• 0 De første posemillionene gikk også til Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 11-02-2019

    Over 30 millioner kroner fordeles på 73 søkere når Handelens Miljøfond offentliggjør første tildeling 5. februar. – Engasjementet for å løse plastproblemet sprengte rammene til fondet, sier en fornøyd Rasmus Hansson. Siden august 2018 har 50-øre per plastbærepose i butikkene gått til Handelens Miljøfond. Nå deler fondet ut de første millionene til prosjekter som på ulike måter skal rydde plast, hindre forsøpling og gjøre plastbruken mer effektiv. Av 189 søkere har 73 fått støtte. – Plastforsøpling er et kjempeproblem, og svært krevende å løse. Det er en gledelig overraskelse at så mange vil gjøre en innsats og har idéer til løsninger, sier Rasmus Hansson daglig leder i Handelens Miljøfond. Se oversikten her Norges største private miljøfondHandelens Miljøfond er forbrukernes og varehandelens felles storsatsing for å løse plastproblemet. – I stedet for en avgift som "forsvinner" i statskassa sikrer fondet at hver eneste 50-øring går til formålet; å løse plastproblemet. Dette blir Norges klart største private miljøfond, en spennende nyskaping, sier Hansson.  – Det langsiktige målet til Handelens Miljøfond er å drive fram en kretsløpsøkonomi der plast blir gjenbrukt i stedet for å ende som forurensing og tapte penger, sier Hansson Mangfold av søkereBlant de som har fått støtte første runde er bedrifter, gründere, frivillige organisasjoner, forskningssentre, bransjeorganisasjoner, stiftelser og utdanningsinstitusjoner. – Den frivillige innsatsen for å rydde plast er fantastisk inspirerende. Sånt er det gøy å kunne støtte. Men det er like fint at bedrifter ser kommersielle muligheter i å løse plastproblemet. Det er avgjørende for å få resultater,sier Hansson. Barna raskt ute med ny teknologi5. februar overrakte Rasmus Hansson en sjekk på 1,2 millioner kroner til Miljøagentene, som er blant de 73 søkerne som får støtte. Barnas miljøorganisasjon tar i bruk den nyeste teknologien. De skal mobilisere små og store over hele landet til ryddeaksjon, og bruke droner for å vise hvordan teknologi kan bidra til å løse miljøproblemene. – Dronene skal brukes til å kartlegge områder med mye søppel, slik at andre kan finne stedene og rydde der, forklarer miljøagentene Penelope Lea (14 år) og Ulrik Hellum (10 år). Klima- og miljøminister Ola Elvestuen var til stede da Miljøagentene mottok pengene, og er imponert over barnas initiativ. – Jeg vil takke Miljøagentene og alle de andre søkerne til Handelens Miljøfond for planene om å redusere plastforsøplingen rundt om i landet. Det er kjempebra at så mange bidrar i kampen for en renere natur og et bedre klima. Plastforsøpling er et av våre største miljøproblemer. Vi er avhengige av at så mange som mulig bidrar, både private og det offentlige, sa Elvestuen. Utvidet rammeFondet fikk så mange gode søknader i første runde at det ble delt ut 30 millioner i stedet for 20 som planlagt. – I tillegg sitter vi med en liste på mange prosjekter som kan følges opp. Handelens Miljøfond regner med å dele ut 100 millioner i løpet av 2019, sier Hansson. Foto: Katrine Lunke 

  • 0 Opplevelser for barn i biblioteket

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 08-02-2019

    I bibliotekene i Østfold skjer det mye spennende fremover, blant annet forestilling om teskjejerringas vårrengjøring. Den settes opp på biblioteker rundt om i Østfold i hele Mars.  Teskjekjerringas vårrengjøring er en lun og tullete forestilling for store og små med Anneli Sollie og Bjørn Halstensen. Man kan vente seg mye humor og ekte livsdom med kjente og kjære sanger og historier fra Alf Prøysen.  Kling klang – musikk for de minste er også denne våren aktuell med 12 konserter under Festspillene i Bergen og er booket til flere festivaler og kulturhus, biblioteker og barnehager rundt om i Norge.Frøy Aagre tar barna med på en musikalsk oppdagelsesferd og utforsker klangen på de ulike instrumentene som hun finner, for så å sette det hele sammen til et lite «kling klang»-musikkverk. Etter forestillingen inviteres barna opp på scenen for å utforske og spille på instrumentene. Dette er en forestilling der barna får være aktive og medskapende deltakere. Les alt om tidspunkter, billetter og ellers hva som skjer fremover HERFoto: Østfold Kulturutvikling

  • 0 uninett as valgte telia

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-02-2019

    Uninett har, på vegne av universitets- og høyskolesektoren, valgt Telia Norge som leverandør av mobiltelefonitjenester. Rammeavtalen er Telia Norges største noen gang innen bedriftsmarkedet, og inkluderer inntil 60 unike oppdragsgivere under rammeavtalen. – Det er en fantastisk tillitserklæring at Uninett har valgt Telia Bedrift som leverandør av mobiltelefonitjenester, sier Jon Christian Hillestad, direktør for bedriftsmarkedet i Telia Norge. – Dette er Telias største offentlige avtale gjennom tidene, og vi gleder oss og ønsker alle nye kunder velkommen over til vårt nett når overføringen starter i januar. Telia Bedrift vant Uninetts anbudskonkurranse for mobiltelefonitjenester. Uninett har forhandlet frem avtalen på vegne av rundt 60 institusjoner i universitets- og høyskolesektoren, inkludert samtlige ti universiteter. Avtalen omfatter rundt 18.000 mobilabonnement og totalt 4000 aktive SIM-kort fordelt på mobile bredbånd og M2M i offentlig sektor spredt over hele landet. Avtalen innebærer også fastnettstilknytning for sektorens cirka 85 000 brukere. Avtalen er inngått for tre år, med opsjon om forlengelse på inntil tre nye år. Innovasjon og utvikling– Vi ser på Uninett-konstellasjonen som en meget spennende partner innen innovasjon og digitalisering, og ser frem til felles utviklingsprosjekter sammen med ledende forsknings- og innovasjonsmiljøer innen sine områder, sier Hillestad. Uninett på sin side er veldig fornøyd med å ha avsluttet konkurransen om telefonitjenester, hvor det var et meget tett løp mellom de to største leverandørene i Norge: – Som infrastrukturpartner for høyere utdanning og forskning er det viktig for oss å ha en god partner og gode betingelser på mobil kommunikasjon og mobile løsninger, sier Tom Are Røtting, administrerende direktør i Uninett. – Telia ga et tilbud som traff godt på våre tekniske krav og i tillegg var prismessig godt. Om Uninett AS Uninett AS utvikler og driver det norske forskningsnettet, som forbinder rundt 150 utdannings- og forskningsinstitusjoner med sine mer enn 300 000 brukere. Uninett er en aktiv partner i arbeidet med digitalisering av norsk kunnskapssektor. Uninett framforhandler og forvalter også avtaler innen IKT-området, på vegne av institusjonene knyttet til sektoren. Foto: Telia

  • 0 grønt lys for omstridt slaktemetode

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-02-2019

    Susanna Lybæk, zoolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, ber fiskeriminister Harald Tom Nesvik om å vurdere slaktebåt-saken på nytt.  Det fremgår av et brev til fiskeriministeren datert 21. desember i fjor. I brevet uttrykker Dyrevernalliansen og Lybæk sin støtte til den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet». «Vår oppfatning er at fisk slaktet på slaktebåt vil ha en høyere etisk kvalitet enn annen oppdrettsfisk, fordi den har unngått lidelsen som oppdrettsfisk ellers gjennomgår i forbindelse med slakteprosessen. Vår oppfatning er derfor at eksport av denne type vare vil være positivt for Norge, fordi dyrevelferden vil holde en høyere standard enn ellers», heter det blant annet i brevet. Til iLaks forteller Lybæk at organisasjonen i flere år har jobbet for å bedre fiskevelferden i oppdrettsnæringen. Gjennom dette arbeidet har de besøkt slakterier på land, men at de ikke har rukket å besøke «Norwegian Gannet» ennå. Vi håper sjansen vil by seg i fremtiden. Imidlertid er det svært enkelt å se at en slik båt har et stort potensiale til å bedre fiskevelferden, sier Lybæk, og legger til at bløggebåter allerede har vært i drift i flere år. – Dyrevernalliansen ønsker både bløggebåter og slaktebåter velkommen. Økt bruk av disse kan bety en solid bedring av en kritisk situasjon for laksen, sier Lybæk. Dyrevernalliansen har ikke mottatt noe svar på brevet. iLaks har forsøkt å få en kommentar fra fiskeriministeren onsdag formiddag, men har ikke fått svar så langt. – Unngår ekstra belastning for laksenI brevet fra Dyrevernalliansen understrekes det at ved bruk av slaktebåt unngår man ekstra belastning for laksen da fisken kan pumpes rett inn til slakt med kun én håndtering. – Transport til slakteri innebærer to eller tre runder med trenging og pumping, og det er en av de mest stressende situasjonene en oppdrettslaks opplever, sier Lybæk. – En slipper også transport og oppbevaring av laks i ventemerd, med den velferdsrisiko, stress og smitterisiko det kan innebære, fortsetter Lybæk. Det var Teknisk Ukeblad som først omtalte brevet. – Svært misvisende fremstillingNoe av kritikken mot «Norwegian Gannet» har gått på at den og fremtidige slaktebåter er en trussel mot landbaserte slakterier. Dette blant annet fordi slike båter kan gå utover arbeidsplasser på land. Den argumentasjonen kjøper ikke Lybæk. – At velferden til hovedpersonen i oppdrettsnæringen, laksen, skal ofres for å beholde arbeidsplasser er en svært misvisende fremstilling. Omfordeling av arbeidsplasser er noe enhver næring i utvikling kan risikere å gjennomgå. Oppdrettsnæringen er kapitalsterk og tilpasningsdyktig, og har et stort forbedringspotensiale når det gjelder fiskevelferd. Dyrevernalliansen har i mange år argumentert for en økt satsning på velferd i oppdrettsnæringen, og en naturlig del av dette vil være å skape flere arbeidsplasser dedikert til å overvåke og å heve fiskevelferden, sier Lybæk. Les mer om saken HER Foto: Dyrevernalliansen

