• 0 Comet vant overlegent

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-01-2019

    Comet - Tønsberg 9-1 i kveld. Comet var overlegen fra start og det ble en målfest. Mens Comet kunne juble måtte Tønsberg reise hjem med et enormt tap. Regner med at stemningen i bussen hjem ikke var av det beste etter et slikt tap mot Comet. Comet leder klart 1 divisjon menn med 53 poeng. Tønsberg ligger på 5 plass med 35 poeng.  Foto: Sondre Aabø  

  • 0 Skjeggkre foretrekker nye hus

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 15-01-2019

    Eldre boliger har sjelden skjeggkre, mens bygg nyere enn 10 år invaderes av de plagsomme insektene. Ingen vet årsaken. – Vi registrerer at 60-70 prosent av meldte skjeggkreskader er på boliger som er nyere enn 10 år. Veldig få eldre bygninger rammes, og hus bygget før 1950 har nesten aldri skjeggkre, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Norsk Hussopp Forsikring mottar meldinger om skadeinsekter fra mange kunder, både direkte og via de fleste forsikringsselskapene. I løpet av de siste årene har skjeggkrebestanden eksplodert i Norge. Insektet ligner sølvkre, men er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder. Ekspertene klør seg i skjegget over hvorfor skadedyrene oftere dukker opp i nye bygg. – Klimatiske forhold i konstruksjonen kan være én forklaring. Nyere boliger er bedre isolert, er tettere og har oftere varmekabler i gulvene. Kanskje passer temperaturen bedre for skjeggkreet i en ny bolig enn i et trekkfullt og kaldt gammelt hus, sier Stormoen. Kan komme med varer En annen forklaring er at skjeggkreene kommer med byggevarene. – Materialer som brukes til å bygge hus blir stadig oftere produsert utenlands. Det er ikke utenkelig at kreene kan komme med materialene og etablere seg i nybygg, sier Stormoen. Når man flytter inn i en ny bolig, er det vanlig å kjøpe nytt kjøkkenutstyr, møbler og annet innbo. Kanskje er kreene blindpassasjerer i eskene til varene du kjøper i butikken. – Dersom skjeggkre finnes på lagre rundt om i Norge, er det en viss smittefare. Vi kommer til å kontakte handelsstanden og få dem til å sjekke lagrene sine. Dersom de har skjeggkre, må de bekjempe dem så effektivt som mulig, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet. Sammen med Norsk Hussopp Forsikring og en faggruppe fra skadedyrbransjen gjennomfører Folkehelseinstituttet nå et forskningsprosjekt på skjeggkre. Med på flyttelasset? Loppemarkeder, møbler og flyttelass er andre mulige smitteveier. – Når 50 familier flytter inn i 50 nye leiligheter i et boligkompleks, kommer det 50 flyttelass. Er det skjeggkre i ett av dem, vil de etablere seg og kan spre seg til alle leilighetene, sier Aak. Et argument mot denne teorien er at det flyttes mer inn i tidligere bygde boliger enn i nye boliger. Og alle kjøper ting på butikken og nettet, uansett alder på boligen. – Hadde flyttelass og handel vært hovedårsaken til at boliger får skjeggkre, skulle vi hatt en større spredning i alder på boligene som rammes, sier Svein Stormoen. Kryper gjennom rør En annen årsak til spredningen i nyere bygg kan være trekkerør for elektriske ledninger. Disse gir en enorm spredningsmulighet. – I nyere tid har man begynt å legge elektriske ledninger i rør gjennom veggen i stedet for å strekke dem på utsiden av veggen. Det er ikke noe problem for et skjeggkre å krype inn i røret og komme seg over til naborommet eller naboleiligheten. Det er stort sett tett mellom leiligheter, men ikke i rørene, sier Anders Aak. Ikke farlige I motsetning til sølvkre, som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset. Insektet er så godt som altetende, og kan blant annet leve av tapet, papir og støv. – Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det som psykisk terror når det kravler og kryper rundt i huset, sier Svein Stormoen I tillegg skaper de hårete insektene problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne kostbare konflikter i ettertid. Råd mot skjeggkre Det er mulig å unngå å ta med deg skjeggkre hjem. – Vi anbefaler at du pakker ut nye ting ute og kaster emballasjen så raskt som mulig. Mistenker du at du kan ha fått med deg skjeggkre - ikke ta det med inn, sier Stormoen. Har du allerede fått skjeggkre i hus, bør du kontakte et skadedyrfirma. I tillegg er det mye du selv kan gjøre for å redusere problemet: 1. Sett ut limfeller for å finne ut hvor i boligen de bor og for å redusere antall skjeggkre. 2. Støvsug ofte for å fjerne mattilgang. 3. Fjerne mulige gjemmesteder ved for eksempel å reparere gulvbelegg, løse fuger og tette langs lister. 4. Skjeggkre tåler tørrere forhold enn sølvkre. Likevel kan reduksjon av fuktige forhold og temperatur i boligen hjelpe. 5. Husk at du fortsatt må unngå å få nye skjeggkre inn i huset. BILDE: UBUDEN GJEST: Skjeggkre er større, mer hårete og har lengre haletråder enn sølvkre. (Foto: Norsk Hussopp Forsikring)

  • 0 Planlegger å åpne for flere pasienter i Moss

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 13-01-2019

    - Vi vet at pågangen av pasienter blir stor på denne tiden av året og medarbeiderne gjør en kjempejobb, men det er veldig tøft når vi har så mange pasienter som vi har nå. Vi har tatt i bruk to pasienter på rom på Kalnes, men nå er det ikke nok. I løpet av kort tid planlegger vi derfor for en avgrenset periode å åpne senger i Moss, sier kst. administrerende direktør Irene Dahl Andersen.   Sykehuset Østfold Moss ​Glatt føre de siste ukene har ført til en rekke bruddskader i Østfold. I tillegg er det svært mange syke pasienter innenfor de fleste fagområder, og enkelte kommuner har problemer med å ta imot pasienter som er ferdig behandlet. I dag tidlig var det et overbelegg på 68 pasienter i sykehuset på Kalnes. - Vi har mange utskrivningsklare pasienter hver dag nå. Dette er pasienter som har behov for kommunale helsetjenester etter at de er ferdig behandlet i sykehuset. Fra denne uken vil vi ha ukentlige møter med kommunene for å finne løsninger. Vi starter med Fredrikstad som har de største utfordringene, sier Dahl Andersen. Mange må vente Ekstra operasjonsteam er satt inn for å håndtere den store mengden bruddskader. Likevel må mange pasienter vente.- Vi er helt nødt til å ta pasienter det haster mest med først. Enkelte brudd, som hoftebrudd, bør opereres så raskt det lar seg gjøre. Andre bruddskader kan vente, selv om de kan være smertefulle, sier klinikksjef Tore Krogstad i klinikk for kirurgi. Noen av pasientene som må vente, kan gjøre det hjemme. Andre må bli på sykehus av medisinske årsaker. 20 senger i Moss Etter at de 27 pasientrommene på Kalnes som ble omgjort til tomannsrom, ble tatt i bruk, har antall korridorpasienter blitt halvert. Men når pågangen er så stor som nå, er det ikke pasientrom nok til alle. - Vi må gjøre det vi kan for at pasienter skal få slippe å ligge på korridor. Derfor åpner vi for å ha flere pasienter i Moss for en periode. Vi oppretter en egen seksjon som bemannes av bemanningsavdelingen i sykehuset. I utgangspunktet vil seksjonen ha plass til 20 pasienter, sier Dahl Andersen. Sengene i Sykehuset Østfold Moss vil benyttes til pasienter som blir etterbehandlet. Det vil si at de ikke vil brukes til nye pasienter som trenger akuttbehandling. Sykehusledelsen vil komme tilbake med en dato for oppstart i Moss, så snart som mulig. Krevende Den store pågangen av pasienter gjør arbeidsdagene svært krevende for medarbeiderne.- Vi ser at medarbeiderne gjør sitt ytterste for å gi pasientene best mulig behandling og oppfølging. Vi vil gjøre det vi kan for å legge til rette og jobber tett med fagforeningene, sier Dahl Andersen. Den daglige driften følges også tett i daglige kapasitetsmøter på Kalnes hvor representanter fra de ulike klinikkene og avdelingene møtes. - Det er godt å vite at de ulike fagområdene arbeider tett sammen for å kunne bistå hverandre og for å kunne løse utfordringer som dukker opp, sier hun. Tekst: https://sykehuset-ostfold.no/nyheter/planlegger-a-apne-for-flere-pasienter-i-moss    

  • 0 Støvdotter avslører muggsoppen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-01-2019

