• 0 Brudd i lønnsoppgjøret mellom YS og NHO

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 15-03-2019

    Torsdag kveld brøt YS og NHO forhandlingene i lønnsoppgjøret i privat sektor. Nå går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. ………………….NB! Negotias største avtaler på NHO området – Funksjonæravtalen og Selgeravtalen – er ikke omfattet av disse forhandlingene og den kommende meklingen!…………………. Forhandlingene har pågått onsdag 13. og torsdag 14. mars. YS og LO har forhandlet med NHO i et parallelt løp. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til enighet. - Vi har ikke klart å komme til enighet med NHO i forhandlingene. Vi har derfor meldt plassoppsigelse for alle våre medlemmer som er omfattet av disse forhandlingene fra forbundene Parat, Negotia, YTF, Delta og SAFE. Nå går oppgjøret til mekling i slutten av måneden med meklingsfrist 31. mars kl. 24, sier leder av YS Privat, Vegard Einan. YS kom til dette oppgjøret med et krav om betydelig reallønnsvekst, sammen med ekstra tillegg til lavtlønte arbeidstakere. - Vi er inne i en konjunkturoppgang, sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten har sunket. Samtidig har den gjennomsnittlige reallønnen så å si ligget stille de siste fem årene. Derfor er det i år rom for at arbeidstakerne får en større del av verdiskapningen, sier Einan. - På tross av god dialog med motparten, opplevde vi ikke at NHO var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene våre. Vi har varslet brudd i forhandlingene og setter nå vår lit til at Riksmekleren kan hjelpe oss til å komme frem til en løsning. Ingen av partene ønsker konflikt, men blir vi ikke enige innen fristen, kan det bli streik i privat sektor fra 1. april, sier leder i YS Privat, Vegard Einan. Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen, som også er 2. nestleder i YS, gir denne kommentaren til bruddet: - Det viser seg dessverre at vi står for langt fra hverandre.  Vi håper å komme i mål med Riksmeklerens hjelp når den tiden kommer. Vi står fast på vårt krav om betydelig reallønnsvekst.   Foto: Pixabay

  • 0 Vi er for dårlig forberedt på strømbrudd

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-03-2019

    Nær annenhver nordmann er ikke forberedt på strømbrudd, og synes det er ukomfortabelt hvis strømmen blir borte mer enn et døgn. Det viser en ny undersøkelse fra Statnett. Strømbrudd kan for mange oppleves ukomfortabelt. Hele 47 prosent av oss vil kjenne på den følelsen hvis strømmen blir borte mer enn 24 timer, ifølge en undersøkelse Norstat har utført for Statnett. – Hver tredje nordmann svarer at de allerede etter 1 til 12 timer uten strøm vil oppleve det som ukomfortabelt. Tallene illustrerer hvor avhengig folk er av strøm i livene sine. Heldigvis skjer det sjelden strømbrudd i Norge, sier kommunikasjons- og samfunnspolitikksjef Nina Yong Kviberg i Statnett. Hovedstrømnettet som Statnett drifter og eier er bygd slik at vi kan tåle utfall av en strømledning uten at husstander mister strømmen. De siste årene har Statnett fornyet og forsterket nettet mange steder i landet for å trygge strømforsyningen. – Sentralnettet har en leveringspålitelighet på mer enn 99,99 prosent i et normalår. Det er den 0,04 promillen folk må være forberedt på, sier Kviberg. Ikke godt forberedt Et langvarig strømbrudd kan gi konsekvenser som mangel på vann, mat, oppvarming og viktig infrastruktur. Dette vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at vi skal være forberedt på, men mange av oss er ikke det, viser Statnetts undersøkelse. Halvparten av befolkningen har ikke fyrstikker, stearinlys eller lommelykt tilgjengelig hvis strømmen skulle bli borte. Enda færre har sørget for å ha ullteppe, fyringsved og mat- og vannreserver innen rekkevidde. Og ytterst få har parafinlampe og nødaggregat i bakhånd. – Dette synliggjør hvor sårbare vi er hvis strømmen skulle bli borte, og også at vi tar det som en selvfølge at strømmen er tilgjengelig til enhver tid. Heldigvis er risikoen for langvarige strømbrudd svært liten, men det er likevel klokt å være forberedt, slik myndighetene anbefaler, sier Kviberg. Undersøkelsen viser at folk som bor i Oslo er dårligst forberedt på strømbrudd, mens de som bor i Nord-Norge er best forberedt. Tallene viser også at unge er dårligere forberedt enn eldre. Egenberedskap Funnene fra Statnetts undersøkelse stemmer med erfaringene til DSB. – De fleste har tenkt for lite på dette, og er for dårlig forberedt på å klare seg selv i noen dager. Spesielt gjelder det unge mennesker i urbane strøk, som er vant til at vann- og strømforsyning fungerer, og at døgnåpne butikker har alt de trenger, sier direktør Cecilie Daae i DSB. Alle norske husstander fikk i desember i fjor en beredskapsliste fra DSB med oversikt over hva du bør ha hjemme, slik at du kan klare deg i minst tre døgn hvis strømmen skulle bli borte, eller du blir isolert av været. – Mye av det som står på listen har mange allerede i hjemmet og bruker i det daglige. Vi anbefaler at du har litt ekstra av dette, slik at du ikke går tom hvis forsyningene svikter, sier Daae. I tillegg anbefaler DSB at man supplerer med ting som man ikke allerede bruker til vanlig. Verken Statnett eller DSB ønsker å spre unødig frykt eller engstelse, men mener det er viktig å ha tenkt gjennom hva som kan skje. – Sannsynligheten for langvarige strømbrudd i Norge er svært liten, men konsekvensene kan bli store dersom det skulle skje. Strøm er vår kanskje viktigste infrastruktur. Uvær som vind, tordenvær, snø og is er viktige årsaker til at strømbrudd oppstår. Dårlig vær kan vi ikke garantere oss mot, sier Kviberg i Statnett.

