• 0 Mye reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    En ny rapport fra Forbrukerrådet viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat og drikke. Omfanget viser at det er behov for en ny gjennomgang av hvordan barn og unge kan beskyttes bedre mot slik markedsføring. Forbrukerrådet har tidligere påpekt at regjeringen er for passiv når det gjelder å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke på digitale plattformer. Den nye rapporten viser at matbransjen retter markedsføringen spesifikt mot unge målgrupper. — De viktigste kanalene for å nå ut til ungdom er sosiale medier. Dette vet produsentene og reklamebyråer. Vår rapport viser at sosiale medier aktivt brukes til å markedsføre usunn mat. Dette med strategier som er særlig effektive på ungdommer, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. Underholdning med spill og konkurranser Sosiale medier har etablert seg som arena der ungdom bruker mye tid. Rapporten viser at usunn mat og drikke fremsnakkes i kanalene gjennom underholdning, spill og konkurranser. En slik reklame regnes som svært effektiv, da den er langt vanskeligere å skille fra den tradisjonelle reklamen. — Vi har bare sett toppen av isfjellet. Her er det behov for en skikkelig kartlegging som også omfatter sosiale mediekanaler som Snapchat og Instagram, mener Blyverket, som utfordrer regjeringen til å gjennomføre en slik kartlegging. Rapporten fra Forbrukerrådet har kartlagt utvalgte sosiale medier som brukes mye av barn og unge, som Youtube og Facebook. Kartleggingen omfatter blant annet 16 norske Youtube-kanaler. Felles for disse, er at de er populære blant norsk ungdom. To av tre kanaler reklamerte for usunn mat i 2018. Dette gjennom å bruke innholdsmarkedsføring i samarbeid med norsk matbransje. I tillegg ble matbransjens egne Facebook-sider sjekket. Her ble ungdom særlig engasjert gjennom konkurranser, viser undersøkelsen. — Kartleggingen viser at tenåringer utsettes for effektiv og sofistikert markedsføring gjennom forbilder og rollemodeller som har stor innflytelse. Med dagens regelverk er det åpenbart at barn og unge ikke har den beskyttelsen som de mindreårige har krav på, sier Blyverket. Forventer grundig gjennomgang Markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn blir regulert gjennom en bransjeordning som administreres av Matbransjens Faglige Utvalg (MFU). MFUs retningslinjer regulerer først og fremst markedsføring rettet mot barn til og med 12 år. Når det gjelder ungdom over 12 år, skal matbransjen «utvise aktsomhet». I løpet av 2019 skal ordningen hos MFU evalueres av helsemyndighetene. Rapporten til Forbrukerrådet viser at land som Storbritannia har en bedre beskyttelse mot slik markedsføring, enn det vi har i Norge. — Vi forventer at det gjøres en gjennomgang av reklame som rettes mot barn og unge i sosiale medier, før det konkluderes på om dagens ordning er god nok. Dagens regelverk må vurderes opp mot posisjonen sosiale medier har i hverdagen til barn og unge, avslutter Blyverket.   Foto: Pixabay  

  • 0 Ikke dropp å lufte om vinteren

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Å spare på strømmen ved å stenge ventilasjon er ikke lurt, advarer fagfolk. Meldinger om fuktskader kommer daglig inn til forsikringsselskapene. Høye strømpriser denne vinteren har ført til at mange prøver å redusere energibruken. Noen prøver kanskje å holde på varmen ved å la være å lufte hjemme.  – Dårlig utluftning om vinteren fører til at fuktighet fra vår pust, dusjing, koking og klestørk stenges inne i huset. Det gir fuktige overflater, som gir grobunn for svertesopp, muggsopp og andre fuktrelaterte problemer, sier skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Fuktskader på grunn av dårlig utluftning er i all hovedsak et vinterproblem, og denne vinteren er ikke noe unntak. – Vi får inn flere meldinger om fuktskader hver eneste uke. Folk vet ikke hvor viktig det er å kvitte seg med fuktighet innendørs. Noen tenker nok bare at de skal spare på strømmen, sier daglig leder Johan Roland i Nestor Takst AS. Selskapet er blant de største på skadetaksering i Sør-Norge. Rammer soverommet Fuktskader viser seg typisk som misfarging og små svarte prikker bak senger, kommoder og skap. Vanligvis rammer det soverommet. – Nederst ved golvet finnes støv, maling, tapet og kanskje litt bart treverk. Her finner du samtidig de kjøligste overflatene, som igjen gir høyest fuktighet. Dette kan gi gode vekstforhold, sier Roland. Mugg- og svertesopper trives best på ytterveggene fordi disse har lavere temperatur, og dermed også mer fuktighet enn de andre veggene. – Flytt møblene minst ti centimeter ut fra ytterveggen. Da får du luftsirkulasjon og høyere temperatur på veggen, sier Roland. Soppdannelse kan gi helseproblemer for allergikere, og kan utløse svie i øynene og hodepine for noen. – Mugg- og svertesopp dekkes ikke av forsikringer, fordi skadevirkningene er individuelle og vanskelig å definere. Derfor er det viktig at man gjør tiltak for å forebygge det, sier Svein Stormoen. Enkle angrep kan vaskes bort med såpe og vann. Større angrep kan fjernes ved å bytte veggplatene eller andre deler av konstruksjonen. Tørk klær på badet En klassisk feil er å tørke klær i stua eller på soverommet. En annen er å fylle opp entreen med våte klær som skal tørke. Da har fuktigheten ingen steder å rømme. – Klestørk bør gjøres på badet, med lukket dør, og med lufttilførsel og ventilasjonsvifte påskrudd. Tørking utendørs er et enda bedre alternativ, når været tillater det, sier Stormoen. Når du dusjer, bør ventilasjonsviften også brukes. Deretter kan den med fordel stå på i opptil en time for å tømme rommet for vanndamp. Matlaging avgir mye lukt og fuktighet. Derfor er det viktig kjøkkenventilatoren står på når du koker og steker. Dersom du har en peis i stua, kan den brukes til utluftning. – Vedfyring har en fin ventilasjonseffekt. Fuktig luft trekkes ut fra stua og opp gjennom pipa. Dersom spjeldet er åpent, kan en åpen peis fungere som et åpent vindu, selv uten ild, sier Johan Roland. Kondens på vinduene er et typisk tegn på at luften innendørs er for fuktig. Da er det på tide å ta grep. – Det er ikke vanskelig å kvitte seg med problemet. Sørg for tilfredsstillende ventilasjon og luftsirkulasjon. Å lufte ofte er beste medisin, sier Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring. Slik unngår du fuktskader:- Luft ut ofte.- Bruk ventilasjonsvifte når du lager mat.- Bruk vifte på badet når du dusjer.- Tørk tøy på badet eller der det er best avtrekk.- Plasser minst mulig møbler mot yttervegger.- Fyr i peisen.

  • 0 Vil få flere jenter til å velge samme yrke som Annlaug (25)

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Bare 1,5 prosent av alle rørleggerne i Norge er kvinner. For hele byggebransjen er andelen 2 prosent. Nå vil myndighetene rekruttere flere jenter. Som så mange andre tenåringer visste hun ikke hva hun skulle bli. Etter å ha gått design og håndverk-linje på videregående, tok Annlaug Torgersen (25) et friår for å jobbe i farens rørleggerbutikk. – Det var da jeg skjønte hva jeg ville. Jeg så muligheten til å ta utdannelse og få lønn samtidig, og ble voksenlærling, sier Torgersen. Høsten 2016 fikk hun svennebrevet som rørlegger, og har aldri angret på valget. – Siden da har jeg gjort servicejobber for familiebedriften VB Rørlegger Torgersen, som innebærer alt fra å bytte blandebatteri til å montere dusjkabinett hos kunder, sier hun. 25-åringen var den eneste jenta i klassen på rørleggerlinja, og møter ikke mange andre jenter i yrket. Men hun merker at de blir stadig flere. – Jeg har fått noen kommentarer fra kunder som lurer på om jeg kan gjøre jobben, og det er alltids noen som ber om å få snakke med en mann, men de er heldigvis i mindretall. Så lenge jeg gjør jobben som jeg skal, blir kundene fornøyde, sier Torgersen. Gode rollemodeller Hele bygg- og anleggsbransjen har i alle år vært et mannsdominert område. Forskjellen viser seg allerede når ungdom skal velge retning på videregående skole. Det er et klart flertall av gutter som velger yrkesfag. På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er mer enn 9 av 10 elever og lærlinger gutter, viser tall fra SSB. Rørbransjen er ett av fagfeltene som ønsker å øke kvinneandelen. Kun 1,5 prosent av utøvende rørleggere er kvinner, mens bransjen som helhet består av 8 prosent kvinner. – Vi må vise fram gode rollemodeller, og jobbe med holdningene til yrket der ute, sier fagsjef Eli Heyerdahl Eide i Rørentreprenørene Norge. Hun har selv bakgrunn som rørlegger og har lenge lurt på hvorfor det er så få jenter som velger samme karrierevei. – Rørleggeryrket egner seg godt i kombinasjon med familieliv, i motsetning til en turnusjobb i helsevesenet for eksempel. Det er et av de best betalte håndverkeryrkene, og du får normal arbeidstid, påpeker hun. Større mangfold Eli Heyerdahl Eide er også leder for Ingeborg-nettverket, et nettverk for kvinner i rørbransjen, oppkalt etter Norges første kvinnelige rørlegger Ingeborg Markussen. – Nettverket ble startet i 2016 og består nå av over 600 jenter som jobber med noe innenfor rørbransjen. Vi merker at det skjer ting, sier Eide. Hun viser til at andelen kvinnelige rørleggerlærlinger er på vei opp mange steder. – I Buskerud hadde de for få år siden bare en og annen sporadisk jentelærling. Nå har de seks jenter på lærekontrakt. Det samme med Telemark. Av rundt 60 lærlinger er det 10 prosent jenter. Det er helt fantastisk, sier Eide. Skal trenden fortsette må bedriftene ta ansvar ved å ansette flere jenter, mener hun. – Mange sier at det ikke fins jenter å ta av, men det er jo fordi de ikke blir fortalt at det er en fin jobb. Bedriftene må gå ut og si at de ønsker jenter like mye som gutter, sier Eide. Det er et argument som støttes av Byggenæringens Landsforening (BNL). – Kvinnene i byggebransjen er for lite synlige, og det er lite kunnskap om næringen blant unge jenter. Det må vi gjøre noe med, sier politisk rådgiver Caroline Khoury Nilsen i BNL. Flere kvinner i byggenæringen gir økt kvalitet og verdiskaping, mener hun. – Det er grunn til å tro at vi får bedre arbeidsmiljø med mer mangfold i bedriftene. Flere perspektiver tror jeg også gir uttelling i form av økt verdiskaping, innovasjon og produktivitet, sier Nilsen i BNL.

