• 0 Norske bønder vil bli mer klimasmarte og skal tørke kornet sitt med fossilfri energi.

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Landbruket står for cirka åtte prosent av Norges klimagassutslipp. Norges Bondelag har satt som mål å drive fossilfritt innen 2030. Det betyr at korntørkene ikke lenger kan fyres med mineralolje, som i stor grad gjøres i dag. – Bøndene er blant de som kjenner klimaendringene først på kroppen, og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg, prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold til TVØstfold. Korntørker er viktige for at bøndene skal kunne lagre sitt eget korn på gården, og dermed bidra til forsyningssikkerheten. Vanligvis tørkes korn bare i august og september. De store varmluftstørkene trenger stor effekt og krever mye energi, og fyres som oftest med fossil energi. – Innen 2025 skal fossile kilder til oppvarming i landbruksbygg fases ut. Alle korntørker skal være fossilfrie innen 2030. Det betyr at de kornbøndene som ikke allerede har lagt om, må begynne å planlegge hvordan de skal få det til, sier Forsberg. Mange muligheter Det finnes flere andre alternativer enn fossil diesel og gass. For varmluftstørkene er flis- og halmfyringsanlegg gode alternativer. – For mange vil hovedmålet med omleggingen være jevn oppvarming av alle bygningene på gården. I tillegg kan man bruke denne energikilden til korntørking i den korte perioden på sensommeren. Til dette formålet er biofyring godt egnet, sier Forsberg. De mindre kaldluftstørkene kan ha andre kombinasjonsløsninger, for eksempel solvarme. – Doble tak kan kanalisere ned solenergi og forvarme kornet. Solcellepaneler kan være et supplement for å drifte viftene, sier Forsberg. Mindre dieselfyrte anlegg kan også bli fossilfrie ved å bruke kortreist biodiesel. – Det tilbys også mer fleksible mobile korntørker. Da leier eller kjøper man en container med både brenner og flisfyr som står på gården i august og september. På vinteren kan den gjøre annen nytte for eksempel på en byggeplass som trenger oppvarming, sier Forsberg. Lønnsomt å legge om Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården. – Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold. Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring. – Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått, sier Grundt. Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser. – Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Grundt. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fossilfrie korntørker er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk. Bønder som vil legge om til fossilfri drift, kan søke støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kan Norsk landbruksrådgivning bidra med råd om hvilken løsning som passer hver enkelt gård. Foto: HALMFYRING: Bonde Lars Otto Grundt har lagt om til fossilfri korntørke. Newswire

  • 0 Hydrogenferje-avtale gir nullutslipp i ferjesektoren

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Statens vegvesen og Norled AS inngikk tirsdag avtale om bygging av verdens første hydrogen-elektriske ferje. Den skal settes i drift på Hjelmelandsambandet i 2021.   - Dette er teknologiutvikling i verdensklassen. Verden ser til Norge. Hydrogen blir den siste brikken for å få nullutslipp i ferjesektoren. Hydrogen er løsningen der elektrisk drift alene ikke er mulig, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til TVØstfold. Nullutslipp i ferjesektoren gir en utslippsreduksjon på 600.000 tonn CO2 hvert år.   Verdens første Utviklingskontrakten som Norled vant i skarp konkurranse med Fjord 1 og Boreal om utvikling, bygging og drift av en hydrogen-elektrisk ferje hvor minimum 50 prosent av energibehovet dekkes av hydrogen. - På Norleds vegne er jeg både stolt og ydmyk over å få være med på dette pioneer-prosjektet. Vi gleder oss til å samarbeide om nok et utviklingsprosjekt initiert av Statens Vegvesen. Dette representerer et grønt historisk vendepunkt både for Norled og resten av den maritime sektoren, sier styreleder Ingvald Løyning i Norled.    Han legger til at Norled gjennom utviklingskontrakten som skapte batteriferjen MF «Ampere» i 2015 har bevist at innovasjon og nytenkning på tvers av dyktige maritime miljøer er en suksessformel for skape en grønnere og mer miljøvennlig ferjesektor. I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift. Ferja skal gå på riksveg 13-sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland fra 2021. Ferja vil ha god kapasitet, og kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.        I verdenstoppen Nå er det Norled og deres samarbeidspartnere og leverandører som skal bringe prosjektet videre til operativ drift i 2021. - Jeg er imponert over arbeidet som er nedlagt av rederiene og deres samarbeidspartnere. Vi har fått tilbud på tre gode løsninger. Arbeidet har vært omfattende og mange aktører er involvert. Rederienes klasseselskaper, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært viktige medspillere. Arbeidet har knyttet sammen mye av det siste innen innovativ, klimavennlig og fremtidsrettet maritim teknologi, sier Gustavsen. Norge er allerede verdensledende på null- og lavutslippsteknologi. Vegdirektøren mener at aktørene har et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden. - Konseptet for den nye hydrogenfergen ligger klart. Foran oss venter både utviklingsarbeid og detaljplanlegging. Jeg er trygg på at Norled vil levere et nytt innovativt produkt som blir en grønn milepæl med suksess for alle involverte parter, sier Løyning. Foto: Knut Opeide

  • 0 Norske tekstiler i medvind

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    Gjennom en tolvmånedersperiode omsatte norsk tekstilbransje for nesten 10 milliarder kroner, en økning på en drøy milliard kroner fra forrige sammenlignbare periode. Siden finanskrisen har verdiskapingen per årsverk gått opp med 67 prosent. – Tekobransjen seiler i medvind, og flere av våre medlemmer gjør det sterkt både her og på eksportmarkedene, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri til TVØstfold. Blant tekoselskapene med vind i seilet for tiden finner vi Hansen Protection, som produserer blant annet redningsdrakter og båtkalesjer. Selskapet ble utskilt fra Helly Hansen for sju år siden. I løpet av fjorårets første ni måneder omsatte Moss-baserte produsenten for 304 millioner kroner, en økning på 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. (Pressenytt) Redningsdrakter fra Hansen Protection i aksjon. Foto: Hansen Protection

  • 0 Store kjønnsforskjeller i kaffekoppen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    I en ny undersøkelse gjennomført av YouGov for Circle K kommer det fram at hele 64 prosent av norske menn foretrekker den tradisjonelle svarte kaffen når de kjøper varm drikke. 45 prosent av norske kvinner svarer det samme. – Gjennom noen tiår har kaffevanene våre blitt stadig mer kontinentale, og ord som cappuccino og macchiato har for lengst kommet inn i dagligtalen. Derfor synes jeg det er litt morsomt at den vanlige, svarte kaffen fremdeles dominerer så kraftig som den gjør. Samtidig er det interessant at kjønnsforskjellene er såpass markante, sier Jeanette Amara, kategoriansvarlig mat og drikke i Circle K Norge til TVØstfold. Samtidig kommer det fram at mange kvinner foretrekker de melkebaserte kaffevariantene. 29 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at kaffe latte er blant deres foretrukne drikker. 16 prosent av mennene er enig. (Pressenytt) En kaffedrikkende Jeanette Amara i Circle K Norge. Foto: Johnny Syversen /josy.no

  • 0 Skal sende miljøspill til 400 000 skoleelever

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    Et nytt brettspill laget av resirkulert kartong skal lære landets mer enn 400 000 elever fra fjerde trinn og oppover å ta riktige miljø- og kostholdsvalg i hverdagen. – Spillet har nettopp kommet fra trykkeriet, og nå gleder vi oss til å sende det ut til skoler over hele landet. Spillet er gratis for grunnskoler og kan bestilles fra nettsiden miljøskole.no, sier Gunnar Moen i Grønt Punkt Norge til TVØstfold. Hensikten med spillet er å øke bevisstheten rundt miljø, resirkulering, kosthold og fysisk aktivitet på skolen. Det er Grønt Punkt Norge og Skolelyst.no som står bak spillet. Gunnar Moen forteller at mange barn er svært opptatte av emner som miljø, forurensing og klima. Imidlertid forsvinner mye av dette engasjementet i overgangen til voksenlivet. Miljøspillet "Brettelyst". Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar (pressenytt)