  • 0 Negotia fronter unikt klimaprosjekt på Svalbard

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-02-2019

    I august legger Negotia-tillitsvalgt Hilde Fålun Strøm ut på en ni måneder lang overvintring i den røffe Svalbard-naturen. Underveis skal hun rapportere klimaobservasjoner til blant andre Norsk Polarinstitutt og selveste NASA. – Dette er et spennende og relevant prosjekt å løfte fram nå under Arbeidslivets klimauke, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Hilde Fålun Strøm er forbundsstyremedlem og Negotias avdelingsleder på Svalbard. Sammen med Sunniva Sørby reiser hun i august ut i den røffe Svalbard-naturen for en ni måneder lang overvintring. De to skal bo i den 20 kvadratmeter store fangsthytta Bamsebu, uten vann og strøm og 14 mil fra nærmeste nabo. Prosjektet heter "Hearts in the ice", og har som hovedmål å skape global dialog rundt klimaendringer i de polare regionene.  Skal rapportere til seks forskningsprosjekter Ekspedisjonen er koblet på hele seks forskningsprosjekter og skal kommunisere med omverdenen via satellitt underveis. Faglige støttespillere er blant andre Norsk Polarinstitutt og NASA. - Vi skal gjøre klimarelatert forsknings- og observasjonsarbeid under hele oppholdet, og rapportere til prosjektene. Parallelt med dette skal vi blant annet drive praktisk testing av elektriske scootere ved å benytte fornybar energi som sol og vind, og rydde søppel langs strendene i området, sier Hilde Fålun Strøm, og legger til: - Hovedmålet er å skape global dialog rundt klimaendringer i de polare regionene, og engasjere til tiltak i både industri, næringsliv og i de private hjem. Vi skal inspirere til fokus på ny teknologi, energiforbruk, matavfall, vannforbruk og oppmuntring til å være en bevisst forbruker. - Reelle feltobservasjoner kan få oss til å forstå klimatiske sammenhenger bedre Negotia bidrar med økonomisk støtte til den forskningsbaserte overvintringen som altså vil vare i ni måneder - fra august 2019 til mai 2020. Forbundsleder Monica A. Paulsen er stolt over at Negotia er med på å fronte prosjektet, sammen med tunge seriøse fagmiljøer. - Dette er et spennende og relevant prosjekt å løfte fram nå under Arbeidslivets klimauke. Reelle feltobservasjoner som det denne unike, polare ekspedisjonen legger opp til kan gjøre oss bedre i stand til å forstå klimatiske sammenhenger. Og ikke minst kan det inspirere til klimavennlig atferd og handling både i arbeidslivet og privatlivet. Vi er stolte over å ha en tillitsvalgt i Negotia som en av to deltakere i "Hearts in the ice", sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Foto: Terje Bergersen

  • 0 Kreftfarlig asbest i mange hjem

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-02-2019

    Hvert år analyserer Mycoteam materialprøver fra tusenvis av hus og bygninger for å se om de inneholder asbest. Halvparten av prøvene påviser det kreftfremkallende stoffet. – Problemet med asbest i norske hus og bygninger er fremdeles høyaktuelt, sier seniorrådgiver og fagansvarlig for asbest Marianne Kjølseth i rådgivningsselskapet Mycoteam. Laboratoriet får inn omlag 1000 luftprøver og 2000 materialprøver i året. Likevel har folk generelt lite kunnskap om asbest, ifølge Kjølseth. – Mange unge har aldri hørt om asbest. De blir overrasket og redd når de får vite at de kanskje har utsatt seg selv og andre for stoffet. Men selv folk i byggebransjen har ikke alltid god nok kjennskap til stoffet, sier hun. Det er gjerne ved oppusning og renovering at folk tar kontakt for å sjekke om det finnes asbest i materialene. – Prøvene kommer fra privatpersoner, byggherrer og entreprenører, og gjelder alt fra bolighus til skoler og offentlige bygninger over hele landet, sier Kjølseth. Populært materiale I boliger bygget etter andre verdenskrig og fram mot slutten av 1970-tallet ble det ofte brukt asbest. Men også eldre boliger kan inneholde asbest fordi de ble pusset opp i en periode da materialet var populært. – Asbest var sett på som et enestående materiale. Det isolerer godt, er brannhemmende og leder ikke strøm. Det ble derfor benyttet i både gulvbelegg, tak- og veggplater, fliser, lim, rettemasser, i støp og betong, i tetningslister og som isolasjon rundt rør og kanaler. Det ble også brukt som brannbeskyttelse i peiser og ovner, sier Kjølseth. Asbest i klær I tillegg ble en del klær laget i asbest på 70-tallet, samt julepynt og dekorasjoner. For å imitere snø ble asbeststøv drysset ned over scenen i teaterforestillinger. I noen typer filtersigaretter ble det brukt asbest i selve filteret, noe som økte kreftrisikoen ytterligere. – På den tiden visste man ikke at asbest, som består av en gruppe krystalliske mineraler, kan være svært kreftfremkallende, sier hun. Bruken av asbest ble forbudt i Norge i 1985 da man oppdaget at det var en sammenheng mellom asbesteksponering og lungerelaterte sykdommer, spesielt lungekreft. – Så lenge man ikke rører ved asbeststoffet, men lar det ligge i ro, er det ikke noe problem. Men i det man river opp materialer dannes det støv som er farlig å puste inn. Ved oppusning av gamle boliger bør man alltid sjekke hva som gjemmer seg i og under materialene, sier Kjølseth. Hva ser du etter? Skal du pusse opp et gammelt hus eller en leilighet er det ikke mulig å se med det blotte øye om isolasjonen rundt et rør eller platene i en vegg inneholder asbest. – For å være på den trygge siden bør du sende inn en prøve. Skjær en tre ganger tre centimeter stor bit av materialet. Består en plate av flere lag er det best om prøven består av alle lagene. Det er lurt å bruke en maske for å beskytte deg når prøven tas, sier hun. Hvis det viser seg å være asbest i boligen, bør det meldes inn til Arbeidstilsynet. Da er det flere forholdsregler som må følges for å fjerne asbesten trygt. I noen tilfeller kan støvet fra asbesten ha spredt seg i boligen. Da er det viktig at det vaskes grundig. – Å fjerne asbest krever spesialutstyr. Med mindre man har inngående kunnskap om hvordan man fjerner asbest, bør profesjonelle gjøre jobben, sier Kjølseth. Foto: Mycoteam