  • 0 Kartlegger bøndenes brannrisiko

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Det brenner for ofte i bolighus på norske gårdsbruk, viser ferske tall. Nå inviteres bøndene til å delta i en bred undersøkelse, for å kartlegge erfaringer og risiko.– For driftsbygninger har brannstatistikken vist en positiv utvikling de siste årene, mens antall boligbranner i landbruket dessverre har økt. Derfor går vi nå aktivt ut for å undersøke situasjonen, sier Pål-Arne Oulie, leder i Landbrukets brannvernkomité (LBK).I LBK samarbeider sentrale aktører innen landbruket, brann- og bygningsmyndighetene og forsikringsbransjen for å forebygge og begrense omfanget av branner i næringen.– I landbruket har antall boligbranner med skadeomfang over 100 000 kroner doblet seg de siste tre årene. I 2018 ble antallet 198. Denne utviklingen ønsker vi å snu, sier Oulie.Nå har bøndene fått tilsendt et spørreskjema som vil gi LBK et klarere bilde av situasjonen, både når det gjelder den enkeltes erfaringer og forebyggende tiltak på hvert enkelt gårdsbruk.Vil gi nyttig informasjonDe rundt 30 spørsmålene omfatter temaer som brannalarmanlegg, systemer for varsling, el-anlegg og kontrollrutiner. Bøndene blir også spurt om de har opplevd brann- eller branntilløp de siste tre årene, og om de nærmere omstendighetene rundt slike hendelser.– Til sammen vil dette gi svært nyttig informasjon, og peke retning for hvordan situasjonen bør følges opp, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landkreditt Forsikring og selskapets representant i LBK.Med fornyet oppmerksomhet på brannsikkerheten håper hun også at enda flere bønder blir motivert til å jobbe aktivt med egen forebygging.– Både Landkreditt Forsikring og mange andre selskaper ønsker å stimulere til dette, blant annet gjennom rabattordninger som premierer brannvarsling og godkjent el-kontroll.Ga merkbar bedringI 2010 gjennomførte LBK en egen branntilløpsundersøkelse, for å finne årsaker til at det den gangen var mange branner også i driftsbygninger. Den viste at nær halvparten av tilløpene hadde sammenheng med elektriske installasjoner. Ytterligere 20 prosent skyldtes elektrisk utstyr.– Dette ble startskudd for et målrettet arbeid knyttet til sertifisering av el-kontrollører for landbruk, som ga klar bedring i kontrollenes omfang og kvalitet. Siden 2014 har over 10 000 gårdsbruk hatt kontroll med elektrotermografering. En stor mengde farlige feil er avdekket og utbedret, sier Pål-Arne Oulie.Han mener dette er hovedforklaringen på den positive utviklingen for driftsbygningenes del.– Norske bønder fortjener ros for at de grep fatt i problemet på den måten de gjorde. Jeg er overbevist om at det samme vil skje når det gjelder boligbranner.   Foto: Colourbox

  • 0 Bør jeg bare lade elbilens batteri opp til 80 prosent?

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Det strides om hva som er sunnest for elbilbatteriet ditt, og hvordan det bevarer god kapasitet lengst mulig, men du vil ikke tro hvor godt beskyttet batteriet på bilen din faktisk er! Noen elbiler hadde tidligere en funksjon man slo på, som gjorde at de automatisk stoppet lading på 80 prosent. Flere eksperter intervjuet av media, har sagt at 80 prosent er en gyllen regel, og at å holde seg mellom 20 og 80 prosent er det beste for batteriet til bilen din (DinSide). Er det farlig for batteriet ditt med gjentatte ladinger over 80 prosent?Godt beskyttede batterier Det viser seg at et elbilbatteri blir godt beskyttet. — Bilfabrikantene gjør en del av batterikapasiteten utilgjengelig for elbilisten. Dette er kapasitet som er sperret for bruk, for å beskytte batteriet, forteller teknisk sjef i Fortum Charge & Drive, Morgan Lind. Når det kommer til lading og batterikapasitet, handler det altså om mer enn bare å lade opp til 80 prosent. Brutto og netto kapasitet  — Man opererer ofte med uttrykket brutto og netto batterikapasitet, hvor brutto representerer batteriets fulle kapasitet, inkludert det som er sperret, fortsetter Lind. Nettokapasiteten er da den energimengden bilisten faktisk kan nyttegjøre seg av. Å operere med netto og brutto kapasitet på et elbilbatteri, er mer normalen enn unntaket for dagens batterier. — Elbiler i dagens marked har alle, foruten Tesla, en sperre i toppen av batteriet, hvor batteriet egentlig ikke er 100 prosent selv om bilen indikerer dette. Det er denne differansen som beskytter batteriet, sier Lind. Du kan være sikker på at batteriet ditt er godt beskyttet samme hvor mye du lader det opp.   Foto: Strømvippa

  • 0 YS forventer betydelig lønnsvekst

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Etter en periode uten reallønnsvekst mener vi det er på høy tid at arbeidstakerne tar ut sin del av verdiskapningen, sier YS-leder Erik Kollerud. Tirsdag ettermiddag vedtok hovedstyret i YS sine krav til lønnsoppgjøret.     - 2018 ga nær null kroner i reallønnsvekst for de aller fleste. Samtidig har konkurranseevnen bedret seg de siste årene. Dette bakteppet bør gi grunnlag for en betydelig reallønnsvekst i år, poengterer Kollerud. Årslønnsveksten i 2018 havnet på rundt 2,8 prosent, men ble langt på vei spist opp av en prisvekst på 2,7 prosent, viser den foreløpige rapporten fra TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene). For 2019 er veksten i konsumprisene, det vil si prisøkningen på varer og tjenester husholdningene etterspør, anslått til rundt 2,2 prosent.  - Den moderate konjunkturoppgangen fortsetter, sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten har sunket. Samtidig har den gjennomsnittlige reallønnen så å si ligget stille de siste fem årene, påpeker YS-lederen.  - Derfor krever YS en betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer, sier Kollerud. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om kroner og øre. YS’ inntektspolitiske dokument for 2019, vedtatt tirsdag 26. februar, omhandler også den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), pensjon og kompetanse. Foto: Liv Hilde Hansen

  • 0 Ferdigbriller blir plastsøppel

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Nordmenn er altfor ukritiske når de handler briller, mener Norges Optikerforbund. Bruk og kast er en dårlig løsning. – Når det gjelder syn, unngå «quick fix»-løsninger. Det lønner seg å kjøpe ordentlige produkter, som ikke ødelegges og havner i søpla etter kort tid, sier generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Hvert år importeres mer enn 300 tonn ferdigbriller til Norge, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mange er ikke er klar over at ferdigbriller er ment som en nødløsning, ikke for permanent bruk. – Ferdigbriller er ikke individuelt tilpasset og gir derfor ikke den optimale synsopplevelsen. Briller som tilpasses brukeren fungerer bedre. De gir skarpere syn, mer behagelig synsopplevelse, mindre anstrengelse for øynene og er laget for den bruken brillebrukeren ønsker, sier Haugo. Han mener forbrukere bør bli flinkere til å handle lokalt og kjøpe varer som varer. – Det er sjelden langt til nærmeste optiker. Der treffer du fagfolk med utdannelse og kompetanse. De kan gi deg råd basert på kunnskap, sier Haugo. Bruk og kast Kun én av fem ferdigbriller kastes i søpla når de ikke skal brukes lenger. Resten havner på avveie, viser en tidligere spørreundersøkelse YouGov har gjort for optikerbransjen. Mange optikere tar imot brukte briller og resirkulerer via humanitære prosjekter. Dette gjelder i liten grad ferdigbriller. – Disse ødelegges lett og er dermed er ubrukelige til gjenbruk som synshjelpemiddel. 300 tonn ferdigbriller kjøpes for å bli søppel, sier Hans Torvald Haugo. Ferdigbriller er billigere i Norge enn i en del andre europeiske land. – Dette øker bruk og kast-mentaliteten. Det betyr gjerne ikke så mye for den enkelte hvor brillene havner, fordi det er snakk om et lite økonomisk utlegg, sier Haugo. Skader miljøet Naturvernforbundet mener det er svært uheldig om ferdigbriller ikke kastes på riktig måte. – Ferdigbriller på avveie kan utgjøre en stor trussel for naturen og dyrelivet. Innfatningen til de fleste briller er lagd av plast, som trenger svært lang tid for å brytes ned. I mellomtiden lekker det også potensielle miljøgifter, sier Martin Brandtzæg, leder for Naturvernforbundets forbruksarbeid. I tillegg kan brilleglasset utgjøre en trussel for dyr og mennesker dersom det blir knust og får skarpe kanter. Sterke plussbriller kan forårsake brann dersom de ligger i sola. – Ferdigbriller bør behandles som alt annet avfall når de ikke lenger skal være i bruk. Gi brillen videre eller resirkuler materialet om de ikke kan gjenbrukes. Vi synes at de som selger disse også bør ta dem imot i retur, sier Brandtzæg.