  • 0 Full av finesser som ikke brukes

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-01-2019

    Nordmenn flest er enkle bilbrukere, og dropper å sette seg inn i tekniske finesser, viser ny undersøkelse. Mange går glipp av smarte og nyttige funksjoner, mener eksperter. Bare en fjerdepart av eierne har satt seg grundig inn i de tekniske finessene som finnes i egen bil, viser undersøkelsen, som er utført av Yougov for Autobransjens Leverandørforening (ABL).44 prosent oppgir at de kan en del om det, men at de bruker langt fra alle funksjonene.– 24 prosent svarer at de kan lite, og stort sett kun bruker den enkle og nødvendige funksjonaliteten. De siste syv prosentene krysser av for vet ikke, og i praksis betyr vel det at også disse begrenser seg til å bruke basisfunksjonene, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Han mener norske bilister på denne måten går glipp av svært mye ny og nyttig teknologi.Datamaskiner på hjul– Moderne biler er rullende datamaskiner, spekket med avanserte programmer som øker både sikkerhet, effektivitet og komfort. Stort sett kan funksjonene tas i bruk med et par enkle tastetrykk på instrumentpanelet, sier Hansen.Problemet er ofte at eieren verken har studert instruksboken eller satt av tid til å teste ut de mulighetene bilens teknologi byr på, mener Simen Huse, daglig leder i Simco AS.Firmaet er spesialisert innen bilelektronikk, og jobber med reparasjoner, diagnose og support.– Bilhverdagen blir både enklere, tryggere og morsommere hvis man tar i bruk hele spekteret av finesser. Derfor håper jeg flere vil velge en mer aktiv og nysgjerrig tilnærming til dette, sier Huse.Trafikkfarlig fiklingNår betjeningen av de elektroniske funksjonene skjer via berøringsskjermen på midtkonsollen, er Huse dessuten bekymret for at utrente brukere må fikle så mye at det kan være trafikkfarlig.– Det er masse nyttig kjøreinformasjon som kan vises på disse skjermene, og mange systemer som styres fra dem. Men det må man lære seg på forhånd, for å unngå at oppmerksomheten om trafikken blir svekket.Simco ser også stadig eksempler på at mangelen på kunnskap om standard elektronikk gjør at folk skaffer seg dyrt ekstrautstyr som de egentlig ikke trenger.– Nordmenn er glade i mye utstyr, men når de bestiller uten å undersøke hva de faktisk allerede har, kan det bli dobbelt opp, sier Simen Huse. Tekst til foto:SMART TEKNOLOGI: Moderne biler er fulle av elektroniske finesser, men det er få som lærer seg å bruke dem, ifølge en ny undersøkelse. (Foto: Colourbox)

  • 0 Nesten dobling av døde i Østfoldtrafikken i 2018

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Statens vegvesen oppsummerer trafikksikkerhetsåret 2018 med sine foreløpige tall. I Østfoldtrafikken fikk vi en økning fra 3 i 2017 til 5 i 2018. På landsbasis omkom det 108 personer i 2018. I 1950 var antall omkomne 482.  Noen av stikkordene er: 6 omkom i desember-trafikken, mot 12 i samme måned i fjor. 108 omkomne, to flere enn i rekordåret i fjor. Dette er de laveste tallene på mer enn 75 år. 83 menn og 25 kvinner. Voksne menn med for stor fart som omkommer i møte- eller utforkjøringsulykker dominerer. Over halvparten av alle som omkommer er menn over 45 år. Flest i Trøndelag, Telemark, Hordaland, Rogaland og Hedmark Færrest i Finnmark og Vestfold. 2* drept i juletrafikken (23/12-2/1) mot 6 i fjor, 2 i 2016 og ingen i 2015 og 2014. Norske veier er fortsatt de sikreste i Europa – for fjerde året på rad

  • 0 Nyheter i arbeidsmiljøloven fra 2019

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Forutsigbarhet for lønn og stillingsomfang ved fast ansettelse, er blant nyhetene som innføres i arbeidsmiljøloven fra årsskiftet. Fra og med 1. januar 2019 trådte følgende endringer i arbeidsmiljøloven i kraft: Det innføres en definisjon av begrepet fast ansettelse. I tillegg innføres en hovedregel om at man ikke kan ansettes fast uten at arbeidsavtalen angir stillingsomfang. Dette medfører at man nå ikke kan ansette fast uten garantilønn. Det er inntatt i lovteksten at den ansatte skal sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsinnhold. Dette innebærer at den ansatte må ha en stillingsbrøk tilsvarende det bedriften reelt sett har behov for. Dette skal igjen sikre den ansatte forutsigbarhet for lønn og arbeidsomfang. Endringen medfører imidlertid ikke at man har krav på 100 prosent stilling. Stillingsprosent må uansett fastsettes etter bedriftens behov for arbeidskraft, slik det har vært tidligere. Det innføres også krav om at dersom arbeidet skal utføres periodevis skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. Vilkårene for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak på grunnlag av lokal avtale med tillitsvalgte, jf. § 14-12 andre ledd, er endret slik at kun virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett* etter arbeidstvistloven kan inngå slik avtale. Dette innebærer en begrensning i lovgivningen. Det er gitt overgangsregler i forbindelse med lovendringen. Det innføres en presisering av treårsregelen ved midlertidig ansettelse og midlertidig ansettelse på flere grunnlag i kombinasjon. Fortrinnsretten for deltidsansatte styrkes, ved at det blir åpning for at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling. Statusen til tvisteløsningsnemndas avgjørelse endres, ved at loven nå fastslår at avgjørelsene skal ha samme rettskraft som dommer avsagt av domstolene. Tvisteløsningsnemnda er et lavterskeltilbud for løsning av enkelte tvister i arbeidsforhold, blant annet spørsmål om fortrinnsrett. ** Informasjon om endringene er hentet fra regjeringen.no Endringer i andre lover: Fra 1. januar 2019 trer det også i kraft endringer knyttet til lønnsplikt ved permittering, beregning av dagpenger og sykepenger. Du kan lese mer om alle lovendringene på regjeringen.no Se også artikkel i Negotia magasin om endringene knyttet til fast ansettelse og garantilønn. Foto Terje Bergersen

  • 0 Utslippskutt avhengig av et sterkere strømnett

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Et mer robust strømnett er helt avgjørende for å få ned klimagassutslippene i Norge. – Når vi fornyer og forsterker strømnettet over hele landet, legger vi også til rette for det grønne skiftet, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett til TVØstfold. Befolkningsvekst, nytt strømbehov, økt elektrifisering og mer fornybar kraftproduksjon er noen av årsakene til at strømnettet må fornyes og forsterkes over hele landet. – Det oppgraderte nettet gir tryggere strømforsyning og legger til rette for at klimagassutslippene kan kuttes. Elektrifisering av transportsektoren, overgang fra fossil til fornybar oppvarming og utbygging av fornybar energi kan skje fordi vi får et strømnett som stadig kan transportere mer strøm, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett. I Oslo ser vi eksempel på en slik utvikling. Oslo kommune har mål om å redusere klimagassutslippene med 36 prosent innen 2020 og med 95 prosent innen 2030. Transportselskapet Ruter har som mål at deres kollektivtransport skal være fossilfri innen utgangen av 2020. Alt dette krever en kraftig utbedring av strømnettet. – Fornyelsen av strømnettet i Stor-Oslo er viktig for å dekke det økende energibehovet, samtidig som det muliggjør en grønn omstilling i landets hovedstad, sier Bråten. Han får støtte fra miljøstiftelsen Zero. – Stor-Oslo bruker mye energi, og om et par tiår må all den energibruken være elektrisk, inkludert all transport og oppvarming. Strømnettet vil derfor være ryggraden for utslippskuttene i Oslo, sier daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. Elektrifisering av samfunnet Fullelektrifisering av det norske samfunnet er innen rekkevidde. En slik elektrifisering av energiforbruket i Norge vil kreve i størrelsesorden 30-50 terrawattimer kraft. Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer. Marius Holm i Zero beskriver det grønne skiftet som en global endring mot utslippsfrie løsninger, som må skje på alle plan i samfunnet. Hvis de brede lag av befolkningen skal være med på dette, må politikere og næringsliv gå foran, mener han. – Gode rammevilkår som gjør at nye løsninger vinner fram, er derfor helt avgjørende. Oppgraderingen av strømnettet er nødvendig infrastruktur i så måte, sier Holm. Mer fornybar kraftproduksjon Det forventes økt vindkraftproduksjon fremover. Kostnadene ved å bygge ut vindkraft har gått betydelig ned slik at det vil bli mer lønnsomt fremover. Ny kraftproduksjon er avhengig av et nett som kan transportere strømmen frem til forbrukerne. Statnett er allerede i gang med å bygge ut nettet flere steder i landet for å legge til rette for slik ny produksjon. – Vi bygger en kraftledning mellom Namsos og Surna som skal sikre trygg strømforsyning regionalt og legge til rette for Europas største vindprosjekt på land. Totalt skal vindutbyggingen på Fosen, i Snillfjord og på Hitra, kunne forsyne 180 000 husstander med strøm, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett. – Å legge til rette for at Norge skal nå sine klimamål er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Våre investeringer legger til rette for en elektrisk fremtid, sier Bråten.