  • 0 Nå endres reglene for EU-kontroll

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-02-2019

    Fra fredag gjelder nye regler for EU-kontroll. Den største endringen for deg som bileier er økt fleksibilitet. Den kontrollfristen du har i dag gjelder inntil du har gjennomført neste EU-kontroll. Bileiere får større fleksibilitet ved at de kan gjennomføre EU-kontrollen når det passer for dem. Før var det slik at siste siffer bestemte når bilen skulle inn på kontroll, mens nå kan du selv velge hvilket tidspunkt du vil utføre kontrollen så lenge bilen blir godkjent før fristen. - Vi kommer til å sende deg et påminnelsesbrev om EU-kontrollen to måneder før fristen går ut, sier avdelingsdirektør Henning Harsem i Statens vegvesen.Gradvis innfasing Den nye ordningen vil fases inn etter hvert som bilene er til kontroll. Det er ikke slik at alle biler plutselig får ny frist i februar. - Den kontrollfristen du har ved overgangen gjelder til du har gjennomført en ny kontroll. Deretter får du en ny frist basert på den datoen du utfører hovedkontrollen, utdyper Harsem. Kontrollintervallene forblir de samme som i dag. Det vil si at personbiler stort sett skal inn første gang etter fire år og deretter annethvert år, mens kjøretøy over 7.500 kg skal inn hvert år. Endelig kontrollfrist Kontrollfristen er endelig. Det betyr at bilen din må være godkjent innen fristen. Beregn derfor nok tid til å få gjennomført hovedkontroll, rette eventuelle mangler og få utført etterkontroll. Overholder du ikke fristen for EU-kontroll, kan bilen bli avskiltet hvis du møter Vegvesenet, Politiet eller Tolletaten langs veien. Det er lurt å sjekke kontrollfristen for bilen din. Du finner den enten på kontrollseddelen du fikk utlevert ved forrige EU-kontroll eller på vegvesen.no/eukontroll. - Omlegging av systemene våre innebærer at verkstedene ikke kan utføre EU-kontroll fredag 8. februar. Dette vil i liten grad påvirke bileiere, sier Henning Harsem i Statens vegvesen.   Foto: Knut Opeide

  • 0 Bilselgere løper fra ansvaret

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 05-02-2019

    Mange prøver å selge biler «som den er» for å unngå klager. Men du kan ikke løpe fra ansvaret dersom du vet det er feil på bilen, påpeker KNA og Forbrukerrådet. I mange annonser tilbys bruktbiler for salg «som den er», hvor selger fraskriver seg ansvaret for feil og mangler som måtte dukke opp. – Mange er ikke klar over at selgeren har plikt til å opplyse om feil og mangler ved bilen, på tross av at den selges «som den er». Oppdager kjøperen feil som selgeren ikke har opplyst om, gjelder reklamasjonsretten likevel i to år, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. Hvert år skifter i underkant av 500 000 norske bruktbiler eier. I de fleste tilfellene går det greit. Likevel har bruktbil lenge vært på klagetoppen hos Forbrukerrådet. I 2018 gav de individuell veiledning i nesten 8900 bruktbilsaker, mens de i tillegg meklet i 2200 tvistesaker om bruktbil. – Bruktbil ligger på toppen av statistikken for både veiledning og mekling hos Forbrukerrådet. I 2018 handlet en fjerdedel av tvistesakene som ble meklet i Forbrukerrådet om kjøp av bil. Det er mye klager på bruktbil, sammenliknet med andre markeder, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet. Fortell om kjente feil Det er fullt lovlig å selge en bil «som den er». Dette kan også uttrykkes: «som forevist», «uten ansvar for mulige feil eller mangler» eller «uten garanti». Da er det kun virkelig omfattende avvik fra forventbar stand kjøper kan klage på. – Selgeren kan for eksempel ikke unnlate å opplyse om at bilens kilometerstand er feil hvis han vet dette, ei heller kan han unnlate å opplyse om at bilen har vært utsatt for kollisjonsskade eller har periodiske elektriske feil, sier Børre Skiaker. Selger har plikt til å opplyse om forhold han måtte kjenne til og som kjøper hadde grunn til å regne med å få. – «Som den er»-forbeholdet har ingen effekt dersom selgeren har vært uærlig i korrespondansen med kjøperen, sier Thomas Iversen i Forbrukerrådet. Utover det, kan en privatselger fraskrive seg det meste av ansvaret igjennom en god kontrakt. – Selger må likevel være klar over at han sannsynligvis må redusere prisen betraktelig, dersom han ønsker en klausul om ansvarsfrihet. Det beste er å selge bil med tilstandsrapport, samt gi god og korrekt informasjon om bilen. Da minimeres risikoen for at kjøperen kommer tilbake med en klage, sier Iversen. Søk hjelp Dersom du oppdager skjulte feil på bilen du har kjøpt, er det viktig å opptre korrekt. – Kontakt et verksted og få dokumentert manglene selgeren ikke har opplyst om på kjøretøyet, samt hva det vil koste å rette manglene. Dersom disse manglene var der da du kjøpte, har du en god sak og kan reklamere, sier Børre Skiaker. Dersom selgeren avviser klagen, bør du sende et brev med svarfrist der du krever at selger retter feilen eller dekker utgiftene ved reparasjon. Hvis det ikke går, eller dersom feilen er så alvorlig at det ikke er fornuftig, kan du kreve prisavslag eller pengene tilbake. – Skjer det fortsatt ikke noe, kan du kontakte Forbrukerrådet eller bilklubben du er medlem i for å få videre hjelp, sier Skiaker. Mekling hos Forbrukerrådet er kostnadsfritt. Bilklubbene kan bidra med rådgivning og juridisk bistand. – Dersom selgeren mottar brev fra en advokat, skjønner han ofte at det er alvor, og saken løser seg ofte raskere, sier Børre Skiaker i KNA. Foto: Colourbox

  • 0 Tre av fire ønsker aldersgrense på energidrikk

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-02-2019

    Tre av fire sier ja til innføring av aldersgrense på energidrikker, viser fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet. Et stort flertall mener samtidig at energidrikkene ikke bør stå sammen med mineralvann i butikkhyllene. – Dette er klar tale fra forbrukerne. Det stadig økende konsumet av energidrikker hos barn og unge oppfattes som et reelt problem i hele befolkningen. At så mange ønsker innføring av aldersgrense, tror vi ikke handler om frykt, men at forbrukerne ser konsekvensene og bivirkningene som disse produktene fører til, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Halvparten av de spurte mener at det bør innføres 18-års aldersgrense eller at energidrikk bør forbys. To av fem mener det bør innføres lovpålagt grense på 16 år for å kjøpe energidrikk. Stadig flere unge drikker energidrikk I en tidligere undersøkelse fra Forbrukerrådet i mai 2018, svarte halvparten av barn og unge i alderen 10 til 18 år at de drikker energidrikk. Nær halvparten av disse sa igjen at de hadde opplevd bivirkninger som skjelving, hjertebank, hyperaktivitet, hodepine og brystsmerter etter å ha drukket energidrikker. Ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at salget av energidrikk nådde nye høyder i 2018, med en total omsetning på over 30 millioner liter. På bare ett år økte omsetningen med over 20 prosent. Barn og unge utgjør en vesentlig kundegruppe. – Vi må huske at dette var produkter som for ti år siden var forbudt å selge i vanlig butikk i Norge, også for voksne. Undersøkelsen viser at alle befolkningslag ser konsekvensene av at høy-koffeinholdige energidrikker har tatt et sterkt grep om store barne- og ungdomsgrupper, sier Instefjord. Butikkene har ulik praksis Et klart flertall mener at energidrikkene, i tillegg til en aldersgrense, ikke bør stå sammen med mineralvann. Seks av ti mener energidrikkene bør stå sammen med alkoholholdig drikke i butikkene. – Det er kun noen få dagligvarebutikker som har innført frivillig ordning med aldersgrense. Forbrukerrådet mener det er viktig at salget reguleres likt i alle utsalgssteder. Dette vil gjøre arbeidshverdagen lettere for de som selger energidrikker, som da vil slippe å måtte ta ulike avveininger når unge vil kjøpe, sier Instefjord. Helse- og omsorgsdepartementet vil denne våren vurdere nye tiltak for å beskytte barn og unge mot helseskader som følge av høyt konsum av energidrikker. En rapport med alternative tiltak fra Mattilsynet er ventet i midten av februar. – Forbrukerrådet har forventninger til at helsemyndighetene møter samfunnsutfordringen med gode og effektive tiltak i 2019, avslutter Instefjord. Foto: Ole Walter Jacobsen / Forbrukerrådet

  • 0 baglerrennet 2019

    • Sport
    • publisert av Amanda
    • 02-02-2019

      Søndag 10. februar er det klart for en ny utgave av Baglerrennet, turlangrennet som er arrangert i Indre Østfold hvert år med nok snø siden 2011. Mellom Eidsberg og Askim kommer, til minne om hendelsene her på 1200-tallet da frontlinjene mellom baglere og birkebeinere gikk i distriktet og kongssønnen Håkon Håkonsson ble født på Folkenborg i Eidsberg i 1204. Egentlig startet Birkebeinerrennet her, med lille Håkon på flukt nordover, fleiper ordfører Erik Unaas. 20 og 30 km løyper  – start fra Tenor skole på Slitu og målgang på Askim stadion. Mye snø og gode traseer i Vibeke Skofteruds treningsløyper. Vi håper på mange deltakere, dette er først og fremst et bredde- og mosjonsarrangement også mange tilskuere langs løypa, sier løpsleder Tore Sandem. Arrangementet er et samarbeid mellom Askim IF, Mysen IF, Slitu IF og Eidsberg IL. Les alt om arrangementet her, med kart og påmeldingslinker:Baglerrennet.blogspot.no  Vi minner også om Vibeke Skofteruds Minnerenn i samme trakter søndag 24. februar.