  • 0 Handler fond på egen hånd

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Tre av fire som kjøper fond i Norge, klarer seg fint uten bankrådgiver, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Sju av ti har internett som sin rådgiver når de kjøper fond. Undersøkelsen viser at forbrukere i Norge relativt lett finner informasjon og kjøper fond på egen hånd. Forbrukerne er digitalt modne, de ordner og fikser og klarer seg selv. Det mener Forbrukerrådet bør gjenspeiles i gebyrene. – Når bankens ansatte erstattes av selvbetjeningsløsninger og roboter, er det naturlig at kundene får ta del i kostnadsreduksjonen ved at fondsgebyrene reduseres. DNB går foran og reduserer prisene kraftig ved inngangen til 2018. Vi forventer at de andre bankene vil følge på. Om de ikke gjør det, priser de seg trolig ut av markedet, forteller fagdirektør for finans i Forbrukerrådet Jorge Jensen. Når fondssparerne selv navigerer i fondsuniverset igjennom bankenes nettsider, stiller det også krav til selvhjelpsverktøyene og robotene som erstatter bankens ansatte. – Her er det viktig at bankene holder tritt med utviklingen, og tilbyr fondssparerne gode verktøy som gjør det mulig for dem enkelt å holde oversikt, sier Jensen. Mange stoler på nettbanken  De fleste som sparer i fond, er fremdeles lojale til banken sin. Over halvparten i undersøkelsen opplyser at de kjøper fond fra bankens nettside, og en god del kunder kunne nok ha godt av å sammenligne tilbudene som er tilgjengelige. – Selv om du føler deg trygg i nettbanken, er det lurt å sjekke tilbudene i andre banker. Det er ingen grunn til å være lojal mot banken din dersom gebyrene spiser mer enn de burde av pensjonssparingen din, sier Jensen. Et godt tips til sparerne er å sjekke finansportalen.no, som har oversikt over fond som selges i Norge. Gebyrer spiser av gevinsten  Undersøkelsen viser at halvparten av de som kjøper fond, ikke vet forskjellen mellom billigvarianten indeksfond eller den dyre varianten aktivt fond. Velger du aktivt fond, er gebyret nærmere seks ganger høyere. – Gebyrene tar derfor et godt kakestykke av avkastningen din. Dette underkommuniseres av flere bankrådgivere. Indeksfond er langt billigere enn aktive fond, og vil for de fleste småsparere være et langt bedre alternativ, forteller Jensen. Foto: Forbrukerrådet 

  • 0 Tolletaten er i full gang med ryddejobben

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-02-2019

    Personvern og informasjonssikkerhet har ikke vært godt nok ivaretatt i Tolletaten. Interne undersøkelser har avdekket svakheter og avvik på en rekke områder. Ryddearbeidet er kommet godt i gang. De forholdene som trekkes frem i mediene i disse dager, er i all hovedsak forhold som Tolletaten selv har avdekket. Datatilsynet og Finansdepartementet er orientert om situasjonen underveis. Tolletaten har samtidig planlagt og iverksatt en rekke tiltak som vil føre til en kraftig forbedret styring, kontroll og iverksettelse av personvernhensyn i etaten, samtidig som etaten sikrer etterlevelse ved grensekryssende vareførsel. PersonvernprosjektDet er etablert et omfattende prosjekt for personvern og informasjonssikkerhet i Tolletaten med en foreløpig kostnadsramme på 200 millioner kroner. Statsbudsjettet for 2019 inneholder også en betydelig satsing på Tolletaten, blant annet til en ny IT-løsning på kontrollområdet. – Søkelyset har - helt berettiget – blitt rettet mot svakhetene på personvernområdet i Tolletaten. Samtidig er det viktig å huske etatens samfunnsoppdrag. Vår oppgave er å sikre etterlevelse av lover og regler i forbindelse med grensekryssende vareførsel, bidra til korrekte skatte- og avgiftsgrunnlag, beskytte norsk næringsliv mot useriøse aktører og hindre ulovlig innførsel av varer som våpen, narkotika og andre helseskadelige produkter, sier tolldirektør Øystein Børmer.Grensekryssende kriminalitet Det foregår smugling og grensekryssende kriminalitet i stort omfang. Varestrømmene over grensen har økt enormt over tid. Samtidig bruker de kriminelle stadig mer avanserte metoder, for eksempel i form av spesialkonstruerte kjøretøy, GPS-sporing av smuglingsforsendelser og overvåkingsteknologi for å avdekke Tolletatens kontrollaktiviteter. Dette viser at tollere har et stadig mer krevende samfunnsoppdrag. – Vi erkjenner at Tolletaten over tid har prioritert smuglingsbekjempelse på bekostning av personvernhensyn. Disse forholdene har vi nå systematisk kartlagt og vurdert. Vi har satt av betydelige ressurser for å få orden i eget hus, og er godt i gang med ryddejobben, påpeker Børmer. Foto: Nyebilder 

  • 0 Østfolding kan bli mester i wrestling på Verket Scene i Moss

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 24-02-2019

    Norsk eliteWRESTLING med dobbelt wrestlingshow på Verket Scene i Moss lørdag 9. mars 2019: Kl.18 (familie- og ungdomsshow) & Kl.22 (18-årsgrense) - Østfoldingen Thomas Selvik kan bli mester! Mossemannen Thomas Selvik (28) er i en de sentrale rollene når Norsk eliteWRESTLING (www.sportsunderholdning.no) inntar Verket Scene i Moss lørdag 9. mars. Thomas Selvik som har sett på wrestling så lenge han kan huske, ble selv aktiv i det norske wrestlingmiljøet for over seks år siden. Mossingen har reist land og strand rundt med Norsk eliteWRESTLING, først og fremst som dommer og konferansier. Under det første showet på Verket Scene skal Thomas Selvik gå førsteutfordrerkamp mot "Ikonet" Erik Isaksen, lillestrømlingen som anses som skaperen av norsk wrestling. Han har tro på seier: - Det er en stor ære å få møte en av Europas mest erfarne wrestlere på min hjemmebane. Erik Isaksen har hatt kamper mot wrestlere fra hele verden, men han har aldri møtt meg i ringen. Jeg har studert timesvis med video for å finne den beste strategien, og tror jeg allerede har et overtak på han. - Jeg ser på Thomas (Selvik) som et multitalent, en dyktig dommer og konferansier, og han har utviklet seg mye som wrestler. Men han er ikke i min liga, svarer "Ikonet" Erik Isaksen selvsikkert når han hører om motstanderens uttalelser i forkant av det kommende oppgjøret. Vinneren av førsteutfordrerkampen møter den den regjerende mesteren i Norsk eliteWRESTLING, Ryan "the Destroyer" Howard, i en av hovedkampene på kveldens første show. Kraftkaren som representerer Australia, vant mestertittelen for halvannet år siden, og er en hardtslående og fryktet motstander.- Mesteren er et av de mest hardtslående vesenene jeg noensinne har sett. Han er som et godstog som har sporet av. Man vil ikke stå i veien for han. Men jeg er villig til å ofre alt for en mulighet til å la mesterbeltet bli igjen i Moss, forteller Thomas Selvik. Sist gang det var wrestling i Moss, for fem år siden, hadde Thomas Selvik et ublidt møte med Ryan Howard i wrestlingringen, men den gang var han en nykommer som wrestler. Hvordan går det med Thomas Selvik på Verket Scene? Uansett resultat på kl.18-showet, skal han inn i ringen igjen til ny kamp på kl.22-showet med 18-årsgrense. Norges beste, tøffeste og mest fargerike wrestlere kommer til Verket Scene, og det blir en håndfull spennende kamper på hvert av showene. Norsk eliteWRESTLING lover action og spenning fra begynnelse til slutt på begge showene. - Dette er en showopplevelse publikum sent vil glemme. Vårt publikum oppfordres til å heie på dem de liker og bue dem de ikke liker og man blir på en måte en del av showet. Wrestling er ikke noe som skjer ofte i Østfold og spesielt ikke i Moss, så hvis man har lyst på en unik opplevelse der man kan slippe seg løs og heie og bue, anbefaler jeg folk å komme, avslutter Thomas Selvik. Les mer om de forskjellige showene HER   Foto: Norsk eliteWRESTLING