  • 0 BRA veien stengt ved Hjortsberg skole

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-01-2019

    På grunn av planlagt gravearbeid må B.R.A.-veien stenges ved Hjortsberg skole fra 7. januar. ​Arbeidet med å oppgradere vann- og avløpsnettet rundt Alfheim og Dyrendal er nå kommet så langt at det skal legges nye rør i bakken under B.R.A.-veien. Det skal både legges VA-ledninger og trekkerør for Hafslund under veien. Dette skal skje i området ved trafoen ved Hjortsberg skole. For å få til dette må B.R.A.-veien stenges for trafikk mellom rundkjøringen på Brødløs og Hjortefaret rett ved Hjortsberg skole. Veien er planlagt stengt i perioden 7. januar til 25. januar. Selv om kjørende ikke vil komme forbi, vil skoleelever og andre gående kunne gå forbi anleggsområdet. Omkjøring over Stenrød Det vil bli skiltet omkjøring over Stenliveien og Stenrødveien. En slik omkjøring vil gi økt trafikk i boligområdene på Stenrød. For at ikke belastningen skal bli større enn nødvendig, oppfordrer Halden kommune til å kjøre særlig hensynsfullt i denne perioden. Gående og syklende oppfordres også til å være særlig oppmerksomme. Hjortsberg skole Foreldre som har behov for å kjøre barn til Hjortsberg skole kan fortsatt gjøre det, men mange vil oppleve at veien er lenger enn vanlig. Hente- og leveringssonen mot B.R.A.-veien bør brukes, men man må da kjøre inn dit fra Gimle-siden via Stenrødveien. Når man har levert barn må man kjøre samme vei tilbake i retning Gimle og over Stenrød eller videre mot Gimlekrysset.Halden kommune fraråder å kjøre inn til Hjortsberg skole fra Stenliveien i denne anleggsperioden, fordi omkjøringen vil gi økt trafikk i Stenliveien og det vil dermed bli vanskelig å komme seg ut igjen fra Hjortsberg til Stenliveien. Dette arbeidet er en del av Halden kommunes omfattende innsats for å oppgradere vann- og avløpsnettet i kommunen. Klikk her hvis du vil vite mer om dette anleggsprosjektet. Klikk her hvis du vil vite mer om andre anleggsprosjekt i Halden Foto: Pixabay

  • 0 Nyttårsbarnet ble en jente fra Moss

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-01-2019

    Årets nyttårsbarn i Østfold er en jente fra Moss. Hun ble født klokken 01.33 natt til 1. januar, opplyser Sykehuset Østfolds kommunikasjonssjef, Bjørn Hødal, til Moss Avis. – Alt står bra til med oss alle sammen, sier en stolt pappa Tore Strømme (33) fra Jeløy til moss-avis.no første nyttårsdag. Han og samboeren Sheila Anholt (29) ble foreldre for aller første gang natt til første nyttårsdag. Og alt gikk forholdsvis rolig for seg, sier Strømme. Totalt ble det født 2.787 barn på Sykehuset Østfold i 2018. Dette er 83 barn færre enn i 2017, og dermed følger Østfold den nedadgående trenden i Norge i antall barnefødsler. I uke åtte så det imidlertid svært lyst ut.Fra mandag til fredag i vinterferieuka ble det født hele 52 barn på Kalnes, og med like høy aktivitet gjennom hele året ville det bli født over 3.700 barn ved sykehuset årlig. De siste årene viser statistikken at norske kvinner føde stadig færre barn. I 2017 var tallet nede i 1,62 barn per kvinne, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå er det laveste tallet som er målt i Norge noen gang, skriver Fredrikstad blad.

  • 0 Mads fikk rett, historisk sølvmedalje til Halden

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-12-2018

    Kampen startet jevnt i Spektrum i kveld. Lagene fulgte hverandre godt, men mot slutten av første omgang økte Elverum ledelsen med 6 mål. Den ledelsen beholdt Elverum mot slutten og vant med 8 mål. Høy stemning på tribunen, 1500 haldensere gjorde det de kunne for å holde motet oppe med jubel og Haldensangen. HTH vant mot Elverum tidligere år, men denne gangen ble de for sterke. Elverum vant fortjent 30-22.  Elverum vinner sitt andre NM-gull, mens Halden får sin første NM-medalje og begge lag blir mottatt med trampeklapp fra publikum. Se Haldentoget på FB Halden topphåndball.   Begge lag har slitt med noe skader hos sentrale spillere, henholdsvis Tine Poklar, Alexander Westby, Kristian Stranden, Thomas Solstad og Rasmus Bech. Alle nevnte har likevel funnet tilbake til trening og kampformen for anledningen. Da det var Elverum som slo Halden ut av cupen i fjor, skulle altså lagene møtes igjen dette året, i finalen. Da lagene møttes i serien i høst stakk Halden av med seieren, og som det så fint ble sagt på kommentatoranlegget: «Dere får en ny sjanse i år, Elverum. Vi møtes i spektrum». Og denne muligheten tok de, skriver Norsk Topphåndball.   Mads Fredriksen skriver på nettsiden til Elverum Håndball: Lørdag 29. desember blir en dag jeg kommer til å huske i lang tid, kanskje resten av livet. Klubben i mitt hjerte, Halden Topphåndball, skal nemlig spille sin første cupfinale. Men jeg håper merkelig nok at de taper den kampen(!) Motstander for Halden er Elverum. Norges beste håndballag de siste årene. Min nye klubb, og som den konkurransemannen jeg er så skal ikke min klubb tape kamper. Uansett motstander. Det tror jeg mange forstår. Mange forstår nok også at dette blir veldig spesielt for meg. Hvis Halden hadde møtt et hvilket som helst annet lag i cupfinalen, skulle jeg stått fremst i Ulveflokken med den vakre sorte drakten på meg og skreket som en gal i en drøy time. Men når lagene går ut på banen i Oslo Spektrum, foran nesten 7.000 mennesker, kommer jeg til å stå med en hvit drakt – selvfølgelig med nummer 34 på ryggen… Les mer her Foto: Da kunne endelig Elverum juble. 

