• 0 Krever at Telenor og Telia stanser ulovlig gebyr

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Forbrukerrådet har sett seg lei på at mange leger lemper regningene sine over på pasientene. Nå ber forbrukernes interesseorganisasjon om at Telenor og Telia setter en stopper for denne ulovlige praksisen. Når du sender en SMS for å bestille legetime, kan det hende du blir belastet med et gebyr. Det har Helsedirektoratet erklært ulovlig. Likevel fortsetter praksisen, og teleselskapene formidler det. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og ber Telenor og Telia vise at de tar ansvar og rydder opp. – Vi sendte dem brev om dette i vår. Telia har ikke svart, mens Telenor sa de ville vente på en rettssak. Den blir det ikke noe av, og da må de rett og slett forholde seg til at Helsedirektoratet har slått fast at denne praksisen er ulovlig. Forbrukerrådet henvender seg nå igjen til teleselskapene, og sier det er slutt på tålmodigheten. – Vi vet at legekontorene kan velge seg en leverandør som sender regningen dit den skal; nemlig til deres eget kontor. Når legene ikke følger opp, vender vi oss derfor nå til Telenor og Telia for å se til at regelverket blir fulgt, avslutter Anne Kristin Vie, fagdirektør i Forbrukerrådet. Foto: Colourbox

  • 0 Østlandet er den svarte kaffens høyborg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Mer enn 6 av 10 østlendinger vil helst ha den svart og glovarm, noe som gjør landsdelen til en høyborg for tradisjonell kaffe. Men også en annen, langt mer kontinental kaffedrikk vinner fram på Østlandet. – Kaffe er noe alle har et forhold til. Kaffekruset fylles før vi setter oss ned ved frokostbordet, vi nipper til koppen mens vi kjører, sitter på bussen eller vandrer gatelangs, og vi diskuterer den nye kaffemaskinen på jobben – som regel mens vi drikker kaffe, sier Jeanette Amara, kategoriansvarlig mat og drikke i Circle K Norge.   Danker ut kontinental kaffe I en ny undersøkelse gjennomført av YouGov for Circle K kommer det fram at hele 62 prosent av folk bosatt på Østlandet foretrekker den tradisjonelle, svarte kaffen når de kjøper varm drikke. Det gir landsdelen delt førsteplass i Norge, sammen med Trøndelag og Nord-Norge.   Østlendingene i undersøkelsen kommer fra fylkene Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Med andre ord er respondenter fra Oslo og Akershus holdt utenfor. I disse to fylkene er det bare 45 prosent av innbyggerne som foretrekker svart kaffe.   – Gjennom noen tiår har kaffevanene våre blitt stadig mer kontinentale, og ord som cappuccino og macchiato har for lengst kommet inn i dagligtalen. Derfor synes jeg det er litt morsomt at den vanlige, svarte kaffen fremdeles dominerer så kraftig som den gjør, sier Amara.   På cappuccinotoppen i Norge I undersøkelsen kommer det fram at det også nytes andre varme drikker på Østlandet.   * 1 av 4 østlendinger oppgir cappuccino som en av sine favoritter. Det er den høyeste oppslutning i Norge.   Om lag 2 av 10 svarer at kaffe latte er blant deres foretrukne drikker, omtrent som landsnittet   Både kaffe mocca og den kruttsterke espressoen appellerer til om lag 1 av 10 østlendinger, noe som er litt under landssnittet.   * Litt over 2 av 10 østlendinger har kakao som en favorittdrikk, mens under 1 av 10 foretrekker te i en eller annen variant.   Drikker mye stasjonskaffe Litt over 3 av 10 østlendinger pleier oftest å drikke varme drikker på kafé eller kaffebar når de er utenfor hjemmet. Dette er den laveste andelen i landet. Litt under 3 av 10 kjøper kaffen sin på bensinstasjon, noe som gjør østlendinger til landets mest lojale stasjonskaffedrikkere. Sistnevnte segment har Amara spesialisert seg på.   – Kundene som har kaffeavtale hos oss fyller sine Circle K-kopper om lag 20 millioner ganger i løpet av året ved våre norske stasjoner. I tillegg selger vi et stort antall enkeltkopper. Kaffe er noe som trekker kunder til stasjonene våre, og derfor har vi i flere år investert kraftig i både kaffe, utstyr og medarbeiderkompetanse, sier hun.   Mange har kaffeavtale I undersøkelsen forteller om lag 1 av 7 respondent fra Østlandet at de eier årets versjon av Circle K-koppen, noe som gir landsdelen enda en førsteplass i undersøkelsen. Amara forteller at det er et voldsomt trøkk hver gang det lanseres en ny koppmodell, og at det er sterke meninger om alt fra fargevalg til lokkdesign.   – Det tar vi som et tegn på at vi har lykkes med satsingen vår – og at kaffe er et tema som engasjerer nesten like mye som været, smiler Amara, som legger til at det alltid selges svært mange kaffeavtalekopper ved landsdelens Circle K-stasjoner i dagene før jul.

  • 0 Mange tror på mirakler

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Én av fem nordmenn tror at Jesus har gått på vannet, viser en fersk undersøkelse. Også andre mirakler fra Bibelen har vi tiltro til ifølge en undersøkelse utført av YouGov for Nordisk bibelmuseum. 20 prosent av de spurte svarer at de tror Jesus forvandlet vann til vin. – Tallene er oppsiktsvekkende. De viser også at mange er åpne for at disse historiene faktisk har funnet sted, sier daglig leder Rune Arnhoff i Nordisk bibelmuseum. Ifølge undersøkelsen svarer 21 prosent at de tror Jesus har gått på vannet, 59 prosent tror ikke det har skjedd, mens 17 prosent svarer at de ikke vet. På spørsmål om hvilken religion de identifiserer seg mest med, svarer 37 prosent kristendommen. – Mange nordmenn har vokst opp med historier fra Bibelen. Selv om de ikke tar alt like bokstavelig, tenker mange at tekstene har et opphav i virkeligheten, sier Arnhoff. Den kjente historien fra Bibelen, der Jesus kommer gående på vannet for å hjelpe disiplene som sliter i stormen, er én av flere bibelhistorier der Jesus utfordrer naturens lover. Tabu å tro? Professor i middelalderhistorie Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo mener det er vanskeligere i dag å kalle seg kristen enn det var tidligere. – I løpet av 30-40 år har kristendommen fått en langt svakere status i det norske samfunnet, og det kan sees på som litt gammeldags å være kristen. Flere holder muligens sin tro for seg selv, sier Sigurdsson. Han tror undersøkelsen avspeiler at mange i Norge er mer religiøse enn det de gir uttrykk for i det daglige. – Når hele 21 prosent svarer at de tror Jesus har gått på vannet, og 20 prosent svarer at de tror Jesus har forvandlet vann til vin, kan det tolkes dit hen at mange nordmenn tror det ligger en sannhet i bibelhistorien og i kristendommen, sier han. Sigurdsson tror også at det kan være tabubelagt å snakke om religion eller uttrykke at man faktisk tror på Gud. Faktiske hendelser? – Begge historiene er beskrevet av fire forskjellige personer, Markus, Matteus, Lukas og Johannes, i de fire evangeliene. De selv, eller personer de kjente godt, var alle øyenvitner til miraklene Jesus utførte. Men for de som ikke er troende, er ikke dette noe bevis i seg selv, sier Rune Arnhoff. Både på spørsmålet om at Jesus gikk på vannet og at han forvandlet vann til vin er det de yngste og de eldste som tror mest. Mens 23 prosent mellom 18-29 år og 22 prosent av de over 60 svarer ja til at de tror, svarer kun 17 prosent i aldersgruppen 40 til 49 år det samme. – At de eldre er mer troende er naturlig. De er mer religiøst integrert fra barndommen. Mange har lest i Bibelen og gått jevnlig i kirken. Det er mer overraskende at også de yngre tror på at Jesus utførte mirakler, sier han. Det er også noen geografiske forskjeller. Flere på Sørlandet og Vestlandet tror at de bibelske hendelsene har funnet sted, mens færre på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge er like troende.

