• 0 Statens vegvesen har russetid hvert år

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 03-04-2019

    I år, som tidligere år, arrangerer trafikkstasjonene i Statens vegvesen Region øst gratis russebilkontroller i april. Formålet med kontrollene er å medvirke til en «trafikksikker russetid» med biler og busser som er i forskriftsmessig teknisk stand. I tillegg til russebilkontroller i hallene på trafikkstasjonene arrangeres det «temadager» i de videregående skolene med trafikksikkerhet som tema. I løpet av russetida gjennomføres det hvert år også mange utekontroller rundt omkring i regionen (Oslo, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Her sjekkes både biler, sjåfører, last/vekt, innredning, beltebruk og antall passasjerer. I kontroller hvor politiet deltar foretas det også bl.a. alkotester.I Follo -Østfold er det hallkontroller på følgende steder: Drøbak trafikkstasjon: 23.april kl.16:00 -20:00 /Hafslund trafikkstasjon: 10. og 24.april kl.16:00 -20:00 /Mysen trafikkstasjon: 11.april kl.16:00-20:00 Kontaktperson: Kontorsjef Thor-Ole Borgen, Kjøretøy -hallkontroll i Follo og Østfold, tlf.97011477 e-post: thor-ole.borgen@vegvesen.no   Foto: Statens vegvesen

  • 0 Mer autoritært på jobb i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-04-2019

    Mer enn halvparten av ledere og mellomledere i Østfold mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig færre hender i fylket, viser Norsk Ledelsesbarometer. – I tiåret etter finanskrisen har arbeidstakeres innflytelse og medbestemmelse blitt stadig mer innskrenket. Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.   I den nyeste utgaven av den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer, som OsloMet Arbeidsforskningsinstituttet lager for Lederne, kommer det fram at 53 prosent av respondentene fra Østfold mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. På landsbasis ligger andelen på 48 prosent.   Om lag 2000 ledere og mellomledere fra hele landet deltok i barometeret.   – Tilbake til fortiden Konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker ASA er enig i at den jevne medarbeider får stadig mindre å si på arbeidsplassen.   – Funnene i barometeret stemmer dessverre godt overens med utviklingen jeg selv registrerer. Før årtusenskiftet jobbet mange bedrifter med å desentralisere beslutningsprosessene og ansvarliggjøre de ansatte gjennom å gi dem innflytelse. Nå er vi på vei tilbake til der vi var før. Samtidig er ikke bildet entydig, og jeg kjenner til bedrifter der utviklingen er motsatt, sier han.   Tranøy mener noe av forklaringen ligger i den tøffe konkurransesituasjonen mange norske bedrifter befinner seg i. Da velger dessverre mange det de tror er enkle løsninger, som outsourcing og innleie av arbeidskraft fra andre land, for å kutte i lønnskostnadene. Dermed importeres en arbeidskultur som er annerledes enn den norske.   – Plutselig må norske virksomheter lede arbeidstakere fra en rekke nasjoner. Mange har jobbet under en hierarkisk og kommandobasert arbeidsstruktur hele karrieren, og er ikke vant til å ta ansvar for egen jobbprestasjon. Det er en av årsakene til at det vokser fram en mer autoritær ledelsesstil, sier Tranøy.   Kontroll og avviksmåling I anledning 10-årsjubileet til Norsk Ledelsesbarometer har forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik og Heidi Enehaug sammenlignet nye og historiske data for å finne ut om norsk arbeidsliv har endret seg over tid. Blant annet konstaterer de at innflytelsen respondentene opplever å ha over egen arbeidssituasjon har sunket med 10 prosent fra 2008 til 2018.   – I tiden etter finanskrisen handlet det meste om å holde kostnader nede. Dette har åpnet døren for ledelsesregimer som konsentrerer seg om kontroll og avviksmåling. Beslutningsmyndighet innskrenkes og makten samles på færre hender, beskriver Eivind Falkum.   Prisfall ga hardere oljeledere Aller mest autoritært er det i olje- og gassektor og i relaterte bransjer i industrien. Falkum forteller det er en direkte korrelasjon mellom dette og det dramatiske oljeprisfallet i 2014.   – Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd, forteller han.   Tror på motreaksjon Falkum tror likevel at vi etter hvert vil få en motreaksjon i arbeidslivet, og at strenge kontrollregimer vil avløses av ledelsesmodeller som orienterer seg mer mot samarbeid og uformelle prosesser.   – Bedrifter som begrenser frihet og innflytelse, vil i mindre grad klare å utnytte sine ansattes kunnskaper og kompetanse. Hard ledelse er neppe ideelt for å fremme innovasjon, kreativitet og initiativ, sier Falkum.   Øker produktiviteten Atle Tranøy forteller at Aker ASA fremdeles har veldig gode erfaringer med den såkalte Aker-modellen, som bygger på den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene, men der også tett, uformell dialog spiller en svært viktig rolle i tillegg til de formelle samarbeidsorganene.   – Vi prøver å innføre denne modellen i alle selskapene i Aker-systemet, både i Norge og globalt. Det er påfallende hvor stor positiv påvirkning en vellykket implementering av modellen har på produktivitet, arbeidsmiljø og HMS-kultur i bedrifter som har strevd med dette tidligere, sier Tranøy. (Pressenytt)   Om Norsk Ledelsesbarometer: Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne. Barometeret er gjennomført for 10. år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media med sine avsløringer og funn.   Om Lederne: Lederne er en partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere i norsk arbeidsliv som bidrar med trygghet, lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne tilbyr lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne skal bygge bro og fremme lederes interesser i arbeidslivet. Kilde: Lederne   Bildetekst: TØFFERE TONE. – Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne    