  • 0 Ordførerens nyttårstale

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-12-2018

    Nyttårstale 2018   Kjære haldensere   Et nytt godt år for Halden går mot sin ende.   Et år med seire, men også et år med utfordringer. Og for å ta det med en gang. Utfordringer vil vi som en kommune alltid ha. Ja, vi vil aldri, uansett innsats, komme i en situasjon hvor vi ikke vil ha utfordringer.   Men vi skal alltid gjøre så godt vi kan for å finne løsninger og gjøre det så bra som mulig å bo her i denne vakre lille byen vår, med de midlene vi har.   For å klare det er det helt avgjørende at vi har og følger langsiktige planer og vedtatt budsjett og bygger opp en sunn og bærekraftig fremtidig økonomi. Klarer vi det, ja, så står vi godt rustet til å kunne gi innbyggerne god velferd også i en krevende fremtid. Klarer vi det ikke, og igjen faller for fristelsen til å bruke mer enn vi har, ja, så vil nye kutt atter begrense fremtidig handlefrihet og velferden vår. SE NYTTÅRSTALEN HER For god velferd er helt avhengig av en sunn økonomi som er under kontroll over tid.   Hvis jeg skal nevne noen av årets høydepunkter, så kommer jeg selvfølgelig ikke utenom at vi i våres fikk prisen som  årets Smartby 2017 utdelt ved en høytidelighet i Oslo.   Den fikk vi for prosjektet VTA, virtuell kortidsavdeling, et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune, Microsoft, Høyskolen i Østfold, Smart Innovation og Fylkesmannen og går i korthet ut på at de som vil kan sjekke inn hjemme etter et sykehusopphold uten å måtte legge seg inn på vår korttidsavdeling på Stangeberget. Direkte kontakt med legevakten via ipad sørger for tryggheten.   Dette gir både valgfrihet og bedre service for våre innbyggere og sparte utgifter for kommunen.   Og sparte utgifter er viktig for oss alle. For jeg mener at vi folkevalgte, av respekt til innbyggernes skattekroner, plikter å drifte kommunen så rasjonelt som mulig på alle områder. For bare slik kan skattebetalerne få mest mulig igjen for sitt arbeide og sine penger.   To andre høydepunkt i år var da vi fikk se at vi hadde steget hele 150 plasser på Kommunal Rapports «kommunebarometer» og 140 plasser på samme organs «fremtidsbaromter» kort tid etterpå.   Det bekrefter det vi hele tiden ser, at det er stor fremgang på nær sagt alle områder i Halden kommune.    I år har vi også fått veldig mye positiv omtale for vårt el-bilprosjekt. Et prosjekt som både vil føre til lavere utgifter for kommunen, lavere Co2 utslipp og samtidig et bedre tilbud til mange haldensere som på kveldstid og i helgene kan leie seg en av de elbilene vi i kommunen bruker på dagtid.   Disse to innovative prosjektene, av mange, viser at vi i Halden kommune har lykkes med å skape en kultur for innovasjon og nytenkning. Det igjen er avhengig av ansatte som trives på jobben, som tar eierskap til oppgavene, tenker nytt og selv er i stand til å jobbe med endring, komme på og gjennomføre egne prosjekter.   Og vi har det som enhver organisasjon må ha for å lykkes: ledere og ansatte som ikke bare får og tar ansvar for oppgavene men som også får myndighet til å utføre de. For innen ledelse kan ikke ordene ansvar og myndighet skilles fra hverandre.   Vi har kommet mye lengre med omstilling enn mange andre kommuner med mye større økonomisk kraft bak seg, nettopp fordi vi heier på og skryter av de som hele tiden jobber med nye løsninger. For det behøver ikke koste så mye. Det viktigste er å starte, våge og vite at det også er lov å feile.     Noe av det viktigste vi jobber med er kampen mot barnefattigdom og for å hjelpe de som er svakest blant oss.   Derfor er jeg litt stolt av at vi har vedtatt å øke minstesatsen for sosialhjelp for barnefamilier for 2. gang siden 2015. Før det året var det hele 22 år siden sist det var en høyning på satsen til de svakeste.   Vi vil fortsette vårt langsiktige arbeide med å forbedre folkehelsen i Halden, slik at flest mulig kan delta i samfunnet og gjøre de i stand til å leve hele livet.           Men for å kunne gi gode tilbud og god omsorg for de som behøver det mest, er det helt avgjørende med en over tid sunn og stabil økonomi.   At vi følger vedtatte budsjetter, går med overskudd og kan sette av noe til en regnværsdag, slik at driften er stabil og ikke preget av nye kutt og nedskjæringer pga overforbruk, høyere renter eller lavere skatteinngang, er en forutsetning for å lykkes i fremtiden.   Derfor er det gledelig å meddele at vi i år, etter å ha nedbetalt de siste 45 millionene av vår Robek-gjeld, vil få et overskudd på driften på ca 15 millioner.   Det betyr at vi kommer ut av Robek-registeret neste år, fire år før tiden, og at vi kan holde vårt løfte fra to år tilbake om å senke eiendomsskatten tilbake til gammelt nivå fra 1.1.19. Nå slipper vi å måtte betale 45 millioner for gammelt overforbruk hvert år i fire til, noe som ville ha blitt utrolig utfordrende, og kan i stedet begynne med å bygge egenkapital slik at vi kan investere i Haldens fremtid.   Halden har mao et egentlig overskudd på drift på 60 millioner, noe som er et bra resultat. For vi skal ikke reise så langt før vi finner kommuner som sliter med å få endene til møtes i år.   For å opprettholde en god og sunn økonomi fremover, ikke minst slik at vi kan hjelpe de som behøver det mest, er det meget viktig at vi politisk jobber for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. For skal vi ha god omsorg må vi skape arbeidsplasser som bidrar til det offentlige. Jeg bare nevner at privat næringsliv skaper om lag 75% av det vi i dag forbruker i offentlig sektor.   Etter råd fra Telemarksforskning arrangerer vi derfor «ordføreres frokostmøte» hver måned på forskjellige bedrifter rundt omkring i Halden. Dette er en satsing på næringslivet, som vi vet har vært med på å skape arbeidsplasser i Halden, fordi folk møtes, snakker med hverandre, ideer oppstår og virkeliggjøres.   Etter flere møter med Jernbanedirektoratet om båndleggingen av arealer i sentrum pga en fremtidig ny jernbane, tror vi nå at vi har en løsning på dette problemet, og at vi har funnet en trase som direktoratet kan godta. Traseen vil bli lagt inn i rulleringen av vår arealplan som skal vedtas neste sommer.   Vi har heller aldri tidligere kommet så langt som nå med tanke på å få gjort noe med tersklene i Ringdalsfjorden, noe som det er svært viktig å få til slik at Nexans kan få bedret sine konkurransevilkår i fremtiden.   Møtet jeg hadde i Stockholm for snart 3 år siden har resultert i at Samferdelsministeren nå har gått med på vår endrede strategi og bevilget penger til en foreløpig miljøkonsekvensanalyse, og Kystverket er godt i gang med arbeidet.   Det har også vært avholdt flere møter, både hos Næringsministeren i Oslo og ved at Miljøvernministeren har vært i Halden, for å få stoppet avkortningen Saugbrugs har i Co2-avgift-spørsmålet, slik at bedriften får samme rammevilkår som sine konkurrenter. Og vi har nå et reelt håp om at vi skal komme i mål med denne mangeårige utfordringen.   Vi har også i år gleden av å se Norges største industrisatsning begynne å reise seg i Svingenskogen. Det er Peterson Kartong i Sarpsborg som er i gang med å bygge det de selv sier skal bli Europas mest moderne kartongfabrikk.   Fra det første møtet med den belgiske eieren, som jeg var med på for å presentere Halden, til byggingen av den enorme fabrikken startet opp, gikk det kun 8-9 måneder. All ære til folkene på teknisk, plan og byggesak, for virkelig å sette seg i selen med rask saksgang, for å få dette til på kort tid.   Det var en meget stor dag da vi endelig kunne åpne nye og flotte Kongeveien skole. Og det på dagen nesten 5 år etter at vi lanserte ideen om å bygge nytt for hele Idd på den flotte tomten ved Risum ungdomsskole istedenfor å bygge på Øberg.   Nå samles Iddevang, Øberg og Folkvang på denne moderne og miljøvennlige skolen. Ja, en av landets flotteste barneskoler har vi fått, og prosjektet er et voldsomt løft for Iddesiden.   Underveis i prosessen har vi også kjøpt Halden VGS på Risum. Og med på det kjøpet fulgte det en idrettshall som står 50 meter fra den nye barneskolen. Og vi har gitt mindre for hele det anlegget enn det ville ha kostet å kun bygge en ny idrettshall til skolesenteret på Risum.   Halden kommunale kompetansesenter, som tidligere leide lokaler i Os Alle, har allerede flyttet inn i Halden Videregående skoles lokaler på Risum.   I tillegg vil Halden videregående leie plass av Halden kommune på Risum inntil deres nye samlede skole står ferdig i Guru papp bygget på Porsnes, forhåpentligvis om ca to år.   