  • 0 Nekter å gi Østfold Energi-aksjer til Viken

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 01-02-2019

    KOMMUNENE STÅR SAMLET: Sindre Martinsen-Evje og Erik Unaas står sammen med sine ordførerkolleger på kravet om at aksjene i Østfold Energi AS skal bli værende i dagens Østfold (Foto: Maren Lunde)Onsdag diskuterte Fylkesutvalget kravet fra Østfoldkommunene om at Østfold fylkeskommune sine aksjer ikke skal overføres til kommende Viken fylkeskommune, men fordeles på de 18 kommunene i Østfold. Østfold fylkeskommune eier 50 % av aksjonene i Østfold Energi AS. 13 av kommunene i Østfold eier de øvrige aksjene. Nå krever Østfold-kommunene at fylkeskommunen sine energiaksjer blir fordelt på alle kommunene etter folketall, i stedet for å overføres til Viken.- Jeg reagerer sterkt på at verdier som er skapt i Østfold gjennom årtier, skal fordeles på hele den nye regionen. Dette er arven som vi skal forvalte og videreføre til barna våre, sier Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg kommune.- Jeg skjønner godt at fylkestingspolitikerne vil ha med seg de store fra verdiene Østfold Energi når de skal velges inn på det nye fylkestinget i Viken til høsten. Utfordringen er at disse verdiene dermed må fordeles til hele den nye regionen, og ikke kommer bare Østfoldingene til gode, sier Erik Unaas, ordfører i Eidsberg kommune.Investeringene skal gjennomføres Fylkesrådmannen hevder at Østfold ikke vil få ta del i planlagte investeringer i skole- og idrettsbygg hvis ikke Viken kan få utbytte fra Østfold Energi i framtiden. – Denne påstanden faller på sin egen urimelighet, når Fellesnemnda for Viken har vedtatt at regionreformen ikke skal føre til oppbremsing av planlagte investeringer, fortsetter Sarpsborg-ordføreren.I et notat fra advokatfirmaet Lund og Co, vises det til at Østfold fylkeskommune har budsjettert med store investeringer i skole- og idrettsbygg de nærmeste årene, men det er ikke lagt opp til at utbytte fra Østfold Energi skal bidra til å finansiere disse investeringene. Utbyggingen er finansiert på vanlig måte gjennom lånefinansiering, mva-kompensasjon, overføringer fra staten og fra fond.- Fylkeskommunen budsjetterer med et utbytte på 35 millioner kroner i årlig utbytte fra Østfold Energi. Det årlige investeringsbudsjettet til skoler og idrettshaller er på to milliarder over fire år. Da blir det budsjetterte utbyttet uansett en svært begrenset andel. Det viser svakheten i fylkeskommunen sin argumentasjon, fortsetter Erik Unaas. Buskerud får beholde sine energiaksjerI Buskerud så overtar de såkalte primærkommunene aksjene i energiselskapet Vardar AS når fylkessammenslåingen trår i kraft fra 1. januar 2020. Ordførerne mener at det er helt urimelig at vi skal overføre halvparten av vårt energiselskap til Viken, når det ikke gjelder alle tre fylkeskommunene.  – Vi ser at økonomien i fylkeskommunen jevnt over er bedre enn i kommunene, og at skatteinngangen i Østfold er lavere enn i kommunene i Akershus og Buskerud, utdyper Martinsen-Evje. Fylkeskommunene har god økonomi, og vil være fullt ut i stand til å gjennomføre sine planlagte investeringer uten utbytte fra Østfold Energi. Østfoldordførerne møter politisk ledelse i fylkeskommunen på mandag kl 12, på Fylkeshuset i Sarpsborg.

  • 0 Kommunen kan ikke fikse alt. Vi må alle bidra

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 01-02-2019

    Leserinnlegg av Gretha ThuenDet gode liv handler om å kunne delta Livet er fylt med forandringer og overganger fra noe velkjent til noe nytt. Vi kan alle komme i den situasjon at vi plutselig må leve en funksjonsnedsettelse, noe som kan føre til en opplevelse av stor utrygghet. Det kan medføre at vi kan ha behov for litt ekstra støtte for å kunne leve et godt og innholdsrikt liv. Som handicappet eller pårørende kan man komme til å møte flere kommunale instanser mange ganger. Derfor er det nødvendig at kommunen tenker helhetlig og samarbeider på tvers slik at de det gjelder får muligheten til å leve det livet de selv ønsker og gjøre ting som betyr noe for dem. De fleste mennesker har behov for å være en del av et større fellesskap og opprettholde det sosiale liv.  Men kommunen kan ikke fikse alt. Vi må alle bidra. Det er ikke nok med handicaptoalett og heis dersom betjeningen i restauranten mangler kunnskap til å sette seg inn i en rullestolbrukers hverdag. Det samme gjelder på buss, tog – ja alle steder hvor mennesker normalt ferdes. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Funksjonsnedsettelsen blir først til et handicap i møte med barrierer i omgivelsene. Disse barrierene kan minskes og noen ganger overvinnes. På den måten tones funksjonsnedsettelsen ned og andre sider av personen trer frem; venn, kollega, turist eller operavenn. "Vi skal udbrede fortællingen om handicap i lokalsamfundet. Der er for lidt kendskab." Sier de i København – det må vi såvisst i Viken også! Gretha ThuenKandidat til Viken fylkesting (Høyre)Foto: Pixabay

  • 0 Kommune og innbyggere deler elbiler

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 31-01-2019

    Lavere kommunale utgifter til transport, redusert klimautslipp og utjevning av sosiale forskjeller er målene for en innovativ transportløsning som ble åpnet i Halden torsdag.  – Det er et sånt kinderegg jeg liker, sier statssekretær Paul Chaffey. Halden kommune har inngått en avtale om å leie en rekke elbiler fem dager i uka mellom klokka 8 og 16. I helgene og på kvelden, når de fleste kommunalt ansatte har gått hjem fra jobb, vil utleiefirmaet gjøre de samme bilene tilgjengelig for byens innbyggere. Ved å dele på bilparken oppnår man flere fordeler. - Dette er delingsøkonomiens kinderegg. Vi blir mer miljøvennlige da vårt CO2-regnskap blir mye bedre. Det vil utjevne sosiale forskjeller. Og på toppen av alt dette sparer også kommunen penger på prosjektet, sier ordfører Thor Edquist i Halden kommune. Torsdag 24. januar åpnet ordføreren og statssekretær Paul Chaffey den fremtidsrettede transportløsningen i Halden.  - Jeg tenker at et konsept som kombinerer det å bidra til å redde kloden fra klimaendringer, er brukervennlig og gjør hverdagen enklere for innbyggerne og til og med effektiviserer offentlig sektor så vi kan bruke mer penger på andre tjenester - det er et sånt kinderegg jeg liker. Jeg tror mange har noe å lære av det Halden gjør her, sier statssekretær Paul Chaffey i kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunen sparer penger I 2017 brukte Halden kommune 2,3 millioner kroner på kjøregodtgjørelse til ansatte som brukte privat bil i jobben. Ved å ha en bilpark tilgjengelig for egne ansatte er målet at utgifter til kjøregodtgjørelse vil bli redusert vesentlig. Ved at bilparken deles med innbyggerne kan kommunen eie færre biler og dermed vil kostnadene til transport totalt reduseres for kommunen.I første omgang skal Halden kommune leie 20 elbiler av ulike typer som dekker forskjellige behov. Det kan bli flere på sikt. Kommunen har også kjøpt inn en rekke elsykler som vil være tilgjengelig for kommunalt ansatte gjennom det samme systemet. Det er etablert ladestasjoner for disse bilene og syklene i Halden sentrum og det er planlagt å utvide med ladestasjoner utenfor sentrum ved noen av kommunens institusjoner som også er tett på boligområder. - Med denne løsningen vil elbilene være lett tilgjengelig både for kommunalt ansatte og byens innbyggere. Kommunen leier bilene når vi trenger dem. Når vi ikke trenger dem slipper vi å betale, for da leier utleiefirmaet ut bilene til andre innbyggere i Halden, sier Martin Vik, leder for kommunikasjon og digitalisering i Halden kommune. Utjevner forskjeller Det tilrettelegges for utleie på timebasis til publikum. Det vil gjøre det enklere for flere å ha tilgang på bil når man bare trenger det en gang i blant. I tillegg vil prosjektet tilrettelegge ekstra for at personer med begrensede ressurser skal få mulighet til å låne elbil kostnadsfritt for blant annet å transportere egne barn til fritidsaktiviteter. - Noen kan erfare at man klarer seg fint uten egen bil. For andre kan dette bety at man velger bort å eie en bil nummer to. Det er en stor miljøgevinst. For de som ikke har mulighet til å eie egen bil, kan dette være løsningen som gjør at man likevel kan kjøre barna på en fotballkamp en gang i mellom. Dette vil bidra til å utjevne forskjeller mellom de som eier egen bil og de som ikke har den muligheten i dag, sier Martin Vik. Miljøgevinst Miljøhensyn er også en viktig del av denne satsingen. Attraktive byer trenger mindre eksos fra bil. Prosjektet skal motivere og engasjere både kommunalt ansatte og innbyggere til å ta i bruk mer miljøvennlige mobilitetsløsninger. Derfor er miljøgevinsten trolig enda større enn at flere kommunalt ansatte i Halden vil kjøre fossilfritt i tjenesten. - Med denne løsningen vil flere få mulighet til å teste elbil og elsykkel og dermed vil satsingen trolig bidra til at flere vil endre sine transportvaner til fordel for miljøet, sier Vik.  Mobilitet for smarte byer Denne transportløsningen er en del av Smart City Halden. Dette er Halden kommunes satsing på nytenkende og innovative prosjektideer. I 2018 førte denne satsingen til at Halden kommune vant «Årets smartbyløsning» med en annen løsning innen helseområdet. Mobilitetsløsningen som tas i bruk nå er muliggjort med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken. - Dette er en fremtidsrettet transportløsning som vi tror vil bli kopiert av andre kommuner. Vi ser på dette som mobilitet for smarte byer, sier ordfører Thor Edquist.Også Paul Chaffey tror løsningen fra Halden vil bli kopiert av andre norske kommuner. - Ja, jeg tror det. Jeg tror mange kommuner er i ferd med å se på hva de kan gjøre, men det vi ofte er dårlig til i offentlig sektor er å lære av hverandre og bruke de erfaringene andre har gjort. Noe av det som gleder meg mest i Halden er at allerede i utgangspunktet så er noe av målsettingen å dele erfaringer og gjøre ting som ikke bare bidrar i Halden, men som kan bidra i hele Norge og kanskje til og med kan ha en global betydning. Det mener jeg er noe av det ansvaret vi har, sier Paul Chaffey. Løsningen ble tilgjengelig for Halden kommunes ansatte 24. januar, mens publikum kan ta i bruk løsningen fra i dag, 1. februar. For å bruke disse elbilene må du laste ned appen "Move About" der du laster ned apper, og registrere deg som bruker.    Foto: Halden kommune