    Støvdotter kan fortelle hva slags inneklima du har. Blant annet avslører støvpartikler om det er muggsopp i boligen. – Mange kontakter oss fordi de mistenker at de har dårlig inneklima. De er bekymret fordi det lukter rart, eller de opplever å være mye syke, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Ved å sende inn en test-tape med støv fra hjemmet, får du sikre svar på om det er fuktproblemer og muggsopp i huset. Prøvene identifiserer også ulike støvkilder, som byggestøv, husstøv eller industristøv. – Mens en lufttanalyse kun gir et bilde av hva som lever i luften der og da, gir en støvanalyse et mer nyansert bilde av luften over tid, som et historisk arkiv. Det kan sammenliknes med å ta en blodprøve av inneklimaet, sier Bjorvand Engh. Fagsjef for inneklima i Astma- og Allergiforbundet, Kai Gustavsen, mener problemet med dårlig inneklima er langt mer vanlig enn folk tror. – Det kan være flere årsaker til at luften vi puster inn ikke er frisk og ren. For eksempel kan feil ved varmeanlegget og ventilasjonssystemet påvirke luft og temperatur. Men verst for helsen er fuktighet og råteskader som fører til muggsoppdannelse, sier han.   Farlig dårlig luft Ifølge Gustavsen skal man ta god inneluft på alvor. – Dårlig inneklima kan gi helseplager og forverre situasjonen for de mest utsatte. Det er ikke bare ikke bare personer som allerede har astma eller allergi som blir syke. Unge, friske mennesker, ofte studenter som leier hybel, kan også få plager dersom de oppholder seg i dårlig luft over tid, sier han. Astma- og Allergiforbundet fikk i fjor inn 552 henvendelser som gjaldt bekymring rundt inneklima, rundt 100 av disse var knyttet til fukt og muggsopp. – Vi ser at private hjem, skoler, barnehager og offentlige bygninger kan ha svært dårlig luftkvalitet. Når vi har gransket prøvene kan vi enkelt finne årsaken til den dårlige luften og treffe tiltak som kan forbedre inneklimaet, sier Ingeborg Bjorvand Engh. Hun anbefaler også boligkjøpere som er på visning å ta en støvprøve. – Ved å sjekke luftkvaliteten kan du få svar på om boligen har noen skjulte feil og mangler. Selv om det tilsynelatende ser strøkent ut, kan det skjule seg råte og sopp i kjellere eller på loft som påvirker luftkvaliteten i boligen, sier hun. Mycoteam har så langt i år analysert over 600 støvprøver på tape. Om lag halvparten av prøvene er utført av privatpersoner, firmaer og andre som tar prøvene selv, resten av prøvene er tatt av Mycoteams rådgivere når de er ute på befaring. – For å ta en støvprøve fester du tapen på en flate hvor det ligger støv, for eksempel på en dørkarm eller en hylle. Så sender du prøven til analyse, og etter et par dager får du svaret, sier Bjorvand Engh. Foto: Mycoteam  

  • 0 Viktig refs av Coca-Cola

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Etter klage fra Forbrukerrådet får Coca-Cola kritikk fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) for markedsføring rettet mot barn under tretten år. Forbrukerrådet er likevel ikke fornøyd med at barn over tretten år, ikke beskyttes bedre mot reklame av usunn mat og drikke. Forbrukerrådet er gitt medhold i at brusprodusenten har rettet markedsføring mot barn under tretten år på Youtube-kanalen Coke TV Norge. Forbrukerrådet forventer at Coca-Cola følger vedtaket og skjerper rutinene på egen reklameproduksjon. Utvalget har samtidig vurdert at Coca-Cola ikke har opptrådt uaktsomt overfor ungdom. Forbrukerrådet er uenig på dette punktet, da det mener Coke TV Norge i sin helhet er markedsføring rettet mot barn og ungdom. – Forbrukerrådet sier seg fornøyd med deler av vedtaket. Barn er de mest sårbare av forbrukerne, og skal skånes mot reklame av usunn mat og drikke. Svakheten ved vedtaket er at MFU ikke utvikler praksis som gir bedre beskyttelse av barn over tretten år. Det er skuffende at utvalget ikke slår hardere ned på reklamen, som er forkledd som underholdning, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Foto: Forbrukerrådet Ungdom må gis bedre vern Forbrukerrådet mener at ungdom ikke har en god nok beskyttelse mot reklame av usunn mat og drikke. Regelverket er tydelig på at matbransjen skal vise aktsomhet i markedsføring rettet mot dem som er eldre enn tretten år, ved å ta hensyn til sårbarhet og påvirkelighet. Forbrukerrådet registrerer at MFU fortsatt unnlater å utvikle praksis som gir klarhet i hva som ligger i aktsomhetsparagrafen overfor ungdom. – Bransjen har i realiteten stor frihet til å markedsføre usunne produkter til barn over tretten år. Det er beklagelig at dette ikke slås hardere ned på. Det hersker ingen tvil om at Coca-Cola aktivt retter markedsføringen mot ungdom på Youtube og i sosiale medier, fortsetter Instefjord. Forbrukerrådet mener det er et politisk ansvar å sikre ordninger som beskytter barn mot denne form for markedsføring. Dette kan ikke overlates til bransjen alene. – Dersom barn skal få den beskyttelsen de trenger, er det åpenbart at politikerne må komme sterkere på banen, avslutter Instefjord. Vedtaket fra MFU kan leses her.

  • 0 Unge går ikke til legen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at seks av ti unge lar være å gå til legen, fordi det tar for mye tid. Undersøkelsen viser at de likevel vil bestille time, dersom de kan få den på video. Forbrukerrådet har lenge sett på i hvilken grad legene henger med i utviklingen, og har for eksempel funnet at bare åtte prosent tilbyr time på video. Det til tross for at det kunne spare pasientene for mye tid, og dessuten samfunnet for milliarder. Nå har Forbrukerrådet spurt om folk har latt være å gå til legen selv om de burde, fordi det tar for lang tid, forteller fagdirektør Anne Kristin Vie. – Det er aller mest bekymringsfullt at det var flest unge, hele seks av ti, som svarte ja. Fire av ti i befolkningen totalt svarte det samme. Da er det et identifisert problem at det er så tidkrevende å gå til legen. Tendensen til å gå til legen stiger jevnt med alderen, og blant dem over 60 år lar bare 13 prosent være å gå til legen av tidsnød. I tillegg til at unge i størst grad dropper legetimen, viser undersøkelsen også at kvinner ikke prioriterer å bruke tid på legebesøk. Helsefremmende å gi legetime på video Fagdirektøren viser til at nettopp det å oppsøke lege i tide, kan hindre at en sykdom utvikler seg verst mulig. – Når en ung kvinne bekymrer seg for en føflekk, men lar være å gå til legen selv om hun egentlig mener hun burde, ja så må vi gjøre noe. I Forbrukerrådets undersøkelse har folk selv svart på hva som er løsningen. Fire av ti ville nemlig likevel bestilt legetime, hvis det var mulig å få den på video, og dermed slippe fravær fra slikt som jobb og skole. – Det viser at det kan være helsefremmende å tilby legetime på video. Forbrukerrådet vil derfor få det inn i fastlegeforskriften at det skal være et obligatorisk tilbud til pasientene, opplyser Anne Kristin Vie. Forbrukerrådet understreker at ikke alle konsultasjoner egner seg for video, men at en betydelig del vil kunne avvikles på denne måten. Foto: Karin

  • 0 Gift dreper ikke lenger veggedyr

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Veggedyr er blitt motstandsdyktige mot insektsgifter. Nå må skadedyrfirmaene bruke nye metoder for å ta knekken på blodsugerne. Utbredelsen av veggedyr i Norge har økt voldsomt de siste 10 årene. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å behandle dem med insektmidler. – Skadedyrbekjemperne merker at giften fungerer mye dårligere nå enn for 10 år siden. Alt tyder på at veggedyr har utviklet resistens mot insektsgifter, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. På 90-tallet ble veggedyr nesten utryddet i Vesten takket være effektive pesticider. Men den intensive giftbehandlingen skapte et nytt problem. – De få individene som tålte giften og overlevde fikk formere seg. Det er disse som har spredd sine avkom i hele den vestlige verden. Veggedyr har i årevis vært konstant utsatt for gift og har derfor utviklet resistens, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet. De veggedyrene som tåler gift kjennetegnes blant annet av tykkere hud og at kroppen er flinkere til å bryte ned kjemikaliene. – Det eneste som skjer er at de blir litt syke og svakere. Men de overlever og legger egg, slik at bestanden går videre. Bruk av pesticider mot veggedyr er nå helt sjanseløst, sier Aak. Må tenke nytt På starten av 2000-tallet fantes det knapt veggedyr i Norge. Deretter har blodsugerne gjort sitt inntog, i stadig raskere takt. Det registreres nå over 3000 tilfeller i året, ifølge Folkehelseinstituttet. – Globalisering er hovedårsaken. Vi reiser til storbyer hvor det er veggedyr, og tar dem med i kofferten hjem til Norge. Samtidig sprer de seg også internt i Norge. Har du fått dem inn i en blokk, kan de spre seg fra leilighet til leilighet, sier Aak. Resistensen har tvunget bekjemperne til å tenke nytt. De bruker nå hovedsakelig tre giftfrie metoder for å drepe dem: kuldebehandling, varmebehandling og tørkepulver. Eller sagt på en enklere måte: frysing, steking og uttørking. – Metodene virker, men er mye mer arbeidskrevende, og derfor også dyrere enn god gammeldags giftbehandling. Det positive er at man slipper å sprøyte gift inn i folks soverom, sier Aak. I store boligblokker med flere rammede leiligheter kan det være veldig krevende å bli kvitt insektene. – Man må inspisere alle leilighetene og bekjempe problemet systematisk. Dessuten kreves det oppfølging i ettertid. Dersom bare én leilighet fortsatt har veggedyr, kan de spre det videre igjen til de andre. Ofte trengs det to-tre behandlinger før alle er utryddet, sier Aak. Suger blod Veggedyr er små insekter som lever av blodet ditt. De trives der det er tilgang på mat, gjerne i sengen din. Her gjemmer de seg i sømmer og folder i madrassen. Selve insektet er vanskelig å oppdage. – Se etter ekskrementflekker fra insektene. De små svarte prikkene kan oppdages blant annet i sprekker på sengerammen og i sømmer på madrassen. Fysiske stikk og reaksjoner på kroppen ser gjerne ut som et myggstikk eller utslett, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Veggedyr er rødbrune og 5-6 mm lange og 3 mm brede, omtrent på størrelse med en druestein. 5 tips for å unngå veggedyr Ikke legg kofferten oppå eller under hotellsenga. Sjekk også bager nøye hvis barna dine har vært på idrettsarrangement. Vask alle klærne dine når du kommer hjem, helst på seksti grader. Sjekk pc og mobilcover godt, særlig hvis du har for vane å lade disse opp på sengekanten. Veggedyr elsker nemlig varme, og kan søke tilflukt i deksel/tastatur. Sørg for å oppbevare bagasjen mest mulig lukket, og gjerne på en hylle når du er på ferie. Sjekk rundt sengen og madrassen etter mørke ekskrementflekker. Dette kan du også gjøre hjemme hvis du har mistanke om at du har fått ubudne gjester. Finner du spor etter veggedyr, gi hotellet beskjed om problemet. (Kilde: Norsk Hussopp Forsikring) Foto: Norsk Hussopp Forsikring Video med råd om veggedyr: https://youtu.be/DbJNwvZi3fk