Skole er viktig, for vi vil det beste for barna våre. Derfor har vi i tillegg til å åpne en av landets flotteste barneskoler på Idd fortsatt satsningen på digitale hjelpemidler i skolen.   I tillegg fortsetter arbeidet med ny sentrumsskole, arena på Os, planlegging av nytt 50 m basseng ved St Joseph og med å sikre at de videregående linjene forblir i Halden.   Vi har i vårt nylig vedtatte budsjett også bestilt en gjennomgang av flere skoler, med spesielt fokus på Hjortsberg, Strupe og Berg.   Skolebygg er viktige, men innholdet i skolen er enda viktigere. Derfor skal omstillingen til å dreie spesialundervisning over på tidlig innsats intensiveres, og rollen som aktiv skoleeier har blitt vesentlig tydeligere og forbedret de senere år. Det gjennomføres kvalitetsundersøkelser som presenteres i egne rapporter som gir oss viktig informasjon. Derfor er det svært gledelig å se at resultatene i Haldenskolen bedrer seg og vi er nå på høyde med, og på noen områder til og med litt foran, snittet i Østfold. Vi har også sett enkeltklasser som har fått bedre resultater enn landsgjennomsnittet, noe som viser at det arbeides godt i Haldenskolen.     Halden har nå mer enn full dekning i barnehagene. På vår vakt har dette vært nærmest regelen de siste årene. Alle som ønsker barnehageplass i Halden, får det. Og vi har også på gang en plan for barnehagestrukturen til de kommunale barnehagene i Halden.   Innefor vårt største område, helse, er det i år tatt viktige grep rundt barnevernet og familiens hus. For første gang har vi gjennomført et år, der vi har hatt økonomisk kontroll også over dette meget viktige området.   I fjor startet vi opp den største satsningen for demente i Norge da byggingen av nye Bergheim bo- og omsorgssenter begynte. En satsing til 360 millioner, og som dyktige prosjektledere kommunen har fått Husbanken til å betale halvparten av. Det er en stor prosess når Karrestad Sykehjem, tidligere 3. avdeling på helsehuset og Bergheim omsorgsboliger, ca 80 pasienter og 150 ansatte sammen skal finne seg til rette i et topp moderne, men for de et helt nytt bygg.   Det har i flere år kommet søknader til koordinerende enhet om yngre utviklingshemmede som er i behov av og ønsker å bo i en samlokalisert bolig. I den anledning skal det oppføres en ny samlokalisert bolig med 10 husstander, hvorav det er inngått avtale for 6 brukere, som skal eie hver sin andel i et borettslag. Kommunen vil overta de øvrige 4 andelene, hvor en andel vil kunne selges til annen bruker.    Og det vil fremover satses for fullt på utrulling av virtuell korttidsavdeling, og antall plasser skal økes fra dagens 10 til 20. Det er også planen å opprette en virtuell langtidsavdeling med tanke på kronikergrupper og andre, som ved hjelp av teknologien og de digitale hjelpemidlene dermed vil bli mer selvhjulpne. Dette skal etter planen gjøre oss i stand til å håndtere volumøkningen i tjenesten, både i forhold til behov for institusjonsplasser og hjemmebaserte tjenester.   Innenfor teknisk sektor vil jeg spesielt fremheve våre brannmannskapers og frivilliges innsats under skogbrannene i sommer, noe de fortjener stor honnør for.   Remmen renseanlegg, et av Norges aller mest moderne, ble ferdig og i full drift fra våren 2018.    Teknisk har også hatt prosjektledelsen for våre to store satsinger i massivtre, Kongeveien skole og Bergheim.   Teknisk sektor i Halden fremstår som innovativ og trekker til seg andre kommuner som vil høre om hva vi gjør og hvordan vi tenker. Som eksempler på dette kan for eksempel nevnes smarte vannmålere og sensorikk innen renovasjonstjenestene.    Av andre miljøtiltak kan nevnes at renovasjonsbilene fra våren 2019 skal gå på biogass, og at vi har økt fokus på nedgravde renovasjonsløsninger.   Driftsstasjonen Sommerro har bl a ved hjelp av en solid innsats fra ansatte fått en skikkelig oppgradering både ute og inne og avdelingen har også blitt sertifisert som miljøfyrtårn  samt mottatt HMS – prisen i kommunen. Teknisk har mottatt denne prisen tre av de fire siste årene.   Satsingen på å utvikle Halden generelt og områdeløft nord spesielt fortsetter.    Damhaugen er istandsatt både med tanke på vann og avløp, nedgravde renovasjonsløsninger og en stor satsing på at den gamle bydelen skulle få et løft gjennom gater og fortau i granitt og grunnlaget er nå lagt for en revitalisering av hele området.   Og ikke minst, vi har fått et utrolig flott og representativt rådhus for vår historierike og vakre by, som pynter opp hele nordsiden.   Ja, vi har til og med fått på plass hanen i Haneparken på Os !   Halden som kulturby er kjent langt utenfor byens grenser, og det skyldes alle de gode kreftene som både vil og kan  som vi er forunt å ha her i byen.   2018 har vært preget av 300-års jubileet for Karl 12.s fall på Fredriksten. En hendelse som for alltid har ført Halden inn i historiebøkene.   Fredriksten Artillericompagnie la ned et stort arbeide i den «Byfesten» de arrangerte i sommer, hvor flere hundre utenlandske soldater bodde i forlegninger i Borgerskansen, kampene fra 1718 ble gjenskapt og byen ble for noen dager omgjort til en 1700-talls by. Kanskje noe vi, med vår historie, bør vurdere å satse mer på i fremtiden ?     Og tenk for en by vi lever i ,dere, som ikke engang var ferdig med å markere Karl 12-jubileet før nyheten gikk ut over hele verden om at Norges største vikingskip var funnet her i Halden.   Allsang fortsetter å trekke tusenvis av turister til Halden til glede for byens næringsliv og hadde i år sitt kanskje beste år noensinne på Fredriksten. Nytt av året var en vellykket filmpremiere på Mama Mia 2, ute på Place dArmes.   Dessverre valgte Tons of Rock å flytte den meget store og populære rockefestivalen til Ekebergsletta i Oslo.    Dette vil bli et stort savn, men det gir også nye muligheter for å utvikle Halden som arrangementsby.    Som f eks at kommunen bygger opp et samarbeide med Dalhalla i Sverige og Bergen Live, et samarbeid som har resultert i at LED Zeppelins vokalist Robert Plant holder konsert på Fredriksten 2.7.    Halden har som mål at vi skal skaffe 200 nye arbeidsplasser innenfor arrangement-og turistnæringen, og prosjektet "Halden live" er et ledd i dette arbeidet.   2018 har vært et flott år også for Haldenidretten, og jeg vil spesielt nevne Halden Topphåndball som spilte seg fram til NM-finale mot Elverum i Oslo Spektrum i romjula.    Olav Lundanes ble for tredje året på rad individuell verdensmester i orientering på langdistanse. Samtidig vant Magne Dæhli sitt tredje strake stafettgull i samme VM i Latvia.   Ingrid Bøe Jacobsen vant verdenscupen i terrengsykling sprint for første gang og    Kvik Halden FK rykket opp i 2. divisjon etter en suveren sesong og vil i 2019 spille på det høyeste nivået siden 80-tallet.   Og ishockeyklubben Comet er nå helt i toppen av førstedivisjon og ligger godt an til å nå sitt mål om en kvalifisering til GET-ligaen.  Interessen for ishockey er stor i Halden, det ser vi spesielt på skøyte- og hockeyskolen som er full av barn som har lyst til å lære. samtidig som en rekke unge lovende spillere nå deltar på ulike aldersbestemte landslag innen ishockey.   I tillegg har vi hatt store idrettsarrangement som Ladies Tour of Norway, norgescup i terrengsykkel og Grenserittet for å nevne noen.   Halden hadde også hele 2 av fire finalister i kampen om Østfoldprisen, og den gikk til slutt velfortjent til Trond Henriksen ved Kirkens Bymisjon i Halden, en institusjon som har gjort seg godt bemerket langt utenfor Halden for sin innsats for de som behøver den mest.   Jeg vil avslutte denne nyttårstalen med å takke hele Halden for å delta i arbeidet med å løfte Halden opp og frem.   Og spesielt takke alle frivillige i lag og organisasjoner på alle nivåer. Uten deltakelsen og energien til alle dere som på forskjellige måter bidrar inn i Haldensamfunnet, ingen nevnt, ingen glemt, ja, så vil Halden stoppe opp.   Tusen takk til hver og en av dere.   Jeg vil også få takke alle ansatte i Halden kommune for den innsatsen dere har gjort og gjør, for å få mest mulig rasjonell drift og mest mulig velferd ut til innbyggerne innenfor de rammene vi har.   Det er dere som har snudd Halden trill rundt, en snuoperasjon som det har blitt lagt merke til i hele kommune-Norge.   Jeg vil også få takke alle mine kollegaer i den politiske delen av den kommunale virksomheten, for at dere aktivt er med og peker ut hvilken retning byen vår skal utvikle seg i og samtidig fordeler de midlene vi har til å kunne nå disse målene.   Helt til slutt vil jeg ønske alle haldensere en riktig god jul og et godt nytt år her i vakre Halden.    Og husk...det er en god grunn til at Halden har AA skilter og kommunenr 01.   Thor Edquist   Ordfører  Halden kommune   