  • 0 Aktivisten Myrtle Witbooi vil ikke bli en ja-dame

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Myrtle Witbooi (72) startet som hushjelp i Cape Town under apartheidregimet. Nå reiser hun verden rundt og snakker om arbeiderrettigheter for kvinner. 8. mars deltar hun på et felles seminar i regi av YS, LO og Unio. - Neida, jeg er ikke trett, smiler Myrtle Witbooi når YS-delegasjonen møter henne. Hun har nettopp landet på Gardermoen i snøvær om morgenen onsdag 6. mars.  Et tett program i tre dager venter med møte i arbeids- og sosialdepartementet, samtaler med YS, LO og Unio, flere medier som har intervjuavtaler og frokostseminar 8. mars.Har æren for ILO-konvensjonen for husholdsarbeidereBakteppet for invitasjonen av Myrtle Witbooi er arbeidet med ILO-konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet. ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, ILO omfatter det globale trepartssamarbeidet. - Norge må være tydelige mot vold og trakassering i arbeidslivet, er hovedbudskapet fra Witbooi til de norske partene. Hun er både kjent i hjemlandet og internasjonalt for å ha frontet arbeidet som ledet til en ILO-konvensjon om husholdsarbeidere. Disse to ILO-konvensjonene henger sammen, presiserer hun.: - Ingen er så sårbare for vold og trakassering som husholdsarbeiderne.Sendte bort barnet for å beholde jobbenHun slet i årevis som husholdsarbeider i Sør-Afrika. - Jeg ble ikke selv trakassert eller utsatt for vold, sier Witbooi. Likevel er det sterk kost å høre henne fortelle om erfaringene fra tiden som hushjelp. Hun måtte sende fra seg det første barnet sitt da det var bare en måned gammelt, hvis hun ville beholde jobben som husholdsarbeider. Arbeidet var å ta seg av husfruens to barn, det ene en nyfødt baby på alder med hennes egen datter. Witbooi fikk ikke se datteren sin igjen før hun var ett år.  - Husholdsarbeiderne hadde så godt som ingen rettigheter. Lønna var tilsvarende tre euro. Vi hadde fri tre timer om torsdagen og fire timer om søndagen. Grunnen til at jeg ikke forlot arbeidsgiveren min var at jeg var knyttet til barna deres, forklarer hun. Den Oscarvinnende filmen, Roma (2018), som skildrer livet til husholdsarbeidere i Mexico på 1970-tallet, har flere likhetstrekk med Myrtle Witboois liv – en film hun selv nevner og anbefaler.Et leserbrev ga livet ny retningWitbooi har en spesiell historie fordi hun har brukt erfaringene sine til å bli en nasjonal og internasjonal lederskikkelse for rettighetene til husholdsarbeidere. Hun vokste opp på landsbygda, der folk var like og snakket samme språk. Slik var det ikke i storbyen Cape Town. Hun hjalp den andre hushjelpen i hjemmet der hun arbeidet med å skrive et brev, et svært trist brev. Mange av de afrikaanstalende, som ikke kunne lese og skrive, begynte å komme til henne for å få hjelp til å skrive brev. Samtidig kom det opp en negativ omtale av hushjelpene i en av avisene. Witbooi så seg lei på at husholdsarbeiderne stadig ble hengt ut, ofte basert på løse anklager om at de stjal mat. - Jeg skrev et brev til avisen og spurte; hvorfor må dere alltid fordømme hushjelpene? Jeg tenkte ikke mer på brevet før det en dag kom en mann på døren og spurte etter den personen som hadde skrevet brevet, forteller Witbooi.- Vi kan snakke om oss selvDette var i 1967. Journalisten kunne først ikke tro at en hushjelp kunne lese og skrive, og faktisk sto bak brevet. Han ba henne dele innholdet i brevet med de andre arbeiderne, og arrangerte et møte der 350 møtte opp. Journalisten hadde også skrevet ferdig en tale for henne. «Dette er ikke meg», tenkte Witbooi da hun så teksten. Hun bestemte seg for bare å snakke fritt utfra egne opplevelser. Vi kan snakke om oss selv, erfarte hun. Det ble mange stemmer på dette møtet, mye sinne og triste historier. Witbooi tok en prat med arbeidsgiveren sin etter dette og sa at hun ikke trengte å jobbe i sju dager i uka, fordi hun ville ha møter med de andre arbeiderne. Husfruen kvitterte med å gi søndagen fri, og la henne låne garasjen. Vi hadde språkundervisning i garasjen en gang i uka. Avisen skrev mer om meg, sier hun. Dette var starten på Myrtle Witboois liv som aktivist for husholdarbeiderne. Les mer om saken HER   Foto: Liv Hild Hansen

  • 0 Stort sprik i bankenes likestillingsfokus

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Det er langt mellom topp og bunn når bankene rangeres på fokus på kjønn og likestilling. — Det er stort spenn mellom de ulike bankene på likestillingsområdet. Vi forventet at de norske bankene ville ha gode retningslinjer på plass for noe så grunnleggende som likestilling, men der fikk vi oss en overraskelse, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. Etisk Bankguide er et verktøy som rangerer bankenes publiserte retningslinjer innen samfunnsansvar, etikk og bærekraft. Nytt av året er at likestilling er tatt inn som tema. Dette betyr at du nå for første gang kan sjekke hvordan din bank setter fokus på kjønn, likestilling og diskriminering. — Sparer du til pensjon i fond, så investerer banken pengene i andre selskaper og virksomheter. Dersom banken din har gode retningslinjer for likestilling, vil du ha en bedre garanti for at pengene dine styrker inkluderingsarbeidet i arbeidslivet og næringslivet i og utenfor Norge, forteller Blyverket. Bankene rangeres både på grunnlag av egne policyer, og etter hva slags krav de stiller til virksomheter de investerer i eller låner ut penger til. 70 poeng skiller vinner og taperAlt i alt har bankene gode resultater når det gjelder egen virksomhets retningslinjer for kjønn, likestilling og diskriminering. Cultura bank kommer best ut, med 93 av 100 mulige poeng, Storebrand følger etter med en score på 70. Nederst på lista henger Sparebank 1 SR og Nord Norge med kun 20 poeng. Nordea er bare litt bedre med en score på 31. Se hele rangeringen for likestilling her. De to bankene som deler jumboplassen har ikke en gang på plass retningslinjer som sikrer nulltoleranse for kjønnsdiskriminering, derunder også fysisk, verbal og seksuell trakassering på jobb. Det betyr ikke nødvendigvis at disse bankene godtar denne typen atferd, men det er allikevel en indikator på at noe mangler. — Selv om banken har retningslinjer så betyr ikke det at rutinene følges opp. Men dersom retningslinjer ikke er på plass i det hele tatt, er det større risiko for at man ikke jobber systematisk med utfordringene. Flere av bankene har fremdeles en jobb å gjøre for å styrke likestillingen i 2019, sier forbrukerdirektøren. Si ifra – du kan gjøre en forskjell!Alle banker i undersøkelsen har mye bedre retningslinjer på likestilling knyttet til egen virksomhet enn for selskaper de låner ut penger til eller investerer i. Dette er som regel godt forankret i egen virksomhet, men det er noe som bankene ikke krever av selskapene. — Dette er ikke noe du settes inn i når du velger å plasserer sparepengene dine i banken, og du kan uvisst og uønsket ha pengene dine plassert i virksomheter som ikke fremmer likestilling. Bankene har definitivt en jobb å gjøre her, sier Blyverket. På Etisk Bankguieds hjemmesider ser du full oversikt over din banks resultater. Dersom din bank kommer for dårlig ut i rangeringen er oppfordringen fra forbrukerdirektøren klar: — Gi banken din tilbakemelding om at dette er for dårlig! Det gjøres på veldig enkelt vis på etiskbankguide.no, to klikk og du kan være med på å gjøre en forskjell, forklarer Blyverket.   Foto: John Trygve Tollefsen

  • 0 Påskearbeider på Østfoldbanen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Fra skjærtorsdag og til og med 1. påskedag arbeider Bane NOR på Østfoldbanen. NSB setter opp alternativ transport. Her er det stengt:Østre linje: Oslo S - Kråkstad fra 18.04 tom 21.04Vestre linje: Oslo S - Rygge fra 18.04 tom 21.04Merk at T-banen er stengt mellom Tøyen og Helsfyr og kunder henvises derfor til lokaltog linje L1 mellom Oslo S og Bryn.For mer informasjon om alternativ transport, sjekk NSBs app og nsb.no.Se også pressemelding om arbeidene.Nyttig informasjon:- Bussene kan få andre avgangstider enn togets ordinære avgangstid. Togene kjører til oppsatt avgangstid.- Beregn ekstra tid til bytte mellom buss og tog, samt ta høyde for at buss kan bruke lengre tid enn det toget normalt bruker.- Retten til prisavslag ved forsinkelse gjelder ikke ved planlagte endringer i trafikken som er varslet på forhånd, der det er informert om at ekstra reisetid må påregnes.- Det er stengt for togtrafikk mellom Asker og Drammen fra 13.04 – 21.04. Helligdagene er det også arbeider mellom Holmestrand – Drammen. Vær også oppmerksom på at det til sommeren fra 22.06 til og med 04.08 blir arbeider på Østfoldbanen og i Lieråsen tunnel. Fra 06.juli til 21. juli er det også arbeider mellom Drammen og Skøyen. Mer informasjon om arbeidene og hvordan du skal reise finner du på nsb.no og i appen i tiden frem mot sommeren.   Foto: Pixabay