  • 0 Har barnet ditt ADHD?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 31-01-2019

    Fagpersoner i Sykehuset Østfold har nå utviklet et e-læringskurs for foreldre og foresatte til barn og ungdom med ADHD. – At foreldre har kunnskap og forstår barnas utfordringer er viktig for barnas utvikling, sier seksjonsleder Wenche Ellefsen i Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk.   Kurset består av sju kapitler, som det anbefales å ta i nummerert rekkefølge. ​Foreldreopplæring er ikke noe nytt i barne- og ungdomspsykiatrien. - Vi har hatt kurs i mange år, både for enkeltpersoner og for foreldregrupper. Nå gjør vi opplæringen mye mer tilgjengelig ved å bruke Internett, sier Ellefsen. Barn og ungdom med ADHD har ofte konsentrasjonsproblemer, og er ofte hyperaktive og impulsive.- Dette kan være utfordrende for foreldre å håndtere. Med økt kunnskap og forståelse for utfordringene som er forbundet med ADHD, kan foreldre være bedre forberedt. Kurset skal også øke foreldres bevissthet knyttet til hvordan de kan bidra til utvikling av et positivt selvbilde og opplevelse av mestring for barnet, sier hun. Kurset består av sju kapitler, og hvert kapittel tar omtrent 10 minutter å gjennomføre. Her kommer du direkte til kurset som ligger på sykehusets internettside Tekst: Anne-Grete Melkerud Foto: Kjetil Aabø

  • 0 Sverige blir verdens største gourmetrestaurant

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 30-01-2019

    Sammen med fire svenske Michelin-belønnede kokker lanserer Sverige The Edible Country – en 100 millioner hektar DIY-gourmetrestaurant. Menyen består av ni smakfulle retter som gjestene tilbereder og lager selv i naturen. Restaurantkonseptet, som fokuserer på råvarer hentet fra naturen, er gratis og reservasjoner er åpne for alle gjennom Bookatable.com fra og med 3. mai. Konseptet er laget i samarbeid med de fire Michelin-belønnede kokkene, Titti Qvarnström, Niklas Ekstedt, Jacob Holmström og Anton Bjuhr. Gjennom dette initiativet ønsker Sverige å vise verden hvor lett og tilgjengelig sunn mat kan være. Syv håndlagde trebord blitt plassert over hele landet, med kjøkken- og matlagingsredskaper klare til bruk. Bordene kan reserveres perioden mai til september. Dersom det er fullbooket, er det fortsatt mulig å besøke The Edible Country og tilberede mat på et hvilket som helst annet foretrukket sted i svensk natur.   Foto: August Dellert I en hektisk hverdag har bearbeidet mat blitt hverdagskost for folk flest. Sunnere og naturlige alternativer oppfattes ofte som kompliserte og vanskelig å få tak i. Med The Edible Country ønsker våre svenske naboer å vise hvor lettvint det kan være å lage smakfull, naturlig og sunn mat – med ingredienser tilgjengelig i naturen. – For meg har svensk natur alltid vært en av mine største inspirasjonskilder når jeg lager mat. Timene jeg har tilbrakt i skogen har fått meg til å innse at matlaging utendørs, med ingrediensene rett foran meg, er kjernen i svensk mat. The Edible Country er et symbol på hvor lett, nær og ukomplisert mat kan og bør være, forteller Niklas Ekstedt. Rettene på menyen varierer avhengig av sesong, slik at det er mulig å finne ingrediensene i naturen gjennom hele året. Blant rettene er skogsbuljong med posjert abbor og stekt urtesmør, og fersk røkt røye med kantareller og gjøkesyre. Dette er bare noen av de spennende smaksopplevelsene du finner i The Edible Country, hvor det er mulig å reservere bord fra og med 3. mai.     Foto: Jonas Eltes & Victor Falk Mer om restaurantkonseptetThe Edible Country er et svensk initiativ, som setter fokus på Sveriges naturlige og sunne spiskammer hentet fra naturen. En meny laget av fire av Sveriges toppkokker med utgangspunkt i Sveriges naturlige råvarer, er nå tilgjengelig for alle å nyte. Sammen med menyen finner du oppskriftene og beskrivelser på hvor man finner ingrediensene og hvordan man tilbereder dem. De syv bordene er plassert i Skåne, Västsverige, Lappland, Jämtland, Småland, Stockholms skjærgård og Värmland. The Edible Country er en åpen invitasjon til alle som vil oppleve- og nyte råvarer hentet rett fra svensk natur. For mer informasjon om The Edible Country, klikk her    

  • 0 En digitalisert tolletat gjør det lettere for næringslivet

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 27-01-2019

    Tolletaten gjennomfører en omfattende modernisering med digitale løsninger for å møte morgendagens utfordringer. Målet er å støtte næringslivets behov for en effektiv vareførsel og like konkurransevilkår samtidig som kontrollnivået økes. Ved Ørje tollsted i Østfold er det nå i gang et prøveprosjekt med ekspressfortolling. Ved at Tolletaten mottar nødvendige opplysninger om last og kjøretøy før grensepassering, kan etaten målrette tollkontrollene og samtidig sørge for smidigere grensepasseringer for næringslivet. Løsningen med ekspressfortolling er siden september 2018 gjennomført som et prøveprosjekt ved Ørje tollsted ved E-18 i Østfold. All informasjon blir risikovurdert både elektronisk og manuelt før grensepasseringen. Slik vet Tolletaten om varesendingene kan frigis og gis grønt lys, eller om sendingene må gis rødt lys og kontrolleres nærmere.   Automatisert grensepassering Det er etablert en ny automatisert grensepasseringsløsning på vei. Dette skal så vidt vi vet aldri tidligere være testet ut av tollmyndighetene noe annet sted. Skiltlesende kamera registrerer elektronisk når kjøretøyet ankommer tollstedet. Dersom varene skal frigis, får sjåføren grønt lys og han kan kjøre ut av tollsonen uten å stoppe. Får sjåføren derimot rødt lys, må vedkommende henvende seg i tollekspedisjonen. Tolletaten regner med redusert ekspedisjonstid også for de som får rødt lys, da all relevant informasjon om lasten er sendt og forhåndsvurdert av Tolletaten. Tolletaten ønsker å skaffe seg erfaringer om ekspressfortolling i mindre skala før en utvidelse av løsningen til flere transportører og flere tollsteder. Siden dette er et prøveprosjekt er det tatt høyde for at løsningen kan bli endret med bakgrunn i erfaringene som blir gjort i prosjektet. Flere treff i tollkontrollen Tolletaten utvikler også digitale løsninger for å få flere treff i tollkontrollen. Hensikten er å kontrollere de riktige objektene og treffe oftere innen både kontrollen med vareførselen til og fra Norge, og kontrollen med reisende og transportmidler. Den enkelte tolltjenestemann og kvinne er fortsatt Tolletatens viktigste ressurs og trafikantene risikerer også i framtiden å møte tollere hvor som helst og når som helst når de krysser grensene til og fra Norge. Foto: Bård Gudim