  • 0 Kommuner og frivillige vil styrke folkehelsa i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Det blir en flott start på det nye året for 11 kommuner i Østfold. Nå deler Østfoldhelsa og fylkeskommunen ut tre millioner kroner til folkehelsearbeid. Også frivillige krefter mottar støtte. – Vi ser at kommunene stadig blir flinkere i dette arbeidet. Det finnes ikke noen bedre investering enn å forebygge problemer før de oppstår. Folkehelsearbeid gagner både livskvaliteten og samfunnsøkonomien, sier styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp til TVØstfold. Et trekk ved årets søknader, er at stadig flere kommuner søker støtter til å skape møteplasser og å lage sosiale nettverk i befolkningen. For eksempel så er det mange kommuner som jobber mye mer enn tidligere for å gjøre skoler til nærmiljøarenaer. Dette har en rekke positive konsekvenser. Skolene kan være steder der det er naturlig for innbyggerne og møtes å bli kjent med nye mennesker. Samtidig så kan vi ved å fylle skolene med tilbud på ettermiddag og kveld også gjøre hverdagen lettere for barn som ikke har det så greit hjemme. Det sier Elin Johanne Tvete, leder av opplæringskomiteen i Østfold fylkeskommune. Hun forteller at de også jobber for å videreutvikle videregående skoler på kveldstid. Offentlige bygninger er vår alles, felles eiendom. Vi må legge forholdene til rette for at nærmiljøene og frivillige organisasjoner kan bruke disse, sier hun. Både Halmstad skole (Rygge) (http://ostfoldhelsa.no/arkiv/nyheter/rygge-far-okonomisk-stotte-vi-skal-ta-halmstad-tilbake/)(, Sandesundveien barneskole (Sarpsborg) og Rakkestad skole får derfor støtte til denne type arbeid i år. Trøgstad og Halden mottar samtidig midler til andre former for møteplasser for barn og ungdom, mens Moss skal jobbe på lignende måter på flere skoler gjennom «Aktivitetskarusellen for alle». Prosjekter som vil motta støtte i 2019: Kommune Prosjektnavn Tilskudd i 2019 Nye Moss kommune Folkehelsearbeid i «Nye Moss» 100.000 Moss Aktivitetskarusell for alle 150.000 Moss Frivilligbank – et samarbeid med Kirkens Bymisjon 85.000 Rygge Halmstad som nærmiljøhus 300.000 Rygge Positivt hode med treningsglede som metode 200.000 Våler Prosjekt Uro 250.000 Råde Trygg i trafikken, Saltnes barnehage 10.000 Fredrikstad Livskvalitet i livets siste kapittel 150.000 Fredrikstad Stjernen aktiv 200.000 Sarpsborg Matkurs for barn, unge, familier og kvinner 100.000 Sarpsborg kommune Fargerik brobygging på Sandesundveien barneskole 400.000 Fellessøknad Halden og Sarpsborg kommuner Bedriftsbowlsserie i Halden og Sarpsborg 95.000 Halden kommune Ungdomskafé – sosial møteplass for ungdom i sentrum 200.000 Halden kommune Byhage 100.000 Halden kommune Utvidelse av Haneparken 20.000 Rakkestad kommune Tilhørighet og mestring for barn og unge i Rakkestad 300.000 Eidsberg kommune Fysisk aktivitet i barnehagen – kjenne på egne grenser 150.000 Eidsberg kommune Kulturkafe 75.000 Trøgstad kommune Etter skoletid 4. – 7. trinn. 65.000 Marker kommune  Aktiviteter i skogen 50.000 Totalt   3 millioner kroner

  • 0 Gode resultater for Østfoldhelsa

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    En evaluering av Østfoldhelsa som offentliggjøres i dag viser veldig gode resultater. 79 % av de som kjenner best til arbeidet svarer at partnerskapet er vellykket. Det er nok denne gruppen som har best forutsetninger for å vurdere kvaliteten på arbeidet. Ser vi bare på gjennomsnittet, så er det 56 % som sier at det er vellykket, sier høgskolelektor Bengt Morten Wenstøb. Han har gjennomført evalueringen på vegne av Høgskolen i Østfold. Like gledelig er det at så få som 2 % som svarer at Østfoldhelsa er lite vellykket. Alle kommunene i fylket deltar i Østfoldhelsa, sammen med blant annet Inspiria, frivilligsentralene og Østfold Idrettskrets. Partnerskapet skal bidra til god folkehelse i fylket og ledes av Østfold fylkeskommune Stor støtte til partnerskap 130 personer har deltatt i spørreundersøkelsen, fra kommuner, fylkeskommunen og øvrige partnere i Østfoldhelsa. Også representanter fra fylkesmannen i Østfold har vært med. En rekke politikere i fylkeskommunen og kommunene har også bidratt. En stor overvekt av de spurte mener at selve partnerskapet i seg selv er viktig. På spørsmålet om betydningen av at folkehelsearbeid organiseres i et regionalt samarbeid som partnerskapet Østfoldhelsa, svarer hele 80 % meget viktig og 17 % middels viktig. Også dette uttrykker stor støtte til dette samarbeidet, mener Wenstøb.   Han peker på at dette også gjenspeiles i spørsmål om hvordan partnerne ivaretar sitt ansvar. Her scorer fylkeskommunen, og sekretariatet for Østfoldhelsa, klart best. Dette er motoren i partnerskapet, så når andre partnere er fornøyde med disse så er det ikke unaturlig at de også gir sterk støtte til å organisere folkehelsearbeidet i et partnerskap, sier han.   Styrelederen er fornøyd Også styreleder i Østfoldhelsa, Inger-Christin Torp, gleder seg over evalueringen. Hun fremhever at en stor overvekt av de spurte mener vi har fått en bedre oversikt over helsetilstanden og at engasjementet for folkehelse har økt gjennom Østfoldhelsa. De fleste (59 %) sier også at samarbeidstiltak har gitt positive resultater. Ikke en eneste av de 130 deltagerne sier seg uenige i dette, forteller hun. Hun la særlig merke til at flere respondenter uttrykte bekymring over hva som skal skje med folkehelsesamarbeidet når Østfold fylkeskommune legges ned. Det er tydeligvis en uro for at Østfoldhelsa ikke skal finne sin plass i et nytt fylke. Dette kan ikke bli besluttet før et nytt fylkesting er på plass, men skal vi lytte til denne evalueringen så er det ønske om å fortsette folkehelsesatsingen i Østfold, sier Torp. Svært positiv utvikling fra 2010 til 2018 Når man sammenligner resultatene i evalueringen fra 2010 med den i 2018, så ser man en svært positiv utvikling – det til tross for at også evalueringen for åtte år siden ble regnet som veldig vellykket. Dette viser seg blant annet på spørsmål om hvordan respondentene vurderer betydningen av at folkehelsearbeid organiseres i et regionalt samarbeide som partnerskapet Østfoldhelsa. Les enda flere detaljer om evalueringen på hjemmesidene til Østfoldhelsa

  • 0 Norske bønder vil bli mer klimasmarte og skal tørke kornet sitt med fossilfri energi.