  • 0 Klimaavtale med EU gir rom for økt hogst

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 24-02-2019

    Skog og annen arealbruk vil være en del av klimaavtalen mellom Norge og EU. Avtalen gjelder kutt i utslipp innen 2030. Endringer i opptaket av CO2 i skogen vil etter EU sitt regelverk måles på basis av en referansebane for perioden 2021-2030.Nå har regjeringen, basert på faglige utredninger, besluttet hvilken referansebane for forvaltet skog som Norge skal presentere for forhandling med EU. Referansebanen utnytter handlingsrommet i EUs regelverk og gir rom for økt avvirkning. Norge legger til grunn en metodikk som ligner på Finland når det gjelder utarbeidelse av referansebanen. Gitt at vilkår er tilstede for kompensasjon i Norge og EU som helhet vil den norske avvirkningen kunne bli på 16,5 mill m3 rundvirke inkludert ved. I 2018 avvirket vi om lag 13 mill m3 inklusiv ved. Referansebanen inkluderer ikke grot, så dersom leveranser av grot øker vil dette redusere volumet av rundvirke. 1 mill. fastkubikk grot tilsvarer 0,5 mill m3 rundvirke. Nivåene måles som snitt for perioden. EUs skogregelverk forplikter hvert land til å sikre at utslippene ikke overstiger opptaket i sektoren. Skulle man få et beregnet utslipp fra sektoren kan dette dekkes inn gjennom kjøp av kreditter fra andre land eller gjennom nasjonale tiltak. I utgangspunktet synes vi dette er et underlig regelverk, sier NORSKOGs direktør Arne Rørå. Når FNs klimapanel er klokkeklare på at det ikke er mulig å holde temperaturøkningen under 1,5 graders målet uten at skogen spiller en aktiv rolle, så er det forbausende at EU vedtar et regelverk som kan begrense skogens mulighet i klimasammenheng. Det grønne skiftet har behov for grønne, fornybare, råvarer. Vi har i dag full avsetning for alt tømmer som hogges i Norge. Langsiktige prognoser tilsier at europeisk etterspørsel etter råstoff fra skogen vil overstige tilbudet. Enhver begrensning av tilgangen til tømmer vil implisitt medføre at det behovet som ikke dekkes av tre vil bli dekket av stål, betong, plast og olje. Feilen med modellen fra EU er at den ikke trekker inn den positive klimaeffekten av at råvarer fra skogen erstatter andre mindre klimavennlige materialer. I tillegg tar modellen utgangspunkt i en historisk avvirkning i perioden 2000-2009. Dette er år med lav avvirkning på grunn av finanskrisen og satsingen på bioenergi hadde ennå ikke kommet i full gang.Likevel er vi godt fornøyd med den jobben regjeringen har gjort i denne saken, sier Rørå. Det opprinnelige forslaget fra EU tilsa at Norge måtte bokføre et betydelig utslipp ved dagens aktivitet, dette på tross av at vi har et stort netto opptak av CO2 i skog. Regjeringens vedtatte referansebane er tilstrekkelig for avtaleperioden, men det er viktig at den økes etter denne perioden. Skogproduksjonen øker som følge av et aktivt skogbruk og klimaendringer som allerede nå gir lengre vekstsesong. I neste avtaleperiode må det tas høyde for dette.Dette er en sak som har opptatt NORSKOG og alle skogeierorganisasjonene i Europa. I Norge har hele verdikjeden skog og tre samarbeidet for at vi skal få best mulige vilkår. Det norske forslaget ligger innenfor den rammen som finnes i EUs regelverk, så vi har stor tro på at det endelige resultatet blir på linje med det norske forslaget, sier Rørå. Foto: Pixabay

  • 0 Disse yrkene er det størst etterspørsel etter fremover

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 24-02-2019

    Norge har et skrikende behov for flere rørleggere, snekkere og andre håndverkere de neste årene. Unge som velger yrkesfag nå har gode jobbutsikter. Mer enn 60 prosent av norske bedrifter har et udekket kompetansebehov, ifølge NHO. Størst etterspørsel er det etter folk med fag- og svennebrev innen håndverksfag. Slik har det vært i flere år nå. – Mangelen på kvalifisert arbeidskraft i bedriftene våre er veldig stor, og den øker år for år. I likhet med NHO, ser vi at det er fagarbeidere det er størst behov for, sier Caroline Khoury Nilsen i Byggenæringens landsforening (BNL). Hun jobber som politisk rådgiver innenfor kompetanse og rekruttering. En av bransjene i byggenæringen som sliter med å rekruttere nok folk, er rørleggerbransjen.  Det trengs 700 nye rørleggere i året for å dekke behovet. – Det største behovet er i de store byene, hvor de tar inn flest lærlinger. Men også på småsteder over hele landet trengs det flere rørleggere, sier fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge. Han forklarer mangelen med at det har vært lav interesse for å velge yrkesfag blant ungdom i mange år. I tillegg har en del utenlandske håndverkere begynt å reise hjem. – Vi må få flere ungdommer til å velge yrkesfag på videregående. Myndighetene har tatt grep, og yrkesfag blir nå framsnakket fra politisk hold. Jeg tror vi er på riktig vei, sier Nielsen. Lønn under utdanning For 30 år gamle Sven-André Reitan var veien inn i rørleggeryrket litt tilfeldig. Lenge var planen å bli tannlege, slik som foreldrene. Faren hadde eget tannlegekontor som han skulle overta. – Heldigvis skjønte faren min at det å studere i årevis ikke nødvendigvis ville være det beste for meg. Jeg slet på skolen og var lite interessert i å gjøre lekser, sier han. Da han var 14 år, avtalte faren hans at Sven-André skulle få bli med på utplassering hos rørleggeren han brukte på tannlegekontoret. Etter det visste gutten hva han skulle bli. – Foreldrene mine var åpne for andre muligheter enn at jeg skulle gå en akademisk vei. Den utplasseringen jeg hadde som 14-åring var helt avgjørende for meg, sier 30-åringen. I læretiden jobbet han som rørlegger i VB Konnerud Rør i Drammen. Der har han blitt, og i dag jobber han som prosjektleder samme sted. – Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte et håndverkeryrke. Det ene er det økonomiske. Velger du yrkesfag får du lønn i læretiden og kommer deg raskt ut i jobb. Jeg har ingen studiegjeld jeg må betale ned i årevis fremover, påpeker Reitan. Det andre han setter pris på, er å skape noe varig sammen med et team av andre håndverkere. – Mange tror en rørlegger bare staker sluk og toaletter. Det stemmer ikke. Som rørlegger kan man jobbe med alt som har med varme, sanitæranlegg og ventilasjon å gjøre. Det er spennende å lære hvordan et bygg fungerer, sier Reitan. Et trygt valg En annen fordel med å ta et fag- eller svennebrev, er at man kan bygge på med studier senere hvis man ønsker. – De fleste velger å bli i faget, men man kan gå videre og bli rørleggermester og starte egen bedrift med utgangspunkt i det. Eller man kan gå teknisk fagskole og få enda mer påfyll, sier Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge. Har du tatt et fag- eller svennebrev i et håndverksfag har du også mulighet til å bygge på med studier og bli ingeniør. – Kombinasjonen av fagbrev og ingeniørutdanning er særdeles ettertraktet, siden de fleste ingeniører ikke har en fagutdanning i bunn. Velger du den veien vil du i hvert fall ikke ha problemer med å få jobb etterpå, sier Caroline Khoury Nilsen i BNL. Men selv uten videre studier i etterkant, er det å bli håndverker noe at det tryggeste du kan velge, mener Sven-André Reitan i VB Konnerud Rør. – Du kan jo prøve å klare deg i 24 timer uten vann. Rørlegger er et sikkert yrke som ikke vil forsvinne eller bli digitalisert bort. Det samme gjelder de fleste andre håndverkeryrker, sier han.

  • 0 Har fått 730 000 kroner fra ExtraStiftelsen til forskning

    • Økonomi
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 22-02-2019

    Mange eldre på sykehjem får for mye medisiner. Med sin forskning håper overlege Enrico Callegari å bidra til at forbruket går ned. Nå har forskningsprosjektet hans fått støtte av ExtraStiftelsen. ​- Jeg er veldig glad for at ExtraStiftelsen ser verdien i vår forskning. Dette er en stor annerkjennelse, sier Enrico Callegari, overlege i alderspsykiatrisk seksjon i Sykehuset Østfold.   Enrico Callegari Callegaris forskningsprosjekt «Psykofarmakabruk i sykehjem» har mottatt 730 000 kroner fra ExtraStiftelsen for 2019. I tillegg vil stiftelsen bidra med midler de neste to årene. Institusjoner som sykehus, har ikke mulighet til å søke om slike midler. For å komme i betraktning, må søknaden støttes av en organisasjon.   - Nasjonalforeningen for folkehelsen mener prosjektet er så viktig at de har stilt seg bak min søknad om midler. Det er jeg svært takknemlig for, sier Callegari. Sårbar gruppe Bruk av psykofarmaka, som er en felles betegnelse for medikamenter mot depresjon, angst, søvnproblemer, og medisiner som virker beroligende, er svært utbredt blant beboere i norske sykehjem. - Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får potensielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder, sier han. Stort engasjement Callegari arbeider nå med en doktorgrad for å kartlegge bruken av disse medikamentene i sykehjem, og virkningen de har når de brukes over tid. Han vil også undersøke om opplæring av helsepersonell i sykehjemmene vil bidra til å minske forbruket. - 17 sykehjem i små og store kommuner i Østfold skal være med i studien, og per i dag har 14 av dem startet med prosjektet.  Jeg er imponert over hvor engasjerte medarbeiderne i sykehjemmene er, og innsatsen de legger ned, sier han. Det samme gjelder sykehjemsbeboere og deres pårørende. - Vi har allerede inkludert mer enn 200 sykehjemsbeboere i studien, og jeg har tett kontakt med både dem og deres pårørende, sier han.  Mange bivirkninger Arbeidet med å kartlegge bruken og varigheten av medisinering i Østfold, er tidkrevende, men viktig å følge overlegen. Han håper at forskningsarbeidet vil bidra til at flere eldre får en bedret livskvalitet. - Medikamentene som brukes kan gjøre at den mentale funksjonen går tregere, man tenker saktere og husker dårligere, og mange blir forvirret. Medikamentene kan også gjøre beboerne svakere fysisk, og man ser gjerne en stor risiko for at de oftere faller, sier han. Overlegen mener det er viktig å våge å prøve å slutte med medikamentene. - Vi behandler gjerne pasienter ut fra nasjonale retningslinjer, og tenker på pasientene som en gruppe. For beboerne i sykehjem er det helt vesentlig å tenke hva som er best for nettopp denne personen. Det er på sykehjemmet mange tilbringer de siste årene av sitt liv, og vi må gjøre hva vi kan for å ta hensyn til hele mennesket. Målet er at de skal leve godt, sier Callegari. Her kan du lese mer om forskningsprosjektet Foto: Jon-Richard Haugen, fungerende generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og Eli Drivdal, fagsjef for forskning i ExtraStiftelsen, overrasket Enrico Callegari med midler til forskningen. (Foto: ExtraStiftelsen)​   Tekst: Anne-Grete Melkerud, Sykehuset Østfold