  • 0 Comet vant overlegent

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-01-2019

    Comet - Tønsberg 9-1 i kveld. Comet var overlegen fra start og det ble en målfest. Mens Comet kunne juble måtte Tønsberg reise hjem med et enormt tap. Regner med at stemningen i bussen hjem ikke var av det beste etter et slikt tap mot Comet. Comet leder klart 1 divisjon menn med 53 poeng. Tønsberg ligger på 5 plass med 35 poeng.  Foto: Sondre Aabø  

  • 0 Skjeggkre foretrekker nye hus

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 15-01-2019

    Eldre boliger har sjelden skjeggkre, mens bygg nyere enn 10 år invaderes av de plagsomme insektene. Ingen vet årsaken. – Vi registrerer at 60-70 prosent av meldte skjeggkreskader er på boliger som er nyere enn 10 år. Veldig få eldre bygninger rammes, og hus bygget før 1950 har nesten aldri skjeggkre, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Norsk Hussopp Forsikring mottar meldinger om skadeinsekter fra mange kunder, både direkte og via de fleste forsikringsselskapene. I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. Insektet ligner sølvkre, men er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder. Ekspertene klør seg i skjegget over hvorfor skadedyrene oftere dukker opp i nye bygg. – Klimatiske forhold i konstruksjonen kan være én forklaring. Nyere boliger er bedre isolert, er tettere og har oftere varmekabler i gulvene. Kanskje passer temperaturen bedre for skjeggkreet i en ny bolig enn i et trekkfullt og kaldt gammelt hus, sier Stormoen. Kan komme med varer En annen forklaring er at skjeggkreene kommer med byggevarene. – Materialer som brukes til å bygge hus blir stadig oftere produsert utenlands. Det er ikke utenkelig at kreene kan komme med materialene og etablere seg i nybygg, sier Stormoen. Når man flytter inn i en ny bolig, er det vanlig å kjøpe nytt kjøkkenutstyr, møbler og annet innbo. Kanskje er kreene blindpassasjerer i eskene til varene du kjøper i butikken. – Dersom skjeggkre finnes på lagre rundt om i Norge, er det en viss smittefare. Vi kommer til å kontakte handelsstanden og få dem til å sjekke lagrene sine. Dersom de har skjeggkre, må de bekjempe dem så effektivt som mulig, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet. Sammen med Norsk Hussopp Forsikring og en faggruppe fra skadedyrbransjen gjennomfører Folkehelseinstituttet nå et forskningsprosjekt på skjeggkre. Med på flyttelasset? Loppemarkeder, møbler og flyttelass er andre mulige smitteveier. – Når 50 familier flytter inn i 50 nye leiligheter i et boligkompleks, kommer det 50 flyttelass. Er det skjeggkre i ett av dem, vil de etablere seg og kan spre seg til alle leilighetene, sier Aak. Et argument mot denne teorien er at det flyttes mer inn i tidligere bygde boliger enn i nye boliger. Og alle kjøper ting på butikken og nettet, uansett alder på boligen. – Hadde flyttelass og handel vært hovedårsaken til at boliger får skjeggkre, skulle vi hatt en større spredning i alder på boligene som rammes, sier Svein Stormoen. Kryper gjennom rør En annen årsak til spredningen i nyere bygg kan være trekkerør for elektriske ledninger. Disse gir en enorm spredningsmulighet. – I nyere tid har man begynt å legge elektriske ledninger i rør gjennom veggen i stedet for å strekke dem på utsiden av veggen. Det er ikke noe problem for et skjeggkre å krype inn i røret og komme seg over til naborommet eller naboleiligheten. Det er stort sett tett mellom leiligheter, men ikke i rørene, sier Anders Aak. Ikke farlige I motsetning til sølvkre, som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset. Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet leve av tapet, papir og støv. – Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Svein Stormoen I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne kostbare konflikter i ettertid. Råd mot skjeggkre Det er mulig å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. – Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier Stormoen. Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet: 1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre. 2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang. 3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister. 4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe. 5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset. BILDE: UBUDEN GJEST: Skjeggkre er større, mer hårete og har lengre haletråder enn sølvkre. (Foto: Norsk Hussopp Forsikring)

  • 0 Planlegger å åpne for flere pasienter i Moss

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 13-01-2019

    - Vi vet at pågangen av pasienter blir stor på denne tiden av året og medarbeiderne gjør en kjempejobb, men det er veldig tøft når vi har så mange pasienter som vi har nå. Vi har tatt i bruk to pasienter på rom på Kalnes, men nå er det ikke nok. I løpet av kort tid planlegger vi derfor for en avgrenset periode å åpne senger i Moss, sier kst. administrerende direktør Irene Dahl Andersen.   Sykehuset Østfold Moss ​Glatt føre de siste ukene har ført til en rekke bruddskader i Østfold. I tillegg er det svært mange syke pasienter innenfor de fleste fagområder, og enkelte kommuner har problemer med å ta imot pasienter som er ferdig behandlet. I dag tidlig var det et overbelegg på 68 pasienter i sykehuset på Kalnes. - Vi har mange utskrivningsklare pasienter hver dag nå. Dette er pasienter som har behov for kommunale helsetjenester etter at de er ferdig behandlet i sykehuset. Fra denne uken vil vi ha ukentlige møter med kommunene for å finne løsninger. Vi starter med Fredrikstad som har de største utfordringene, sier Dahl Andersen. Mange må vente Ekstra operasjonsteam er satt inn for å håndtere den store mengden bruddskader. Likevel må mange pasienter vente.- Vi er helt nødt til å ta pasienter det haster mest med først. Enkelte brudd, som hoftebrudd, bør opereres så raskt det lar seg gjøre. Andre bruddskader kan vente, selv om de kan være smertefulle, sier klinikksjef Tore Krogstad i klinikk for kirurgi. Noen av pasientene som må vente, kan gjøre det hjemme. Andre må bli på sykehus av medisinske årsaker. 20 senger i Moss Etter at de 27 pasientrommene på Kalnes som ble omgjort til tomannsrom, ble tatt i bruk, har antall korridorpasienter blitt halvert. Men når pågangen er så stor som nå, er det ikke pasientrom nok til alle. - Vi må gjøre det vi kan for at pasienter skal få slippe å ligge på korridor. Derfor åpner vi for å ha flere pasienter i Moss for en periode. Vi oppretter en egen seksjon som bemannes av bemanningsavdelingen i sykehuset. I utgangspunktet vil seksjonen ha plass til 20 pasienter, sier Dahl Andersen. Sengene i Sykehuset Østfold Moss vil benyttes til pasienter som blir etterbehandlet. Det vil si at de ikke vil brukes til nye pasienter som trenger akuttbehandling. Sykehusledelsen vil komme tilbake med en dato for oppstart i Moss, så snart som mulig. Krevende Den store pågangen av pasienter gjør arbeidsdagene svært krevende for medarbeiderne.- Vi ser at medarbeiderne gjør sitt ytterste for å gi pasientene best mulig behandling og oppfølging. Vi vil gjøre det vi kan for å legge til rette og jobber tett med fagforeningene, sier Dahl Andersen. Den daglige driften følges også tett i daglige kapasitetsmøter på Kalnes hvor representanter fra de ulike klinikkene og avdelingene møtes. - Det er godt å vite at de ulike fagområdene arbeider tett sammen for å kunne bistå hverandre og for å kunne løse utfordringer som dukker opp, sier hun. Tekst: https://sykehuset-ostfold.no/nyheter/planlegger-a-apne-for-flere-pasienter-i-moss    

  • 0 Støvdotter avslører muggsoppen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-01-2019