  • 0 Utsetter å fikse skadet frontrute

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    Mange norske bileiere venter med å reparere frontruta hvis den blir skadet, viser ny undersøkelse. Det er smartere å ta grep umiddelbart, mener bransjefolk.Flertallet av bileierne venter med å reagere hvis de oppdager at frontruta har fått en liten skade, viser undersøkelsen, som er utført av Yougov for Autobransjens Leverandørforening (ABL).– 37 prosent oppgir at de ville notert seg situasjonen, men uten å anse det som en hastesak. Én av ti ville ventet til skaden utviklet seg til noe verre, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Seks prosent svarer at de ikke vet hvor raskt de ville reagere, mens én prosent ikke ville brydd seg om skaden.Samlet sett viser undersøkelsen at drøyt halvparten av bileierne ville nøle eller vente, mens 45 prosent oppgir at de ville sørget for reparasjon av den skadede ruta ved første anledning.  Ulønnsomt å venteI slike tilfeller er det en ulønnsom strategi å avvente, mener Arild Hansen.– Reparasjon av ruta etter for eksempel en steinsprutskade kan skje uten kostnad og bonustap hvis bilforsikringen omfatter kasko eller delkasko. Hvis skaden får utvikle seg, og hele ruta må skiftes, må bileier derimot ut med en egenandel, sier han.En ubehandlet skade på frontruta kan også skape trøbbel og merarbeid hvis bilen skal inn til periodisk kjøretøykontroll eller blir stanset i en trafikkontroll.– Da risikerer man å få en mangelanmerkning, og krav om å vise frem kjøretøyet på nytt etter utbedring.  Gir økt trafikksikkerhetOm lag 80 prosent av skadede bilruter lar seg reparere, anslår Roy Ellingsen, salgs- og markedssjef i Bilglassgruppen. Selskapet er en ledende leverandør av bilglass, og samarbeider nært med blant annet kjeden Riis Bilglass.– Ved vanlige steinsprutskader er det ofte mulig å reparere samme rute både to og tre ganger. Sjansen for et godt resultat er størst hvis man får fikset skaden så raskt som mulig. Et godt råd er dessuten å klistre et steinsprutplaster over skaden med det samme, for å unngå skitt og forverring, sier Ellingsen.En hel og skadefri rute er også viktig for trafikksikkerheten, påpeker han.– En uheldig plassert skade med omfang på bare 10 millimeter kan skjule et lite barn i veien 40 meter unna. Ingen bør ta sjansen på å kjøre med redusert sikt.Foto: Colourbox

  • 0 Mekling – fare for streik på NHO-området

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    vis YS og NHO ikke blir enige innen meklingsfristen, går seks tusen ansatte i blant annet busselskaper, matvareindustri, media og spedisjon ut i streik fra 8. april. Dette gjelder også Negotia-medlemmer. Idag starter meklingen mellom YS og NHO hos Riksmekleren. Partene har frist for å komme til enighet innen midnatt lørdag 7. april. Skjer ikke det, blir det streik fra arbeidstidens begynnelse søndag 8. april. YS varslet tirsdag Riksmekleren om plassfratredelse for i underkant av seks tusen medlemmer, tilknyttet YS-forbundene Delta, Negotia, Parat, SAFE og YTF. Dette utgjør 20 prosent av YS-medlemmene i NHO-området og blir de første som tas ut i en eventuell streik. En rekke bransjer blir rammet av en eventuell streik. Blant annet tar YS ut 1.200 bussjåfører i Oslo og omegn, Stavanger og Sandnes fra søndag hvis det blir konflikt. – Vi skal gjøre vårt for å unngå storstreik, men det er ingen grunn til å legge skjul på at vi står overfor noen utfordringer når vi nå skal løse kompliserte spørsmål om både AFP og tjenestepensjon. Det blir en krevende mekling, med mange viktige forhold som må løses, sier Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen. – Vi har vært tydelige på at vi ønsker en rettferdig pensjon for alle. For oss er det viktig å tette hullene som ligger i dagens AFP-ordning, slik at det ikke blir så lett å miste retten til AFP. Dessuten er minstekravene i Obligatorisk tjenestepensjon for dårlige, sier Negotia-lederen. YS krever også reallønnsvekst for sine medlemmer, samt at arbeidsgiver skal dekke merutgifter til reise, kost og losji.Foto: Terje Bergersen / Negotia  - Tekst: Negotia

  • 0 Laveste marsledighet på 10 år i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    Nye tall: Laveste marsledighet på 10 år i Østfold. Utviklingen fortsetter i positiv retning og ledigheten i Østfold fortsetter å synke. I Østfold er det nå 4 186 helt ledige personer, 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Det er en nedgang med 10 prosent, 450 personer, fra mars 2017.Den registrerte ledigheten har falt jevnt de siste fem årene, og marsledigheten er nå den laveste på ti år i Østfold.Ungdomsledigheten fortsetter også å falle. Det var registrert 1 295 unge helt ledige under 30 år, hvilket utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken i den aldersgruppen. I tillegg deltar 388 unge på arbeidsmarkedstiltak, som til sammen utgjør en bruttoledighet på 5,2 prosent, 1 683 personer. Dette er en nedgang på 13 prosent i forhold til mars i fjor. -Nyheten gleder hele Østfold-samfunnet. Utviklingen er positiv, men det kan ikke stoppe her. Utenforskapet er fortsatt en utfordring i fylket vårt som vi alle må fortsette å jobbe med, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold. I mars ble det lyst ut 1 125 stillinger i Østfold via NAV, en økning med 24 prosent fra mars i fjor. Det ble utlyst flest stillinger innen helse, pleie og omsorgsyrkene med 376 stillinger, butikk- og salgsarbeid med 151 stillinger og bygg og anlegg med 88 stillinger.   -Den eneste bærekraftige måten å få ned ledigheten i Østfold på er å skape flere arbeidsplasser, og disse må først og fremst komme i privat sektor. Flere arbeidsplasser er et resultat av konkurransedyktige bedrifter, derfor må Østfold støtte opp om våre jobbskapere på best mulig måte, understreker Gulbrandsen.  