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Landbruket står for cirka åtte prosent av Norges klimagassutslipp. Norges Bondelag har satt som mål å drive fossilfritt innen 2030. Det betyr at korntørkene ikke lenger kan fyres med mineralolje, som i stor grad gjøres i dag. – Bøndene er blant de som kjenner klimaendringene først på kroppen, og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg, prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold til TVØstfold. Korntørker er viktige for at bøndene skal kunne lagre sitt eget korn på gården, og dermed bidra til forsyningssikkerheten. Vanligvis tørkes korn bare i august og september. De store varmluftstørkene trenger stor effekt og krever mye energi, og fyres som oftest med fossil energi. – Innen 2025 skal fossile kilder til oppvarming i landbruksbygg fases ut. Alle korntørker skal være fossilfrie innen 2030. Det betyr at de kornbøndene som ikke allerede har lagt om, må begynne å planlegge hvordan de skal få det til, sier Forsberg. Mange muligheter Det finnes flere andre alternativer enn fossil diesel og gass. For varmluftstørkene er flis- og halmfyringsanlegg gode alternativer. – For mange vil hovedmålet med omleggingen være jevn oppvarming av alle bygningene på gården. I tillegg kan man bruke denne energikilden til korntørking i den korte perioden på sensommeren. Til dette formålet er biofyring godt egnet, sier Forsberg. De mindre kaldluftstørkene kan ha andre kombinasjonsløsninger, for eksempel solvarme. – Doble tak kan kanalisere ned solenergi og forvarme kornet. Solcellepaneler kan være et supplement for å drifte viftene, sier Forsberg. Mindre dieselfyrte anlegg kan også bli fossilfrie ved å bruke kortreist biodiesel. – Det tilbys også mer fleksible mobile korntørker. Da leier eller kjøper man en container med både brenner og flisfyr som står på gården i august og september. På vinteren kan den gjøre annen nytte for eksempel på en byggeplass som trenger oppvarming, sier Forsberg. Lønnsomt å legge om Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården. – Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold. Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring. – Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått, sier Grundt. Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser. – Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Grundt. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fossilfrie korntørker er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk. Bønder som vil legge om til fossilfri drift, kan søke støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kan Norsk landbruksrådgivning bidra med råd om hvilken løsning som passer hver enkelt gård. Foto: HALMFYRING: Bonde Lars Otto Grundt har lagt om til fossilfri korntørke. Newswire

  • 0 Hydrogenferje-avtale gir nullutslipp i ferjesektoren

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-01-2019

    Statens vegvesen og Norled AS inngikk tirsdag avtale om bygging av verdens første hydrogen-elektriske ferje. Den skal settes i drift på Hjelmelandsambandet i 2021.   - Dette er teknologiutvikling i verdensklassen. Verden ser til Norge. Hydrogen blir den siste brikken for å få nullutslipp i ferjesektoren. Hydrogen er løsningen der elektrisk drift alene ikke er mulig, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til TVØstfold. Nullutslipp i ferjesektoren gir en utslippsreduksjon på 600.000 tonn CO2 hvert år.   Verdens første Utviklingskontrakten som Norled vant i skarp konkurranse med Fjord 1 og Boreal om utvikling, bygging og drift av en hydrogen-elektrisk ferje hvor minimum 50 prosent av energibehovet dekkes av hydrogen. - På Norleds vegne er jeg både stolt og ydmyk over å få være med på dette pioneer-prosjektet. Vi gleder oss til å samarbeide om nok et utviklingsprosjekt initiert av Statens Vegvesen. Dette representerer et grønt historisk vendepunkt både for Norled og resten av den maritime sektoren, sier styreleder Ingvald Løyning i Norled.    Han legger til at Norled gjennom utviklingskontrakten som skapte batteriferjen MF «Ampere» i 2015 har bevist at innovasjon og nytenkning på tvers av dyktige maritime miljøer er en suksessformel for skape en grønnere og mer miljøvennlig ferjesektor. I dag er det ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift. Ferja skal gå på riksveg 13-sambandet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland fra 2021. Ferja vil ha god kapasitet, og kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.        I verdenstoppen Nå er det Norled og deres samarbeidspartnere og leverandører som skal bringe prosjektet videre til operativ drift i 2021. - Jeg er imponert over arbeidet som er nedlagt av rederiene og deres samarbeidspartnere. Vi har fått tilbud på tre gode løsninger. Arbeidet har vært omfattende og mange aktører er involvert. Rederienes klasseselskaper, Sjøfartsdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært viktige medspillere. Arbeidet har knyttet sammen mye av det siste innen innovativ, klimavennlig og fremtidsrettet maritim teknologi, sier Gustavsen. Norge er allerede verdensledende på null- og lavutslippsteknologi. Vegdirektøren mener at aktørene har et godt utgangspunkt når de neste hydrogenprosjektene blir lansert rundt om i verden. - Konseptet for den nye hydrogenfergen ligger klart. Foran oss venter både utviklingsarbeid og detaljplanlegging. Jeg er trygg på at Norled vil levere et nytt innovativt produkt som blir en grønn milepæl med suksess for alle involverte parter, sier Løyning. Foto: Knut Opeide

  • 0 Norske tekstiler i medvind

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    Gjennom en tolvmånedersperiode omsatte norsk tekstilbransje for nesten 10 milliarder kroner, en økning på en drøy milliard kroner fra forrige sammenlignbare periode. Siden finanskrisen har verdiskapingen per årsverk gått opp med 67 prosent. – Tekobransjen seiler i medvind, og flere av våre medlemmer gjør det sterkt både her og på eksportmarkedene, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri til TVØstfold. Blant tekoselskapene med vind i seilet for tiden finner vi Hansen Protection, som produserer blant annet redningsdrakter og båtkalesjer. Selskapet ble utskilt fra Helly Hansen for sju år siden. I løpet av fjorårets første ni måneder omsatte Moss-baserte produsenten for 304 millioner kroner, en økning på 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. (Pressenytt) Redningsdrakter fra Hansen Protection i aksjon. Foto: Hansen Protection

  • 0 Store kjønnsforskjeller i kaffekoppen

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    I en ny undersøkelse gjennomført av YouGov for Circle K kommer det fram at hele 64 prosent av norske menn foretrekker den tradisjonelle svarte kaffen når de kjøper varm drikke. 45 prosent av norske kvinner svarer det samme. – Gjennom noen tiår har kaffevanene våre blitt stadig mer kontinentale, og ord som cappuccino og macchiato har for lengst kommet inn i dagligtalen. Derfor synes jeg det er litt morsomt at den vanlige, svarte kaffen fremdeles dominerer så kraftig som den gjør. Samtidig er det interessant at kjønnsforskjellene er såpass markante, sier Jeanette Amara, kategoriansvarlig mat og drikke i Circle K Norge til TVØstfold. Samtidig kommer det fram at mange kvinner foretrekker de melkebaserte kaffevariantene. 29 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at kaffe latte er blant deres foretrukne drikker. 16 prosent av mennene er enig. (Pressenytt) En kaffedrikkende Jeanette Amara i Circle K Norge. Foto: Johnny Syversen /josy.no

  • 0 Skal sende miljøspill til 400 000 skoleelever

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2019

    Et nytt brettspill laget av resirkulert kartong skal lære landets mer enn 400 000 elever fra fjerde trinn og oppover å ta riktige miljø- og kostholdsvalg i hverdagen. – Spillet har nettopp kommet fra trykkeriet, og nå gleder vi oss til å sende det ut til skoler over hele landet. Spillet er gratis for grunnskoler og kan bestilles fra nettsiden miljøskole.no, sier Gunnar Moen i Grønt Punkt Norge til TVØstfold. Hensikten med spillet er å øke bevisstheten rundt miljø, resirkulering, kosthold og fysisk aktivitet på skolen. Det er Grønt Punkt Norge og Skolelyst.no som står bak spillet. Gunnar Moen forteller at mange barn er svært opptatte av emner som miljø, forurensing og klima. Imidlertid forsvinner mye av dette engasjementet i overgangen til voksenlivet. Miljøspillet "Brettelyst". Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar (pressenytt)

  • 0 Full av finesser som ikke brukes

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-01-2019

    Nordmenn flest er enkle bilbrukere, og dropper å sette seg inn i tekniske finesser, viser ny undersøkelse. Mange går glipp av smarte og nyttige funksjoner, mener eksperter. Bare en fjerdepart av eierne har satt seg grundig inn i de tekniske finessene som finnes i egen bil, viser undersøkelsen, som er utført av Yougov for Autobransjens Leverandørforening (ABL).44 prosent oppgir at de kan en del om det, men at de bruker langt fra alle funksjonene.– 24 prosent svarer at de kan lite, og stort sett kun bruker den enkle og nødvendige funksjonaliteten. De siste syv prosentene krysser av for vet ikke, og i praksis betyr vel det at også disse begrenser seg til å bruke basisfunksjonene, sier Arild Hansen, daglig leder i ABL.Han mener norske bilister på denne måten går glipp av svært mye ny og nyttig teknologi.Datamaskiner på hjul– Moderne biler er rullende datamaskiner, spekket med avanserte programmer som øker både sikkerhet, effektivitet og komfort. Stort sett kan funksjonene tas i bruk med et par enkle tastetrykk på instrumentpanelet, sier Hansen.Problemet er ofte at eieren verken har studert instruksboken eller satt av tid til å teste ut de mulighetene bilens teknologi byr på, mener Simen Huse, daglig leder i Simco AS.Firmaet er spesialisert innen bilelektronikk, og jobber med reparasjoner, diagnose og support.– Bilhverdagen blir både enklere, tryggere og morsommere hvis man tar i bruk hele spekteret av finesser. Derfor håper jeg flere vil velge en mer aktiv og nysgjerrig tilnærming til dette, sier Huse.Trafikkfarlig fiklingNår betjeningen av de elektroniske funksjonene skjer via berøringsskjermen på midtkonsollen, er Huse dessuten bekymret for at utrente brukere må fikle så mye at det kan være trafikkfarlig.– Det er masse nyttig kjøreinformasjon som kan vises på disse skjermene, og mange systemer som styres fra dem. Men det må man lære seg på forhånd, for å unngå at oppmerksomheten om trafikken blir svekket.Simco ser også stadig eksempler på at mangelen på kunnskap om standard elektronikk gjør at folk skaffer seg dyrt ekstrautstyr som de egentlig ikke trenger.– Nordmenn er glade i mye utstyr, men når de bestiller uten å undersøke hva de faktisk allerede har, kan det bli dobbelt opp, sier Simen Huse. Tekst til foto:SMART TEKNOLOGI: Moderne biler er fulle av elektroniske finesser, men det er få som lærer seg å bruke dem, ifølge en ny undersøkelse. (Foto: Colourbox)

