstasjoner- Teknologi som fremdeles er under utvikling

  • 0 Farlige piratkopier under norske juletrær

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Store mengder piratkopier fra useriøse nettbutikker sendes daglig til norske forbrukere.Tolletaten, Forbrukerombudet og Patentstyret går nå sammen om en aksjon for å advare forbrukerne mot butikker som selger piratkopier av alt fra leker og klær til kosmetikk og medisiner. Foto: Tollvesenet/nyebilder.no  // Artikkelfoto: Pixabay   Useriøse nettbutikker Nesten halvparten av norske forbrukere kommer til å handle julegaver på nett, og stadig flere velger utenlandske nettbutikker, viser tall fra Virke og Respons Analyse. Dessverre selger mange av butikkene piratkopier av kjente merkevarer, selv om nettsidene både ser profesjonelle og seriøse ut. Dette er produkter ingen kjenner opprinnelsen til. De er fremstilt uten kontroll og godkjenning, og inneholder stoffer og materialer av ukjent opphav. Helse- og sikkerhetsrisiko Myndighetene ønsker å fortelle netthandlerne at kopivarene kan være skadelig for helsen, at de kan innebære en sikkerhetsrisiko eller være ren svindel. Derfor vil tusenvis av postpakker i hele landet få klistremerker med informasjon om risikoen ved å kjøpe piratkopier. — Det ikke er likegyldig hva kremen vi smører på huden inneholder, hva lekene til et barn er laget av, eller om et elektrisk produkt følger sikkerhetsstandardene, sier seniorrådgiver Hedvig Bengston i Patentstyret. Organisert kriminalitet Hun legger til at mange blir overrasket når de hører hvilke krefter som står bak største delen av handelen med piratkopier: — Europol og ulike FN-organer har dokumentert tydelige forbindelser til kriminelle nettverk som også driver med narkohandel, hvitvasking av penger og menneskesmugling. Bengston er ansvarlig for Velgekte.no, myndighetenes opplysningsside om piratkopiering og varemerkeforfalskning. For å unngå piratkopier anbefaler Forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth forbrukere å undersøke om butikkene de handler fra er til å stole på. — Let etter kontaktinformasjon, sjekk nettadressene deres og hør på andres erfaringer. De fleste har et begrenset gavebudsjett og vil nødig kaste bort penger eller risikere å gi bort noe farlig.

  • 0 Jobbveksten øker mer i Østfold enn på landsbasis

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    NHOs økonomibarometer viser at Østfold fortsetter sin positive utvikling. Regiondirektør Roald Gulbrandsen gjestet i kveld NRK Østfolds studio for å drøfte resultatet av NHOs økonomibarometer for 4.kvartal. Økonomibarometeret gir et anslag på aktivitetsnivå og utviklingen i arbeidsmarkedet og næringslivet i Østfold.  Bedriftene i fylket ser lyst på fremtiden. Markedstilfredsheten er høy blant bedriftene og har utviklet seg stabilt gjennom de siste tre kvartalene. Gulbrandsen ble spurt om hva som må til for at den gode utviklingen også fortsetter i 2018. - Forutsetningene for at den gode utviklingen skal fortsette er at rentenivået og valutakursene forblir relativt uendret fordi Østfold er et internasjonalt orientert fylke. Men det aller viktigste er at alle østfoldingene som jobber i bedriftene fortsetter å gjøre en så god jobb som de har gjort i 2017, konstaterte Gulbrandsen.  Undersøkelsen viser at Østfold har hatt en kraftigere jobbvekst enn på landsbasis. Gulbrandsen var tydelig på at arbeid er vår viktigste ressurs og med de utfordringene norsk økonomi står overfor må vi skape enda flere arbeidsplasser. Verdien av arbeid er stor for alle parter. - Vi ønsker at rammebetingelsene for bedriftene blir så gode som mulig. Vi må klare å være konkurransedyktige og på den måten skal vi klare å skape nye konkurransedyktige jobber, få flere inn i et seriøst arbeidsliv og ikke minst så må vi skape flere arbeidsplasser på nye områder, sa Gulbrandsen.  - Jeg liker å være optimistisk og jeg har trua på østfoldingene, avsluttet Gulbrandsen.  Hovedfunn fra undersøkelsen: Markedstilfredsheten er høy blant Østfold-bedriftene og har utviklet seg stabilt gjennom de siste tre kvartalene. Utviklingen for Østfoldbedriftene henger godt sammen med utviklingen for landsgjennomsnittet. Eksporten tar seg opp. Etter en kraftig vekst på 11 prosent i 2016 så vi en utflating i utviklingen under første halvdel av 2017. Etter noe nedgang de første månedene, har veksten nå tatt seg opp og snudd til vekst. Til og med september var verdien av vareeksporten 6 prosent høyere enn for samme periode i fjor. Boligbyggingen i Østfold har økt markert de siste to årene. Også igangsettingstillatelsene for yrkesbygg har utviklet seg positivt i denne perioden. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (etter arbeidssted) til SSB viser at sysselsettingen i Østfold økte med 0,7 prosent i 2016, som er en kraftigere jobbvekst enn på landsbasis. For hele landet økte sysselsettingen med 0,2 prosent i 2016. Ved utgangen av november var det 3 912 registrert helt ledige østfoldinger. Ledigheten har dermed gått ned med 8 prosent sammenlignet med november i fjor. 