  • 0 28% økning på søkere til TIP i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 04-04-2018

    15. mars ble søkertallene for videregående opplæring i 2018/19 publisert. Det er en markant økning av søkere til Teknikk og Industriell Produksjon (TIP) i Østfold.   TIP er en yrkesfaglig linje på videregående. I det første året (VG1) er det praktisk og teoretisk opplæring på skolen mens etter VG1 TIP er mulighetene mange med ulike spesialisering. NHOs Kompetansebarometer viste i fjor at 54 prosent av bedriftene i Østfold oppgir at de har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov og 64 prosent svarte at deres bedrift har enten i stor grad eller noen grad behov for folk med fagbrev og svennebrev.   Østfold-ungdommen ser verdien av TIPSøkningen til VG1TIP for søkere med ungdomsrett økte fra 198 (2017) til 253 (2018) i Østfold. Dette tilsvarer en økning på 27.78 %.  Spesielt gledelig er det at det i år er 18 prosent flere jenter som vil studere TIP (landsbasis). -TIP har vært, er og kommer til å fortsette å være etterspurt kompetanse blant bedriftene i Østfold. Dette er et fremtidsrettet yrke hvor man vil jobbe sammen med både mennesker og roboter, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold.  Daglig leder i OKIndustri i Østfold er fornøyd med utviklingen. - For industriens del er dette gledelige tall. Industrien i Østfold ønsker å rekruttere lokalt og det er læreplasser i Østfold, sier daglig leder Terje Skarsvåg.   TIP – fremtidsrettet med mange muligheterKjernen i TIP er teknologi. Her kan du lære om industriteknologi, automatisering, kjemiprosess og laboratoriefag. Det finnes mange utviklingsmuligheter etter endt fag-svennebrev. Dersom man ønsker å studere videre er det flere alternativ. Teknisk fagskole gir deg fordyping i faget kombinert med lederutdannelse. Ønsker du å bli ingeniør kan du gå y-veien som er tilrettelagt for de med fagbrev, eller du kan ta forkurs i matematikk og realfag, og så følge ordinær ingeniørutdanning. - Kombinasjonen av fagbrev og videre studier er svært ettertraktet. Næringslivet i Østfold trenger deg som kan jobbe med både hode og hender, sier Gulbrandsen. - TIP elever er spørrelystne, praktisk anlagt, interessert i ny teknologi og flittige. Med TIP og yrkesfag vil du kunne få en spennende jobb med både høy status og god lønn, understreker Gulbrandsen.

  • 0 Godt inneklima i skole av massivtre

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Enda et godt eksempel på et vellykket bygg i massivtre(Hovedfoto: iTre) Se denne Dagsrevy-reportasjen fra ny barneskole i massivtre på Elverum. Både elever, lærere og kommunelegen skryter av det gode inneklimaet. Økt bruk av og kunnskap om bruk av massivtre er satsinger også i Østfold. Fylkesmannen i Østfold støtter blant annet "Trebruk AS" som jobber for økt bruk av tre i regionen rundt Oslofjorden. Det å bygge i tre har vist seg å ha klare klimafordeler. I tillegg konkurrerer det med andre byggematerialer, både med tanke på pris, byggehastighet, arbeidsmiljø og bomiljø. Det har vært, pågår og planlegges flere store byggeprosjekter i massivtre i Østfold - blant annet studentboliger i Halden og Fredrikstad, Lislebyhallen, lagerbygg på Borg havn og skoler i Råde, Halden og Moss. Kampanjen "Ordførere for tre" ble startet i 2015 av ordfører i Rakkestad, Ellen Solbrekke. Målet med kampanjen er å få ordførere i alle landets kommuner og fylkesting til å bidra aktivt og effektivt til det grønne skiftet. Alle ordførerne og fylkesordføreren i Østfold har sluttet seg til kampanjen.  

  • 0 Viktig kamp i eliteserien i håndball for herrer i Remmenhallen

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Onsdag 14. mars spilles det (minst) én veldig viktig kamp i eliteserien i håndball for herrer. Det er den nest siste runden i årets seriespill. Halden Topphåndball tar imot Drammen til en ren medaljekamp hjemme i Remmenhallen - Norges verste eliteseriehall. Premissene er enkle: Halden må vinne med minst 4 mål for å være i førersetet når det gjelder bronsemedaljen. En medalje som vil være historisk i Halden. Da må man også vinne siste kamp borte mot Sandnes. Drammen vil med seier også lukte på sølvmedaljen som ØIF Arendal ligger an til i øyeblikket. Kampen starter klokken 18:00 i Remmenhallen, og vi forventer full hall - håper dere vil være med å skape litt blest før kampen, og at dere finner veien til hallen selv for å oppleve dramatikken.Foto: illustrasjonsfoto

  • 0 Økt pågang hos bobil-verkstedene

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Sterk økning i bestanden av bobiler skaper press på verksteder som er rigget til å ta dem imot. Vår-servicen er det lurt å bestille allerede nå, råder bransjefolk. – Det blir kø når sommer-sesongen nærmer seg, så det lønner seg å være tidlig ute. Med 50 000 bobiler på norske skilt er det klart vi får økt pågang også på service-siden, sier Lars Erik Olsen, verkstedleder i Ferda.Forhandlerkjeden har flere, egne spesialverksteder, og merker godt at det er blitt rekordmange feriehjem på hjul her i landet. Bare i løpet av 2017 ble det registrert 3630 nye bobiler, og den høye veksttakten har fortsatt så langt i år.– Også bransjekolleger fra andre verksteder melder om økt etterspørsel etter service, så de kommende årene vil det nok være behov for å utvide kapasiteten i dette markedet, sier Olsen. Krever spesialutstyrFor å håndtere bobiler, trengs utstyr som vanlige bilverksteder sjelden har. Autobransjens leverandørforening (ABL), som har et stort antall verksteder, importører og grossister innen bilbransjen som medlemmer, tror bobiler vil bli et eget segment innen service-markedet.– Bobilene er høyere, bredere og har lenger akselavstand enn vanlige personbiler. For å håndtere dem behøves blant annet kjøretøyløftere og bremseprøvere som er spesielt dimensjonert for dette, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Han mener veksten i bestanden er i ferd med å gjøre dette markedet interessant for flere.– Det er fritt verkstedvalg også for denne typen kjøretøyer, så et økende antall verksteder vil utstyre seg for å kunne ta imot dem. Leverandørene av slikt utstyr merker allerede økt etterspørsel. Denne utviklingen lover bra for konkurransen, og er positiv for eierne av bobiler, sier Hansen. Trenger årlig sjekkDe vanlige serviceintervallene for personbiler passer ikke for bobiler, ifølge Lars Erik Olsen i Ferda. Årsaken er at kjøremønsteret gjerne er helt annerledes.– De fleste bobiler har lang kjørelengde i løpet av kort tid, og står i ro store deler av året. De trenger som regel oljeskift og bremsesjekk hvert år i forkant av sesongen. For øvrig anbefaler vi vanligvis henholdsvis stor og liten service annet hvert år, sier Olsen.I tillegg til motor og drivverk trenger også innredningen en sjekk med jevne mellomrom.– Gassanlegget bør gås over foran hver sesong, med trykktest og ettersyn av slanger og toppventil. Også en fukttest og sjekk av varmeanlegget hører med til det årlige vedlikeholdet.ÅRLIG SJEKK: Vanlige serviceintervaller for personbiler passer ikke for bobiler, påpeker fagfolk. Oljeskift, bremsesjekk, fukttest og ettersyn av gassanlegget bør gjøres foran hver sesong. (Foto: Ferda)