  • 0 Disse kan vinne Klima Østfold-prisen 2019

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 19-02-2019

    For andre år på rad skal årets beste klimatiltak i Østfold kåres. Her er de nominereteKlima Østfold-prisen er en prisutdeling som hyller gode klimatiltak i kommuner i Østfold. Prisen deles ut under Klimarådsmøte på Støtvig Hotell 28. februar. Som i fjor har det blitt avholdt en åpen nominasjonsrunde før juryen velger én vinner. Juryen består av arbeidsutvalget til Klima Østfold, med leder René Rafshol i spissen. De nominerte til Klima Østfold-prisen 2019 er:Fredrikstad kommune: Elektrisk drevet fergeFredrikstad kommune har bestilt en helelektrisk ferge som erstatter forurensende dieselferge. Den skal gå mellom Gamlebyen og Cicignon med forventet levering mai 2019. Dette strekket går døgnkontinuerlig og frakter svært mange mennesker gratis i løpet av et år. Fergen skal lade mellom avgangene på en ladestasjon med induksjon på Cicignon. Fergen legger bredsiden til en ladeplate samtidig som passasjerene går av og på i front av ferga. Teknologien benyttes i en rekke byer verden over på busser, men er aldri blitt benyttet på båter tidligere. Teknologien er valgt pga. sikkerhetsaspekter og behovet for at drift av ferga og ladning skal kunne styres av kun en skipper. Planen er å bytte ut maskinene på eksisterende 3 søsterskip på sikt. Halden kommune: Klimasmart transportHalden kommune har inngått avtale med en leverandør om å leie 20 – 30 elektriske biler innenfor ordinær arbeidstid til ansatte. Elbilene skal erstatte bruk av private biler til tjenestereiser. På kvelder og ettermiddager skal bilene leies ut rimelig til innbyggerne. Det er også anskaffet elektriske sykler med samme utleiemodell. Prosjektet tilrettelegger for at færre trenger bil nummer 2, at personer med begrensede ressurser skal få mulighet til å leie en elbil og at det blir færre biler i sentrum av byen. Booking gjøres gjennom en brukervennlig app. I tillegg vil renovasjonsbilen i Halden snart gå på biogass. Renovasjonsanbudet fører til at den første fyllestasjoner for biogass i Haldenområdet nå etableres. Den vil ligge på Svinesundparken og biogassen er lokalprodusert på Norske Skog Saugbrugs. Hvaler kommune: Smart Vann HvalerHvaler kommune har som den første kommunen i Norge implementert fullskala automatisk måling og avregning av vannforbruk. Akkurat som innen smarte energinett vil det være gode muligheter til å bygge nye samfunnsnyttige produkter og tjenester i et smart vann-nett. Målerne gjør det mulig med elektronisk avlesning av vannforbruk , og prosjektet skal bidra til redusert klimagassutslipp ved blant annet redusert energibruk og redusert vannforbruk. I neste fase skal prosjektet se på blant annet mulighetene for effektstyring av strøm brukt til pumper og renseanlegg i vannettet, vannsikkerhetsløsninger, analyser av forbrukstall for bedre vann- og avløpsplanlegging og prediksjon og på sikt kunne spare vann og dermed energi. Moss havn: Smart Moss Havn – Grønn mobilitet og logistikk i Moss HavnGrønn mobilitet og logistikk er del av Smart Moss Havn-programmet og inkluderer flere tiltak som har som mål å redusere klimagassutslipp fra innen transport, mobilitet og logistikk til og fra Moss havn. Havna har kun fossilfrie biler, og det skal kjøpes inn elektriske sykler og lastesykler til bruk på havna. Det skal etableres landstrømanlegg som vil være i drift medio 2019. Det er også satt i gang et dronehavnprosjekt som skal muliggjøre etablering av autonome elektriske sjø-droner over fjorden som igjen skal kombineres med elektrisk lastebiltransport, semitrailere, internt i Mosseregionen. Et annet delprosjekt er at mastergradsstudenter ved Høgskolen i Østfold samler inn data fra kilder som påvirker trafikken i og rundt havnen for å redusere unødvendig køkjøring. Råde kommune: Utbygging av Karlshus skoleRåde kommune har bygget på eksisterende Karlshus barneskole i massivtre og etter passivhus-standard som reduserer klimagassutslippene betydelig sammenlignet med konvensjonelle betongbygg. Tilbygget er på 1490 m2. Det er også etablert og sykkelparkering under tak for å stimulere sykling til skolen. Materialvalg fører til utslippskutt ved at tre erstatter stål og betong, treet binder CO2 for et langt tidsrom og energiforbruket i drift er redusert betydelig. Om prisen:I evalueringen blir nominasjonen vurdert på blant annet disse kriteriene: - Tiltak som kutter direkte klimagassutslipp og/eller som bidrar til en langsiktig omstilling til lavutslippssamfunnet. For eksempel tilrettelegging av infrastruktur, produksjon av fornybar energi, effektivisering/reduksjon av ressursbruk, sirkulærøkonomi.- Tiltaket bør ha stor eksempel- og overføringsverdi. Det kan være tiltak som er gjennomført av kommunalevirksomheter alene, eller rettet mot/i samarbeid med næringsliv, inkludert primærnæringene, befolkning eller organisasjoner. Om Klima Østfold-samarbeidet:Klima Østfold er et samarbeid om klimaarbeid mellom 17 av 18 kommuner i Østfold, fylkeskommunen og fylkesmannen. Nettverket ble etablert i 2012 og skal hjelpe kommunene å oppnå sine klimamål. Klima Østfold arbeider for planlegging og gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslipp eller energiforbruk. Det samarbeides om prosjekter og tiltak som er forenlig med kommunenes klima- og energiplaner, samt andre kommunale planer. Klima Østfold skal ikke være en erstatning for kommunalt klima- og energiarbeid, men en styrking og ressurs for kommunenes egen måloppnåelse.   Foto: Østfold Fylkeskommune

  • 0 Psykisk helse på dagsorden

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 19-02-2019

    LESERINNLEGG Andelen nordmenn som oppgir at de sliter med psykiske helseplager er større enn noen gang. Åpenheten i samfunnet har økt, og stadig flere forteller om psykiske problemer og en hverdag preget av stress og press. Altfor mange trenger hjelp uten å få det. Som mangeårig politiker med erfaring fra både kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå og med stort engasjement for helsefeltet, er jeg spesielt fornøyd med at Viken Høyre tar denne utviklingen på alvor og vil jobbe målrettet for at alle skal få en bedre psykisk helse. Resolusjonen om psykisk helse som ble fremmet av ungdomsorganisasjonen og som ble vedtatt på Viken Høyre sitt første årsmøte er et godt eksempel. I likhet med vår regjering, har Viken Høyre som ambisjon å bidra til at tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykisk helse fortsatt styrkes. Vi mener at barn og unges psykiske helse trenger et løft gjennom blant annet bedre samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, skolehelsetjeneste, og spesialisthelsetjenesten. Innsatsen må settes inn tidligst mulig for dem som sliter med psykiske problemer. Derfor vil Viken Høyre jobbe for at det opprettes helsestasjoner for gutter i de største byene og for at terskelen for å komme til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) blir lavere. Hjelpen må være tilgjengelig i den enkelte sitt nærmiljø. Mobbing og sosial isolasjon blant barn, unge og voksne kan føre til psykiske problemer. Viken Høyre mener at dette kan forhindres ved at elevene har lett tilgang til både helsesykepleier og psykolog. Høyre i regjering har bevilget midler til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, men det er til lite hjelp dersom kommunene prioriterer midlene til andre tiltak. Å bli student er å starte en ny fase i livet. Mange opplever overgangen fra skolehverdagen til studiehverdagen som vanskelig. Å bli student er for mange en spennende erfaring, men det kan også være en stor utfordring. En undersøkelse gjennomført i 2018 viser at mer enn 1 av 4 studenter sliter psykisk. Like mange sliter med ensomhet. Mange av disse er studenter med mindre psykiske helseplager som har behov for noen å snakke med heller enn profesjonell psykologhjelp. Flere må derfor få hjelp tidlig og det må utvikles et større mangfold av behandlingstilbud for psykisk helse. Viken Høyre vil bl.a. jobbe for at det etableres lett tilgjengelige drop-in-tjenester i nærheten av studiestedet for studenter som sliter psykisk, for at alle universiteter og høyskoler tilbyr frivillige kurs om psykisk helse og stressmestring, og for at tilgangen til informasjon om allerede eksisterende tilbud knyttet til psykisk helse styrkes. God helse, fysisk og psykisk er viktig for å ha god livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Sammen med Viken Høyre vil jeg arbeide for at de som sliter med psykiske helseplager skal få hjelp når de trenger det. Av Monica Carmen Gåsvatn, Fylkestingskandidat for Viken Høyre Foto: Viken Høyre 