  • 0 Økt sosial aksept for å bruke belte i buss

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    De unge tar mest buss og er de dårligste beltebrukerne. Men ting er i endring. Færre unge mener nå det er sosialt akseptert å droppe beltet i buss, viser en undersøkelse fra Statens vegvesen.  Nå starter beltekontrollene i buss igjen! - Vi er glad for å se at holdningene er i ferd med å endre seg blant de unge, og håper det også gjenspeiler seg i kontrollresultatene. Heldigvis er det få alvorlige ulykker med buss, men om noe skjer, kan beltet være forskjellen på liv og død, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen. Fra mandag 11. mars vil Statens vegvesen kontrollere beltebruk i busser over hele landet. Ikke like flaut og rart?En spørreundersøkelse viser at en av to i alderen 15-29 år daglig eller ukentlig tar buss der det er monterte setebelter. Bare 58 prosent svarer at de i stor grad bruker beltet. Årsakene kan være mange – sosial aksept er en av dem. - I trafikken og når vi reiser kollektivt, har vi også et ansvar for de vi reiser sammen med. Lar du være å feste beltet i bussen, er du ikke bare til fare for deg selv, men også de andre på bussen. Så pass på vennene dine - fest deg selv og de du er glad i, sier Lutnæs. Andelen unge som mener det er sosialt akseptert å droppe beltet i buss, synker jevnt og trutt, fra hele 65 prosent våren 2017 til 47 prosent høsten 2018. Dette kan tyde på at holdningene er i ferd med å snu, og at bussen ikke i like stor grad blir sett på som en «frisone» for beltebruk. For å motivere flere til trafikksikker adferd, lager Statens vegvesen filmer som blir vist i sosiale medier, og digitalt materiell til bruk i busser og andre flater busselskapene rår over. Ny film kommer 11. mars. Riset bak speiletDu fester beltet for din egen og andres sikkerhet. Riset bak speilet er kontroll og gebyr. I fjor kontrollerte Statens vegvesen nesten 22 000 busspassasjerer. Andelen som blir ilagt gebyr av de som blir kontrollert, ligger på 2-3 prosent. - Ikke alle busser har belte, men bruk det hver gang du kan – det er rett og slett for enkelt til å la være. En så enkel konstruksjon som beltet har reddet, og vil fortsette å redde mange liv, sier Lutnæs.    Foto: Ingrid Heggebø Lutnæs

  • 0 KJØNN ANGÅR BÅDE KVINNER OG MENN

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    LeserinnleggAv alle makter er vanens makt den mektigste, sa Inge Lønning. Kjønn angår ikke bare kvinner. Endrede normer kan gi gevinst både for kvinner og menn og for samfunnet som helhet. Eksempelvis har likestillingskampen bidratt til å endre foreldrerollen. Fedrene tar naturlig del i den daglige omsorgen for barn, og mødrene bidrar økonomisk i forsørgerrollen. Likestilling mellom kvinner og menn og et høyt sysselsettingsnivå for begge kjønn, har vært viktige bidrag til at vi i dag har en av verdens sterkeste økonomier. Kvinner bosatt i Norge, men som ikke er født her, har en særlig utfordring i arbeidsmarkedet. Det er viktig at det legges til rette slik at de får mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap for å delta i yrkeslivet på lik linje med etnisk norske kvinner. I Viken må vi tilstrebe å gi ungdommene våre yrkesveiledning som ikke speiler tradisjonelle kjønnsbundne stereotypier, men som oppmuntrer til at gutter og jenter velger yrkesbane etter interesser og ikke etter kjønn. Arbeidet må ha fokus på yrker og bransjer som kjennetegner fremtidens arbeidsmarked; IT, teknikk og entreprenørskap hvor kvinner er underrepresentert og på omsorgsyrker hvor menn er en mangelvare. Skal vi få bukt med kjønnsbestemte lønnsforskjeller, utdanningsvalg og skoleprestasjoner, må skolen være mer opptatt av likestilling som noe som angår gutter og jenter i dag. Yrkesvalg som tar utgangspunkt i et kjønnsdelt arbeidsmarked må motvirkes slik at kvinner og menn i fremtidens arbeidsliv får like muligheter og lik lønn. Vi kan ikke akseptere en skole som fører til at gutter sliter med å finne seg til rette eller at jenter gis dårligere mulighet enn menn til å forsørge sin familie og seg selv som pensjonist.  Av Gretha Thuen, Kandidat til Viken fylkesting (Høyre)   Foto: Høyre.no

  • 0 TELIAS TOPP 10 FEBRUAR: TRIPPEL APPLE I TOPPEN

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Apple kupper pallplasseringene i Telias oversikt over de mest solgte smarttelefonene i februar, der syv av ti på topplisten er Apple-modeller. – At Apple har syv av sine modeller på listen befester deres sterke posisjon i det norske markedet, og det er dessuten interessant at det er de dyreste modellene som topper listen, sier leder for Telia Privat, Håkon Lofthus, i en kommentar til listen. – Nå er vi spente på hvordan Samsungs nye modell S10 klarer seg i mars når salget starter. Hvis vi skal bedømme utfra forhåndssalget er interessen stor, så det blir spennende å se hvordan den gjør det på salgsstatistikken. Topp 10 februar – forrige måneds plassering i parentes:1. Apple iPhone XS Max (1)2. Apple iPhone XS (3)3. Apple iPhone XR (6)4. Huawei Mate 20 Pro (2)5. Apple iPhone 8 (5)6. Apple iPhone 6s (tilbake på listen)7. Apple iPhone X (4)8. Samsung Galaxy S9 (9)9. Apple iPhone 8 Plus (8)10. Huawei P20 Pro (7)   Foto: Telia.no

  • 0 Norsk Tipping inngår e-sport-avtale

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

      E-sport er i eksplosiv vekst, og Norsk Tipping engasjerer seg nå for å være med og styrke og profesjonalisere e-sport i Norge. Norsk Tipping inngår et bredt samarbeid med Good Game AS, selskapet som står bak Telenorligaen og Gamer.no. E-sport blir snart en del av Norsk Tippings spilltilbud på Oddsen. Good Game er Norges viktigste turneringsarrangør innenfor e-sport og gaming, og Telenorligaen er Europas største nasjonale e-sport liga, med over 400 lag fordelt på seks divisjoner i fire forskjellige spill. - For Norsk Tipping er det avgjørende å fange opp endringene som skjer innenfor sport og spill, slik at vi fortsatt kan være relevant for nye kundegrupper blant yngre voksne. E-sport er et område det er naturlig for Norsk Tipping å engasjere seg i, og i Good Game har vi funnet en seriøs og langsiktig samarbeidspartner som allerede legger ned et betydelig arbeid for at e-sporten i Norge skal utvikle seg, sier administrerende direktør i Norsk Tipping, Åsne Havnelid. Bak Good Game står Harald Strømme, tidligere Discovery- og TVNorge-sjef. Etter å ha meldt overgang fra tradisjonelt TV til e-sportens verden er han begeistret for samarbeidet med Norsk Tipping, og mulighetene det gir for å gi e-sport den anerkjennelsen han mener sporten fortjener. - Mens nesten alle internasjonale operatører konkurrerer om å tiltrekke seg verdenseliten, fokuserer vi på å bygge e-sport som nasjonal breddeidrett og gi alle som vil prøve seg en sjanse. Ved å sikre bred rekruttering innenfor trygge og kontrollerte rammer bygger vi også et stadig bedre elitenivå. Samtlige nordmenn som nå hevder seg internasjonalt har kommet til toppen via Telenorligaen, sier Strømme. Samarbeidet med Norsk Tipping vil være svært verdifullt for å sikre at e-sporten kan vokse innenfor ansvarlige og trygge rammer, sier Strømme, som har over 70.000 registrerte norske spillere i sin database.   Foto: Norsk tipping 

  • 0 Ny digital tjeneste for byggegrense-dispensasjon

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Nå kommer en ny digital tjeneste for deg som ønsker å bygge nærmere vei enn det byggegrensen tillater. Statens vegvesen og KS har samarbeidet om den nye tjenesten som gjør det enklere å søke om dispensasjon fra byggegrense mot offentlig vei. Hvis du skal bygge noe innenfor byggegrensen mot en offentlig vei eller gang- og sykkelvei må du søke om dispensasjon fra byggegrense. Den nye tjenesten ligger tilgjengelig på vegvesen.no og flere kommuner vil også lenke direkte til tjenesten fra egne nettsider. Sparer tidEnten du skal bygge en ny bygning, tilbygg eller påbygg og det er i konflikt med byggegrensen mot offentlig veg, må du søke om dispensasjon fra byggegrense. – Byggegrensen kan være fastsatt enten i reguleringsplan, i kommuneplanens arealdel eller i vegloven. Enten det gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense ved riksvei, fylkesvei eller kommunal vei - nå blir søknadsprosessen mye greiere! Den nye tjenesten hjelper søkerne så den sendes til rette instans enten det er til kommune, fylke eller til Vegvesenet, forklarer avdelingsdirektør Gyda Grendstad i Statens vegvesen. Blir enklereGrendstad forklarer at når søkeren logger seg inn og oppgir hvilken eiendom det gjelder, kommer det opp et kart over det aktuelle området. Der må søkeren sette en markør på den vegen der han ønsker å bygge nærmere enn det byggegrensen tillater. Søknaden vil dermed tilføres data fra relevante registre hos blant annet Vegvesenet og Kartverket, som veistatus og plansituasjon, trafikkmengde, fartsgrenser, ulykker, støyforhold og mye annet. Søkeren må også legge ved en situasjonsplan som viser hvordan tiltaket er tenkt plassert i forhold til vegen. Alt dette summeres opp i et digitalt saksgrunnlag som sendes til den aktuelle vedtaksmyndigheten. I utviklingen av den nye tjenesten har kommunene Os i Hordaland, Stjørdal og Bergen bidratt som pilotkommuner. I dag åpnes tjenesten for alle kommuner. – Vi gleder oss til å åpne tjenesten både for søkere og for kommunene. Vi håper og tror at alle kommer til å bli fornøyde, sier Gyda Grendstad i Statens vegvesen.   Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Tollauksjon på nett er i gang