  • 0 Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren når klima- og energipolitikken i Europa tas et skritt videre. Regiondirektør Gulbrandsen og adm.direktør Hans Petter Kildal i Becour skriver hvorfor videre deltakelse i energisamarbeidet i Europa er viktig for Østfold og Norge.Tekst: NHO Østfold / Hans Petter Kildal, adm.direktør Becour   EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget Vi kan ikke tro at det som skjer i Europa ikke angår oss her hjemme. Om vi snur ryggen til energisamarbeid med EU, får det konsekvenser for norsk industri, for Østfold og for bedrifter i fylket vårt som Becour. Om Norge skal innlemme EØS-avtalens rettsakter som inngår i EUs tredje energimarkedspakke er nå til behandling i Stortinget. I europeisk sammenheng er Norge en stor energinasjon. Europa er Norges viktigste marked for naturgass og eksporten representerer enorme inntekter til landet vårt. Næringsliv i Østfold og resten av landet trenger like konkurransevilkår som resten av Europa, vi trenger å konkurrere i det samme markedet. Og det er nettopp dette mye av tredje energimarkedspakke handler om. Hvis videre deltagelse i energisamarbeid med Europa stoppes i Stortinget, kan vi bli koblet av energisamarbeidet i EU, som vi har vært en del av i en årrekke. Hvis Norge mister innflytelse på dette området kan det få store konsekvenser både for brukere og produsenter av energi i Norge, og dermed for store deler av næringslivet. Den norske kraftforedlende industrien har sørget for at det vært et innenlands marked for det meste av kraften som produseres i Norge. Industrien nyter godt av god tilgang på ren kraft, kraftprodusentene nyter godt av store kunder som etterspør kraft og østfoldingene nyter godt av verdiene som skapes. Slik har det vært og slik vil det fortsatt bli. EUs andre energimarkedspakke som vi alt har innført har ikke hemmet dette. Det vil heller ikke den tredje energimarkedspakke gjøre. Produksjon av fornybar energi er verdiskapning i seg selv. Å stå utenfor ACER er skadelig for fornybar-næringen i Norge. Dette er en næring som skaper 10 000vis av arbeidsplasser og som bidrar til verdiskapning i veldig mange av landets kommuner. Det er også en næring som gir store verdier tilbake til samfunnet. Med det ressursgrunnlaget Norge har er dette også en næring med et stort vekstpotensial. Men det forutsetter et tett europeisk samarbeid å kunne utløse dette verdiskapingspotensialet. Å knytte seg til ACER er et av flere ledd i å kunne ta de grønne ressursene Norge har i bruk og skape arbeidsplasser for fremtiden. Vår tilknytning til EUs energimarked er også nært knyttet til samarbeidet vi har med EU om å redusere klimagassutslippene. Disse to politikkområdene er gjensidig avhengige. Utslippene kommer i hovedsak fra energibruk, energi vi bruker hjemme, til transport og til å produsere varer og tjenester. Klimautfordringene løses globalt, ikke lokalt. Østfold er en del av verden. Derfor håper vi at våre politikkere ikke lar seg skremme, men sier ja til energisamarbeid med resten av Europa. Hadde dette vært truende for norsk kraft og norsk industri hadde aldri NHO, Energi Norge og Norsk Industri gått med på å sette egne medlemmer og egen industri i fare. Hvis Norge mot formodning velger å stå utenfor ACER vil det være en isolasjonslinje som kun skader norske interesser. Norge er en del av Europa og det er noe vi nyter godt av. Europeisk samarbeid bidrar til arbeidsplasser og næringsutvikling, ikke minst på energiområdet Vi kan ikke gjemme hodet i sanden og stenge døren når klima- og energipolitikken i Europa tas et skritt videre. Da må vi ha en hånd på rattet for å sikre våre interesser og arbeidsplasser. Da må vi være med.

  • 0 Forslag om nytt skogreservat i Spydeberg

    • publisert av Dan Borge
    • 14-03-2018

    Høring av verneforslag - Bogen og utvidelse av Strønes  (Foto: Illutrasjonsfoto) Fylkesmannen i Østfold har sendt på høring forslag om opprettelse av ett nytt skogreservat (Bogen) i Spydeberg kommune og utvidelse av et eksisterende reservat (Strønes) i Trøgstad kommune. Begge sakene skjer innenfor ordningen frivillig vern av skog. Høringsfristen er 10. mai 2018. Regjeringen legger til grunn at frivillig skogvern er en viktig strategi i arbeidet med vern av norsk natur. I Østfold er en rekke naturreservater i skog opprettet ved frivillig vern. Reservater vedtas av Kongen i statsråd. Ved frivillig vern avklares avgrensning, vernebestemmelser og erstatningsbeløp med grunneier før vernevedtak. Vegetasjonen i begge områder er rik med edelløvskog, rik blandingsskog og gråor-heggeskoger. Områdene har noen av de fineste utforminger av alm-lindeskog og gråor-askeskog i fylket. Det er også forekomster av lågurtgranskog og høgstaudeskog. Karplantefloraen er rik og variert. Dette er varierte og rike skoglokaliteter som representerer en spesiell og sårbar naturtype. Områdene har særskilt betydning for biologisk mangfold. De omfattende løsmassene av leire og silt er grunnlaget for dannelsen av ravinene i områdene. Slike raviner er en rødlistet landskapstype i Norge. Områdene oppfyller nesten i sin helhet den generelle mangelen ved skogvernet i Norge ved å være rike, lavereliggende og høyproduktive skogområder. Bogen har et totalareal på 62 dekar. Utvidelsen av Strønes naturreservat utgjør 129 dekar og vil etter den foreslåtte utvidelsen utgjøre totalt 298 dekar. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Generelt er verneformålet at skogen skal sikres fri utvikling uten hogst eller fjerning av døende og døde trær. Allmenn, tradisjonell ferdsel kan fortsette som før, herunder jakt og fiske. Stier/løyper kan fortsatt vedlikeholdes. Reglene som vil gjelde fremgår i verneforskriften (vernebestemmelsene) for det enkelte område og vernekartet viser avgrensningen.

  • 0 Norske halmstrå kan varme en hel by

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Halmen som blir igjen på åkeren etter en vanlig norsk kornhøst kan dekke energibehovet til over 100 000 husstander. Bare en liten andel utnyttes i dag. I gartneriet til Erling Henriksen står julestjernene tett. Mer enn 100 000 juleblomster skal sendes herfra før jul. Å varme et slikt gartneri krever store mengder energi. Løsningen er å produsere varme selv, av en ressurs han allerede har lett tilgjengelig. I tillegg til gartneri driver han med kornproduksjon, som etterlater store mengder halm. – Vi installerte et helautomatisk halmfyringsanlegg for 11 år siden, og dekker nå hele vårt oppvarmingsbehov på denne måten, sier bonden på Hauer Gaard og Gartneri. Før de la om til å fyre med halm, varmet de med olje og strøm. Dermed har de spart miljøet for store mengder CO2-utslipp. Utfordringen kan være å få inn nok halm til å dekke behovet. Været under innhøstingsperioden er avgjørende for hvor mye tørr halm det er mulig å få i hus. Drøbak-bonden henter også halm fra nabogårder som ikke utnytter ressursen selv, for å dekke hele energibehovet. – Mange har sluttet å pløye jorda, og da kan det fort bli for mye halm i overflaten. Spesielt etter enkelte kornslag, sier Henriksen. Fra halmstrå til energi Halm er et biprodukt fra kornproduksjon. Det er strået som blir igjen når kornet er tresket. I Norge er det liten tradisjon for å bruke halm til brensel. En forskningsrapport som Bioforsk har laget på oppdrag for Energigården, viser at så lite som 20 prosent av halmen brukes i dag. Det meste brukes til strø eller dyrefôr. – Det er en stor ressurs tilgjengelig som bioenergi, som i dag benyttes i veldig liten grad, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Han er delprosjektleder for Klimasmart Landbruk. Et prosjekt eid av et samlet landbruk, som har som formål å utvikle bedre verktøy for klimarådgiving på norske gårdsbruk. Korndyrking etterlater opptil 400 kilo halm per dekar. Brennverdien er omtrent den samme som for ved, forklarer han. – Rapporten til Bioforsk viste at den halmen som ikke brukes i dag, kunne gitt minst 2TWh bioenergi. Det dekker energibehovet til over 100 000 husstander, sier Skøien. Økonomisk støtte Norge har satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030, og landbrukssektoren må også bidra. For å få ned klimagassutslippene, gir Innovasjon Norge støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg. – Det er en målsetting å fase ut fossil brensel. Hvis hver gård bytter ut en oljefyringskjele, har det mye å si for de samlede klimagassutslippene, sier Skøien. Tall fra Norsk Bioenergiforening viser at rundt 1600 gårdsbruk har fått støtte fra Innovasjon Norge til å installere gårdsvarmeanlegg siden starten av 2000-tallet. Knapt ti prosent av disse er halmfyringsanlegg. Resten er anlegg som fyres med flis eller trevirke. – Å få støtte til å etablere gårdsvarmeanlegg forutsetter at gården har et stort varmebehov i driften eller til bolighus. Et gartneri er et eksempel på det, sier Svein Skøien i Norsk landbruksrådgiving. Gartner og bonde Erling Henriksen er fornøyd med sitt fyringsanlegg, så lenge været er på hans side. – Den våte høsten i år har vært vanskelig. Vi har bare greid å få inn to tredjedeler av den totale halmmengden vi trenger, forteller han. Han ble derfor nødt til å varme opp gartneriet med strøm tidligere i høst. Da er i hvert fall juleblomstene sikret. – Vi skal nok få ut alle julestjernene i år også, sier Henriksen. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fyring med halm eller flis i stedet for oljefyring er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk.  