  • 0 E39-kontrakt raskt tilbake i markedet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Det blir minimale forsinkelser på E39-prosjektets byggestart.  Det er klart etter at E39-konkurransen på ny kunngjøres like over årsskiftet. Det er gjort noen justeringer i konkurransegrunnlaget etter at konkurransen ble avlyst 20. november grunnet for få tilbydere videre fra prekvalifiseringen. Justeringene i konkurransegrunnlaget er gjort etter blant annet en bransjeundersøkelse Nye Veier gjennomførte like etter at E39-kontrakten ble avlyst. - Undersøkelsen gav oss noen relevante tilbakemeldinger, sier Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør for E39 Kristiansand – Sandnes. Nye Veier endrer noen av kravene i forbindelse med kvalifiseringen. Det gis blant annet mulighet for inntil et halvt år lenger byggetid. - At kontrakten ikke deles opp har sammenheng med konklusjonen etter markedsundersøkelsen. Bransjen har pekt på stram tidsramme for å realisere prosjektet. Nye Veier er opptatt av effektiv framdrift, men vi gir muligheter for økning av byggetid fra 3,5 år til 4 år. Tid er viktig faktor i dette prosjektet, men sikkerhet og kvalitet er blant faktorene vi anser som viktigere. Den reviderte tidsplanen vil føre til en forsinkelse på cirka tre måneder i forhold til opprinnelig plan, sier Asbjørn Heieraas, prosjektdirektør for E39 Kristiansand – Sandnes.

  • 0 Nå blir mobbeombudet i Østfold permanent!

    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Hva er sakenFra høsten 2018 skal alle fylker ha et eget mobbeombud. Kostnadene dekkes som et spleiselag mellom staten og fylkeskommunene. BakgrunnStortinget behandlet ny mobbepolitikk i 2016. I forbindelse med dette vedtok Stortinget i mai å be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om opprettelse av lokale mobbeombud i hvert fylke. Utdanningsdirektoratet har sett på gjennomføringen i samråd med fylkeskommunene, Barneombudet og partene i utdanningssektoren. I mange år har politikere fra ulike partier lovet et krafttak mot mobbing, men mobbetallene er fremdeles høye. Det er uholdbart. Vi må derfor bruke verktøyene vi kan for å sikre at alle barn får et godt skolemiljø uten mobbing. Derfor tar vi grep nå. Regjeringen vil nå sammen med KrF og Venstre innføre mobbeombud i alle fylker fra høsten 2018. Enighet mellom regjeringen og Venstre/KrF- Det er viktig å gi trygghet til de barna, elevene og foreldrene som opplever mobbing. Når vi nå gjør ombudsordningen nasjonal, betyr det at flere vil få hjelpen de trenger i en vanskelig situasjon. Barn og elever skal ikke bare ha rett til en mobbefri hverdag. De skal også ha rett til oppfølging og hjelp når de blir utsatt for mobbing, sier KrFs fylkesleder i Østfold Brynjar Høidebraaten. - Alle fylkene i Norge skal nå lære av blant annet Østfold og innføre mobbeombud for alle barn og elever fra barnehagen til og med videregående. Østfold fylke har vært med i et toårig prøveprosjekt med mobbeombud hvor løsningen ble testet ut. Nå skal ordningen implementeres som et fast antimobbetiltak i alle fylker og jeg er veldig glad for at flere får ta del i denne ordningen, sier Stortingsrepresentant for Høyre Tage Pettersen. - Jeg er utrolig stolt over hva vi i Østfold har klart å få til. Vi ser at ombudet fungerer og hjelper både foreldre, barn og elever med veiledning og informasjon om hvordan vi håndterer mobbing. Jeg er glad for at resten av landet kan lære av det vi har fått til, sier Østfold Venstres fylkesleder Maren Hersleth Holsen. - FrPs Stortingsrepresentant Ulf Leirstein som sitter i justiskomiteen påpeker at Stortinget allerede har igangsatt mange omfattende tiltak mot mobbing. Vi har sørget for en mobbelov som gir økonomisk straff til skoler og skoleeiere som ikke følger opp mobbing, vi øker kompetansen til flere hundre skoler og barnehager og vi sørger for flere antimobbeprogrammer i skolen, særlig rettet mot mobbing på nett. På vegne av Brynjar Høidebraaten, Tage Pettersen, Maren Hersleth Holsen og Ulf Leirstein.Tekst: Østfold Høyre   Foto: illustrasjonsfoto