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Trenger du en snøfreser, barnevogn, vinduer, tepper eller bildeler? Ta en titt på Tolletatens pågående auksjon på qxl.no. Auksjonen avsluttes 10. mars. De beslaglagte varene selges til inntekt for staten.Se alle varene på qxl.no Foto: Toll.no 

  • 0 Tips oss – så kan du tjene 1000 kroner

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Cathrine Ekenes Iversen og Jan Olav Markussen, markedskonsulenter i Negotia, vil gjerne ha tips om ansattmiljøer som kan være aktuelle for medlemskap i Negotia. Kjenner du uorganiserte ansatte i andre bedrifter enn din egen? Da ønsker vi at du gir oss et tips som vi kan følge opp. Dersom et slikt rekrutteringstips fører til at Negotia får til et informasjonsmøte med de ansatte i den aktuelle bedriften, honorerer vi deg med et supergavekort på 1000 kroner. Negotias mål er at ansatte skal ha trygghet og innflytelse på arbeidsplassene sine – og få hjelp når de trenger det. Du som er medlem og kjent med verdiene ved å være organisert kan bidra til å spre dette budskapet. En anbefaling fra eksisterende medlemmer er uten tvil den beste markedsføringen vi kan få. Derfor skal du ikke nøle med å gi oss et tips hvis du kjenner uorganiserte ansatte i andre bedrifter enn din egen, som kan være interessert i å vurdere medlemskap i Negotia. Les mer her   Foto: Terje Bergersen  

  • 0 Nordmenn frykter for egen trygghet i taxi

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Hver fjerde nordmann har følt seg utrygg i taxi. Det viser Forbrukerrådets undersøkelse, som også avdekker at seks av ti har hatt en negativ opplevelse med sjåføren. Forbrukerrådet gjorde den samme undersøkelsen i 2014, og nå oppgir litt flere at de har følt seg utrygge, enn den gangen. Flere kvinner enn menn har følt seg utrygge. Nesten hver tredje kvinne svarte ja på dette spørsmålet, mot hver fjerde kvinne i 2014. Bør miste retten til å kjøre i alvorlige tilfeller Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er tydelig på at dette er uholdbart. I undersøkelsen rapporterer seks av ti at sjåførene har kjørt uforsvarlig, tatt omveier, eller hatt kommunikasjonsproblemer som følge av dårlige norskkunnskaper. Noen forteller også om trusler og fysiske tilnærmelser. I Oslo har hele tre av fire hatt negative opplevelser som dette. – Det er rystende at så mange har fryktet for sin egen trygghet i en taxi. Når du betaler en profesjonell for transport, skal du komme deg trygt hjem uten å være redd. I dag er det altså ofte ikke slik, og nå må politikerne gripe anledningen til å gjøre noe med det. Blyverket viser til at regjeringen i vår skal legge frem et forslag for Stortinget om endringer i taximarkedet: – Vi må sikre at sjåføren utfører jobben sin skikkelig uten å gjøre passasjeren engstelig. Forbrukerrådet har derfor i vårt høringssvar foreslått at det skal straffe seg når sjåføren svikter. I de mest alvorlige tilfellene må han rett og slett miste retten til å kjøre taxi. Må sørge for bevis til etterforskning og klage Forbrukerrådet har også foreslått at politiet må få flere opplysninger når turen ender i anmeldelse. – Kriminelle handlinger skal forfølges. Da må politiet få vite hvilken sjåfør som har kjørt taxien hvor de gangene det blir etterforskning. Så er det også viktig at politiet benytter seg av muligheten de allerede har til midlertidig å frata sjåføren retten til å kjøre når det er grunn til det, understreker forbrukerdirektøren. Forbrukerrådet mener også at nye digitale løsninger vil bidra. Da kan du sjekke at sjåføren er den han utgir seg for å være, og at han har valgt den raskeste veien. Det gir også bevis, hvis det er grunn til å klage.   Foto: Pixabay 

  • 0 8.mars – like muligheter for ulike mennesker

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    LeserinnleggNorge er et av verdens mest likestilte land og likestilling er en del av vår identitet. Vi deltar i arbeids- og samfunnsliv, deler på omsorgsoppgavene, og har de samme formelle rettigheter og plikter. Gode omsorgs- og velferdsordninger støtter opp under disse rettighetene. Selv om vi har kommet langt, har vi fortsatt en del utfordringer på sentrale områder som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, vern mot vold og overgrep, næringsliv og helse. Granavolden-plattformen tar frem bl.a. utdanning, arbeidsliv og integrering som viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv. Regjeringen vil videreføre Kompetanseløft 2020 for de kvinnedominerte yrkene i barnehage- og omsorgssektoren, prioritere tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon, og stimulere til at flere velger utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kompetanseløft 2020(K2020) er Regjeringens plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten frem mot 2020. Midlene som Regjeringen har satt av har gitt resultater. Både i Østfold, Buskerud og Akershus har antall ansatte og årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester økt i 2017 etter at K2020 ble iverksatt i 2016. Det er en økning i nesten alle yrkesgrupper som tradisjonelt har vært og fortsatt er sentrale i helse- og omsorgstjenesten; som helsefagarbeidere, sykepleiere, helsesøstre, vernepleiere og fysioterapeuter og leger. I tillegg har det vært en vekst i grupper som gir en økt faglig bredde i tjenestene som f.eks. psykologer, jordmødre, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, miljø-terapeuter og barne- og ungdomsarbeidere. I statsbudsjettet for 2019 er det satt av ca. 1,5 mrd. kr. til over 50 ulike tiltak som vil bidra til å styrke faglige tjenester og sikre kompetent bemanning. Jenter og teknologi prosjektet har bidratt til at flere tusen ungdomsskolejenter har møtt kvinnelige rollemodeller og lært mer om hva det vil si å jobbe med teknologi. Norge har stort behov for kompetanse fra tekniske yrkesfag, fagskoler og teknologi og realfag på universitet og høyskole. Å gi unge jenter forbilder som har tatt en av disse veiene er med på å endre holdninger og gi jenter motivasjon til å tenke mindre tradisjonelt. For 4.år på rad styrker Regjeringen prosjektet som et ledd i arbeidet for et mer likestilt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2019 er støtten økt fra 2,5 til 3,5 mill.kr. Menn i helse er et unikt rekrutterings- og omskoleringsprosjekt for menn mellom 25-55 år som av en eller flere årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Så langt har 10 menn i Akershus og 26 i Buskerud tatt fagbrev som helsefagarbeider via prosjektet. De første med fagbrev i Østfold kommer i 2020. Evaluering gjort av Østlandsforskning i 2018 viser at prosjektet er vellykket både i et likestillings- og rekrutteringsperspektiv. Høyres visjon er å bygge et samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. Visjonen om et likestilt samfunn er også et spørsmål om velferd og valgfrihet, og enkelt individets rett og mulighet til å forsørge seg selv og sine. Av Monica Carmen Gåsvatn, nestleder kvinneforum Viken høyre  Foto: Viken Høyre 