  • 0 20 svenske påsketips

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 26-03-2019

    Snart braker det løs med påskestemning og ferie over hele landet. I Sverige disker de opp med fartsfylte motor show, heksevandring på slott, påskemars i historiske omgivelser og inspirerende kunst runder. Her kommer 20 tips til påskemoro for hele familien på andre siden av grensen!  Påsken nærmer seg med stormskritt. Hvis du ønsker å gjøre noe annet enn å dra på hytta i ferien, lokker nabolandet i øst med aktiviteter som garantert får frem vårfølelsen og påskestemning for store og små. Bilmesse, bilsport og motor-show i JönköpingSveriges største bilmesse fyller 40 år! Det blir en storslagen jubileumsfeiring med underholdning, konkurranser og spektakulære forestillinger for hele familien. Gamle biler stilles ut og samtidig med messen vil også Skandinavias største bil og mc-show gå av stabelen. Gjør som 90.000 andre bilentusiaster og få med deg en unik bilopplevelse.Når: 19. – 22. april  Hvor: Elmia, Jönköping, Småland. Les mer her Läckö SlottPå en odde i innsjøen Vänern kan du besøke et 700 år gammelt slott! I løpet av påsken finnes det mange morsomme aktiviteter å foreta seg, som påskeverksted, eventyr-quiz, guidede familievandringer og spennende eggjakt. Kombiner det med en unik overnatting på slottet og deilig mat i slottsrestauranten.Når: Hele påsken Hvor: Läckö Slott, Västsverige Les mer her Vanvittig moro i VästsverigeHopp, lek og kast deg ut i bølgene og skliene på Arena Skövdes opplevelsesbad. Her finnes det flere vannsklier på totalt 370 meter, et digitalt basseng der du kan drømme deg bort til sydlige korallrev, ute- og bølgebasseng. For de minste finnes det et dragebasseng og er dere ekstra heldige får dere kanskje øye på dragen Sim-Sala-Bim.Når: Hele påsken Hvor: Arena Skövde, Västsverige Les mer her Eventyr for de nysgjerrigeDra på ekspedisjon i Bohuslän og delta på eggjakt, hobbystunder, maleverksted og magiske forestillinger. På Nordens Ark får du møte ville dyr, og på Vitlycke Museum kan du se historiske helleristninger og få innblikk i bronsealderens verden. I Koster nasjonalpark kan du finne 12 000 ulike dyrearter. Kombiner aktivitetene med god mat og koselig overnatting med et påsketilbud som passer familien.Når: Hele påsken Hvor: Bohuslän, Västsverige. Les mer her Påskeøya ÖlandSveriges nest største øy byr inn til påskefeiring med aktiviteter fra nord til sør for hele familien. Nord på øya blir det innvielse av Naturum Trollskogen og underholdning med gale hekser. I Borgholm kommer torget til å prydes av øyas største påskehane, samtidig blir det også påskeverksted og eggjakt på Ekerum Resort, samt ansiktsmaling for de yngste i Färjestaden. I sør kan du delta på guidede turer og ringmerking av vårens nyankomne fugler.Når: Hele påsken Hvor: Öland Les mer her Hekser og festival i OskarshamnI løpet av påsken reiser heksene til Blåkulla, den myteomspunnede øya som ligger 20 km utenfor Oskarshamns kyst. Legg inn et besøk til påskefestivalen og delta på en rekke ulike aktiviteter med temaer som kultur, sport, mat og natur. Er du heldig får du kanskje øye på en flygende heks på vei til Blåkulla.Når: Hele påsken Hvor: Oskarshamn, Småland Les mer herPåskemars i verdensarvbyenPåskekjerringer i hopetall inntar verdensarven Visby når påskemarsen tradisjon tro går av stabelen skjærtorsdag. Paraden har blitt arrangert siden 1973 og årlig deltar opptil 4000 barn og voksne utkledd som påskekjerringer. Alle som kler seg ut får påskegodt i belønning!Når: 18. april Hvor: Visby, Gotland Les mer herDu kan finne og lese om flere aktiviteter HER   Foto: Pixabay  