  • 0 Nesten dobling av døde i Østfoldtrafikken i 2018

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Statens vegvesen oppsummerer trafikksikkerhetsåret 2018 med sine foreløpige tall. I Østfoldtrafikken fikk vi en økning fra 3 i 2017 til 5 i 2018. På landsbasis omkom det 108 personer i 2018. I 1950 var antall omkomne 482.  Noen av stikkordene er: 6 omkom i desember-trafikken, mot 12 i samme måned i fjor. 108 omkomne, to flere enn i rekordåret i fjor. Dette er de laveste tallene på mer enn 75 år. 83 menn og 25 kvinner. Voksne menn med for stor fart som omkommer i møte- eller utforkjøringsulykker dominerer. Over halvparten av alle som omkommer er menn over 45 år. Flest i Trøndelag, Telemark, Hordaland, Rogaland og Hedmark Færrest i Finnmark og Vestfold. 2* drept i juletrafikken (23/12-2/1) mot 6 i fjor, 2 i 2016 og ingen i 2015 og 2014. Norske veier er fortsatt de sikreste i Europa – for fjerde året på rad

  • 0 Nyheter i arbeidsmiljøloven fra 2019

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Forutsigbarhet for lønn og stillingsomfang ved fast ansettelse, er blant nyhetene som innføres i arbeidsmiljøloven fra årsskiftet. Fra og med 1. januar 2019 trådte følgende endringer i arbeidsmiljøloven i kraft: Det innføres en definisjon av begrepet fast ansettelse. I tillegg innføres en hovedregel om at man ikke kan ansettes fast uten at arbeidsavtalen angir stillingsomfang. Dette medfører at man nå ikke kan ansette fast uten garantilønn. Det er inntatt i lovteksten at den ansatte skal sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsinnhold. Dette innebærer at den ansatte må ha en stillingsbrøk tilsvarende det bedriften reelt sett har behov for. Dette skal igjen sikre den ansatte forutsigbarhet for lønn og arbeidsomfang. Endringen medfører imidlertid ikke at man har krav på 100 prosent stilling. Stillingsprosent må uansett fastsettes etter bedriftens behov for arbeidskraft, slik det har vært tidligere. Det innføres også krav om at dersom arbeidet skal utføres periodevis skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. Vilkårene for å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak på grunnlag av lokal avtale med tillitsvalgte, jf. § 14-12 andre ledd, er endret slik at kun virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett* etter arbeidstvistloven kan inngå slik avtale. Dette innebærer en begrensning i lovgivningen. Det er gitt overgangsregler i forbindelse med lovendringen. Det innføres en presisering av treårsregelen ved midlertidig ansettelse og midlertidig ansettelse på flere grunnlag i kombinasjon. Fortrinnsretten for deltidsansatte styrkes, ved at det blir åpning for at deltidsansatte også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling. Statusen til tvisteløsningsnemndas avgjørelse endres, ved at loven nå fastslår at avgjørelsene skal ha samme rettskraft som dommer avsagt av domstolene. Tvisteløsningsnemnda er et lavterskeltilbud for løsning av enkelte tvister i arbeidsforhold, blant annet spørsmål om fortrinnsrett. ** Informasjon om endringene er hentet fra regjeringen.no Endringer i andre lover: Fra 1. januar 2019 trer det også i kraft endringer knyttet til lønnsplikt ved permittering, beregning av dagpenger og sykepenger. Du kan lese mer om alle lovendringene på regjeringen.no Se også artikkel i Negotia magasin om endringene knyttet til fast ansettelse og garantilønn. Foto Terje Bergersen

  • 0 Utslippskutt avhengig av et sterkere strømnett

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-01-2019

    Et mer robust strømnett er helt avgjørende for å få ned klimagassutslippene i Norge. – Når vi fornyer og forsterker strømnettet over hele landet, legger vi også til rette for det grønne skiftet, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett til TVØstfold. Befolkningsvekst, nytt strømbehov, økt elektrifisering og mer fornybar kraftproduksjon er noen av årsakene til at strømnettet må fornyes og forsterkes over hele landet. – Det oppgraderte nettet gir tryggere strømforsyning og legger til rette for at klimagassutslippene kan kuttes. Elektrifisering av transportsektoren, overgang fra fossil til fornybar oppvarming og utbygging av fornybar energi kan skje fordi vi får et strømnett som stadig kan transportere mer strøm, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett. I Oslo ser vi eksempel på en slik utvikling. Oslo kommune har mål om å redusere klimagassutslippene med 36 prosent innen 2020 og med 95 prosent innen 2030. Transportselskapet Ruter har som mål at deres kollektivtransport skal være fossilfri innen utgangen av 2020. Alt dette krever en kraftig utbedring av strømnettet. – Fornyelsen av strømnettet i Stor-Oslo er viktig for å dekke det økende energibehovet, samtidig som det muliggjør en grønn omstilling i landets hovedstad, sier Bråten. Han får støtte fra miljøstiftelsen Zero. – Stor-Oslo bruker mye energi, og om et par tiår må all den energibruken være elektrisk, inkludert all transport og oppvarming. Strømnettet vil derfor være ryggraden for utslippskuttene i Oslo, sier daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. Elektrifisering av samfunnet Fullelektrifisering av det norske samfunnet er innen rekkevidde. En slik elektrifisering av energiforbruket i Norge vil kreve i størrelsesorden 30-50 terrawattimer kraft. Det totale strømforbruket i Norge er i dag på rundt 130 terrawattimer. Marius Holm i Zero beskriver det grønne skiftet som en global endring mot utslippsfrie løsninger, som må skje på alle plan i samfunnet. Hvis de brede lag av befolkningen skal være med på dette, må politikere og næringsliv gå foran, mener han. – Gode rammevilkår som gjør at nye løsninger vinner fram, er derfor helt avgjørende. Oppgraderingen av strømnettet er nødvendig infrastruktur i så måte, sier Holm. Mer fornybar kraftproduksjon Det forventes økt vindkraftproduksjon fremover. Kostnadene ved å bygge ut vindkraft har gått betydelig ned slik at det vil bli mer lønnsomt fremover. Ny kraftproduksjon er avhengig av et nett som kan transportere strømmen frem til forbrukerne. Statnett er allerede i gang med å bygge ut nettet flere steder i landet for å legge til rette for slik ny produksjon. – Vi bygger en kraftledning mellom Namsos og Surna som skal sikre trygg strømforsyning regionalt og legge til rette for Europas største vindprosjekt på land. Totalt skal vindutbyggingen på Fosen, i Snillfjord og på Hitra, kunne forsyne 180 000 husstander med strøm, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett. – Å legge til rette for at Norge skal nå sine klimamål er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Våre investeringer legger til rette for en elektrisk fremtid, sier Bråten.

  • 0 BRA veien stengt ved Hjortsberg skole

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-01-2019

    På grunn av planlagt gravearbeid må B.R.A.-veien stenges ved Hjortsberg skole fra 7. januar. ​Arbeidet med å oppgradere vann- og avløpsnettet rundt Alfheim og Dyrendal er nå kommet så langt at det skal legges nye rør i bakken under B.R.A.-veien. Det skal både legges VA-ledninger og trekkerør for Hafslund under veien. Dette skal skje i området ved trafoen ved Hjortsberg skole. For å få til dette må B.R.A.-veien stenges for trafikk mellom rundkjøringen på Brødløs og Hjortefaret rett ved Hjortsberg skole. Veien er planlagt stengt i perioden 7. januar til 25. januar. Selv om kjørende ikke vil komme forbi, vil skoleelever og andre gående kunne gå forbi anleggsområdet. Omkjøring over Stenrød Det vil bli skiltet omkjøring over Stenliveien og Stenrødveien. En slik omkjøring vil gi økt trafikk i boligområdene på Stenrød. For at ikke belastningen skal bli større enn nødvendig, oppfordrer Halden kommune til å kjøre særlig hensynsfullt i denne perioden. Gående og syklende oppfordres også til å være særlig oppmerksomme. Hjortsberg skole Foreldre som har behov for å kjøre barn til Hjortsberg skole kan fortsatt gjøre det, men mange vil oppleve at veien er lenger enn vanlig. Hente- og leveringssonen mot B.R.A.-veien bør brukes, men man må da kjøre inn dit fra Gimle-siden via Stenrødveien. Når man har levert barn må man kjøre samme vei tilbake i retning Gimle og over Stenrød eller videre mot Gimlekrysset.Halden kommune fraråder å kjøre inn til Hjortsberg skole fra Stenliveien i denne anleggsperioden, fordi omkjøringen vil gi økt trafikk i Stenliveien og det vil dermed bli vanskelig å komme seg ut igjen fra Hjortsberg til Stenliveien. Dette arbeidet er en del av Halden kommunes omfattende innsats for å oppgradere vann- og avløpsnettet i kommunen. Klikk her hvis du vil vite mer om dette anleggsprosjektet. Klikk her hvis du vil vite mer om andre anleggsprosjekt i Halden Foto: Pixabay

  • 0 Nyttårsbarnet ble en jente fra Moss

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-01-2019

    Årets nyttårsbarn i Østfold er en jente fra Moss. Hun ble født klokken 01.33 natt til 1. januar, opplyser Sykehuset Østfolds kommunikasjonssjef, Bjørn Hødal, til Moss Avis. – Alt står bra til med oss alle sammen, sier en stolt pappa Tore Strømme (33) fra Jeløy til moss-avis.no første nyttårsdag. Han og samboeren Sheila Anholt (29) ble foreldre for aller første gang natt til første nyttårsdag. Og alt gikk forholdsvis rolig for seg, sier Strømme. Totalt ble det født 2.787 barn på Sykehuset Østfold i 2018. Dette er 83 barn færre enn i 2017, og dermed følger Østfold den nedadgående trenden i Norge i antall barnefødsler. I uke åtte så det imidlertid svært lyst ut.Fra mandag til fredag i vinterferieuka ble det født hele 52 barn på Kalnes, og med like høy aktivitet gjennom hele året ville det bli født over 3.700 barn ved sykehuset årlig. De siste årene viser statistikken at norske kvinner føde stadig færre barn. I 2017 var tallet nede i 1,62 barn per kvinne, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå er det laveste tallet som er målt i Norge noen gang, skriver Fredrikstad blad.