  • 0 Papirslurv kan gi milliardbøter

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    I mai innføres EUs nye personvernforordning som skal beskytte innbyggernes personopplysninger. Den nye loven vil også gjelde i Norge. Den styrker din rett til å kreve å få se hva offentlige og private virksomheter har lagret om deg – og få det slettet. Etter planen skal du fra 25. mai selv få bestemme hvem som får lov til å lagre ditt navn, adresse og telefonnummer, og andre sensitive personlige opplysninger. Når den nye personvernforordningen trer i kraft, kan du kreve at for eksempel butikker, banker, klinikker og advokatkontorer gir deg innsyn i hva de har lagret om deg.   Enorme bøter GDPR, en forkortelse for General data protection regulation, skal forhindre at dokumenter med personopplysninger eller sensitiv personinformasjon kan ligge åpent for uvedkommende hos offentlige og private virksomheter. Straffen blir streng for de som ikke bryr seg. Virksomheter som slurver med datasikkerheten, vil heretter kunne få bøter på opptil 200 millioner euro – tilsvarende nær to milliarder kroner – eller fire prosent av en den samlede omsetningen. – Kontakt virksomheten du mistenker har personlig informasjon om deg. Be om å få se hva de har, og krev å få det slettet. Da må de i de fleste tilfeller fjerne det. Unntakene er dersom de skal oppfylle en kontrakt eller avtale, dersom du har samtykket til å gi opplysningene eller dersom de har hjemmel i lov til å lagre dem, sier fagdirektør Hallstein Husand i Datatilsynet. 40 prosent papirhendelser Selv om det viktigste målet er å styrke retten til beskyttelse av elektroniske data, gjelder den nye loven også for opplysninger på papir. I Storbritannia kan 40 prosent av alle datasikkerhetsbrudd tilskrives papir, viser tall fra de britiske tilsynsmyndighetene ICO. De vanligste ”papiruhellene” er at brev blir sendt til feil mottaker, at papirarbeid blir mistet eller stjålet, eller at dokumenter ikke blir sikret eller kassert skikkelig.   Næringslivet tatt på senga – Vi merker at etterspørselen av makuleringsmaskiner øker kraftig, som følge av den nye personvernforordningen. Det er tydelig at mange bedrifter nå jobber på spreng for å kunne innfri de nye EU-kravene innen fristen, sier markedssjef Hilde Skifjeld i Esselte AS, som er produsent av Rexel makuleringsmaskiner. Interessen avspeiler trolig at det ligger store mengder papirer med sensitiv informasjon og slenger rundt om i norske virksomheter. Også CD-er med personopplysninger er lett å glemme. – Det er farlig å tro at sensitive dokumenter og CD-er bare kan kastes i en søppelkontainer. Der kan de enkelt plukkes opp av uvedkommende. Den sikreste måten å kvitte seg med papirer og CD-er på, er å makulere dem, sier Skifjeld. Datatilsynet kjenner til flere norske eksempler på at papirer med personopplysninger har kommet på avveie. – Vi har sett at kundelister er blitt liggende igjen i setelommen på et fly. I norske kommuner har vi sett at elevers individuelle opplæringsplaner ligger tilgjengelig for hvem som helst av de ansatte. Og fortsatt hender det at brev kommer i feil konvolutt. Når vi oppdager slikt, påtaler vi det. Personopplysninger er personopplysninger, også på papir, sier Hallstein Husand.  Persondata kan misbrukes Selv om papirer på avveie ofte ikke gjør annen skade enn å stille noens nysgjerrighet, finnes det også personer som har onde hensikter. – Noen jakter informasjon med mål om økonomisk vinning, industrispionasje, utpressing eller ID-tyveri. Får de fatt i identiteten din, kombinert med bankkontonummer, kan de for eksempel besøke nettsteder og handle varer og tjenester i ditt navn, sier Husand. Virksomheter som vil forberede seg på den nye loven og unngå bøter, bør skaffe seg oversikt over hvilke personopplysninger de har og hvor de har dem. – Vet man at man har man masse dokumenter med personopplysninger liggende, kan man låse dem ned eller destruere dem. Er opplysningene lagret elektronisk, kan man sikre dem med passord og ulike typer tilgangsstyring. Men først må man vite hva man har og hvor man har det, sier Husand.

  • 0 Nytt digitalt skjema for virksomheter

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Bedrifter, virksomheter og organisasjoner kan nå benytte en sikker digital tjeneste for å sende informasjon og dokumentasjon til Fylkesmannen. Et nytt digitalt skjema med innlogging via ID-porten er nå tilgjengelig for alle foretak med et organisasjonsnummer. Den nye krypterte digitale løsningen kan brukes av virksomheter og foretak til å sende informasjon og dokumenter som Fylkesmannen trenger for å behandle en sak, på en rask og trygg måte. Tidligere har denne funksjonen kun vært tilgjengelig for privatpersoner. Husk å oppgi saknummeret til den saken det gjelder hvis du bruker tjenesten til å ettersende dokumentasjon eller informasjon i en eksisterende sak hos Fylkesmannen. Du kan også bruke skjemaet til å sende en generell melding til Fylkesmannen, men du må da huske å angi det fylket som din virksomhet har sin adresse i. Skjemaet har et emnefelt hvor du kan skrive hva saken gjelder. Tekstfeltet brukes til å skrive inn opplysninger og informasjon til Fylkesmannen. Det er også mulig for å laste opp dokumenter og vedlegg. Denne digitale tjenesten er en kryptert og sikker løsning som kan benyttes til å oversende personopplysninger og saker som er unntatt offentlighet. For å bruke tjenesten må du logge deg på via ID-porten med virksomhetens organisasjonsnummer. Informasjon om ID-porten finn du her: http://eid.difi.no/nb.