  • 0 Tror på skapelsen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 26-03-2019

    En fjerdedel av nordmenn sier at de tror at Gud skapte universet, viser en fersk undersøkelse. – Det er overraskende at såpass mange svarer at de er åpne for at Gud har skapt universet, spesielt tatt i betraktning av at religion har en lavere status i det norske samfunnet i dag. Likevel ser det ut til at mange har et positivt forhold til bibelhistorien, sier Rune Arnhoff i Nordisk bibelmuseum. Ifølge en landsdekkende undersøkelse gjort av YouGov for Nordisk bibelmuseum, svarer 25 prosent at de tror Gud skapte universet, 51 prosent svarer at de ikke tror det har skjedd, mens 21 prosent svarer at de ikke vet.   – Kanskje er det en kortere link mellom vitenskapen og Bibelens innhold enn det vi ofte tenker over. Mange anser Big Bang som en tilfeldig start på universet, mens andre tenker at det er selve skapelsesøyeblikket der Gud sto bak og styrte det hele. I begge tilfeller er det snakk om energi som går over til materie, sier Arnhoff. Big Bang Professor i middelalderhistorie Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo synes det er svært overraskende at så mange nordmenn tror på skapelsen. Så godt som all forskning peker i retning av en Big Bang-teori, der en stor eksplosjon i verdensrommet startet utviklingen av universet og var utgangspunktet for alt liv, mener Sigurdson. – Jeg ville tro at de fleste lærere i norske skoler i dag støtter denne teorien, og videreformidler den til sine elever, sier han. Sigurdsson mener en forklaring på de høye tallene kan skyldes en opposisjon blant nordmenn. – De siste årene har samfunnet blitt stadig mindre religiøst. Kristendommen har fått en svakere posisjon. Kanskje folk savner å kunne tro, og ønsker å ivareta de kristne verdiene. Å svare ja på spørsmålet om tro er muligens en opposisjon til utviklingen som har vært, sier han. Søker svar Arnhoff tror mange personer ønsker å finne svar på universets opprinnelse i håp om å få en større forståelse av selve tilværelsen. – Vitenskapen kan bevise at universet har en start, men den sier ikke noe om hvorfor det eksisterer eller hva som har skjedd før, sier han. På spørsmål om hvilken religion man identifiserer seg mest med, svarer 37 prosent av de spurte kristendommen. De resterende svarer islam, buddhismen, jødedommen, hinduismen, eller at de er troende, men ikke tilhører en spesifikk religion. – Overraskende nok er det de unge som tror mest. Blant de i alderen 18 til 29 år svarer 31 prosent at de tror Gud skapte universet, mens 25 prosent av de over 60 år svarer det samme. Kun 21 prosent av de mellom 40 til 49 år tror på Bibelens historie om skapelsen. – Det er også interessant, at det ser ut til at utdanning har lite påvirkning når det kommer til tro, sier Arnhoff. Han refererer til tall fra undersøkelsen som viser at det kun er to prosent forskjell mellom de som har grunnskole og de som har universittsutdanning når det kommer til å være troende. De med høyere utdanning er litt sikrere i sin tro, viser tallene.