  • 0 Mads fikk rett, historisk sølvmedalje til Halden

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-12-2018

    Kampen startet jevnt i Spektrum i kveld. Lagene fulgte hverandre godt, men mot slutten av første omgang økte Elverum ledelsen med 6 mål. Den ledelsen beholdt Elverum mot slutten og vant med 8 mål. Høy stemning på tribunen, 1500 haldensere gjorde det de kunne for å holde motet oppe med jubel og Haldensangen. HTH vant mot Elverum tidligere år, men denne gangen ble de for sterke. Elverum vant fortjent 30-22.  Elverum vinner sitt andre NM-gull, mens Halden får sin første NM-medalje og begge lag blir mottatt med trampeklapp fra publikum. Se Haldentoget på FB Halden topphåndball.   Begge lag har slitt med noe skader hos sentrale spillere, henholdsvis Tine Poklar, Alexander Westby, Kristian Stranden, Thomas Solstad og Rasmus Bech. Alle nevnte har likevel funnet tilbake til trening og kampformen for anledningen. Da det var Elverum som slo Halden ut av cupen i fjor, skulle altså lagene møtes igjen dette året, i finalen. Da lagene møttes i serien i høst stakk Halden av med seieren, og som det så fint ble sagt på kommentatoranlegget: «Dere får en ny sjanse i år, Elverum. Vi møtes i spektrum». Og denne muligheten tok de, skriver Norsk Topphåndball.   Mads Fredriksen skriver på nettsiden til Elverum Håndball: Lørdag 29. desember blir en dag jeg kommer til å huske i lang tid, kanskje resten av livet. Klubben i mitt hjerte, Halden Topphåndball, skal nemlig spille sin første cupfinale. Men jeg håper merkelig nok at de taper den kampen(!) Motstander for Halden er Elverum. Norges beste håndballag de siste årene. Min nye klubb, og som den konkurransemannen jeg er så skal ikke min klubb tape kamper. Uansett motstander. Det tror jeg mange forstår. Mange forstår nok også at dette blir veldig spesielt for meg. Hvis Halden hadde møtt et hvilket som helst annet lag i cupfinalen, skulle jeg stått fremst i Ulveflokken med den vakre sorte drakten på meg og skreket som en gal i en drøy time. Men når lagene går ut på banen i Oslo Spektrum, foran nesten 7.000 mennesker, kommer jeg til å stå med en hvit drakt – selvfølgelig med nummer 34 på ryggen… Les mer her Foto: Da kunne endelig Elverum juble. 