  • 0 Ulovlig samarbeid om svineproduksjon på fire gårder i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Fylkesmannen i Østfold har funnet at fire svineprodusenter har samarbeidet så tett at det er i strid med reglene om maksimalt tillatt størrelse for svineproduksjon i Norge. I Fylkesmannens vedtak er to av produsentene holdt ansvarlige for all produksjon på de fire gårdene. Erstatningskravet mot disse to svineprodusentene er på til sammen kr 2,7 millioner. Erstatningskravet tilsvarer overskuddet av den ulovlige produksjonen i 2014 og 2015. De to produsentene, som også er ektefeller, har etter Fylkesmannens syn hatt størst fordeler av samarbeidet mellom tre av gårdene. Fylkesmannen har dessuten funnet at en av ektefellene i realiteten driver den fjerde gården. Lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (husdyrkonsesjonsloven) skal legge til rette for at kraftfôrbasert husdyrhold fordeles på flere gårdsbruk. I loven er det satt setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe et gårdsbruk kan ha. Husdyrkonsesjonsloven bidrar til mindre enheter, bedre dyrevelferd og husdyrproduksjon i hele landet. Bønder som ønsker å produsere mer må søke konsesjon. Fylkesmannen er vedtaksmyndighet i saker om husdyrkonsesjon, og har et ansvar for å kontrollere at regelverket overholdes. I 2017 har Fylkesmannen i Østfold kontrollert 35 foretak med svin- eller fjørfeproduksjon. I disse dager sender Fylkesmannen ut varsel om vedtak til flere produsenter som har produsert flere gris enn regelverket tillater. Mer om regelverket Hvert enkelt foretak har ikke anledning til å produsere svin og fjørfe utover den konsesjonsfrie grensa eller innvilget konsesjon. Det er heller ikke anledning til at ett eller flere foretak med svine- eller fjørfeproduksjon har eierinteresser eller økonomiske interesser i hverandres produksjoner dersom det samlede produksjonsomfanget overstiger den konsesjonsfrie grensa eller innvilga konsesjon. «Økonomiske interesser» betyr her at to eller flere foretak samarbeider så tett at de sannsynligvis har økonomisk gevinst eller fordeler i produksjonen gjennom samarbeidet. Om et foretak produserer utover den konsesjonsfrie grensa eller innvilga konsesjon, må produsenten betale «standardisert erstatning» for antall dyr som er produsert ulovlig. Satsene er satt slik at det tilsvarer overskuddet av den ulovlige produksjonen. Den standardiserte erstatningen betales til Omsetningsrådet. Det er mulig å overstige den konsesjonsfrie grensa, eller den innvilga konsesjonen med opptil 15 % ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året.

  • 0 Tillitsvalgte samlet til forberedelse av tariffoppgjøret

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Torsdag og fredag denne uken er 50 Negotia-tillitsvalgte samlet til tariffkonferanse for å forberede årets lønns- og tariffoppgjør. Tekst og foto: Terje Bergersen I 2018 er det hovedoppgjør, som innebærer at det både skal forhandles lønn og at alle tariffavtalene skal revideres. For første gang på ti år er det bestemt at oppgjøret gjennomføres samordnet. Det betyr at det er partenes hovedorganisasjoner som forhandler – eksempelvis YS på vegne av sine forbund og NHO for sine bransjeorganisasjoner. AFP blir det store temaet Det er ventet at AFP (avtalefestet pensjon) blir det store temaet i de samordnete forhandlingene.Et partssammensatt utvalg gjennomførte en evaluering av ordningen og la fram rapport i fjor. Der pekes det på flere svakheter ved ordningen; blant annet at det er lett å miste retten til AFP og at du taper mye på å gå av tidlig. - Arbeidstakersiden er opptatt av å tette hullene i AFP, slik at det blir en bedre og mer forutsigbar ordning, sier Negotias forhandlingssjef Nina Møglestue. NHO-området er først ut, og starter med kravoverlevering 12. mars. YS vil forhandle parallelt med LO. Blir ikke partene enige i de sentrale forhandlingene, går oppgjøret til mekling. Meklingsfristen er satt til 8. april. - Hvis det blir mekling, gjelder det også Negotia. Det står om viktige etablerte rettigheter, som hele fagbevegelsen står sammen om. Vi må forberede oss på mulig mekling og konflikt, sier Møglestue.   I oppgjøret legges det også inn såkalte forbundsvise sløyfeforhandlinger. I disse skal Negotia forhandle egne tariffavtaler, men uten rett til å ta konflikt. Der enighet ikke oppnås skal gjeldende bestemmelser videreføres. Lønnsforhandlinger som vanlig Når det gjelder utsiktene til årets lønnsforhandlinger, mener YS og Negotia at det i år er rom for reallønnsvekst. Teknisk beregningsutvalgs anslag for konsumprisveksten i 2018 er 2 prosent. Reallønnsvekst og økt kjøpekraft vi dermed si lønnsresultater høyere enn dette. - Det er viktig å understreke at de lokale lønnsforhandlingene for Negotias medlemsklubber skal gjennomføres som vanlig, etter at det samordnete oppgjøret er avsluttet, sier Nina Møglestue. I tillegg til AFP og lønn, diskuterer deltakerne på tariffkonferansen temaene medbestemmelse og kompetanse.   Tre blide deltakere, fra venstre: Wenche Brynjulfsen, Torghatten Nord; Ann Lisbeth Skjellvik, Salten Kraftsamband og Kjell Hognes, Atlas Copco Kompressorteknikk.

  • 0 Ber Nintendo skjerpe seg

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    I et brev til Nintendo ber Forbrukerrådet selskapet følge loven på sin plattform Nintendo eShop. I desember sjekket Forbrukerrådet vilkårene til de ulike digitale spillbutikkene. Hvordan butikkene forholdt seg til rettigheter rundt forhåndsbestilling av spill, ble blant annet gjennomgått. – Ved forhåndsbestilling av spill har du rett til å avbryte kjøpet når som helst før spillet er lansert. Det skal du kunne gjøre enkelt og raskt, for eksempel ved å trykke på en knapp, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen. Forbrukerrådet fant at Nintendo skiller seg ut når det gjelder forhåndsbestilte spill. De skriver rett ut at alle kjøp er endelige. I henhold til angrerettloven og forbrukerkjøpsdirektivet, så kan ikke Nintendo ta dette forbeholdet. – Inntil spillet kan lastes ned og tas i bruk, kan ikke selgeren stoppe forbrukerens rett til å avbryte forhåndsbestillingen, forteller Iversen. Ber om endring I et brev sendt til Nintendo ber Forbrukerrådet selskapet redegjøre for hvorfor de ikke følger regelverket på sin kjøpsplattform eShop. – Her må de endre praksis. De må følge regelverket, og i tillegg tydelig vise hvordan forbruker skal gå frem for å benytte seg av rettighetene sine dersom de ønsker å kansellere. Uansett hvilke ordninger for forhåndsbestillinger og refusjoner plattformen har, skal angreretten gjelde før lansering, sier Iversen. Forbrukerrådet regner med at Nintendo vil ha fornøyde kunder, og at de gjør endringer slik at plattformen er i tråd med regelverket. Ikke forhåndsbestill Bransjen lokker med eksklusivt innhold eller diverse belønninger dersom du forhåndsbestiller uferdige spill. Men det kan raskt ende opp med at du betaler dyrt for et produkt du ikke er fornøyd med. For de fleste plattformer er det slik at man ikke har mulighet til å få pengene tilbake etter at spillet er lansert. I rapporten Forbrukerrådet ga ut i desember fikk også andre plattformer påpakning for hvordan de håndterer kansellering av forhåndsbestillinger. Man møter ofte på tungvinte systemer hvor man for eksempel må fylle ut skjema eller kontakte brukerstøtte for å avbryte prosessen. – På bakgrunn av det fraråder vi forhåndsbestilling av spill, med mindre du er 100 prosent sikker på at dette spillet vil leve opp til dine standarder for kvalitet, form og innhold, forteller Iversen.