  • 0 KNA frykter økte avgifter dersom bompengeordningen erstattes

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner, frykter Børre Skiaker, generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub. Bilistene betalte i 2018 over 10 milliarder kroner ved 228 norske bomstasjoner. Nå vurderer regjeringen å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil. – Satellittbasert veiprising er i utgangspunktet et mer rettferdig, mer effektivt og mye mer presist målesystem enn bomstasjoner. Men dette forutsetter at et slikt system implementeres på en hensiktsmessig måte, sier Skiaker. En GPS-mottaker i hver bil registrerer hvor mye og hvor langt bilen kjører. Bilistene betaler for hver kilometer de tilbakelegger på veien. Avgiften kan variere med hvor og når kjøretøyet kjører, veislitasje, luftforurensing og mer. Likevel frykter KNA-sjefen at det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner. – Det må ikke komme doble avgifter som kamufleres i et uoversiktlig veiprisingssystem. Det er avgjørende at dette ikke fører til økt avgiftsbelastning for bilistene, men heller bidrar til et mer rettferdig system, sier Skiaker. Inntekter forsvinner Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. I dag bidrar elbiler minimalt til staten sammenlignet med fossildrevene biler. Dermed vil store inntekter fordufte fra statskassen i årene som kommer. – Staten tvinges med dette til å få på plass et nytt, helhetlig avgiftssystem for bil. Hvis ikke, blir det betydelig mindre inntekter fra den norske bilparken. Hvordan dette helhetlige avgiftssystemet utformes er avgjørende for bilistenes fremtidige reisekostnader, sier Skiaker. Totalt tok staten inn omlag 48 milliarder kroner i bilavgifter i 2018, inkludert bompenger, ifølge bladet Motor. – Et viktig spørsmål er hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingssystemet og hvordan avgiftene differensieres mellom by og land, og de ulike kjøretøyene, sier generalsekretæren. Hva skal med? I forslaget fra Arbeiderpartiet heter det at veiprising skal erstatte dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter. Også for eksempel drivstoffavgifter, engangsavgift og trafikk-forsikringsavgift kan inngå i avgiftssystemet. – Bilselgere vil sikkert sette pris på at engangsavgiften på bil inkluderes i veiprisingen. Det vil føre til billigere biler i butikkene. De som selger drivstoff ser nok gjerne at drivstoffavgiften bakes inn. Det vil jo gi billigere bensin på pumpene, sier KNA-sjefen. I tillegg vil det ganske sikkert bli dyrere å kjøre jo nærmere et bysentrum du beveger deg. Dette for å redusere trafikken i byene og for å finansiere byenes infrastruktur. – Bilen er helt uunnværlig utenfor byene. Rushtrafikk og lokal forurensning er ikke et problem. Det vil derfor være urimelig med samme avgiftssatser for kjøring i distriktene og byene, sier Skiaker. I januar ga Datatilsynet grønt lys for veiprising, fordi de mener utfordringene med personvernet lar seg løse. 5. mars vil Stortinget ta endelig stilling til forslaget om å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning. – Det virkelig store stridsspørsmålet kommer ikke til å gjelde personvern, men hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingen og differensieringen. Dette er uten tvil en sak vi kommer til å følge nøye, og KNA vil som alltid kjempe for en løsning som er til bilistenes fordel, sier generalsekretæren. Dette er bruksavgifter i dagens system:- Bompenger (finansiering av infrastruktur)- Rushtidsavgift (trafikkregulering)- Drivstoffavgift- Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)- Vektårsavgiften (for kjøretøy med tillatt totalvekt på over 7,5 tonn) Dette er kjøpsavgift i dagens system som kan omgjøres til bruksavgifter:- Engangsavgift ved kjøp eller import (kan bli erstattet av bruksavgift)- I tillegg kommer vrakpantavgift, omregistreringsavgift, merverdiavgift og klimaavgift

  • 0 Halden kommune tildelt Klima Østfold-prisen 2019 for klimasmart transport

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Elbil- og elsykkeldeling, samt biogass-satsing sikret Halden kommune Klima Østfold-prisen under Klimarådsmøtet 28.februar. Halden kommune har inngått avtale med en leverandør om å leie 20 – 30 elektriske biler innenfor ordinær arbeidstid til ansatte. Elbilene erstatter ansattes bruk av private biler til tjenestereiser. Nøkkelen er at midler som tidligere gikk til ansattes bilgodtgjørelse benyttes til å elbiltjenesten, og kommunen vil spare penger på dette. På kvelder og ettermiddager leies bilene rimelig til innbyggerne. Det er også anskaffet elektriske sykler med samme utleiemodell som tas i bruk til våren. Prosjektet vil føre til redusert klimagassutslipp fra fossilbiler i Halden, og kommunen håper at færre trenger bil nummer to, at personer med begrensede ressurser skal få mulighet til å leie en elbil og at det blir færre biler i sentrum av byen. I tillegg vil renovasjonsbilene i Halden snart gå på biogass, som er svært klimavennlig og som medfører mye lavere lokal luftforurensing sammenliknet med dieselbiler. Resultatet av et renovasjonsanbud fører til at den første fyllestasjoner for biogass i Haldenområdet nå etableres. Den vil ligge på Svinesundparken og biogassen er lokalprodusert av restprodukter ved Norske Skog Saugbrugs. Juryen har bestått av arbeidsutvalget til Klima Østfold, med leder René Rafshol i spissen. – Halden kommune jobber på tvers av enhetene for å oppnå fossilfri transportsektor: både med tjenestebiler og renovasjonskjøretøy. Tiltaket har dessuten en særdeles stor overføringsverdi til tilnærmet alle andre kommuner og er et viktig bidrag i omstillingen til lavutslippssamfunnet, forteller René Rafshol. – Elbil- og elsykkeldelingsprosjektet er noe alle i kommunen kan dra nytte av – både ansatte, innbyggere og tilreisende i kommunen. Løsningen begrenser behovet for private kjøretøy samtidig som det gir et tilbud til personer og familier med begrensede ressurser. Prosjektet bidrar også til å løse mobilitetsbehovet gjennom å tilby elsykler til kortere reiser. Kommunen jobber i tillegg aktivt med å kommunisere prosjektet – både internt og eksternt, sier han videre. Klima Østfold-lederen skryter også av biogass-satsingen i kommunen. – Etablering av den første fyllestasjonen for biogass i Halden kommer både kommunen, innbyggere og næringsliv til gode. Biogassen er i tillegg lokalprodusert fra Norske Skog Saugbrugs, noe som gjør det hele enda bedre. En fyllestasjon for biogass i Haldensområdet har vært etterlengtet og har en strategisk viktig plassering, forsetter han. René Rafshol peker også på de andre nominerte og forteller at juryen har latt seg imponere over det gode klimaarbeidet som gjøres i Østfold. – Nominasjonene viser at det pågår mye bra klimaarbeid i Østfold-kommunene. Det er tiltak med både innovative løsninger og som kutter klimagassutslipp innen flere ulike sektorer. Dette er viktig bidrag i omstilling til lavutslippssamfunnet, avslutter han. Halden-ordfører Thor Edquis var strålende fornøyd med å vinne Klima Østfold-prisen 2019. – Jeg syns det er stort. Dette er veldig stas. Dette er først og fremst en pris til det miljøet vi har i Halden og våre dyktige ansatte. De har gjennomført et utrolig samarbeid for å få dette prosjektet i havn. Vi benytter de mulighetene vi har til å kutte kostnader,samtidig som vi skal bedre servicen til innbyggerne. Dette er et godt eksempel på at man kan gjøre begge ting samtidig. Vi har et veldig flott miljø i Halden med HiØ, IFE, Smart-miljøet på Remmen og i kommunen. Dette er jo andre prisen på et par år. VI fikk jo også «Smart by»-prisen i fjor. Vi er godt i gang med å fornye Halden til å være Norges mest innovative kommune, sier ordføreren direkte etter utdelingen. Martin Vik, ansvarlig for Elbil- og elsykkeldelingsprosjekteti Halden kommune, forklarer hvordan de kom opp med ideen til prosjektet. – Dette var veldig viktig for oss. Når vi gjør prosjekter som har et viktig klimatilsnitt, og det å få anerkjennelse for at man gjør noe riktig bidrar til å inspirere. Ikke bare internt hos oss, men forhåpentligvis også mange andre steder i Østfold. Det begynte med at vi skulle løse et problem mellom strekningen Halden stasjon og høgskolen i Halden. Deretter utviklet vi det videre til å se hvordan vi kan bruke delingskonseptet mellom Halden kommune som arbeidsgiver og tjenesteleverandør, og byens innbyggere som har et transportbehov. Så har vi utviklet det videre, men vi er ikke ferdige enda. Vi jobber med mange spennende ting på flere områder. Dette konseptet rundt transport og mobilitet skal vi også utvikle videre, noe som vil være motiverende og kanskje sikre oss enda en pris litt senere, forteller Vik.   Foto: Klima Østfold 