  • 0 Ordførerens nyttårstale

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-12-2018

    Nyttårstale 2018   Kjære haldensere   Et nytt godt år for Halden går mot sin ende.   Et år med seire, men også et år med utfordringer. Og for å ta det med en gang. Utfordringer vil vi som en kommune alltid ha. Ja, vi vil aldri, uansett innsats, komme i en situasjon hvor vi ikke vil ha utfordringer.   Men vi skal alltid gjøre så godt vi kan for å finne løsninger og gjøre det så bra som mulig å bo her i denne vakre lille byen vår, med de midlene vi har.   For å klare det er det helt avgjørende at vi har og følger langsiktige planer og vedtatt budsjett og bygger opp en sunn og bærekraftig fremtidig økonomi. Klarer vi det, ja, så står vi godt rustet til å kunne gi innbyggerne god velferd også i en krevende fremtid. Klarer vi det ikke, og igjen faller for fristelsen til å bruke mer enn vi har, ja, så vil nye kutt atter begrense fremtidig handlefrihet og velferden vår. SE NYTTÅRSTALEN HER For god velferd er helt avhengig av en sunn økonomi som er under kontroll over tid.   Hvis jeg skal nevne noen av årets høydepunkter, så kommer jeg selvfølgelig ikke utenom at vi i våres fikk prisen som  årets Smartby 2017 utdelt ved en høytidelighet i Oslo.   Den fikk vi for prosjektet VTA, virtuell kortidsavdeling, et samarbeidsprosjekt mellom Halden kommune, Microsoft, Høyskolen i Østfold, Smart Innovation og Fylkesmannen og går i korthet ut på at de som vil kan sjekke inn hjemme etter et sykehusopphold uten å måtte legge seg inn på vår korttidsavdeling på Stangeberget. Direkte kontakt med legevakten via ipad sørger for tryggheten.   Dette gir både valgfrihet og bedre service for våre innbyggere og sparte utgifter for kommunen.   Og sparte utgifter er viktig for oss alle. For jeg mener at vi folkevalgte, av respekt til innbyggernes skattekroner, plikter å drifte kommunen så rasjonelt som mulig på alle områder. For bare slik kan skattebetalerne få mest mulig igjen for sitt arbeide og sine penger.   To andre høydepunkt i år var da vi fikk se at vi hadde steget hele 150 plasser på Kommunal Rapports «kommunebarometer» og 140 plasser på samme organs «fremtidsbaromter» kort tid etterpå.   Det bekrefter det vi hele tiden ser, at det er stor fremgang på nær sagt alle områder i Halden kommune.    I år har vi også fått veldig mye positiv omtale for vårt el-bilprosjekt. Et prosjekt som både vil føre til lavere utgifter for kommunen, lavere Co2 utslipp og samtidig et bedre tilbud til mange haldensere som på kveldstid og i helgene kan leie seg en av de elbilene vi i kommunen bruker på dagtid.   Disse to innovative prosjektene, av mange, viser at vi i Halden kommune har lykkes med å skape en kultur for innovasjon og nytenkning. Det igjen er avhengig av ansatte som trives på jobben, som tar eierskap til oppgavene, tenker nytt og selv er i stand til å jobbe med endring, komme på og gjennomføre egne prosjekter.   Og vi har det som enhver organisasjon må ha for å lykkes: ledere og ansatte som ikke bare får og tar ansvar for oppgavene men som også får myndighet til å utføre de. For innen ledelse kan ikke ordene ansvar og myndighet skilles fra hverandre.   Vi har kommet mye lengre med omstilling enn mange andre kommuner med mye større økonomisk kraft bak seg, nettopp fordi vi heier på og skryter av de som hele tiden jobber med nye løsninger. For det behøver ikke koste så mye. Det viktigste er å starte, våge og vite at det også er lov å feile.     Noe av det viktigste vi jobber med er kampen mot barnefattigdom og for å hjelpe de som er svakest blant oss.   Derfor er jeg litt stolt av at vi har vedtatt å øke minstesatsen for sosialhjelp for barnefamilier for 2. gang siden 2015. Før det året var det hele 22 år siden sist det var en høyning på satsen til de svakeste.   Vi vil fortsette vårt langsiktige arbeide med å forbedre folkehelsen i Halden, slik at flest mulig kan delta i samfunnet og gjøre de i stand til å leve hele livet.           Men for å kunne gi gode tilbud og god omsorg for de som behøver det mest, er det helt avgjørende med en over tid sunn og stabil økonomi.   At vi følger vedtatte budsjetter, går med overskudd og kan sette av noe til en regnværsdag, slik at driften er stabil og ikke preget av nye kutt og nedskjæringer pga overforbruk, høyere renter eller lavere skatteinngang, er en forutsetning for å lykkes i fremtiden.   Derfor er det gledelig å meddele at vi i år, etter å ha nedbetalt de siste 45 millionene av vår Robek-gjeld, vil få et overskudd på driften på ca 15 millioner.   Det betyr at vi kommer ut av Robek-registeret neste år, fire år før tiden, og at vi kan holde vårt løfte fra to år tilbake om å senke eiendomsskatten tilbake til gammelt nivå fra 1.1.19. Nå slipper vi å måtte betale 45 millioner for gammelt overforbruk hvert år i fire til, noe som ville ha blitt utrolig utfordrende, og kan i stedet begynne med å bygge egenkapital slik at vi kan investere i Haldens fremtid.   Halden har mao et egentlig overskudd på drift på 60 millioner, noe som er et bra resultat. For vi skal ikke reise så langt før vi finner kommuner som sliter med å få endene til møtes i år.   For å opprettholde en god og sunn økonomi fremover, ikke minst slik at vi kan hjelpe de som behøver det mest, er det meget viktig at vi politisk jobber for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. For skal vi ha god omsorg må vi skape arbeidsplasser som bidrar til det offentlige. Jeg bare nevner at privat næringsliv skaper om lag 75% av det vi i dag forbruker i offentlig sektor.   Etter råd fra Telemarksforskning arrangerer vi derfor «ordføreres frokostmøte» hver måned på forskjellige bedrifter rundt omkring i Halden. Dette er en satsing på næringslivet, som vi vet har vært med på å skape arbeidsplasser i Halden, fordi folk møtes, snakker med hverandre, ideer oppstår og virkeliggjøres.   Etter flere møter med Jernbanedirektoratet om båndleggingen av arealer i sentrum pga en fremtidig ny jernbane, tror vi nå at vi har en løsning på dette problemet, og at vi har funnet en trase som direktoratet kan godta. Traseen vil bli lagt inn i rulleringen av vår arealplan som skal vedtas neste sommer.   Vi har heller aldri tidligere kommet så langt som nå med tanke på å få gjort noe med tersklene i Ringdalsfjorden, noe som det er svært viktig å få til slik at Nexans kan få bedret sine konkurransevilkår i fremtiden.   Møtet jeg hadde i Stockholm for snart 3 år siden har resultert i at Samferdelsministeren nå har gått med på vår endrede strategi og bevilget penger til en foreløpig miljøkonsekvensanalyse, og Kystverket er godt i gang med arbeidet.   Det har også vært avholdt flere møter, både hos Næringsministeren i Oslo og ved at Miljøvernministeren har vært i Halden, for å få stoppet avkortningen Saugbrugs har i Co2-avgift-spørsmålet, slik at bedriften får samme rammevilkår som sine konkurrenter. Og vi har nå et reelt håp om at vi skal komme i mål med denne mangeårige utfordringen.   Vi har også i år gleden av å se Norges største industrisatsning begynne å reise seg i Svingenskogen. Det er Peterson Kartong i Sarpsborg som er i gang med å bygge det de selv sier skal bli Europas mest moderne kartongfabrikk.   Fra det første møtet med den belgiske eieren, som jeg var med på for å presentere Halden, til byggingen av den enorme fabrikken startet opp, gikk det kun 8-9 måneder. All ære til folkene på teknisk, plan og byggesak, for virkelig å sette seg i selen med rask saksgang, for å få dette til på kort tid.   Det var en meget stor dag da vi endelig kunne åpne nye og flotte Kongeveien skole. Og det på dagen nesten 5 år etter at vi lanserte ideen om å bygge nytt for hele Idd på den flotte tomten ved Risum ungdomsskole istedenfor å bygge på Øberg.   Nå samles Iddevang, Øberg og Folkvang på denne moderne og miljøvennlige skolen. Ja, en av landets flotteste barneskoler har vi fått, og prosjektet er et voldsomt løft for Iddesiden.   Underveis i prosessen har vi også kjøpt Halden VGS på Risum. Og med på det kjøpet fulgte det en idrettshall som står 50 meter fra den nye barneskolen. Og vi har gitt mindre for hele det anlegget enn det ville ha kostet å kun bygge en ny idrettshall til skolesenteret på Risum.   Halden kommunale kompetansesenter, som tidligere leide lokaler i Os Alle, har allerede flyttet inn i Halden Videregående skoles lokaler på Risum.   I tillegg vil Halden videregående leie plass av Halden kommune på Risum inntil deres nye samlede skole står ferdig i Guru papp bygget på Porsnes, forhåpentligvis om ca to år.   Skole er viktig, for vi vil det beste for barna våre. Derfor har vi i tillegg til å åpne en av landets flotteste barneskoler på Idd fortsatt satsningen på digitale hjelpemidler i skolen.   I tillegg fortsetter arbeidet med ny sentrumsskole, arena på Os, planlegging av nytt 50 m basseng ved St Joseph og med å sikre at de videregående linjene forblir i Halden.   Vi har i vårt nylig vedtatte budsjett også bestilt en gjennomgang av flere skoler, med spesielt fokus på Hjortsberg, Strupe og Berg.   Skolebygg er viktige, men innholdet i skolen er enda viktigere. Derfor skal omstillingen til å dreie spesialundervisning over på tidlig innsats intensiveres, og rollen som aktiv skoleeier har blitt vesentlig tydeligere og forbedret de senere år. Det gjennomføres kvalitetsundersøkelser som presenteres i egne rapporter som gir oss viktig informasjon. Derfor er det svært gledelig å se at resultatene i Haldenskolen bedrer seg og vi er nå på høyde med, og på noen områder til og med litt foran, snittet i Østfold. Vi har også sett enkeltklasser som har fått bedre resultater enn landsgjennomsnittet, noe som viser at det arbeides godt i Haldenskolen.     Halden har nå mer enn full dekning i barnehagene. På vår vakt har dette vært nærmest regelen de siste årene. Alle som ønsker barnehageplass i Halden, får det. Og vi har også på gang en plan for barnehagestrukturen til de kommunale barnehagene i Halden.   Innefor vårt største område, helse, er det i år tatt viktige grep rundt barnevernet og familiens hus. For første gang har vi gjennomført et år, der vi har hatt økonomisk kontroll også over dette meget viktige området.   I fjor startet vi opp den største satsningen for demente i Norge da byggingen av nye Bergheim bo- og omsorgssenter begynte. En satsing til 360 millioner, og som dyktige prosjektledere kommunen har fått Husbanken til å betale halvparten av. Det er en stor prosess når Karrestad Sykehjem, tidligere 3. avdeling på helsehuset og Bergheim omsorgsboliger, ca 80 pasienter og 150 ansatte sammen skal finne seg til rette i et topp moderne, men for de et helt nytt bygg.   Det har i flere år kommet søknader til koordinerende enhet om yngre utviklingshemmede som er i behov av og ønsker å bo i en samlokalisert bolig. I den anledning skal det oppføres en ny samlokalisert bolig med 10 husstander, hvorav det er inngått avtale for 6 brukere, som skal eie hver sin andel i et borettslag. Kommunen vil overta de øvrige 4 andelene, hvor en andel vil kunne selges til annen bruker.    Og det vil fremover satses for fullt på utrulling av virtuell korttidsavdeling, og antall plasser skal økes fra dagens 10 til 20. Det er også planen å opprette en virtuell langtidsavdeling med tanke på kronikergrupper og andre, som ved hjelp av teknologien og de digitale hjelpemidlene dermed vil bli mer selvhjulpne. Dette skal etter planen gjøre oss i stand til å håndtere volumøkningen i tjenesten, både i forhold til behov for institusjonsplasser og hjemmebaserte tjenester.   Innenfor teknisk sektor vil jeg spesielt fremheve våre brannmannskapers og frivilliges innsats under skogbrannene i sommer, noe de fortjener stor honnør for.   Remmen renseanlegg, et av Norges aller mest moderne, ble ferdig og i full drift fra våren 2018.    Teknisk har også hatt prosjektledelsen for våre to store satsinger i massivtre, Kongeveien skole og Bergheim.   Teknisk sektor i Halden fremstår som innovativ og trekker til seg andre kommuner som vil høre om hva vi gjør og hvordan vi tenker. Som eksempler på dette kan for eksempel nevnes smarte vannmålere og sensorikk innen renovasjonstjenestene.    Av andre miljøtiltak kan nevnes at renovasjonsbilene fra våren 2019 skal gå på biogass, og at vi har økt fokus på nedgravde renovasjonsløsninger.   Driftsstasjonen Sommerro har bl a ved hjelp av en solid innsats fra ansatte fått en skikkelig oppgradering både ute og inne og avdelingen har også blitt sertifisert som miljøfyrtårn  samt mottatt HMS – prisen i kommunen. Teknisk har mottatt denne prisen tre av de fire siste årene.   Satsingen på å utvikle Halden generelt og områdeløft nord spesielt fortsetter.    Damhaugen er istandsatt både med tanke på vann og avløp, nedgravde renovasjonsløsninger og en stor satsing på at den gamle bydelen skulle få et løft gjennom gater og fortau i granitt og grunnlaget er nå lagt for en revitalisering av hele området.   Og ikke minst, vi har fått et utrolig flott og representativt rådhus for vår historierike og vakre by, som pynter opp hele nordsiden.   Ja, vi har til og med fått på plass hanen i Haneparken på Os !   Halden som kulturby er kjent langt utenfor byens grenser, og det skyldes alle de gode kreftene som både vil og kan  som vi er forunt å ha her i byen.   2018 har vært preget av 300-års jubileet for Karl 12.s fall på Fredriksten. En hendelse som for alltid har ført Halden inn i historiebøkene.   Fredriksten Artillericompagnie la ned et stort arbeide i den «Byfesten» de arrangerte i sommer, hvor flere hundre utenlandske soldater bodde i forlegninger i Borgerskansen, kampene fra 1718 ble gjenskapt og byen ble for noen dager omgjort til en 1700-talls by. Kanskje noe vi, med vår historie, bør vurdere å satse mer på i fremtiden ?     Og tenk for en by vi lever i ,dere, som ikke engang var ferdig med å markere Karl 12-jubileet før nyheten gikk ut over hele verden om at Norges største vikingskip var funnet her i Halden.   Allsang fortsetter å trekke tusenvis av turister til Halden til glede for byens næringsliv og hadde i år sitt kanskje beste år noensinne på Fredriksten. Nytt av året var en vellykket filmpremiere på Mama Mia 2, ute på Place dArmes.   Dessverre valgte Tons of Rock å flytte den meget store og populære rockefestivalen til Ekebergsletta i Oslo.    Dette vil bli et stort savn, men det gir også nye muligheter for å utvikle Halden som arrangementsby.    Som f eks at kommunen bygger opp et samarbeide med Dalhalla i Sverige og Bergen Live, et samarbeid som har resultert i at LED Zeppelins vokalist Robert Plant holder konsert på Fredriksten 2.7.    Halden har som mål at vi skal skaffe 200 nye arbeidsplasser innenfor arrangement-og turistnæringen, og prosjektet "Halden live" er et ledd i dette arbeidet.   2018 har vært et flott år også for Haldenidretten, og jeg vil spesielt nevne Halden Topphåndball som spilte seg fram til NM-finale mot Elverum i Oslo Spektrum i romjula.    Olav Lundanes ble for tredje året på rad individuell verdensmester i orientering på langdistanse. Samtidig vant Magne Dæhli sitt tredje strake stafettgull i samme VM i Latvia.   Ingrid Bøe Jacobsen vant verdenscupen i terrengsykling sprint for første gang og    Kvik Halden FK rykket opp i 2. divisjon etter en suveren sesong og vil i 2019 spille på det høyeste nivået siden 80-tallet.   Og ishockeyklubben Comet er nå helt i toppen av førstedivisjon og ligger godt an til å nå sitt mål om en kvalifisering til GET-ligaen.  Interessen for ishockey er stor i Halden, det ser vi spesielt på skøyte- og hockeyskolen som er full av barn som har lyst til å lære. samtidig som en rekke unge lovende spillere nå deltar på ulike aldersbestemte landslag innen ishockey.   I tillegg har vi hatt store idrettsarrangement som Ladies Tour of Norway, norgescup i terrengsykkel og Grenserittet for å nevne noen.   Halden hadde også hele 2 av fire finalister i kampen om Østfoldprisen, og den gikk til slutt velfortjent til Trond Henriksen ved Kirkens Bymisjon i Halden, en institusjon som har gjort seg godt bemerket langt utenfor Halden for sin innsats for de som behøver den mest.   Jeg vil avslutte denne nyttårstalen med å takke hele Halden for å delta i arbeidet med å løfte Halden opp og frem.   Og spesielt takke alle frivillige i lag og organisasjoner på alle nivåer. Uten deltakelsen og energien til alle dere som på forskjellige måter bidrar inn i Haldensamfunnet, ingen nevnt, ingen glemt, ja, så vil Halden stoppe opp.   Tusen takk til hver og en av dere.   Jeg vil også få takke alle ansatte i Halden kommune for den innsatsen dere har gjort og gjør, for å få mest mulig rasjonell drift og mest mulig velferd ut til innbyggerne innenfor de rammene vi har.   Det er dere som har snudd Halden trill rundt, en snuoperasjon som det har blitt lagt merke til i hele kommune-Norge.   Jeg vil også få takke alle mine kollegaer i den politiske delen av den kommunale virksomheten, for at dere aktivt er med og peker ut hvilken retning byen vår skal utvikle seg i og samtidig fordeler de midlene vi har til å kunne nå disse målene.   Helt til slutt vil jeg ønske alle haldensere en riktig god jul og et godt nytt år her i vakre Halden.    Og husk...det er en god grunn til at Halden har AA skilter og kommunenr 01.   Thor Edquist   Ordfører  Halden kommune   