  • 0 Liker du tanken på å jobbe sammen med både mennesker og roboter?

    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Regiondirektør Gulbrandsen lister opp fire grunner til hvorfor yrkesfag er et fremtidsrettet valg i dagens utgave av Fredrikstad Blad. Ønsker du å bygge radarer til militæret eller utvikle sunt dyrefor? Liker du tanken på å jobbe sammen med både mennesker og roboter? Eller kanskje du vil undersøke materialer for hvordan vi kan planlegge, bygge og vedlikeholde smartere? 1. mars går fristen ut for Fredrikstads 16-åringer for å velge studieretning. Her er fire grunner til hvorfor yrkesfag er et smart valg: 1. Få deg kompetanse som bedriftene etterspør. Det er fortsatt stort behov for fagarbeidere i hele landet. Du vil dermed få en kompetanse som er etterspurt i jobbmarkedet i Østfold. Ta for eksempel studiet bygg- og anleggsteknikk. 38 prosent av bedriftene i byggenæringen sliter med å få tak i fagarbeidere viser ny undersøkelse fra Byggenæringens Landsforening (BNL). Næringen trenger kvalifisert arbeidskraft innen mange forskjellige områder. Det er anslått et behov på 7 - 8000 nye fagarbeidere per år frem til 2030. Jobbutsiktene ser dermed veldig bra ut for fremtidige fagarbeidere. 2. Fremtidsrettet yrke med teknologi i fokus. En annen kompetanse som er etterspurt i Østfold er Teknikk og industriell produksjon (TIP). Kjernen i TIP er teknologi. Her kan du lære om industriteknologi, automatisering, kjemiprosess og laboratoriefag. Ny teknologi åpner nye muligheter for produksjon i Norge og skal industrien være konkurransedyktig er bedriftene avhengige av dyktige og selvstendige fagarbeidere. Du kan bli en av disse. 3. Bruk hodet og hendene. I Norge har vi verdens høyeste industriarbeiderlønn og høye lønninger innen bygg- og anlegg. Det kan vi ha fordi fagarbeideren i Norge har oppgaver som ingeniører utfører i andre land. Her får du jobbe selvstendig og får mye ansvar. Mennesker vil hele tiden ha ny teknologi og da må jo faktisk vi lage det, med hodet og hendene. 4. Åpner dører og gir muligheter. Det finnes mange utviklingsmuligheter etter endt fag-svennebrev. Ved å velge bygg og anlegg, kan man etter fagbrevet jobbe videre som utøvende fagarbeider eller videreutdanne seg til blant annet ingeniør, fagskoleingeniør eller starte sin egen bedrift som mester. Teknisk fagskole gir deg fordyping i faget kombinert med lederutdannelse. Ønsker du å bli ingeniør kan du gå y-veien som er tilrettelagt for de med fagbrev, eller du kan ta forkurs i matematikk og realfag, og så følge ordinær ingeniørutdanning. Det er ikke mangel på gode muligheter. Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden ha et stort behov for dyktige medarbeidere med fag- og yrkesutdanning. Yrkesfagløftet er en av regjeringens viktigste prioriteringer - nettopp fordi vi er avhengig av gode fagfolk. Med yrkesfag vil du kunne få en spennende jobb med både høy status og god lønn. Er du eller har du barn som er nysgjerrige, praktisk anlagt og interessert i ny teknologi? Da er yrkesfag på videregående skole et klokt og spennende valg. 

  • 0 Ta grep om renten på boliglånet

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Rentene er på vei opp. Mange risikerer økonomiske problemer når boliglånet blir dyrere. På finansportalen.no kan du bremse renteøkningen din, eller kanskje er det lurt å binde renten. Selv om dagens renter er historisk lave, har mange strukket rentestrikken langt for å komme seg inn på boligmarkedet de siste årene. Og hvis budsjettet er trangt med 2–3 prosent rente, vil de varslede renteøkningene slite på privatøkonomien. Derfor er det lurt å ta grep før de første vinduskonvoluttene om renteøkning begynner å dumpe ned i postkassen. Finansportalen og Forbrukerrådet hjelper deg til å holde kostnadene på boliglånet nede. Ta grep nå Nesten alle boliglån i Norge har flytende rente, noe som betyr at bokostnadene raskt øker når rentenivået stiger. – Undersøkelser fra bankene viser at veldig mange vil slite økonomisk om renten stiger med én prosent, sier Elisabeth Realfsen, som er fagansvarlig for Finansportalen i Forbrukerrådet. Å følge med på lånekostnadene hos Finansportalen og prute eller bytte er lønnsomt. Forbrukerrådets siste undersøkelse om folks bytte av finansielle tjenester, viser at 35 prosent sparte mer enn fem tusen kroner årlig ved å flytte eller reforhandle banktjenester. Mange kan spare enda mer. Betaler for mye Vet du hvor mye du betaler for lånene dine, ikke bare i kroner, men også i prosent? Mange som har hatt lån en stund, tenker ikke over hva de betaler, siden lånekostnadene trekkes automatisk fra lønnskontoen hver måned. Etter en stund ender de fleste opp med å betale mer enn nødvendig. – Det er mange som betaler én prosent mer enn de trenger. For et boliglån på tre millioner utgjør dette 30 000 kroner årlig i unødvendig rentekostnad. Penger som i stedet kunne brukes til å nedbetale ekstra på boliglånet, sier Realfsen, som anbefaler at man jevnlig sjekker at man ikke betaler for høy rente på finansportalen.no. Sjekk og prut, eller bytt! – Sjekk hvilken rente du har på boliglånet. Det er også lurt å sjekke hva tilsvarende boliger omsettes for, slik at du vet belåningsgrad og sikkerhet. Gå til finansportalen.no og se hvor billig du kan få boliglån med samme sikkerhet. Mange vil bli overrasket over hvor dårlige betingelser de har, sier Realfsen. Ofte er det fort gjort å spare betydelige beløp. – Kontakt banken din og be dem matche beste tilbud på finansportalen.no. Hvis ikke, hjelper finansportalen.no deg med å bytte bank. Ekspertene spår at lånerenten skal opp, så det vil bli ekstra lønnsomt å følge med, sier Realfsen. Vil du slippe jobben med å følge med og være sikret mot rentesjokk, kan fastrente være verdt å vurdere. Vurder fastrente – Fastrente betyr at du låser renten for en viss tid, ofte fem eller ti år. Da vet du akkurat hvor mye du skal betale for lånet hver måned, og du slipper renteøkninger i bindingstiden, forklarer Realfsen. For tiden er også prisen på fastrentelån lav. Finansportalens oversikter viser små prisforskjeller mellom boliglån med flytende rente og fastrentelån med inntil 10 års bindingstid. – Dermed kan det se ut som det er ganske billig for tiden å  forsikre seg mot rentesjokk for de neste årene. Sammenlikn prisene  på lån med både fast og flytende rente, og velg det som passer best for deg, sier Realfsen, som oppfordrer folk til å forberede seg på stigende rente.