  • 0 Mye reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat og drikke. Omfanget viser at det er behov for en ny gjennomgang av hvordan barn og unge kan beskyttes bedre mot slik markedsføring. Forbrukerrådet har tidligere påpekt at regjeringen er for passiv når det gjelder å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke på digitale plattformer. Den nye rapporten viser at matbransjen retter markedsføringen spesifikt mot unge målgrupper. — De viktigste kanalene for å nå ut til ungdom er sosiale medier. Dette vet produsentene og reklamebyråer. Vår rapport viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat. Dette med strategier som er særlig effektive på ungdommer, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. Underholdning med spill og konkurranser Sosiale medier har etablert seg som arena der ungdom bruker mye tid. Rapporten viser at usunn mat og drikke fremsnakkes i kanalene gjennom underholdning, spill og konkurranser. En slik reklame regnes som svært effektiv, da den er langt vanskeligere å skille fra den tradisjonelle reklamen. — Vi har bare sett toppen av isfjellet. Her er det behov for en skikkelig kartlegging som også omfatter sosiale mediekanaler som Snapchat og Instagram, mener Blyverket, som utfordrer regjeringen til å gjennomføre en slik kartlegging. Rapporten fra Forbrukerrådet har kartlagt utvalgte sosiale medier som brukes mye av barn og unge, som Youtube og Facebook. Kartleggingen omfatter blant annet 16 norske Youtube-kanaler. Felles for disse, er at de er populære blant norsk ungdom. To av tre kanaler reklamerte for usunn mat i 2018. Dette gjennom å bruke innholdsmarkedsføring i samarbeid med norsk matbransje. I tillegg ble matbransjens egne Facebook-sider sjekket. Her ble ungdom særlig engasjert gjennom konkurranser, viser undersøkelsen. — Kartleggingen viser at tenåringer utsettes for effektiv og sofistikert markedsføring gjennom forbilder og rollemodeller som har stor innflytelse. Med dagens regelverk er det åpenbart at barn og unge ikke har den beskyttelsen som de mindreårige har krav på, sier Blyverket. Forventer grundig gjennomgang Markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn blir regulert gjennom en bransjeordning som administreres av Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). MFUs retningslinjer regulerer først og fremst markedsføring rettet mot barn til og med 12 år. Når det gjelder ungdom over 12 år, skal matbransjen «utvise aktsomhet». I løpet av 2019 skal ordningen hos MFU evalueres av helsemyndighetene. Rapporten til Forbrukerrådet viser at land som Storbritannia har en bedre beskyttelse mot slik markedsføring, enn det vi har i Norge. — Vi forventer at det gjøres en gjennomgang av reklame som rettes mot barn og unge i sosiale medier, før det konkluderes på om dagens ordning er god nok. Dagens regelverk må vurderes opp mot posisjonen sosiale medier har i hverdagen til barn og unge, avslutter Blyverket.   Foto: Pixabay  

  • 0 Ikke dropp å lufte om vinteren

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Å spare på strømmen ved å stenge ventilasjon er ikke lurt, advarer fagfolk. Meldinger om fuktskader kommer daglig inn til forsikringsselskapene. Høye strømpriser denne vinteren har ført til at mange prøver å redusere energibruken. Noen prøver kanskje å holde på varmen ved å la være å lufte hjemme.  – Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Fuktskader på grunn av dårlig utluftning er i all hovedsak et vinterproblem, og denne vinteren er ikke noe unntak. – Vi får inn flere meldinger om fuktskader hver eneste uke. Folk vet ikke hvor viktig det er å kvitte seg med fuktighet innendørs. Noen tenker nok bare at de skal spare på strømmen, sier daglig leder Johan Roland i Nestor Takst AS. Selskapet er blant de største på skadetaksering i Sør-Norge. Rammer soverommet Fuktskader viser seg typisk som misfarging og små svarte prikker bak senger, kommoder og skap. Vanligvis rammer det soverommet. – Nederst ved golvet finnes støv, maling, tapet og kanskje litt bart treverk. Her finner du samtidig de kjøligste overflatene, som igjen gir høyest fuktighet. Dette kan gi gode vekstforhold, sier Roland. Mugg- og svertesopper trives best på ytterveggene fordi disse har lavere temperatur, og dermed også mer fuktighet enn de andre veggene. – Flytt møblene minst ti centimeter ut fra ytterveggen. Da får du luftsirkulasjon og høyere temperatur på veggen, sier Roland. Soppdannelse kan gi helseproblemer for allergikere, og kan utløse svie i øynene og hodepine for noen. – Mugg- og svertesopp dekkes ikke av forsikringer, fordi skadevirkningene er individuelle og vanskelig å definere. Derfor er det viktig at man gjør tiltak for å forebygge det, sier Svein Stormoen. Enkle angrep kan vaskes bort med såpe og vann. Større angrep kan fjernes ved å bytte veggplatene eller andre deler av konstruksjonen. Tørk klær på badet En klassisk feil er å tørke klær i stua eller på soverommet. En annen er å fylle opp entreen med våte klær som skal tørke. Da har fuktigheten ingen steder å rømme. – Klestørk bør gjøres på badet, med lukket dør, og med lufttilførsel og ventilasjonsvifte påskrudd. Tørking utendørs er et enda bedre alternativ, når været tillater det, sier Stormoen. Når du dusjer, bør ventilasjonsviften også brukes. Deretter kan den med fordel stå på i opptil en time for å tømme rommet for vanndamp. Matlaging avgir mye lukt og fuktighet. Derfor er det viktig kjøkkenventilatoren står på når du koker og steker. Dersom du har en peis i stua, kan den brukes til utluftning. – Vedfyring har en fin ventilasjonseffekt. Fuktig luft trekkes ut fra stua og opp gjennom pipa. Dersom spjeldet er åpent, kan en åpen peis fungere som et åpent vindu, selv uten ild, sier Johan Roland. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. – Det er ikke vanskelig å kvitte seg med problemet. Sørg for tilfredsstillende ventilasjon og luftsirkulasjon. Å lufte ofte er beste medisin, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Slik unngår du fuktskader:- Luft ut ofte.- Bruk ventilasjonsvifte når du lager mat.- Bruk vifte på badet når du dusjer.- Tørk tøy på badet eller der det er best avtrekk.- Plasser minst mulig møbler mot yttervegger.- Fyr i peisen.

  • 0 Vil få flere jenter til å velge samme yrke som Annlaug (25)