  • 0 Sterk vekst i tekstilindustrien

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Over en treårsperiode har norsk tekobransje økt lønnsomheten med hele 85 prosent. De siste 12 månedene omsatte bransjen for nesten 10 milliarder kroner. I 2017 leverte norske tekstil,- konfeksjons-, sko- og sportsutstyrsprodusenter et samlet driftsresultat på i underkant av 1,4 milliarder kroner. Det er en økning på 85 prosent siden 2014.   – Oppgangen fortsetter også i år. Hvis vi ser på de siste 12 månedene til og med oktober i år har bransjen levert en omsetningsvekst på i overkant av én milliard kroner, og flere produsenter gjør det sterkt både her og i markeder utenfor Norge, sier Kari Rømcke, leder for Teko, tekstilnæringens bransjeforening i Norsk Industri.   I fjor endte tekobransjens samlede omsetning til 8,8 milliarder kroner, opp nær 30 prosent på tre år. Omsetningen fra tredje kvartal 2017 til tredje kvartal 2018 ligger på om lag 9,6 milliarder kroner. Siden finanskrisen har verdiskapingen per årsverk gått opp med 67 prosent.   Satser i Europa Blant tekoselskapene med vind i seilet for tiden finner vi Hansen Protection, som produserer blant annet redningsdrakter og båtkalesjer. Selskapet ble utskilt fra Helly Hansen for sju år siden.   – Vi skal få et større fotavtrykk i verden, i første omgang Europa. Vi er også på vei inn i flere sektorer, blant annet vindmøllesegmentet, sier Terje Gorm Hansen, administrerende direktør i Hansen Protection.   I løpet av årets første ni måneder har den Moss-baserte produsenten omsatt for 304 millioner kroner, en økning på 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For å styrke eksportandelen har Hansen Protection nylig kjøpt opp to danske aktører: arbeidsregntøyleverandøren Lyngsøe, og HeliPP, en leverandør av redningsdrakter og utstyr til vindmølleindustrien.   – 2018 har vært et veldig bra år for oss. Vi merker veldig tydelig at olje- og gassektor er tilbake for fullt. Halvparten av omsetningen vår går hit. Nå er også skipsindustrien på vei tilbake, så vi ser positivt på 2019, sier Gorm Hansen.   Skal doble eksporten Innen 2030 skal norsk design-, merkevare- og ferdigvareindustri stå for 12 prosent av landets vareeksport, ifølge et veikart publisert av Norsk Industri tidligere i år. Dette innebærer en dobling fra dagens eksportnivå.   Tekoindustrien i Norge sysselsetter for tiden om lag 4600 personer, en økning på 200 stillinger siden 2015.

  • 0 Vi ønsker Østfoldingene et spennende 2019!

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

      INNLEGG: age Pettersen og Ingjerd Schou, stortingsrepresentanter (H) for Østfold   2018 går mot slutten og det nærmer seg både jul og ett nytt ubrukt år. Dette året og denne stortingssesjonen har vært preget av en rekke saker som først og fremst ikke har handlet om politikk; byggesak på Stortinget, «Me Too», fylkesårsmøter i Krf, reiseregninger, bonuspoeng, mobiltelefoner som ikke burde vært med på utenlandsreiser. Imidlertid skal vi la dette ligge og heller konsentrere oppmerksomheten om at det sjette statsbudsjettet nå er fremforhandlet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er i seg selv vel verdt å glede seg over. Å gå inn i lokalvalgkampen med Høyre fortsatt i ledelsen for regjeringen er viktig for våre mange lokalsamfunn. Med Venstre på laget var en milepæl nådd. I vårt arbeid på Stortinget har vi jobbet for å ha et godt politisk samarbeid med KrF. Derfor er det gledelig at samtalene nå er godt i gang mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Går det som vi håper kan forhandlinger om en ny flertallsregjering være en realitet over nyttår. Dette vil være en regjering som vil videreføre en politikk tuftet på det gode samarbeidet gjennom de siste fem årene. Det er også en politikk for stort lokalt selvstyre, desentralisering av oppgaver og utflytting av statlige arbeidsplasser. Antall kommuner som er underlagt statlig kontroll er kraftig redusert de siste årene. Veksten i kommuneøkonomien har vært den beste på lang tid. Gjennomføring av Stortingets vedtak om å halvere antall fylkeskommuner er godt i gang og det samme kan vi si om den vedtatte kommunereform. Her har Høyres folkevalgte i Østfold gjort et godt arbeid for sine innbyggere. I budsjettinnspurten på Stortinget fikk vi flertall for å be regjeringen komme tilbake med en plan og utredning for hvordan beredskapssenterne i Norge skal rigges. Rygge militære flyplass er det opplagte stedet. Det er en viktig delseier. Mer skuffende var det at Ap ikke sto ved sine løfter. De valgte til slutt å ikke støtte regjeringspartienes gode merknad om at Politihøgskolen skal flyttes ut av Oslo sentrum og at man skal vurdere å la private investere og staten leie. Dette vil bidra til å aktualisere planene med Moss som det opplagte sted for Politihøyskolen! Julehøytiden er en tid for glede, samhold og familietradisjoner. Julen er også en tid for ønsker, refleksjon og ettertanke. Vi som er så heldig som får lov til å representere folket på Stortinget, føler på et ekstra ansvar for å reflektere over hvordan 2019 kan gjøres til et godt år. Har dere innspill som dere vil dele med oss, så er dere velkommen til å ta kontakt. Vi ønsker dere alle en fin julehøytid og et spennende 2019.    

  • 0 Analyse av aksjefond – flaks eller dyktighet?

    • Økonomi
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

    Hva kan man forvente lønner seg – indeksfond eller aktive fond? Forbrukerrådet har undersøkt om aksjefond som har slått referanseindeksen evner å gjenta prestasjonen. På kort og mellomlang sikt vil det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Denne innsikten er imidlertid til liten nytte for kunden hvis det er tilnærmet umulig å vite hvilke fond dette er på forhånd. Forbrukerrådets rapport indikerer at flaksen er større enn dyktigheten. Fond som har gjort det bra i en periode viser ikke høyere sannsynlighet for å slå indeksen i neste periode enn fond som gjorde det dårlig. Denne rapporten utgjør del 2 i Forbrukerrådets undersøkelse av gebyrer i aksjefond – hvor intensjonen er å kartlegge om det lønnsomt for kunden å velge aktive fond fremfor indeksfond? Målet er å gi forbrukerne et nøytralt og faktabasert beslutningsgrunnlag ved kjøp av fond.   Les mer her