  • 0 Sterk vekst i tekstilindustrien

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Over en treårsperiode har norsk tekobransje økt lønnsomheten med hele 85 prosent. De siste 12 månedene omsatte bransjen for nesten 10 milliarder kroner. I 2017 leverte norske tekstil,- konfeksjons-, sko- og sportsutstyrsprodusenter et samlet driftsresultat på i underkant av 1,4 milliarder kroner. Det er en økning på 85 prosent siden 2014.   – Oppgangen fortsetter også i år. Hvis vi ser på de siste 12 månedene til og med oktober i år har bransjen levert en omsetningsvekst på i overkant av én milliard kroner, og flere produsenter gjør det sterkt både her og i markeder utenfor Norge, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri.   I fjor endte tekobransjens samlede omsetning til 8,8 milliarder kroner, opp nær 30 prosent på tre år. Omsetningen fra tredje kvartal 2017 til tredje kvartal 2018 ligger på om lag 9,6 milliarder kroner. Siden finanskrisen har verdiskapingen per årsverk gått opp med 67 prosent.   Satser i Europa Blant tekoselskapene med vind i seilet for tiden finner vi Hansen Protection, som produserer blant annet redningsdrakter og båtkalesjer. Selskapet ble utskilt fra Helly Hansen for sju år siden.   – Vi skal få et større fotavtrykk i verden, i første omgang Europa. Vi er også på vei inn i flere sektorer, blant annet vindmøllesegmentet, sier Terje Gorm Hansen, administrerende direktør i Hansen Protection.   I løpet av årets første ni måneder har den Moss-baserte produsenten omsatt for 304 millioner kroner, en økning på 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For å styrke eksportandelen har Hansen Protection nylig kjøpt opp to danske aktører: arbeidsregntøyleverandøren Lyngsøe, og HeliPP, en leverandør av redningsdrakter og utstyr til vindmølleindustrien.   – 2018 har vært et veldig bra år for oss. Vi merker veldig tydelig at olje- og gassektor er tilbake for fullt. Halvparten av omsetningen vår går hit. Nå er også skipsindustrien på vei tilbake, så vi ser positivt på 2019, sier Gorm Hansen.   Skal doble eksporten Innen 2030 skal norsk design-, merkevare- og ferdigvareindustri stå for 12 prosent av landets vareeksport, ifølge et veikart publisert av Norsk Industri tidligere i år. Dette innebærer en dobling fra dagens eksportnivå.   Tekoindustrien i Norge sysselsetter for tiden om lag 4600 personer, en økning på 200 stillinger siden 2015.

  • 0 Vi ønsker Østfoldingene et spennende 2019!

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

      INNLEGG: age Pettersen og Ingjerd Schou, stortingsrepresentanter (H) for Østfold   2018 går mot slutten og det nærmer seg både jul og ett nytt ubrukt år. Dette året og denne stortingssesjonen har vært preget av en rekke saker som først og fremst ikke har handlet om politikk; byggesak på Stortinget, «Me Too», fylkesårsmøter i Krf, reiseregninger, bonuspoeng, mobiltelefoner som ikke burde vært med på utenlandsreiser. Imidlertid skal vi la dette ligge og heller konsentrere oppmerksomheten om at det sjette statsbudsjettet nå er fremforhandlet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er i seg selv vel verdt å glede seg over. Å gå inn i lokalvalgkampen med Høyre fortsatt i ledelsen for regjeringen er viktig for våre mange lokalsamfunn. Med Venstre på laget var en milepæl nådd. I vårt arbeid på Stortinget har vi jobbet for å ha et godt politisk samarbeid med KrF. Derfor er det gledelig at samtalene nå er godt i gang mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Går det som vi håper kan forhandlinger om en ny flertallsregjering være en realitet over nyttår. Dette vil være en regjering som vil videreføre en politikk tuftet på det gode samarbeidet gjennom de siste fem årene. Det er også en politikk for stort lokalt selvstyre, desentralisering av oppgaver og utflytting av statlige arbeidsplasser. Antall kommuner som er underlagt statlig kontroll er kraftig redusert de siste årene. Veksten i kommuneøkonomien har vært den beste på lang tid. Gjennomføring av Stortingets vedtak om å halvere antall fylkeskommuner er godt i gang og det samme kan vi si om den vedtatte kommunereform. Her har Høyres folkevalgte i Østfold gjort et godt arbeid for sine innbyggere. I budsjettinnspurten på Stortinget fikk vi flertall for å be regjeringen komme tilbake med en plan og utredning for hvordan beredskapssenterne i Norge skal rigges. Rygge militære flyplass er det opplagte stedet. Det er en viktig delseier. Mer skuffende var det at Ap ikke sto ved sine løfter. De valgte til slutt å ikke støtte regjeringspartienes gode merknad om at Politihøgskolen skal flyttes ut av Oslo sentrum og at man skal vurdere å la private investere og staten leie. Dette vil bidra til å aktualisere planene med Moss som det opplagte sted for Politihøyskolen! Julehøytiden er en tid for glede, samhold og familietradisjoner. Julen er også en tid for ønsker, refleksjon og ettertanke. Vi som er så heldig som får lov til å representere folket på Stortinget, føler på et ekstra ansvar for å reflektere over hvordan 2019 kan gjøres til et godt år. Har dere innspill som dere vil dele med oss, så er dere velkommen til å ta kontakt. Vi ønsker dere alle en fin julehøytid og et spennende 2019.    

  • 0 Analyse av aksjefond – flaks eller dyktighet?

    • Økonomi
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Hva kan man forvente lønner seg – indeksfond eller aktive fond? Forbrukerrådet har undersøkt om aksjefond som har slått referanseindeksen evner å gjenta prestasjonen. På kort og mellomlang sikt vil det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Denne innsikten er imidlertid til liten nytte for kunden hvis det er tilnærmet umulig å vite hvilke fond dette er på forhånd. Forbrukerrådets rapport indikerer at flaksen er større enn dyktigheten. Fond som har gjort det bra i en periode viser ikke høyere sannsynlighet for å slå indeksen i neste periode enn fond som gjorde det dårlig. Denne rapporten utgjør del 2 i Forbrukerrådets undersøkelse av gebyrer i aksjefond – hvor intensjonen er å kartlegge om det lønnsomt for kunden å velge aktive fond fremfor indeksfond? Målet er å gi forbrukerne et nøytralt og faktabasert beslutningsgrunnlag ved kjøp av fond.   Les mer her

  • 0 Krever at Telenor og Telia stanser ulovlig gebyr

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Forbrukerrådet har sett seg lei på at mange leger lemper regningene sine over på pasientene. Nå ber forbrukernes interesseorganisasjon om at Telenor og Telia setter en stopper for denne ulovlige praksisen. Når du sender en SMS for å bestille legetime, kan det hende du blir belastet med et gebyr. Det har Helsedirektoratet erklært ulovlig. Likevel fortsetter praksisen, og teleselskapene formidler det. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og ber Telenor og Telia vise at de tar ansvar og rydder opp. – Vi sendte dem brev om dette i vår. Telia har ikke svart, mens Telenor sa de ville vente på en rettssak. Den blir det ikke noe av, og da må de rett og slett forholde seg til at Helsedirektoratet har slått fast at denne praksisen er ulovlig. Forbrukerrådet henvender seg nå igjen til teleselskapene, og sier det er slutt på tålmodigheten. – Vi vet at legekontorene kan velge seg en leverandør som sender regningen dit den skal; nemlig til deres eget kontor. Når legene ikke følger opp, vender vi oss derfor nå til Telenor og Telia for å se til at regelverket blir fulgt, avslutter Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet. Foto: Colourbox