    Støvdotter kan fortelle hva slags inneklima du har. Blant annet avslører støvpartikler om det er muggsopp i boligen. – Mange kontakter oss fordi de mistenker at de har dårlig inneklima. De er bekymret fordi det lukter rart, eller de opplever å være mye syke, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv. – Mens en lufttanalyse kun gir et bilde av hva som lever i luften der og da, gir en støvanalyse et mer nyansert bilde av luften over tid, som et historisk arkiv. Det kan sammenliknes med å ta en blodprøve av inneklimaet, sier Bjorvand Engh. Fagsjef for inneklima i Astma- og Allergiforbundet, Kai Gustavsen, mener problemet med dårlig inneklima er langt mer vanlig enn folk tror. – Det kan være flere årsaker til at luften vi puster inn ikke er frisk og ren. For eksempel kan feil ved varmeanlegget og ventilasjonssystemet påvirke luft og temperatur. Men verst for helsen er fuktighet og råteskader som fører til muggsoppdannelse, sier han.   Farlig dårlig luft Ifølge Gustavsen skal man ta god inneluft på alvor. – Dårlig inneklima kan gi helseplager og forverre situasjonen for de mest utsatte. Det er ikke bare ikke bare personer som allerede har astma eller allergi som blir syke. Unge, friske mennesker, ofte studenter som leier hybel, kan også få plager dersom de oppholder seg i dårlig luft over tid, sier han. Astma- og Allergiforbundet fikk i fjor inn 552 henvendelser som gjaldt bekymring rundt inneklima, rundt 100 av disse var knyttet til fukt og muggsopp. – Vi ser at private hjem, skoler, barnehager og offentlige bygninger kan ha svært dårlig luftkvalitet. Når vi har gransket prøvene kan vi enkelt finne årsaken til den dårlige luften og treffe tiltak som kan forbedre inneklimaet, sier Ingeborg Bjorvand Engh. Hun anbefaler også boligkjøpere som er på visning å ta en støvprøve. – Ved å sjekke luftkvaliteten kan du få svar på om boligen har noen skjulte feil og mangler. Selv om det tilsynelatende ser strøkent ut, kan det skjule seg råte og sopp i kjellere eller på loft som påvirker luftkvaliteten i boligen, sier hun. Mycoteam har så langt i år analysert over 600 støvprøver på tape. Om lag halvparten av prøvene er utført av privatpersoner, firmaer og andre som tar prøvene selv, resten av prøvene er tatt av Mycoteams rådgivere når de er ute på befaring. – For å ta en støvprøve fester du tapen på en flate hvor det ligger støv, for eksempel på en dørkarm eller en hylle. Så sender du prøven til analyse, og etter et par dager får du svaret, sier Bjorvand Engh. Foto: Mycoteam  

  • 0 Viktig refs av Coca-Cola

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Etter klage fra Forbrukerrådet får Coca-Cola kritikk fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) for markedsføring rettet mot barn under tretten år. Forbrukerrådet er likevel ikke fornøyd med at barn over tretten år, ikke beskyttes bedre mot reklame av usunn mat og drikke. Forbrukerrådet er gitt medhold i at brusprodusenten har rettet markedsføring mot barn under tretten år på Youtube-kanalen Coke TV Norge. Forbrukerrådet forventer at Coca-Cola følger vedtaket og skjerper rutinene på egen reklameproduksjon. Utvalget har samtidig vurdert at Coca-Cola ikke har opptrådt uaktsomt overfor ungdom. Forbrukerrådet er uenig på dette punktet, da det mener Coke TV Norge i sin helhet er markedsføring rettet mot barn og ungdom. – Forbrukerrådet sier seg fornøyd med deler av vedtaket. Barn er de mest sårbare av forbrukerne, og skal skånes mot reklame av usunn mat og drikke. Svakheten ved vedtaket er at MFU ikke utvikler praksis som gir bedre beskyttelse av barn over tretten år. Det er skuffende at utvalget ikke slår hardere ned på reklamen, som er forkledd som underholdning, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet Ungdom må gis bedre vern Forbrukerrådet mener at ungdom ikke har en god nok beskyttelse mot reklame av usunn mat og drikke. Regelverket er tydelig på at matbransjen skal vise aktsomhet i markedsføring rettet mot dem som er eldre enn tretten år, ved å ta hensyn til sårbarhet og påvirkelighet. Forbrukerrådet registrerer at MFU fortsatt unnlater å utvikle praksis som gir klarhet i hva som ligger i aktsomhetsparagrafen overfor ungdom. – Bransjen har i realiteten stor frihet til å markedsføre usunne produkter til barn over tretten år. Det er beklagelig at dette ikke slås hardere ned på. Det hersker ingen tvil om at Coca-Cola aktivt retter markedsføringen mot ungdom på Youtube og i sosiale medier, fortsetter Instefjord. Forbrukerrådet mener det er et politisk ansvar å sikre ordninger som beskytter barn mot denne form for markedsføring. Dette kan ikke overlates til bransjen alene. – Dersom barn skal få den beskyttelsen de trenger, er det åpenbart at politikerne må komme sterkere på banen, avslutter Instefjord. Vedtaket fra MFU kan leses her.

  • 0 Unge går ikke til legen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at seks av ti unge lar være å gå til legen, fordi det tar for mye tid. Undersøkelsen viser at de likevel vil bestille time, dersom de kan få den på video. Forbrukerrådet har lenge sett på i hvilken grad legene henger med i utviklingen, og har for eksempel funnet at bare åtte prosent tilbyr time på video. Det til tross for at det kunne spare pasientene for mye tid, og dessuten samfunnet for milliarder. Nå har Forbrukerrådet spurt om folk har latt være å gå til legen selv om de burde, fordi det tar for lang tid, forteller fagdirektør Anne Kristin Vie. – Det er aller mest bekymringsfullt at det var flest unge, hele seks av ti, som svarte ja. Fire av ti i befolkningen totalt svarte det samme. Da er det et identifisert problem at det er så tidkrevende å gå til legen. Tendensen til å gå til legen stiger jevnt med alderen, og blant dem over 60 år lar bare 13 prosent være å gå til legen av tidsnød. I tillegg til at unge i størst grad dropper legetimen, viser undersøkelsen også at kvinner ikke prioriterer å bruke tid på legebesøk. Helsefremmende å gi legetime på video Fagdirektøren viser til at nettopp det å oppsøke lege i tide, kan hindre at en sykdom utvikler seg verst mulig. – Når en ung kvinne bekymrer seg for en føflekk, men lar være å gå til legen selv om hun egentlig mener hun burde, ja så må vi gjøre noe. I Forbrukerrådets undersøkelse har folk selv svart på hva som er løsningen. Fire av ti ville nemlig likevel bestilt legetime, hvis det var mulig å få den på video, og dermed slippe fravær fra slikt som jobb og skole. – Det viser at det kan være helsefremmende å tilby legetime på video. Forbrukerrådet vil derfor få det inn i fastlegeforskriften at det skal være et obligatorisk tilbud til pasientene, opplyser Anne Kristin Vie. Forbrukerrådet understreker at ikke alle konsultasjoner egner seg for video, men at en betydelig del vil kunne avvikles på denne måten. Foto: Karin