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Bare 1,5 prosent av alle rørleggerne i Norge er kvinner. For hele byggebransjen er andelen 2 prosent. Nå vil myndighetene rekruttere flere jenter. Som så mange andre tenåringer visste hun ikke hva hun skulle bli. Etter å ha gått design og håndverk-linje på videregående, tok Annlaug Torgersen (25) et friår for å jobbe i farens rørleggerbutikk. – Det var da jeg skjønte hva jeg ville. Jeg så muligheten til å ta utdannelse og få lønn samtidig, og ble voksenlærling, sier Torgersen. Høsten 2016 fikk hun svennebrevet som rørlegger, og har aldri angret på valget. – Siden da har jeg gjort servicejobber for familiebedriften VB Rørlegger Torgersen, som innebærer alt fra å bytte blandebatteri til å montere dusjkabinett hos kunder, sier hun. 25-åringen var den eneste jenta i klassen på rørleggerlinja, og møter ikke mange andre jenter i yrket. Men hun merker at de blir stadig flere. – Jeg har fått noen kommentarer fra kunder som lurer på om jeg kan gjøre jobben, og det er alltids noen som ber om å få snakke med en mann, men de er heldigvis i mindretall. Så lenge jeg gjør jobben som jeg skal, blir kundene fornøyde, sier Torgersen. Gode rollemodeller Hele bygg- og anleggsbransjen har i alle år vært et mannsdominert område. Forskjellen viser seg allerede når ungdom skal velge retning på videregående skole. Det er et klart flertall av gutter som velger yrkesfag. På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er mer enn 9 av 10 elever og lærlinger gutter, viser tall fra SSB. Rørbransjen er ett av fagfeltene som ønsker å øke kvinneandelen. Kun 1,5 prosent av utøvende rørleggere er kvinner, mens bransjen som helhet består av 8 prosent kvinner. – Vi må vise fram gode rollemodeller, og jobbe med holdningene til yrket der ute, sier fagsjef Eli Heyerdahl Eide i Rørentreprenørene Norge. Hun har selv bakgrunn som rørlegger og har lenge lurt på hvorfor det er så få jenter som velger samme karrierevei. – Rørleggeryrket egner seg godt i kombinasjon med familieliv, i motsetning til en turnusjobb i helsevesenet for eksempel. Det er et av de best betalte håndverkeryrkene, og du får normal arbeidstid, påpeker hun. Større mangfold Eli Heyerdahl Eide er også leder for Ingeborg-nettverket, et nettverk for kvinner i rørbransjen, oppkalt etter Norges første kvinnelige rørlegger Ingeborg Markussen. – Nettverket ble startet i 2016 og består nå av over 600 jenter som jobber med noe innenfor rørbransjen. Vi merker at det skjer ting, sier Eide. Hun viser til at andelen kvinnelige rørleggerlærlinger er på vei opp mange steder. – I Buskerud hadde de for få år siden bare en og annen sporadisk jentelærling. Nå har de seks jenter på lærekontrakt. Det samme med Telemark. Av rundt 60 lærlinger er det 10 prosent jenter. Det er helt fantastisk, sier Eide. Skal trenden fortsette må bedriftene ta ansvar ved å ansette flere jenter, mener hun. – Mange sier at det ikke fins jenter å ta av, men det er jo fordi de ikke blir fortalt at det er en fin jobb. Bedriftene må gå ut og si at de ønsker jenter like mye som gutter, sier Eide. Det er et argument som støttes av Byggenæringens Landsforening (BNL). – Kvinnene i byggebransjen er for lite synlige, og det er lite kunnskap om næringen blant unge jenter. Det må vi gjøre noe med, sier politisk rådgiver Caroline Khoury Nilsen i BNL. Flere kvinner i byggenæringen gir økt kvalitet og verdiskaping, mener hun. – Det er grunn til å tro at vi får bedre arbeidsmiljø med mer mangfold i bedriftene. Flere perspektiver tror jeg også gir uttelling i form av økt verdiskaping, innovasjon og produktivitet, sier Nilsen i BNL.

  • 0 Kartlegger bøndenes brannrisiko

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Det brenner for ofte i bolighus på norske gårdsbruk, viser ferske tall. Nå inviteres bøndene til å delta i en bred undersøkelse, for å kartlegge erfaringer og risiko.– For driftsbygninger har brannstatistikken vist en positiv utvikling de siste årene, mens antall boligbranner i landbruket dessverre har økt. Derfor går vi nå aktivt ut for å undersøke situasjonen, sier Pål-Arne Oulie, leder i Landbrukets brannvernkomité (LBK).I LBK samarbeider sentrale aktører innen landbruket, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsbransjen for å forebygge og begrense omfanget av branner i næringen.– I landbruket har antall boligbranner med skadeomfang over 100 000 kroner doblet seg de siste tre årene. I 2018 ble antallet 198. Denne utviklingen ønsker vi å snu, sier Oulie.Nå har bøndene fått tilsendt et spørreskjema som vil gi LBK et klarere bilde av situasjonen, både når det gjelder den enkeltes erfaringer og forebyggende tiltak på hvert enkelt gårdsbruk.Vil gi nyttig informasjonDe rundt 30 spørsmålene omfatter temaer som brannalarmanlegg, systemer for varsling, el-anlegg og kontrollrutiner. Bøndene blir også spurt om de har opplevd brann- eller branntilløp de siste tre årene, og om de nærmere omstendighetene rundt slike hendelser.– Til sammen vil dette gi svært nyttig informasjon, og peke retning for hvordan situasjonen bør følges opp, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landkreditt Forsikring og selskapets representant i LBK.Med fornyet oppmerksomhet på brannsikkerheten håper hun også at enda flere bønder blir motivert til å jobbe aktivt med egen forebygging.– Både Landkreditt Forsikring og mange andre selskaper ønsker å stimulere til dette, blant annet gjennom rabattordninger som premierer brannvarsling og godkjent el-kontroll.Ga merkbar bedringI 2010 gjennomførte LBK en egen branntilløpsundersøkelse, for å finne årsaker til at det den gangen var mange branner også i driftsbygninger. Den viste at nær halvparten av tilløpene hadde sammenheng med elektriske installasjoner. Ytterligere 20 prosent skyldtes elektrisk utstyr.– Dette ble startskudd for et målrettet arbeid knyttet til sertifisering av el-kontrollører for landbruk, som ga klar bedring i kontrollenes omfang og kvalitet. Siden 2014 har over 10 000 gårdsbruk hatt kontroll med elektrotermografering. En stor mengde farlige feil er avdekket og utbedret, sier Pål-Arne Oulie.Han mener dette er hovedforklaringen på den positive utviklingen for driftsbygningenes del.– Norske bønder fortjener ros for at de grep fatt i problemet på den måten de gjorde. Jeg er overbevist om at det samme vil skje når det gjelder boligbranner.   Foto: Colourbox

  • 0 Bør jeg bare lade elbilens batteri opp til 80 prosent?

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Det strides om hva som er sunnest for elbilbatteriet ditt, og hvordan det bevarer god kapasitet lengst mulig, men du vil ikke tro hvor godt beskyttet batteriet på bilen din faktisk er! Noen elbiler hadde tidligere en funksjon man slo på, som gjorde at de automatisk stoppet lading på 80 prosent. Flere eksperter intervjuet av media, har sagt at 80 prosent er en gyllen regel, og at å holde seg mellom 20 og 80 prosent er det beste for batteriet til bilen din (DinSide). Er det farlig for batteriet ditt med gjentatte ladinger over 80 prosent?Godt beskyttede batterier Det viser seg at et elbilbatteri blir godt beskyttet. — Bilfabrikantene gjør en del av batterikapasiteten utilgjengelig for elbilisten. Dette er kapasitet som er sperret for bruk, for å beskytte batteriet, forteller teknisk sjef i Fortum Charge & Drive, Morgan Lind. Når det kommer til lading og batterikapasitet, handler det altså om mer enn bare å lade opp til 80 prosent. Brutto og netto kapasitet  — Man opererer ofte med uttrykket brutto og netto batterikapasitet, hvor brutto representerer batteriets fulle kapasitet, inkludert det som er sperret, fortsetter Lind. Nettokapasiteten er da den energimengden bilisten faktisk kan nyttegjøre seg av. Å operere med netto og brutto kapasitet på et elbilbatteri, er mer normalen enn unntaket for dagens batterier. — Elbiler i dagens marked har alle, foruten Tesla, en sperre i toppen av batteriet, hvor batteriet egentlig ikke er 100 prosent selv om bilen indikerer dette. Det er denne differansen som beskytter batteriet, sier Lind. Du kan være sikker på at batteriet ditt er godt beskyttet samme hvor mye du lader det opp.   Foto: Strømvippa

  • 0 YS forventer betydelig lønnsvekst

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Etter en periode uten reallønnsvekst mener vi det er på høy tid at arbeidstakerne tar ut sin del av verdiskapningen, sier YS-leder Erik Kollerud. Tirsdag ettermiddag vedtok hovedstyret i YS sine krav til lønnsoppgjøret.     - 2018 ga nær null kroner i reallønnsvekst for de aller fleste. Samtidig har konkurranseevnen bedret seg de siste årene. Dette bakteppet bør gi grunnlag for en betydelig reallønnsvekst i år, poengterer Kollerud. Årslønnsveksten i 2018 havnet på rundt 2,8 prosent, men ble langt på vei spist opp av en prisvekst på 2,7 prosent, viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). For 2019 er veksten i konsumprisene, det vil si prisøkningen på varer og tjenester husholdningene etterspør, anslått til rundt 2,2 prosent.  - Den moderate konjunkturoppgangen fortsetter, sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten har sunket. Samtidig har den gjennomsnittlige reallønnen så å si ligget stille de siste fem årene, påpeker YS-lederen.  - Derfor krever YS en betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kollerud. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om kroner og øre. YS’ inntektspolitiske dokument for 2019, vedtatt tirsdag 26. februar, omhandler også den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), pensjon og kompetanse. Foto: Liv Hilde Hansen