  • 0 Østlandet er den svarte kaffens høyborg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Mer enn 6 av 10 østlendinger vil helst ha den svart og glovarm, noe som gjør landsdelen til en høyborg for tradisjonell kaffe. Men også en annen, langt mer kontinental kaffedrikk vinner fram på Østlandet. – Kaffe er noe alle har et forhold til. Kaffekruset fylles før vi setter oss ned ved frokostbordet, vi nipper til koppen mens vi kjører, sitter på bussen eller vandrer gatelangs, og vi diskuterer den nye kaffemaskinen på jobben – som regel mens vi drikker kaffe, sier Jeanette Amara, kategoriansvarlig mat og drikke i Circle K Norge.   Danker ut kontinental kaffe I en ny undersøkelse gjennomført av YouGov for Circle K kommer det fram at hele 62 prosent av folk bosatt på Østlandet foretrekker den tradisjonelle, svarte kaffen når de kjøper varm drikke. Det gir landsdelen delt førsteplass i Norge, sammen med Trøndelag og Nord-Norge.   Østlendingene i undersøkelsen kommer fra fylkene Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Med andre ord er respondenter fra Oslo og Akershus holdt utenfor. I disse to fylkene er det bare 45 prosent av innbyggerne som foretrekker svart kaffe.   – Gjennom noen tiår har kaffevanene våre blitt stadig mer kontinentale, og ord som cappuccino og macchiato har for lengst kommet inn i dagligtalen. Derfor synes jeg det er litt morsomt at den vanlige, svarte kaffen fremdeles dominerer så kraftig som den gjør, sier Amara.   På cappuccinotoppen i Norge I undersøkelsen kommer det fram at det også nytes andre varme drikker på Østlandet.   * 1 av 4 østlendinger oppgir cappuccino som en av sine favoritter. Det er den høyeste oppslutning i Norge.   Om lag 2 av 10 svarer at kaffe latte er blant deres foretrukne drikker, omtrent som landsnittet   Både kaffe mocca og den kruttsterke espressoen appellerer til om lag 1 av 10 østlendinger, noe som er litt under landssnittet.   * Litt over 2 av 10 østlendinger har kakao som en favorittdrikk, mens under 1 av 10 foretrekker te i en eller annen variant.   Drikker mye stasjonskaffe Litt over 3 av 10 østlendinger pleier oftest å drikke varme drikker på kafé eller kaffebar når de er utenfor hjemmet. Dette er den laveste andelen i landet. Litt under 3 av 10 kjøper kaffen sin på bensinstasjon, noe som gjør østlendinger til landets mest lojale stasjonskaffedrikkere. Sistnevnte segment har Amara spesialisert seg på.   – Kundene som har kaffeavtale hos oss fyller sine Circle K-kopper om lag 20 millioner ganger i løpet av året ved våre norske stasjoner. I tillegg selger vi et stort antall enkeltkopper. Kaffe er noe som trekker kunder til stasjonene våre, og derfor har vi i flere år investert kraftig i både kaffe, utstyr og medarbeiderkompetanse, sier hun.   Mange har kaffeavtale I undersøkelsen forteller om lag 1 av 7 respondent fra Østlandet at de eier årets versjon av Circle K-koppen, noe som gir landsdelen enda en førsteplass i undersøkelsen. Amara forteller at det er et voldsomt trøkk hver gang det lanseres en ny koppmodell, og at det er sterke meninger om alt fra fargevalg til lokkdesign.   – Det tar vi som et tegn på at vi har lykkes med satsingen vår – og at kaffe er et tema som engasjerer nesten like mye som været, smiler Amara, som legger til at det alltid selges svært mange kaffeavtalekopper ved landsdelens Circle K-stasjoner i dagene før jul.

  • 0 Mange tror på mirakler

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Én av fem nordmenn tror at Jesus har gått på vannet, viser en fersk undersøkelse. Også andre mirakler fra Bibelen har vi tiltro til ifølge en undersøkelse utført av YouGov for Nordisk bibelmuseum. 20 prosent av de spurte svarer at de tror Jesus forvandlet vann til vin. – Tallene er oppsiktsvekkende. De viser også at mange er åpne for at disse historiene faktisk har funnet sted, sier daglig leder Rune Arnhoff i Nordisk bibelmuseum. Ifølge undersøkelsen svarer 21 prosent at de tror Jesus har gått på vannet, 59 prosent tror ikke det har skjedd, mens 17 prosent svarer at de ikke vet. På spørsmål om hvilken religion de identifiserer seg mest med, svarer 37 prosent kristendommen. – Mange nordmenn har vokst opp med historier fra Bibelen. Selv om de ikke tar alt like bokstavelig, tenker mange at tekstene har et opphav i virkeligheten, sier Arnhoff. Den kjente historien fra Bibelen, der Jesus kommer gående på vannet for å hjelpe disiplene som sliter i stormen, er én av flere bibelhistorier der Jesus utfordrer naturens lover. Tabu å tro? Professor i middelalderhistorie Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo mener det er vanskeligere i dag å kalle seg kristen enn det var tidligere. – I løpet av 30-40 år har kristendommen fått en langt svakere status i det norske samfunnet, og det kan sees på som litt gammeldags å være kristen. Flere holder muligens sin tro for seg selv, sier Sigurdsson. Han tror undersøkelsen avspeiler at mange i Norge er mer religiøse enn det de gir uttrykk for i det daglige. – Når hele 21 prosent svarer at de tror Jesus har gått på vannet, og 20 prosent svarer at de tror Jesus har forvandlet vann til vin, kan det tolkes dit hen at mange nordmenn tror det ligger en sannhet i bibelhistorien og i kristendommen, sier han. Sigurdsson tror også at det kan være tabubelagt å snakke om religion eller uttrykke at man faktisk tror på Gud. Faktiske hendelser? – Begge historiene er beskrevet av fire forskjellige personer, Markus, Matteus, Lukas og Johannes, i de fire evangeliene. De selv, eller personer de kjente godt, var alle øyenvitner til miraklene Jesus utførte. Men for de som ikke er troende, er ikke dette noe bevis i seg selv, sier Rune Arnhoff. Både på spørsmålet om at Jesus gikk på vannet og at han forvandlet vann til vin er det de yngste og de eldste som tror mest. Mens 23 prosent mellom 18-29 år og 22 prosent av de over 60 svarer ja til at de tror, svarer kun 17 prosent i aldersgruppen 40 til 49 år det samme. – At de eldre er mer troende er naturlig. De er mer religiøst integrert fra barndommen. Mange har lest i Bibelen og gått jevnlig i kirken. Det er mer overraskende at også de yngre tror på at Jesus utførte mirakler, sier han. Det er også noen geografiske forskjeller. Flere på Sørlandet og Vestlandet tror at de bibelske hendelsene har funnet sted, mens færre på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge er like troende.

  • 0 Utsetter å fikse skadet frontrute

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    Mange norske bileiere venter med å reparere frontruta hvis den blir skadet, viser ny undersøkelse. Det er smartere å ta grep umiddelbart, mener bransjefolk.Flertallet av bileierne venter med å reagere hvis de oppdager at frontruta har fått en liten skade, viser undersøkelsen, som er utført av Yougov for Autobransjens Leverandørforening (ABL).– 37 prosent oppgir at de ville notert seg situasjonen, men uten å anse det som en hastesak. Én av ti ville ventet til skaden utviklet seg til noe verre, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Seks prosent svarer at de ikke vet hvor raskt de ville reagere, mens én prosent ikke ville brydd seg om skaden.Samlet sett viser undersøkelsen at drøyt halvparten av bileierne ville nøle eller vente, mens 45 prosent oppgir at de ville sørget for reparasjon av den skadede ruta ved første anledning.  Ulønnsomt å venteI slike tilfeller er det en ulønnsom strategi å avvente, mener Arild Hansen.– Reparasjon av ruta etter for eksempel en steinsprutskade kan skje uten kostnad og bonustap hvis bilforsikringen omfatter kasko eller delkasko. Hvis skaden får utvikle seg, og hele ruta må skiftes, må bileier derimot ut med en egenandel, sier han.En ubehandlet skade på frontruta kan også skape trøbbel og merarbeid hvis bilen skal inn til periodisk kjøretøykontroll eller blir stanset i en trafikkontroll.– Da risikerer man å få en mangelanmerkning, og krav om å vise frem kjøretøyet på nytt etter utbedring.  Gir økt trafikksikkerhetOm lag 80 prosent av skadede bilruter lar seg reparere, anslår Roy Ellingsen, salgs- og markedssjef i Bilglassgruppen. Selskapet er en ledende leverandør av bilglass, og samarbeider nært med blant annet kjeden Riis Bilglass.– Ved vanlige steinsprutskader er det ofte mulig å reparere samme rute både to og tre ganger. Sjansen for et godt resultat er størst hvis man får fikset skaden så raskt som mulig. Et godt råd er dessuten å klistre et steinsprutplaster over skaden med det samme, for å unngå skitt og forverring, sier Ellingsen.En hel og skadefri rute er også viktig for trafikksikkerheten, påpeker han.– En uheldig plassert skade med omfang på bare 10 millimeter kan skjule et lite barn i veien 40 meter unna. Ingen bør ta sjansen på å kjøre med redusert sikt.Foto: Colourbox