  • 0 Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 06-03-2018

    Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet. Datatilsynet vil at de skal få reservere seg, mens Forbrukerrådet mener denne informasjonen skal være tilgjengelig.  Forbrukerrådet er opptatt av at folk skal få vite nok til å velge den rette legen. Valget gjør du på helsenorge.no, men her er det ytterst sparsomt med opplysninger om legen. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og mener legelisten.no er et viktig supplement. Derfor håper hun vedtaket fra Datatilsynet ikke blir stående. – I ytterste konsekvens kan det være helsefarlig med et for dårlig grunnlag for å finne den rette legen. Kommuniserer dere dårlig, kan det hende symptomer ikke blir avdekket, eller at du lar være å gå til legen fordi det er ubehagelig. Vedtak på helsa løs Hun påpeker videre at det kun er på legelisten.no du finner informasjon om legen ser deg i øynene, og ikke bare i skjermen. At du har en lege som er flink med de små, er viktig når du er bekymret for et febersykt barn, understreker hun. Derfor synes hun vedtaket fra Datatilsynet er bekymringsfullt, og i verste fall kan gå på helsa løs. – Legene må tåle å få tilbakemelding fra pasientene sine, understreker hun. Nå skal altså saken til behandling i Personvernnemnda, og Forbrukerrådet har sendt sine innspill dit. I tillegg til at Legelisten bør bestå, forteller fagdirektøren at det er flere opplysninger hun mener bør inn på nettsiden helsenorge.no. – Snakker legen et språk du forstår, eller kan den som sitter i rullestol være sikker på å komme seg greit opp på undersøkelsesbenken? Forbrukerrådet ønsker også å få opplysninger om slikt som legens kompetanse og erfaring, om det er undersøkelser han ikke utfører, og om det er mulig å få fjernkonsultasjon.

  • 0 Negotia vil styrke sin posisjon i YS

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Forbundet er inne i en ny treårig strategiperiode. Hovedmålet er å styrke posisjonen som et dominerende YS-forbund i privat sektor. Den gjeldende strategiske planen ble vedtatt av landsmøtet i november. Den inneholder disse fire delmålene: Videreutvikle tariffavtalene – flest mulig medlemmer skal være dekket av tariffavtale. Bidra til et arbeidsliv hvor ansatte verdsettes og har medbestemmelse Bidra til en næringspolitikk som gir grunnlag for levedyktige arbeidsplasser. Bidra til en samfunnspolitisk utvikling som er relevant for medlemmene. Foto/kilde: Terje Bergersen (Negotias landsmøte nov. 2017)

  • 0 Anke er oversendt i DNB-saken

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Torsdag 1. februar ble det meldt at Forbrukerrådet ville anke dommen fra Oslo tingrett i gruppesøksmålet mot DNB som gjelder 180 000 fondskunder. Anken er nå oversendt domstolene og DNB. Forbrukerrådet mener at tingretten har vurdert sakens faktiske og rettslige spørsmål feil. Anken inneholder derfor mange av de samme punktene som stevningen, men det er gjort to tilpasninger: For det første er øvre grense for tilbakebetaling justert fra 690 millioner kroner til 454 millioner kroner. Dette er i tråd med Forbrukerrådets argumentasjon under sluttprosedyren i tingretten. – I løpet av de ti dagene vi brukte i tingretten, ble det klart nok at fondene som saken omfatter, ikke kan regnes som indeksfond. De var å regne som indeksnære fond, og det må kravet vårt også gjenspeile, sier direktør for Forbrukerrådet Randi Flesland. Det er opp til lagmannsretten endelig å fastsette prisreduksjonen. Den fastsettes av retten ved skjønn, men er nå altså oppad begrenset til 454 millioner kroner. For det andre er det rettslige grunnlaget tilskåret ved at Forbrukerrådet rendyrker kravet til å gjelde prisavslag og krever differansen mellom det kundene har betalt og det kundene skulle ha betalt, erstattet. Forbrukerrådet har samme syn på forvaltningen av de tre DNB Norge-fondene som da saken var til behandling for tingretten. DNB har levert en annen forvaltning enn det kundene hadde betalt for i årene fra 2010 til 2014.Kilde/foto: Forbruekrrådet

  • 0 Flertall for å beholde kompetansekrav

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    LESERINNLEGG fra Østfold Høyre Flertall for å beholde kompetansekrav Tidligere denne måneden sikret regjeringspartiene sammen med KrF fortsatt flertall for å beholde kompetansekravene for alle lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk. Som mangeårig fylkespolitiker med ansvar for videregåendeopplæring i fylket vårt er jeg glad for dette. Det er ingen tvil om at norske lærere er dyktige, men mange mangler fortsatt fordypning i faget de underviser i. Det er et faktum at 19% av norsklærerne, 29% av matematikklærerne og 40% av engelsklærerne som underviser trinnene 1.-7 i Østfold ikke oppfyller kompetansekravene. Når vi vet at mange av våre elever på videregåendeskole sliter med lese-, skrive-, og regneferdigheter, da kan man reflektere over om det er noen sammenheng mellom lærernes kompetansenivå og elevenes prestasjoner. Det vi også vet er at skolen alene ikke klarer å viske ut sosiale forskjeller hjemmefra. Det er forskjeller i prestasjoner på de elevene som har foreldre med høyere utdanning, og de som ikke har det. En god skole med faglig sterke lærere gir alle barn en mulighet til å lykkes. Skulle tro at de som sier de er opptatt av likeverd og utjevning av sosiale forskjeller forsto det. I 2015 var Ap et av partiene som sikret regjeringen flertall for kompetansekrav på Stortinget. Nå gjør de en populistisk helomvending og ønsker ikke lenger en skole som stiller faglige krav til alle lærerne som skal undervise barna våre i enten norsk, matematikk eller engelsk. Ap er uærlige mot sine velgere og de svikter barna våre ved å ikke stille tydelige krav om kompetanse. For politikere og andre som fortsatt mener at det er mange andre egenskaper som er viktige i skolen, og ikke minst mange andre fag enn matematikk, så vil jeg minne om at dette kravet kun gjelder for de som har valgt den enkleste matematikken, praktisk matematikk, på videregående. For de som har valgt alle andre former for matematikk, holder det å bestå. Eller sagt med andre ord, ingen ville vel synes det var naturlig at flyvertinnen skulle lære folk å fly, operasjonssykepleieren skulle lære folk å operere, eller at togverten skal lære folk å kjøre tog. Undersøkelser viser at lærere som tar videreutdanning mener de blir bedre til å undervise, at elevene lærer mer, at de har blitt mer engasjerte i jobben sin og har endret egen undervisning som følge av videreutdanningen. I 2018 bruker Regjeringen ca. 1,4 milliarder kroner på videreutdanning for lærere. Nå er muligheten for å søke videreutdanning åpnet og jeg vil oppfordre alle lærere i fylket vårt til å søke seg til dette. På min side vil jeg anmode om at Høyres kommunepolitikere følger opp dette i kommunene i Østfold slik at flest mulig lærere får muligheten til å faglig oppdatere seg i 2018. Politikere, skoleeiere, lærere, foreldre, - alle har vi et ansvar for at barna våre skal lykkes. Det er tross alt dagens ungdom som er vår fremtid og som skal sikre Norges velferd i årene som kommer.

  • 0 Fredrik er kåret til årets lærling

    • publisert av Dan Borge
    • 17-02-2018

    Fredrik Hansen (19) ble i starten av februar kåret til «Årets lærling/lærekandidat for 2017»Den unge lærlingen fra Askim har "alltid" visst at han vil bli kokk. 19-åringen gikk ut fra Mysen videregående skole på kokkelinja i 2016, og har siden august 2016 jobbet som lærling i kokkefaget på kurs - og konferansesenteret på Borregaard hovedgård. Juryen har bestått av opplæringskomiteens leder Elin Tvete, NHO Østfold-direktør Roald Guldbransen og LOs distriktssekretær i Østfold Ulf Lervik. Selve prisutdelingen fant sted på Fylkestingets møte den 15. februar.