  • 0 Ferdigbriller blir plastsøppel

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Nordmenn er altfor ukritiske når de handler briller, mener Norges Optikerforbund. Bruk og kast er en dårlig løsning. – Når det gjelder syn, unngå «quick fix»-løsninger. Det lønner seg å kjøpe ordentlige produkter, som ikke ødelegges og havner i søpla etter kort tid, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Hvert år importeres mer enn 300 tonn ferdigbriller til Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange er ikke er klar over at ferdigbriller er ment som en nødløsning, ikke for permanent bruk. – Ferdigbriller er ikke individuelt tilpasset og gir derfor ikke den optimale synsopplevelsen. Briller som tilpasses brukeren fungerer bedre. De gir skarpere syn, mer behagelig synsopplevelse, mindre anstrengelse for øynene og er laget for den bruken brillebrukeren ønsker, sier Haugo. Han mener forbrukere bør bli flinkere til å handle lokalt og kjøpe varer som varer. – Det er sjelden langt til nærmeste optiker. Der treffer du fagfolk med utdannelse og kompetanse. De kan gi deg råd basert på kunnskap, sier Haugo. Bruk og kast Kun én av fem ferdigbriller kastes i søpla når de ikke skal brukes lenger. Resten havner på avveie, viser en tidligere spørreundersøkelse YouGov har gjort for optikerbransjen. Mange optikere tar imot brukte briller og resirkulerer via humanitære prosjekter. Dette gjelder i liten grad ferdigbriller. – Disse ødelegges lett og er dermed er ubrukelige til gjenbruk som synshjelpemiddel. 300 tonn ferdigbriller kjøpes for å bli søppel, sier Hans Torvald Haugo. Ferdigbriller er billigere i Norge enn i en del andre europeiske land. – Dette øker bruk og kast-mentaliteten. Det betyr gjerne ikke så mye for den enkelte hvor brillene havner, fordi det er snakk om et lite økonomisk utlegg, sier Haugo. Skader miljøet Naturvernforbundet mener det er svært uheldig om ferdigbriller ikke kastes på riktig måte. – Ferdigbriller på avveie kan utgjøre en stor trussel for naturen og dyrelivet. Innfatningen til de fleste briller er lagd av plast, som trenger svært lang tid for å brytes ned. I mellomtiden lekker det også potensielle miljøgifter, sier Martin Brandtzæg, leder for Naturvernforbundets forbruksarbeid. I tillegg kan brilleglasset utgjøre en trussel for dyr og mennesker dersom det blir knust og får skarpe kanter. Sterke plussbriller kan forårsake brann dersom de ligger i sola. – Ferdigbriller bør behandles som alt annet avfall når de ikke lenger skal være i bruk. Gi brillen videre eller resirkuler materialet om de ikke kan gjenbrukes. Vi synes at de som selger disse også bør ta dem imot i retur, sier Brandtzæg.

  • 0 Handler fond på egen hånd

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Tre av fire som kjøper fond i Norge, klarer seg fint uten bankrådgiver, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Sju av ti har internett som sin rådgiver når de kjøper fond. Undersøkelsen viser at forbrukere i Norge relativt lett finner informasjon og kjøper fond på egen hånd. Forbrukerne er digitalt modne, de ordner og fikser og klarer seg selv. Det mener Forbrukerrådet bør gjenspeiles i gebyrene. – Når bankens ansatte erstattes av selvbetjeningsløsninger og roboter, er det naturlig at kundene får ta del i kostnadsreduksjonen ved at fondsgebyrene reduseres. DNB går foran og reduserer prisene kraftig ved inngangen til 2018. Vi forventer at de andre bankene vil følge på. Om de ikke gjør det, priser de seg trolig ut av markedet, forteller fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen. Når fondssparerne selv navigerer i fondsuniverset igjennom bankenes nettsider, stiller det også krav til selvhjelpsverktøyene og robotene som erstatter bankens ansatte. – Her er det viktig at bankene holder tritt med utviklingen, og tilbyr fondssparerne gode verktøy som gjør det mulig for dem enkelt å holde oversikt, sier Jensen. Mange stoler på nettbanken  De fleste som sparer i fond, er fremdeles lojale til banken sin. Over halvparten i undersøkelsen opplyser at de kjøper fond fra bankens nettside, og en god del kunder kunne nok ha godt av å sammenligne tilbudene som er tilgjengelige. – Selv om du føler deg trygg i nettbanken, er det lurt å sjekke tilbudene i andre banker. Det er ingen grunn til å være lojal mot banken din dersom gebyrene spiser mer enn de burde av pensjonssparingen din, sier Jensen. Et godt tips til sparerne er å sjekke finansportalen.no, som har oversikt over fond som selges i Norge. Gebyrer spiser av gevinsten  Undersøkelsen viser at halvparten av de som kjøper fond, ikke vet forskjellen mellom billigvarianten indeksfond eller den dyre varianten aktivt fond. Velger du aktivt fond, er gebyret nærmere seks ganger høyere. – Gebyrene tar derfor et godt kakestykke av avkastningen din. Dette underkommuniseres av flere bankrådgivere. Indeksfond er langt billigere enn aktive fond, og vil for de fleste småsparere være et langt bedre alternativ, forteller Jensen. Foto: Forbrukerrådet 

  • 0 Tolletaten er i full gang med ryddejobben

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Personvern og informasjonssikkerhet har ikke vært godt nok ivaretatt i Tolletaten. Interne undersøkelser har avdekket svakheter og avvik på en rekke områder. Ryddearbeidet er kommet godt i gang. De forholdene som trekkes frem i mediene i disse dager, er i all hovedsak forhold som Tolletaten selv har avdekket. Datatilsynet og Finansdepartementet er orientert om situasjonen underveis. Tolletaten har samtidig planlagt og iverksatt en rekke tiltak som vil føre til en kraftig forbedret styring, kontroll og iverksettelse av personvernhensyn i etaten, samtidig som etaten sikrer etterlevelse ved grensekryssende vareførsel. PersonvernprosjektDet er etablert et omfattende prosjekt for personvern og informasjonssikkerhet i Tolletaten med en foreløpig kostnadsramme på 200 millioner kroner. Statsbudsjettet for 2019 inneholder også en betydelig satsing på Tolletaten, blant annet til en ny IT-løsning på kontrollområdet. – Søkelyset har - helt berettiget – blitt rettet mot svakhetene på personvernområdet i Tolletaten. Samtidig er det viktig å huske etatens samfunnsoppdrag. Vår oppgave er å sikre etterlevelse av lover og regler i forbindelse med grensekryssende vareførsel, bidra til korrekte skatte- og avgiftsgrunnlag, beskytte norsk næringsliv mot useriøse aktører og hindre ulovlig innførsel av varer som våpen, narkotika og andre helseskadelige produkter, sier tolldirektør Øystein Børmer.Grensekryssende kriminalitet Det foregår smugling og grensekryssende kriminalitet i stort omfang. Varestrømmene over grensen har økt enormt over tid. Samtidig bruker de kriminelle stadig mer avanserte metoder, for eksempel i form av spesialkonstruerte kjøretøy, GPS-sporing av smuglingsforsendelser og overvåkingsteknologi for å avdekke Tolletatens kontrollaktiviteter. Dette viser at tollere har et stadig mer krevende samfunnsoppdrag. – Vi erkjenner at Tolletaten over tid har prioritert smuglingsbekjempelse på bekostning av personvernhensyn. Disse forholdene har vi nå systematisk kartlagt og vurdert. Vi har satt av betydelige ressurser for å få orden i eget hus, og er godt i gang med ryddejobben, påpeker Børmer. Foto: Nyebilder