  • 0 Ber flere åpne hyttedøra for utleie

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 19-02-2019

    STÅR HØYT I KURS: Mange ønsker å tilbringe ferien på leid hytte. Nå ser Europas største utleier behov for å utvide den norske porteføljen. Interessen for å leie hytte i Norge er skyhøy, men det trengs flere objekter å velge blant. Nå vil Europas største utleier øke den norske porteføljen.– Etterspørselen er stor, både fra nordmenn som vil feriere i eget land og hytteturister fra hele Europa. For eiere som vurderer å bruke hytta som sparebøsse, er det god timing å starte med utleie nå, sier Pia Buen, Country Manager for Novasol.Selskapet er ledende i Europa innen utleie av ferieboliger, og har rundt 1700 norske hytter under forvaltning. Disse ligger i år an til å bli besøkt av drøyt 50000 turister.– Hovedtyngden ligger på Vestlandet, Sørlandet og i fjell-Norge, men både der og andre steder er det behov for et enda bredere tilbud. Derfor vil vi gjerne komme i kontakt med nye potensielle utleiere, sier Buen.Mange norske hytter står tomme store deler av året, så utleie kan være en vinn-vinn-situasjon for alle parter, påpeker hun.Dyrt å eie hytte– Med høye kjøpspriser og driftsutgifter kan utleie være et nærliggende grep for å kunne finansiere hyttedrømmen. En undersøkelse rettet mot utleierne våre viser at det er mange som tenker slik, og at de har en bevisst holdning til bruken av leieinntektene.I undersøkelsen oppga halvparten av eierne at leieinntektene benyttes til vedlikehold av hytta.14 prosent sparer eller investerer pengene, og 20 prosent bruker dem til å dekke andre bolig- og levekostnader. 16 prosent krysset av for «annet».– Vi tror utleie vil inngå i finansieringsplanen for stadig flere nye hytteeiere i årene fremover. I Novasols norske portefølje er nyere ferieboliger overrepresentert. Det tyder på at denne trenden allerede har startet, sier Pia Buen.Mange henvendelserOgså utleierepresentantene som møter hytteeierne lokalt opplever at interessen øker.– En del tar kontakt allerede før de kjøper hytte, for å orientere seg om inntektsmulighetene. Når handelen er gjort kommer mange tilbake for å gjøre en avtale om utleie gjennom oss, sier Kjersti Kvarberg Larsen, leder for Novasol Servicekontor Sjusjøen.Hun møter ofte folk som gir uttrykk for bekymring over at det er blitt dyrt å eie hytte.– Det skyldes ikke bare høye kjøpspriser og store lån, men hele kostnadsnivået. Derfor får vi nå merkbart flere henvendelser fra eiere både av nye og eldre hytter, sier Kvarberg Larsen.   Foto: Novasol

  • 0 Deler kunnskap på tv-skjermen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 17-02-2019

    Hjerteavdelingen på Kalnes er en av avdelingene som har tatt i bruk tv-skjermen som opplæringskanal mens pasienter er innlagt. - Mer kunnskap om sykdommen, gir pasientene trygghet, sier seksjonsleder Shqipe Aliu. ​Timene kan bli lange på sykehus, spesielt når pasientene er på bedringens vei. Da er tv-ene på pasientrommene flittig i bruk, og nå kan pasientene i hjerteavdelingen bruke tv-en til mer enn underholdning. - Fagpersoner knyttet til avdelingen har laget mye god informasjon som nå er tilgjengelig på pasientrommene. Det er ofte vanskelig å få med seg alt når informasjonen gis muntlig, men nå kan pasientene lese mer om sykdommen når det passer dem selv, sier seksjonslederen. Kan stille spørsmål På tv-skjermene kan pasientene lese om ulike hjertesykdommer som hjertesvikt og hjerteinfarkt. Fargerike illustrasjoner viser hjertets oppbygging, hva som skjer når noe svikter og hvordan behandlingen foregår. - Pasientene vil gjerne ha kunnskap både om sykdommen og behandlingen. De kan finne mye når de søker på nettet, men det gir en trygghet å vite at informasjonen er kvalitetssikret av hjertelegene på sykehuset. Og er det noe pasientene lurer på eller ikke forstår, kan de stille spørsmålene til fagpersoner her, sier Aliu. Kan forebygge På tv-skjermene ligger beskrivelse av ulike behandlingsformer. Pasientene kan lese om operasjoner, utblokking, medisiner, og hvordan pacemakere fungerer.- Vi har også laget god informasjon om hva pasienten selv kan gjøre for å ta vare på hjertet, blant annet med råd om kosthold, sier hun. Foto: Eline Gammelsrød

  • 0 Tarmvirus kan medvirke til cøliaki

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 17-02-2019

    Vanlige magevirus kan være en medvirkende årsak til tarmsykdommen cøliaki. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold som er publisert i det britiske legetidsskriftet BMJ. ​Cøliaki eller glutenintoleranse er en tarmsykdom som innebærer at den som er rammet, ikke kan spise brød og andre matvarer med hvete, rug og bygg. Disse matvarene inneholder gluten som barn og voksne med cøliaki får reaksjoner på. - Studien gir holdepunkt for at enterovirus, et vanlig magevirus, kan utløse sykdommen, sier seniorforsker Ketil Størdal ved Folkehelseinstituttet og overlege ved Sykehuset Østfold. I alt deltok 220 barn mellom 9 og 15 år. De 25 som fikk cøliaki, fikk i gjennomsnitt diagnosen da de var 7 år.De første tre leveåra ble det tatt avføringsprøver av barna hver måned.  Resultatene viser at:- Nesten alle barna hadde enterovirus i prøvene minst en gang. Totalt hadde 20 prosent av prøvene fra barna som senere fikk cøliaki, enterovirus, mot 15 prosent av prøvene fra de som ikke fikk cøliaki.- Det var bare infeksjoner som oppstod i perioden etter at barnet hadde begynt å spise mat med gluten, som ga økt risiko for cøliaki. Tarminfeksjoner før barnet begynte med fast føde, ga ikke økt risiko.- Langvarige eller kraftige enterovirus-infeksjoner var forbundet med doblet risiko.- Et annet magevirus, adenovirus, viste ingen sammenheng med cøliaki. - Resultatene tyder på at det er kombinasjonen av gluten og enterovirus-infeksjon i småbarnsalderen som øker risikoen for cøliaki, sier Størdal. Dette er den første kjente studien som har gjennomført hyppig innsamling og testing av avføringsprøver, noe som gjorde det mulig å fange opp de fleste mage-tarminfeksjonene og beregne cøliakirisikoen på en pålitelig måte. Enterovirus er en gruppe virus som de fleste barn får i småbarnsalderen. Virusene gir ofte små sykdomsutbrudd på sensommeren og høsten. Infeksjonen er ofte ganske uskyldig med lette symptomer. Enkelte barn får imidlertid kraftigere symptomer. Andre årsaker i tillegg Også andre studier har vist at cøliaki kan være forbundet med infeksjoner, men infeksjoner kan ikke forklare hele årsaken til sykdommen. Det kan også være andre miljøfaktorer som har betydning, blant annet mengde gluten og antibiotikabruk tidlig i livet. Framtidig vaksine? -Vi ser for oss at det i framtiden kan være aktuelt å vaksinere barn mot enterovirus. Men før dette eventuelt kan skje, trengs det en større studie som kan bekrefte resultatene våre, og en vaksine må selvsagt også prøves ut, sier Størdal. Slik ble studien gjennomført Forskerne kom fram til resultatet ved å følge barn som alle hadde en vevstype som er forbundet med økt risiko for cøliaki og diabetes. I befolkningen er det 40 prosent som har en slik vevstype. I tillegg ble det tatt blodprøver med jevne mellomrom det første leveåret og senere hvert år. Blodprøvene ble analysert for antistoff og viste om barnet hadde fått cøliaki eller var i ferd med å utvikle sykdommen. Ofte har de som får cøliaki, symptomer i lang tid før de får stilt diagnosen. I denne studien var det derimot mulig å finne tegn til cøliaki tidlig ved å lese svarene på blodprøvene. I Norge er det om lag en av hundre som får cøliaki, i tillegg er det en del mørketall. Foto: Sykehuset Østfold

  • 0 Eksplosjon av hussopp

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 17-02-2019

    Den varme sommeren har skapt perfekte vekstforhold for ekte hussopp. Skadesoppen sprer seg fra kjeller til loft i murbygninger og ødelegger trekonstruksjonen. – Ekte hussopp er den mest fryktede skadesoppen i hus. Den sprer seg fort og gir en kraftig brunråte. Saneringstiltakene er som regel omfattende og kostbare, sier avdelingsleder Hege Bull Jenssen i Mycoteam. Rådgivningsselskapet Mycoteam har fått rekordmange henvendelser om ekte hussopp denne høsten, og frembruddet av soppen er mer omfattende enn tidligere. – En varm sommer har gjort at hussopp som har ligget latent i huskonstruksjoner har utviklet og spredt seg. Får soppen god varme og fuktighet, blomstrer fruktlegemet opp i løpet av sommeren og høsten på samme måte som andre vekster, sier Bull Jenssen. Befaringer har avdekket flere alvorlige tilfeller av ekte hussopp i hus og bygninger i år. Også nyetablerte soppdannelser har vært oppdaget flere steder, noe som vitner om at soppen har hatt gode forhold denne varme sommeren. – Vi har sett store flater som nærmest har vært dekket av soppens fruktlegeme oppunder bjelkelag og på vegger. Det angrepne trematerialet i bygget er ødelagt som følge av soppangrepet. Boligeierne er naturligvis fortvilte, sier hun. Spiser opp treverket Ekte hussopp, eller Serpula lacrymans, som den heter på latin, er vanligst i eldre bygninger, men sees også i nyere bygninger, i hytter og i fritidsboliger. – Skadesoppen lever av å bryte ned treverk. Den trenger også tilgang til kalk og basisk materiale i murfuger eller kalkpuss for å vokse. Soppangrepet skjer når trematerialet har en fuktighet mellom 20 til 50 prosent, og temperaturen er mellom 18 til 20 grader, sier Bull Jenssen. Tre som angripes får først en gråbrun farge. Etter hvert blir veden mer rødbrun og går over i det som karakteriseres som brunråte. Treet får dype skrumperevner, og sprekker opp. – I selve nedbrytningen frigis vann fra treverket, noe som ofte kan sees på soppens overflate i form av væskedråper. Dette vannet kan også fraktes mange meter i soppens ledningsstrenger slik at soppen kan bryte ned tørre materialer, forklarer Bull Jenssen. Gjennom flere år kan ekte hussopp arbeide seg på kryss og tvers i murverket i bygningene. Festeklosser, spikerslag og bjelkelag fungerer som matpakker i bygget. Til slutt råtner trekonstruksjonen og går helt i oppløsning. Ikke forsikret Ifølge skadesjef Svein Stormoen i Norsk Hussopp Forsikring er mange ikke klar over at de bør tegne en egen råte- og skadedyrforsikring. – En vanlig standardforsikring dekker ikke slike skader. Dersom huseier ikke har en tilleggsforsikring kan det bli fryktelig dyrt, sier Stormoen. Forsikringsselskapet merker ofte et press på saker som gjelder sopp og råte om høsten. – Det er gjerne da folk oppdager skadene som har utviklet seg gjennom våren og sommeren, sier han. Hva kan gjøres? Oppdager du ekte hussopp i boligen eller på hytta bør fagfolk kontaktes. Det er viktig å stoppe et angrep så tidlig som mulig for å hindre at soppen sprer seg. – For å bekjempe hussopp må all fukttilgang stanses. Alt angrepet materiale må fjernes, og også tilstøtende tremateriale må tas bort. Sopptrådene kan spre seg over store områder, sier Bull Jenssen. Nye materialer som erstatter de gamle må være trykkimpregnerte og kappflater må behandles med soppdrepende middel. – Det er en omfattende jobb å bli kvitt ekte hussopp. Soppen har så kraftig vekst at den kan bore seg gjennom murverk og murfuger. Derfor må også alt av fuger, stein og mur behandles, sier hun. Hussoppfamilien består av flere sopparter. Falsk hussopp og tømmernettsopp kan i likhet med ekte hussopp være aggressive og angripe treverket, men de trenger høyere fuktighet enn ekte hussopp for å utvikle seg. De gjør derfor sjelden like stor skade som ekte hussopp.