  • 0 Eidsberg kjøper DPS-bygget, takket være stor arv

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 19-03-2019

    Hans og Erling Grinis Stiftelse har som kjent blitt tilført betydelige midler med grunnlag i det testamentet som Erling Johannes Grini etterlot seg ved sin død i juni 2014.  I dag skjer ytterligere en stor tildeling til lokalsamfunnet. Stiftelsens kapital består i bankinnskudd og fond med verdier for til sammen ca MNOK 62,6, hvorav NOK 3,0 allerede i 2017 ble avsatt til finansiering av ny heis ved Edwin Ruuds Omsorgssenter i tråd med testamentet og Stiftelses vedtekter. Stiftelsen mottok 18.02.19 søknad fra Eidsberg kommune om tildeling av midler til finansiering av «erverv, utvikling og tilpasning» av bygningsmasse på totalt 2 350 kvm BTA, (DPS-bygget) Edwin Ruuds vei 4 (gnr. 50 bnr. 9) i Eidsberg kommune. Sykehuset Østfold ønsker å selge DPS-bygget (Distriktspsykriatrisk Senter) og Eidsberg kommune ønsker å kjøpe eiendommen for å utvikle og tilpasse den slik at tilbudet om flere sykehjemsplasser ved Edwin Ruuds Omsorgssenter kan utvides. Styret i Stiftelsen har behandlet søknaden og kommet til at formålet som ligger til grunn for søknaden, ligger innenfor det mandat som Stiftelsen er gitt og som følger av vedtektenes § 2 «hel- eller delfinansiering av utbygging av Edwin Ruuds Omsorgssenter, Edwin Ruuds vei 4, Eidsberg, til beste for de som trenger opphold ved Omsorgssenteret». Stiftelsen har ifølge vedtektene avsatt 20,0 mill kroner til dette formålet og har tidligere, ved brev av 15.01.18, bevilget 3,0 mill kroner til delfinansiering av ny heis ved Edwin Ruuds Omsorgssenter som vil bli utbetalt når prosjektet realiseres. Til det omsøkte formålet, har Stiftelsen nylig stilt til disposisjon ytterligere 17,0 mill kroner slik at hele avsetningen kan komme til utbetaling. Styret for Stiftelsen er meget glad for å kunne bidra med midler til dette formålet ved at vi derved bidrar til å oppfylle ønsket fra Hans og Erling Grini som begge har vært beboere ved Edwin Ruuds Omsorgssenter. Stiftelsen ser frem til at kommunens planer kan bli realisert og at midlene derved kan gi grunnlag for tilbud om flere, fremtidige sykehjemsplasser. Stiftelsen forventer at de tildelte midlene vil bli utbetalt i løpet av noen måneder og det vil for Stiftelsen markere en milepel at den største, testamentariske  gaven blir fullbyrdet. I henhold til testamentet og Stiftelsens vedtekter, så er det også et ønske at det ved realisering av prosjektet, blir markert at det har skjedd ved midler fra Hans og Erling Grinis Stiftelse. Stiftelsen ser det derfor som naturlig at Grini-brødrene på en verdig måte blir hedret for gaven. Eidsberg kommune takker for gaven – og muligheten Eidsberg-ordfører Erik Unaas takker på vegne av lokalsamfunnet for enda en gave fra Stiftelsen, og de mulighetene den gir. Målsettingen er å kjøpe den såkalte DPS-fløyen ved ERO fra Sykehuset Østfold. Med samme eierskap også for dette, kan det i areal største helsehuset i Indre Østfold utvikles med 25 nye rom, nye fellesrom og flere tilbud til både 11 500 innbyggere i Eidsberg og 45 000 i Indre Østfold.- Edwin Ruuds Omsorgssenter har visjonen «Det beste stedet å være for meg – akkurat nå». Nå vil denne komme enda flere beboere og pårørende til gode, sier Unaas. DPS-fløyen ble ferdigstilt i 2003 og er på 2350 kvm BTA, fordelt på to plan. Sykehuset Østfold har satt salgsprisen til 22 millioner kroner. I tillegg er det antydet 8 millioner i kostnad til ombygginger og oppgraderinger. Husbanken vil gi tilskudd til dette. Eidsberg kommunestyre vil behandle kjøpet i sitt møte 10. april. I dag bruker dagklinikk ved DPS og Avlastningshjemmet for Indre Østfold de aktuelle lokalene. Det leieforholdet vil fortsette inntil videre, men da med Eidsberg kommune som eier og utleier.   Foto: Knut Bergeren