  • 0 Mekling – fare for streik på NHO-området

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    vis YS og NHO ikke blir enige innen meklingsfristen, går seks tusen ansatte i blant annet busselskaper, matvareindustri, media og spedisjon ut i streik fra 8. april. Dette gjelder også Negotia-medlemmer. Idag starter meklingen mellom YS og NHO hos Riksmekleren. Partene har frist for å komme til enighet innen midnatt lørdag 7. april. Skjer ikke det, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse søndag 8. april. YS varslet tirsdag Riksmekleren om plassfratredelse for i underkant av seks tusen medlemmer, tilknyttet YS-forbundene Delta, Negotia, Parat, SAFE og YTF. Dette utgjør 20 prosent av YS-medlemmene i NHO-området og blir de første som tas ut i en eventuell streik. En rekke bransjer blir rammet av en eventuell streik. Blant annet tar YS ut 1.200 bussjåfører i Oslo og omegn, Stavanger og Sandnes fra søndag hvis det blir konflikt. – Vi skal gjøre vårt for å unngå storstreik, men det er ingen grunn til å legge skjul på at vi står overfor noen utfordringer når vi nå skal løse kompliserte spørsmål om både AFP og tjenestepensjon. Det blir en krevende mekling, med mange viktige forhold som må løses, sier Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen. – Vi har vært tydelige på at vi ønsker en rettferdig pensjon for alle. For oss er det viktig å tette hullene som ligger i dagens AFP-ordning, slik at det ikke blir så lett å miste retten til AFP. Dessuten er minstekravene i Obligatorisk tjenestepensjon for dårlige, sier Negotia-lederen. YS krever også reallønnsvekst for sine medlemmer, samt at arbeidsgiver skal dekke merutgifter til reise, kost og losji.Foto: Terje Bergersen / Negotia  - Tekst: Negotia

  • 0 Laveste marsledighet på 10 år i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    Nye tall: Laveste marsledighet på 10 år i Østfold. Utviklingen fortsetter i positiv retning og ledigheten i Østfold fortsetter å synke. I Østfold er det nå 4 186 helt ledige personer, 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Det er en nedgang med 10 prosent, 450 personer, fra mars 2017.Den registrerte ledigheten har falt jevnt de siste fem årene, og marsledigheten er nå den laveste på ti år i Østfold.Ungdomsledigheten fortsetter også å falle. Det var registrert 1 295 unge helt ledige under 30 år, hvilket utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken i den aldersgruppen. I tillegg deltar 388 unge på arbeidsmarkedstiltak, som til sammen utgjør en bruttoledighet på 5,2 prosent, 1 683 personer. Dette er en nedgang på 13 prosent i forhold til mars i fjor. -Nyheten gleder hele Østfold-samfunnet. Utviklingen er positiv, men det kan ikke stoppe her. Utenforskapet er fortsatt en utfordring i fylket vårt som vi alle må fortsette å jobbe med, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold. I mars ble det lyst ut 1 125 stillinger i Østfold via NAV, en økning med 24 prosent fra mars i fjor. Det ble utlyst flest stillinger innen helse, pleie og omsorgsyrkene med 376 stillinger, butikk- og salgsarbeid med 151 stillinger og bygg og anlegg med 88 stillinger.   -Den eneste bærekraftige måten å få ned ledigheten i Østfold på er å skape flere arbeidsplasser, og disse må først og fremst komme i privat sektor. Flere arbeidsplasser er et resultat av konkurransedyktige bedrifter, derfor må Østfold støtte opp om våre jobbskapere på best mulig måte, understreker Gulbrandsen.  

  • 0 28% økning på søkere til TIP i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    15. mars ble søkertallene for videregående opplæring i 2018/19 publisert. Det er en markant økning av søkere til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) i Østfold.   TIP er en yrkesfaglig linje på videregående. I det første året (VG1) er det praktisk og teoretisk opplæring på skolen mens etter VG1 TIP er mulighetene mange med ulike spesialisering. NHOs Kompetansebarometer viste i fjor at 54 prosent av bedriftene i Østfold oppgir at de har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov og 64 prosent svarte at deres bedrift har enten i stor grad eller noen grad behov for folk med fagbrev og svennebrev.   Østfold-ungdommen ser verdien av TIPSøkningen til VG1TIP for søkere med ungdomsrett økte fra 198 (2017) til 253 (2018) i Østfold. Dette tilsvarer en økning på 27.78 %.  Spesielt gledelig er det at det i år er 18 prosent flere jenter som vil studere TIP (landsbasis). -TIP har vært, er og kommer til å fortsette å være etterspurt kompetanse blant bedriftene i Østfold. Dette er et fremtidsrettet yrke hvor man vil jobbe sammen med både mennesker og roboter, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold.  Daglig leder i OKIndustri i Østfold er fornøyd med utviklingen. - For industriens del er dette gledelige tall. Industrien i Østfold ønsker å rekruttere lokalt og det er læreplasser i Østfold, sier daglig leder Terje Skarsvåg.   TIP – fremtidsrettet med mange muligheterKjernen i TIP er teknologi. Her kan du lære om industriteknologi, automatisering, kjemiprosess og laboratoriefag. Det finnes mange utviklingsmuligheter etter endt fag-svennebrev. Dersom man ønsker å studere videre er det flere alternativ. Teknisk fagskole gir deg fordyping i faget kombinert med lederutdannelse. Ønsker du å bli ingeniør kan du gå y-veien som er tilrettelagt for de med fagbrev, eller du kan ta forkurs i matematikk og realfag, og så følge ordinær ingeniørutdanning. - Kombinasjonen av fagbrev og videre studier er svært ettertraktet. Næringslivet i Østfold trenger deg som kan jobbe med både hode og hender, sier Gulbrandsen. - TIP elever er spørrelystne, praktisk anlagt, interessert i ny teknologi og flittige. Med TIP og yrkesfag vil du kunne få en spennende jobb med både høy status og god lønn, understreker Gulbrandsen.

  • 0 Godt inneklima i skole av massivtre

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Enda et godt eksempel på et vellykket bygg i massivtre(Hovedfoto: iTre) Se denne Dagsrevy-reportasjen fra ny barneskole i massivtre på Elverum. Både elever, lærere og kommunelegen skryter av det gode inneklimaet. Økt bruk av og kunnskap om bruk av massivtre er satsinger også i Østfold. Fylkesmannen i Østfold støtter blant annet "Trebruk AS" som jobber for økt bruk av tre i regionen rundt Oslofjorden. Det å bygge i tre har vist seg å ha klare klimafordeler. I tillegg konkurrerer det med andre byggematerialer, både med tanke på pris, byggehastighet, arbeidsmiljø og bomiljø. Det har vært, pågår og planlegges flere store byggeprosjekter i massivtre i Østfold - blant annet studentboliger i Halden og Fredrikstad, Lislebyhallen, lagerbygg på Borg havn og skoler i Råde, Halden og Moss. Kampanjen "Ordførere for tre" ble startet i 2015 av ordfører i Rakkestad, Ellen Solbrekke. Målet med kampanjen er å få ordførere i alle landets kommuner og fylkesting til å bidra aktivt og effektivt til det grønne skiftet. Alle ordførerne og fylkesordføreren i Østfold har sluttet seg til kampanjen.  

  • 0 Viktig kamp i eliteserien i håndball for herrer i Remmenhallen

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Onsdag 14. mars spilles det (minst) én veldig viktig kamp i eliteserien i håndball for herrer. Det er den nest siste runden i årets seriespill. Halden Topphåndball tar imot Drammen til en ren medaljekamp hjemme i Remmenhallen - Norges verste eliteseriehall. Premissene er enkle: Halden må vinne med minst 4 mål for å være i førersetet når det gjelder bronsemedaljen. En medalje som vil være historisk i Halden. Da må man også vinne siste kamp borte mot Sandnes. Drammen vil med seier også lukte på sølvmedaljen som ØIF Arendal ligger an til i øyeblikket. Kampen starter klokken 18:00 i Remmenhallen, og vi forventer full hall - håper dere vil være med å skape litt blest før kampen, og at dere finner veien til hallen selv for å oppleve dramatikken.Foto: illustrasjonsfoto