  • 0 Bruker mobilen åtte timer om dagen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 17-02-2019

    Dagens unge lever livet på mobilskjermen. Hver femte bruker mobilen opptil åtte timer hver eneste dag, viser en undersøkelse fra Statnett. – Vi blir stadig mer avhengig av strøm i en digital hverdag. Dagens unge sier de er svært avhengig av mobilen sin og dermed av strøm. Vår jobb er å sikre strøm til lading av mobiltelefoner, men også til oppvarming, varmtvann og elbilen, sier kommunikasjonssjef Nina Yong Kviberg i Statnett. BI-studentene Knut Leo London og Andres Schmidt bruker mobiltelefonen aktivt. – Mobilen er det første jeg sjekker når jeg våkner, og det siste jeg sjekker før jeg sovner, sier Knut (23). – Sist uke brukte jeg mobilen aktivt fire timer om dagen i snitt, sier Andreas (23), etter å ha sjekket skjermtidprogrammet på telefonen sin. Det er voksne under 30 år som bruker mobilen mest, ifølge en undersøkelse Kantar TNS har utført for Statnett. Faktisk oppgir hver femte i denne aldersgruppen at de bruker mobilen fem til åtte timer om dagen. Noen bruker den mer. Det overrasker studentene. – Det høres veldig mye ut. Men hvis jeg tar med alt jeg gjør på telefonen, som å høre på podcaster og musikk samtidig som jeg gjør andre ting, så er den jo i bruk nesten hele dagen, sier Andreas Schmidt etter å ha tenkt seg om. Vanskelig uten mobil Undersøkelsen viser at de unge er mer avhengig av mobilen enn de andre aldersgruppene. – Blant de under 30 år svarer hver tredje at mobilen er det elektriske apparatet de har vanskeligst for å klare seg uten gjennom en dag. De klarer seg derimot ganske godt uten både vaskemaskin, komfyr, varmtvann og oppvarming, sier Kviberg i Statnett. Ifølge undersøkelsen er det store kontraster i mobilbruken mellom de yngste og de eldste. – Dagens unge er født digitale og lever nærmest hele livet på mobilen. De er like mye på mobilen som de sover, og mange tilbringer like lang tid som en arbeidsdag der, skal vi tro undersøkelsen. Nesten ingen bruker mobilen mindre enn en time om dagen, sier Kviberg. I de eldre aldersgruppene er det annerledes. – Tar vi med alle aldersgrupper, er det flest som svarer at de bruker mobiltelefonen aktivt i én til to timer om dagen, sier kommunikasjonssjef Nina Kviberg i Statnett. Blant de over 60 år er det klart flest som er aktive på mobilen under en time daglig. 60 prosent svarer det i denne aldersgruppen. Det er svært få av seniorene som bruker telefonen mer enn tre til fire timer i løpet av en dag. Trenger de beste digitale hodene – Folks hverdag blir stadig mer digital og det stiller høyere krav til en robust strømforsyning. Det må vi som har ansvaret for det sentrale strømnettet levere på, sier Kviberg. Digitaliseringen av kraftsystemet gir store muligheter og er en forutsetning for en sikker og effektiv strømforsyning i fremtiden. – Vi har et stadig økende behov for digital kompetanse for å løse vårt samfunnsoppdrag. De unge som nærmest er født med mobilen i hånden, har stor digital kompetanse. Det lover godt for rekrutteringen av fremtidens digitale hoder som skal styre strømforsyningen.

  • 0 WRESTLING I ØSTFOLD

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 14-02-2019

    Lørdag 9. mars blir det garantert unike showopplevelser når Norsk eliteWRESTLING inntar Verket scene i Moss. Wrestling er actionfylt sportsunderholdning med ingredienser som knall og fart, spenning og humor.  Mannen som startet opp det norske wrestlingmiljøet, er primus motor i Norsk eliteWRESTLING og en av wrestlerne som kommer til Moss. De seneste årene har han sørget for å arrangere wrestlingshow over store deler av Norge. Norsk eliteWRESTLING hold show i Halden i fjor vinter, men wrestlingshowene på Verket scene blir de første i østfoldbyen Moss på fem år.  Norges beste, tøffeste og mest fargerike wrestlere kommer 9. mars. I tillegg til nevnte Erik Isaksen, som har kallenavnet ''Ikonet'', kommer Ryan ''the Destroyer'' Howard som er regjerende mester i Norsk eliteWRESTLING, den populære nordlendingen Adrian Strom, klovnen Klin Kokos, superenergiske Turbo, og veteranen Bjørn Sem som er 195 cm på sokkelesten, med flere.  To forskjellige showKl.18 blir det familie- og ungdomsshow. Den ene hovedkampen gjelder mestertittelen Norsk eliteWRESTLING, der Ryan ''the Destroyer'' Howard setter mestertittelen på spill mot vinneren av en førsteutfordrerkamp. Den andre hovedkampen på dette showet blir en eliminasjonskamp der flere wrestlere møtes i kamp, alle-mot-alle, og vinneren blir den som står igjen til slutt. Til sammen blir det en håndfull kamper. Action og spenning kan ventes fra begynnelse til slutt av showet. Kl.22 blir det show kun for voksne, med 18-årsgrense. Voksenshowet blir hakket røffere og tøffere. En turnering skal nemlig avgjøre hvem som møtes i finalekamp der regelboka legges til side: Ingen diskvalifikasjoner! Da kan det meste skje, både i og utenfor ringen. I tillegg blir det en ny kamp om mestertittelen og andre spektakulære kamper. Alt i alt en unik showopplevelse som ingen ønsker å gå glipp av. ''Ikonet'' Erik Isaksen gleder seg til 9.mars:- Dette blir første gang jeg skal opptre på Verket scene som jeg har hørt mye positivt om, og jeg håper det kommer mange tilskuere og at det blir topp stemning.   Foto: Norsk eliteWRESTLING

  • 0 Setter investeringene på vent, men inngår leieavtale for Halden videregående skole

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-02-2019

    Fylkesutvalget sier ja til å inngå avtale med utvikleren som leier ut lokaler til nye Halden videregående skole. Samtidig settes alle investeringer i Østfold på vent inntil den økonomiske situasjonen blir avklart. Det vedtok et enstemmig fylkesutvalg i Østfold fylkeskommune 13. februar 2019. Bakgrunnen er usikkerheten rundt aksjene Østfold fylkeskommune har i Østfold Energi. Det har som kjent kommet krav fra ordførerne i de 13 eierkommunene om at Østfold fylkeskommunes eierandel i Østfold Energi – på 50 prosent - blir fordelt på kommunene i Østfold ut fra kommunenes folketall, før 1.januar 2020. Usikre på konsekvenser av tapte inntekter Alle tre fylkeskommunene vil, på ulikt vis, hente ut frie midler fra sitt eierskap i energiverkene tilsvarende dagens utbytte, når de samles til Viken fylkeskommune fra 2020. Dette tilsvarer anslagsvis 200-250 millioner kroner fordelt på inntil 150 millioner kroner fra Akershus, 50 millioner kroner fra Buskerud og 35 millioner kroner fra Østfold. Fylkesutvalget er usikre på hvilke konsekvenser en eventuell overføring av aksjer til kommunene vil få for Buskerud og Akershus sine bidrag inn i Viken, og om planlagte investeringer, der skoleinvesteringer er de klart største,  kan gjennomføres uten energiinntektene. Derfor ber fylkesutvalget nå om at alle nye skolebygg-planer i Østfold settes på vent, til situasjonen er avklart. Fylkesutvalget ber videre fylkesrådmannen om en sak som belyser økonomiske konsekvenser av helt eller delvis bortfall av inntektene fra Østfold Energi.    Signerer leieavtale i Halden Samtidig sier altså fylkespolitikerne ja til å inngå avtalen med Porsnes Utvikling AS om leie av lokaler til nye Halden videregående skole. Kontrakten skulle inngås rett over nyttår, men signeringen ble satt på vent på grunn av den den nevnte situasjonen med energiinntektene. Porsnes Utvikling AS har imidlertid hatt behov for en avklaring, og nå gir altså fylkespolitikerne klarsignal for at avtalen kan inngås. Fylkeskommunens egne investeringer ved Halden videregående skole settes imidlertid på vent. Dette er vedtaket Slik lyder vedtaket fra fylkesutvalget 13. februar, som ble enstemmig vedtatt:1. Fylkesutvalget ber om at den fremforhandlede leieavtalen legges til grunn for en leiekontrakt i PUAS’ bygg ved Halden Videregående skole.2. Fylkesutvalget ber fylkesrådmannen, så langt det er mulig, stoppe arbeidet for videre investeringer vedtatt gjennom økonomiplanen.  3. Fylkesutvalget ber om en sak som belyser økonomiske konsekvenser av helt eller delvis bortfall av inntektene fra Østfold Energi Foto: Østfold Fylkeskommune