  • 0 Gift dreper ikke lenger veggedyr

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Veggedyr er blitt motstandsdyktige mot insektsgifter. Nå må skadedyrfirmaene bruke nye metoder for å ta knekken på blodsugerne. Utbredelsen av veggedyr i Norge har økt voldsomt de siste 10 årene. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å behandle dem med insektmidler. – Skadedyrbekjemperne merker at giften fungerer mye dårligere nå enn for 10 år siden. Alt tyder på at veggedyr har utviklet resistens mot insektsgifter, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. På 90-tallet ble veggedyr nesten utryddet i Vesten takket være effektive pesticider. Men den intensive giftbehandlingen skapte et nytt problem. – De få individene som tålte giften og overlevde fikk formere seg. Det er disse som har spredd sine avkom i hele den vestlige verden. Veggedyr har i årevis vært konstant utsatt for gift og har derfor utviklet resistens, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet. De veggedyrene som tåler gift kjennetegnes blant annet av tykkere hud og at kroppen er flinkere til å bryte ned kjemikaliene. – Det eneste som skjer er at de blir litt syke og svakere. Men de overlever og legger egg, slik at bestanden går videre. Bruk av pesticider mot veggedyr er nå helt sjanseløst, sier Aak. Må tenke nytt På starten av 2000-tallet fantes det knapt veggedyr i Norge. Deretter har blodsugerne gjort sitt inntog, i stadig raskere takt. Det registreres nå over 3000 tilfeller i året, ifølge Folkehelseinstituttet. – Globalisering er hovedårsaken. Vi reiser til storbyer hvor det er veggedyr, og tar dem med i kofferten hjem til Norge. Samtidig sprer de seg også internt i Norge. Har du fått dem inn i en blokk, kan de spre seg fra leilighet til leilighet, sier Aak. Resistensen har tvunget bekjemperne til å tenke nytt. De bruker nå hovedsakelig tre giftfrie metoder for å drepe dem: kuldebehandling, varmebehandling og tørkepulver. Eller sagt på en enklere måte: frysing, steking og uttørking. – Metodene virker, men er mye mer arbeidskrevende, og derfor også dyrere enn god gammeldags giftbehandling. Det positive er at man slipper å sprøyte gift inn i folks soverom, sier Aak. I store boligblokker med flere rammede leiligheter kan det være veldig krevende å bli kvitt insektene. – Man må inspisere alle leilighetene og bekjempe problemet systematisk. Dessuten kreves det oppfølging i ettertid. Dersom bare én leilighet fortsatt har veggedyr, kan de spre det videre igjen til de andre. Ofte trengs det to-tre behandlinger før alle er utryddet, sier Aak. Suger blod Veggedyr er små insekter som lever av blodet ditt. De trives der det er tilgang på mat, gjerne i sengen din. Her gjemmer de seg i sømmer og folder i madrassen. Selve insektet er vanskelig å oppdage. – Se etter ekskrementflekker fra insektene. De små svarte prikkene kan oppdages blant annet i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen. Fysiske stikk og reaksjoner på kroppen ser gjerne ut som et myggstikk eller utslett, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Veggedyr er rødbrune og 5-6 mm lange og 3 mm brede, omtrent på størrelse med en druestein. 5 tips for å unngå veggedyr Ikke legg kofferten oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement. Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på seksti grader. Sjekk pc og mobilcover godt, særlig hvis du har for vane å lade disse opp på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme, og kan søke tilflukt i deksel/tastatur. Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle når du er på ferie. Sjekk rundt sengen og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Dette kan du også gjøre hjemme hvis du har mistanke om at du har fått ubudne gjester. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet. (Kilde: Norsk Hussopp Forsikring) Foto: Norsk Hussopp Forsikring Video med råd om veggedyr: https://youtu.be/DbJNwvZi3fk

  • 0 Kommuner og frivillige vil styrke folkehelsa i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Det blir en flott start på det nye året for 11 kommuner i Østfold. Nå deler Østfoldhelsa og fylkeskommunen ut tre millioner kroner til folkehelsearbeid. Også frivillige krefter mottar støtte. – Vi ser at kommunene stadig blir flinkere i dette arbeidet. Det finnes ikke noen bedre investering enn å forebygge problemer før de oppstår. Folkehelsearbeid gagner både livskvaliteten og samfunnsøkonomien, sier styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp til TVØstfold. Et trekk ved årets søknader, er at stadig flere kommuner søker støtter til å skape møteplasser og å lage sosiale nettverk i befolkningen. For eksempel så er det mange kommuner som jobber mye mer enn tidligere for å gjøre skoler til nærmiljøarenaer. Dette har en rekke positive konsekvenser. Skolene kan være steder der det er naturlig for innbyggerne og møtes å bli kjent med nye mennesker. Samtidig så kan vi ved å fylle skolene med tilbud på ettermiddag og kveld også gjøre hverdagen lettere for barn som ikke har det så greit hjemme. Det sier Elin Johanne Tvete, leder av opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune. Hun forteller at de også jobber for å videreutvikle videregående skoler på kveldstid. Offentlige bygninger er vår alles, felles eiendom. Vi må legge forholdene til rette for at nærmiljøene og frivillige organisasjoner kan bruke disse, sier hun. Både Halmstad skole (Rygge) (http://ostfoldhelsa.no/arkiv/nyheter/rygge-far-okonomisk-stotte-vi-skal-ta-halmstad-tilbake/)(, Sandesundveien barneskole (Sarpsborg) og Rakkestad skole får derfor støtte til denne type arbeid i år. Trøgstad og Halden mottar samtidig midler til andre former for møteplasser for barn og ungdom, mens Moss skal jobbe på lignende måter på flere skoler gjennom «Aktivitetskarusellen for alle». Prosjekter som vil motta støtte i 2019: Kommune Prosjektnavn Tilskudd i 2019 Nye Moss kommune Folkehelsearbeid i «Nye Moss» 100.000 Moss Aktivitetskarusell for alle 150.000 Moss Frivilligbank – et samarbeid med Kirkens Bymisjon 85.000 Rygge Halmstad som nærmiljøhus 300.000 Rygge Positivt hode med treningsglede som metode 200.000 Våler Prosjekt Uro 250.000 Råde Trygg i trafikken, Saltnes barnehage 10.000 Fredrikstad Livskvalitet i livets siste kapittel 150.000 Fredrikstad Stjernen aktiv 200.000 Sarpsborg Matkurs for barn, unge, familier og kvinner 100.000 Sarpsborg kommune Fargerik brobygging på Sandesundveien barneskole 400.000 Fellessøknad Halden og Sarpsborg kommuner Bedriftsbowlsserie i Halden og Sarpsborg 95.000 Halden kommune Ungdomskafé – sosial møteplass for ungdom i sentrum 200.000 Halden kommune Byhage 100.000 Halden kommune Utvidelse av Haneparken 20.000 Rakkestad kommune Tilhørighet og mestring for barn og unge i Rakkestad 300.000 Eidsberg kommune Fysisk aktivitet i barnehagen – kjenne på egne grenser 150.000 Eidsberg kommune Kulturkafe 75.000 Trøgstad kommune Etter skoletid 4. – 7. trinn. 65.000 Marker kommune  Aktiviteter i skogen 50.000 Totalt   3 millioner kroner

  • 0 Gode resultater for Østfoldhelsa

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    En evaluering av Østfoldhelsa som offentliggjøres i dag viser veldig gode resultater. 79 % av de som kjenner best til arbeidet svarer at partnerskapet er vellykket. Det er nok denne gruppen som har best forutsetninger for å vurdere kvaliteten på arbeidet. Ser vi bare på gjennomsnittet, så er det 56 % som sier at det er vellykket, sier høgskolelektor Bengt Morten Wenstøb. Han har gjennomført evalueringen på vegne av Høgskolen i Østfold. Like gledelig er det at så få som 2 % som svarer at Østfoldhelsa er lite vellykket. Alle kommunene i fylket deltar i Østfoldhelsa, sammen med blant annet Inspiria, frivilligsentralene og Østfold Idrettskrets. Partnerskapet skal bidra til god folkehelse i fylket og ledes av Østfold fylkeskommune Stor støtte til partnerskap 130 personer har deltatt i spørreundersøkelsen, fra kommuner, fylkeskommunen og øvrige partnere i Østfoldhelsa. Også representanter fra fylkesmannen i Østfold har vært med. En rekke politikere i fylkeskommunen og kommunene har også bidratt. En stor overvekt av de spurte mener at selve partnerskapet i seg selv er viktig. På spørsmålet om betydningen av at folkehelsearbeid organiseres i et regionalt samarbeid som partnerskapet Østfoldhelsa, svarer hele 80 % meget viktig og 17 % middels viktig. Også dette uttrykker stor støtte til dette samarbeidet, mener Wenstøb.   Han peker på at dette også gjenspeiles i spørsmål om hvordan partnerne ivaretar sitt ansvar. Her scorer fylkeskommunen, og sekretariatet for Østfoldhelsa, klart best. Dette er motoren i partnerskapet, så når andre partnere er fornøyde med disse så er det ikke unaturlig at de også gir sterk støtte til å organisere folkehelsearbeidet i et partnerskap, sier han.   Styrelederen er fornøyd Også styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp, gleder seg over evalueringen. Hun fremhever at en stor overvekt av de spurte mener vi har fått en bedre oversikt over helsetilstanden og at engasjementet for folkehelse har økt gjennom Østfoldhelsa. De fleste (59 %) sier også at samarbeidstiltak har gitt positive resultater. Ikke en eneste av de 130 deltagerne sier seg uenige i dette, forteller hun. Hun la særlig merke til at flere respondenter uttrykte bekymring over hva som skal skje med folkehelsesamarbeidet når Østfold fylkeskommune legges ned. Det er tydeligvis en uro for at Østfoldhelsa ikke skal finne sin plass i et nytt fylke. Dette kan ikke bli besluttet før et nytt fylkesting er på plass, men skal vi lytte til denne evalueringen så er det ønske om å fortsette folkehelsesatsingen i Østfold, sier Torp. Svært positiv utvikling fra 2010 til 2018 Når man sammenligner resultatene i evalueringen fra 2010 med den i 2018, så ser man en svært positiv utvikling – det til tross for at også evalueringen for åtte år siden ble regnet som veldig vellykket. Dette viser seg blant annet på spørsmål om hvordan respondentene vurderer betydningen av at folkehelsearbeid organiseres i et regionalt samarbeide som partnerskapet Østfoldhelsa. Les enda flere detaljer om evalueringen på hjemmesidene til Østfoldhelsa