  • 0 Advarer mot skjeggkre-hysteri

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-02-2019

    Skjeggkre lar seg bekjempe, og nye metoder gir grunn til optimisme, ifølge eksperter. Flere fagmiljøer advarer nå mot å la frykten for det lille insektet ta overhånd.– Det er selvfølgelig utrivelig å få skjeggkre i huset, og mange sliter psykisk etter å ha oppdaget dem. Men som skadedyr betraktet er de ikke blant de mest alvorlige inntrengerne, sier Kolbjørn Mohn Jenssen, daglig leder i rådgivningsfirmaet Mycoteam.Han var nylig gjest i podcast-sendingen Takstnytt, der bransjeorganisasjonen Norsk takst tar opp aktuelle takstfaglige temaer.– Skjeggkre er altetende, små støvsugere, og i menyen inngår også papir og cellulose. På den måten kan de gjøre stor skade på for eksempel, tapet, bøker, bilder og malerier. Derfor er det viktig å ta opp kampen med dem, hvis boligen er invadert, sier Jenssen.Forgiftet åteBruken av både kjemisk sprøytebehandling og lim-feller har vist seg å være lite effektive metoder i bekjempelsen av skjeggkre, ifølge Arne Nese, teknisk sjef i skadedyrfirmaet Rentokil.– En nyere metode, der man legger ut forgiftet åte, har vist seg å virke langt bedre, og fremstår nå som det beste alternativet vi har, sa Nese i podcast-sendingen.Giften legges ut punktvis langs veggene, og insektene dør kort tid etter å ha spist av den. På den måten kan man ta knekken på store deler av bestanden, men om en total utryddelse kan oppnås er foreløpig uvisst.Lang livssyklus– Skjeggkre har en lang livssyklus, så det tar flere år før man kan vite om man er helt kvitt dem. Men de få som eventuelt overlever vil neppe oppleves som noe stort problem, og spredningsfaren vil ha blitt betydelig redusert, sa forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet i Takstnytt-sendingen.Siden skjeggkre først ble rapportert i 2013, har antall innmeldte tilfeller økt svært raskt. Insektet antas å ha kommet med post- og varesendinger fra den andre siden av kloden. Skjeggkre er lysskye og nattaktive, og kan lettest observeres når man skrur på lyset om morgenen.I boligomsetningen har skjeggkre blitt et tema som stadig oftere dukker opp. I praksis kan det også være komplisert å definere hva slags konsekvenser oppdagelsen av skadedyret skal få.Uviss verdi-effekt– Om en takstmann blir gjort kjent med at det er skjeggkre i en bolig er det helt klart noe som skal fremgå av takst-rapporten, men det er vanskelig å fastsette hvilken betydning det har for markedsverdien på boligen, sier advokat Daniel Helgesen i Norsk takst.Han mener kjøperne selv bør gjøre seg opp en mening om hvilken betydning de vil tillegge funn av skjeggkre.– Ved en tvist i ettertid er sannsynligvis kostnaden for bekjempelse av skjeggkre det mest konkrete og tydelige man kan forholde seg til. Siden det ikke er noen garanti for full bekjempelse, og reaksjonen på skjeggkre er svært subjektive, er beregningen av en eventuell verdiforringelse i stor grad skjønnsmessig, sier Helgesen.Vanskelig å påviseFor en takstmann vil det ofte være vanskelig å påvise skjeggkre i boligen, hvis problemet ikke er oppdaget på forhånd, eller hvis eier ikke har opplyst om det, påpeker Helgesen.– Takstmenn er jo kun tilstede i et begrenset tidsrom på en bestemt dag, og siden disse insektene unngår lys og er mest aktive om natten, kan det være nærmest umulig å avdekke skjeggkreforekomster ved en vanlig gjennomgang.- For å unngå unødvendige og belastende konflikter, er det derfor viktig at det etableres tydelige regler for hvordan håndtere saker hvor kjøpere oppdager skjeggkre i sitt nye hjem. Vi har eksempler fra rettspraksis hvor det antydes at de økonomiske konsekvensene vil bli lavere etter hvert som krypene blir enda vanligere i Norske hjem, og på sikt kan man tenke seg at det vil være kostnaden for bekjempelse det tvistes om, og ikke verdiforringelsen på boligen. Foto: TvØstfold 

  • 0 5 resolusjoner vedtatt på Viken Høyres årsmøte 2019

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 13-02-2019

    I helgen ble det første årsmøtet i Viken Høyre avholdt. Viken Høyre ble stiftet i november 2018 etter sammenslåingen av Akershus, Buskerud og Østfold Høyre.René Rafshol fra Råde Høyre er 1. nestleder i Viken Høyre og Marianne Klever Næss fra Fredrikstad er medlem av Arbeidsutvalget. Årsmøtet vedtok 5 resolusjoner, temaene for disse var "Blå optimisme for en grønnere verden", "Psykisk helse for barn og unge", "Kultur i Viken", "Et trygt Norge i NATO" og "Foreldrepermisjon"I tillegg ble det avholdt årsmøte i Østfold stortingsvalgdistrikt. Dette er et organisasjonsledd som skal arbeide med politiske saker som er spesielt viktige for Østfold. Monica Gåsvatn fra Sarpsborg Høyre ble valgt som leder i stortingsvalgdistriktet og Olav Breivik fra Indre Østfold Høyre er ny nestleder. Noen av resolusjonene er blant annet: Kraftproduksjon Verdens energibehov øker. Dette gir Norge en unik mulighet som en viktig energiprodusent. Norsk kraft kommer hovedsakelig fra fornybar vannkraft, og selvforsyningsgraden er høy. Viken Høyre mener Norge har et ansvar for å produsere mer fornybar energi til verden. Vi vil derfor stimulere til flere investeringer i fornybar energi. En forutsetning for dette er gode og stabile rammevilkår for fornybar kraftproduksjon i hele landet. Viken Høyre er teknologioptimister og vi kan derfor ikke utelukke at det vil komme andre kilder for fornybar energi i fremtiden. Vi vil sikre nøytrale og stabile rammebetingelser for energiprodusentene. Sirkulær økonomi Den sirkulære økonomien bryter med bruk-og-kast-mentaliteten i den lineære økonomien. I en lineær økonomi hentes ressurser ut og brukes til de blir avfall. Det er ikke bærekraftig. Når verdens folketall, velstandsveksten og forbruket øker, er det fysiske begrensninger på hvor lenge knappe ressurser kan beskattes. Sirkulær økonomi gir store muligheter, og avfall som tidligere har vært et problem kan gjøres om til ressurser for samfunnet. Den sirkulære økonomien medfører et større behov for kildesortering og innsamling av avfall. Viken Høyre vil derfor stille krav til sortering av næringsavfall og innsamling av plast. I tråd med EUs klimastrategier vil vi også stille krav om gjenbruk i offentlige anbud og byggeprosesser. Vi må også videreutvikle merke- og sertifiseringsordninger slik at forbrukerne kan ta bevisste valg. Psykisk helse for barn og unge Andelen nordmenn som oppgir at de sliter med psykiske helseplager er større enn aldri før. Åpenheten i samfunnet har økt, og stadig flere forteller om psykiske problemer og en hverdag preget av stress og press. Altfor mange trenger hjelp uten å få det. Viken Høyre tar denne utviklingen på alvor og vil jobbe målrettet for at alle skal få en bedre psykisk helse. Behandlingstilbudet for psykisk helse Lavterskeltilbud er viktige hvis folk skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Derfor ønsker Viken Høyre å opprette en døgnåpen nasjonal, digital helsesykepleiertjeneste. I tillegg ønsker vi at det etableres flere lavterskeltilbud i kommunene. Kvaliteten må aldri gå på bekostning av tjenestene, selv om det også i helsevesenet kan effektiviseres. Det må alltid være en prioritert oppgave å forebygge eller behandle psykiske lidelser så tidlig som mulig. Rammene for de pårørende til ungdom som sliter med psykisk helse må bli bedre. Oppfølgingen og informasjonen til brukerne og de pårørende kan må styrkes. Du finner oversikt over alle resolusjonene HER Foto: Viken Høyre

  • 0 TELIAS TOPP 10 JANUAR: DYRE TELEFONER TOPPER LISTEN

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 13-02-2019

    På listen over de mest solgte smarttelefonene i årets første måned går Apples iPhone XS Max til topps, sammen med andre toppmodeller fra både Apple og Samsung. – Dyre og flotte telefoner topper listen også for januar, og det er tydelig at mange er villige til å legge en del penger i en toppspekket telefon, sier Håkon Lofthus, leder for Telia Privat i en kommentar til listen. – Med tanke på at telefonen brukes til nærmest alt i hverdagen, både i privat og i jobbsammenheng, er det kanskje ikke så overraskende. Vi ser også at toppmodellene og bestselgerne i januar er de som bruker mest data, og da er det ekstra gode nyheter at vi nå har lansert Telia X og økt datamengden i nesten alle våre abonnementer. Apples iPhone XS Max har styrket sin posisjon på listen takket være en kampanje i markedet, og drar øvrige modeller fra Apple med seg. – Vi har også hatt en salgsaktivitet på Huawei Mate 20 Pro i perioden som løfter modellen høyt opp til en andreplass på listen, forteller Lofthus. Topp 10 januar – forrige måneds plassering i parentes:1. Apple iPhone XS Max (5)2. Huawei Mate 20 Pro (4)3. Apple iPhone XS (6)4. Apple iPhone X (8)5. Apple iPhone 8 (10)6. Apple iPhone XR (9)7. Huawei P20 Pro (7)8. Apple iPhone 8 Plus (tilbake på listen)9. Samsung Galaxy S9 (2)10. Samsung Galaxy S9+ (3) Foto: Telia