  • 0 12 339 passasjerer brukte bussbelte

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 19-03-2019

    751 busspassasjerer satt uten belte, hvorav 569 ble ilagt gebyr, i Statens vegvesens landsdekkende kontroller av beltebruk i buss i forrige uke. De resterende 182 passasjerene som satt usikret ble ikke ilagt gebyr på grunn av usikker observasjon. De usikrede hører likevel til mindretallet – hele 12 339 passasjerer hadde husket å feste beltet.   - Mange er flinke til å huske beltet, men vanen sitter ikke like godt hos alle. Vissheten om at du kan bli kontrollert, gjør at du lettere husker beltet. Da har kontroll en viktig effekt på trafikksikkerheten, også for de som ikke blir kontrollert, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen. Viktig trafikksikkerhetstiltak I 2018 ble nær 22 000 busspassasjerer kontrollert for beltebruk. 26 prosent av de som har opplevd beltekontroll, oppgir at de har begynt å bruke belte i buss, viser en undersøkelse fra Statens vegvesen. - De aller fleste av oss vet at det er påbudt å bruke belte også på bussen. Det er vanene som henger etter og som vi ønsker å påvirke i mer trafikksikker retning. Her er ikke minst bussjåføren en viktig rollemodell, sier Lutnæs.  I de totalt 921 busskontrollene som ble gjennomført i forrige uke, var det sju av bussjåførene som satt usikret. Fire av dem ble ilagt gebyr.  Fest noen du er glad i De unge tar mest buss og er de dårligste beltebrukerne. Unge i alderen 15-29 år er derfor hovedmålgruppen for Belte i buss-kampanjen. - I den nye kampanjefilmen ønsker vi å sette beltet inn i et større perspektiv. Vi ser ulike mennesker som fester beltet på hverandre, og på den måten viser omsorg for dem de har rundt seg, samtidig som de hjelper hverandre å huske beltet, sier Lutnæs. Statens vegvesen ønsker å komme så tett på brukssituasjonen som mulig. For det er i bussen det skjer – det er der valget om å feste eller ikke feste beltet, blir tatt. - I bilen er beltet nå en godt innarbeidet vane. På bussen trenger vi påminnelser. Vi har derfor laget materiell som vi håper busselskapene vil ta i bruk på skjermer i bussene og andre flater de disponerer. Samtidig kan vi alle sammen minne hverandre på at beltet må på – også på bussen, sier Lutnæs. Kampanjen vil fortsette gjennom våren, i sosiale medier og som kinoreklame. NHO Transport, Norsk transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet er samarbeidspartnere til Belte i buss-kampanjen. Se filmen «Fest noen du er glad i» her: https://youtu.be/T8kgIzmFyxY Følg Bilbelteløftet på Facebook - https://www.facebook.com/bilbelteloftet   Foto: Ingrid Heggebø Lutnæs  

  • 0 Startskudd for årets mellomoppgjør

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 16-03-2019

    Lønns- og tariffoppgjøret er i gang. Mandag overleverte YS sine krav til NHO i de samordnete forhandlingene. Årets oppgjør er et mellomoppgjør og vil i det alt vesentlige omfatte forhandlinger om kroner og øre. Det gjennomføres likevel samordnete forhandlinger mellom hovedorganisasjonene. Startskuddet gikk mandag 11. mars med kravoverlevering hos NHO. I de inntektspolitiske retningslinjene vedtatt 18. februar flagger YS en forventning om betydelig reallønnsvekst i årets oppgjør. Bakgrunnen er blant annet at den gjennomsnittlige reallønnen i dag er på samme nivå som for fem år siden. Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen, som også er 2. nestleder i YS, gir denne kommentaren til det lønnsmessige i oppgjøret: - I fjor ble lønnsøkningen spist opp av en tilnærmet like høy prisvekst, og det begynner å bli lenge siden norske arbeidstakere fikk noe reelt lønnsløft. Nå peker pilene og konjunkturene i norsk økonomi oppover igjen. Det gjør at YS og vi i ledertrioen har en klar forventning om et oppgjør som gir medlemmene økt kjøpekraft denne gangen, sier Paulsen. Hun minner dessuten om at lønnsforhandlingene blant Negotias medlemsgrupper i hovedsak foregår lokalt, og at resultatene etter det sentrale oppgjøret kun vil være retningsgivende. - De lokale lønnsforhandlingene skal være tilpasset lokale forhold basert på de fire kriteriene; bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Dette er det viktigste i våre oppgjør, noe som også samsvarer med det rådet NHO gir til lederne i sine medlemsbedrifter, sier Negotia-lederen.   Foto: Trygve Bergsland

  • 0 Saldolys i bomstasjonene slukkes 6. april

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 16-03-2019

    Alle lyssignal i bomstasjoner over hele landet slukkes samtidig 6. april 2019.   Det er flere årsaker til at lyssignalene nå tas ned. Først og fremst koster det mye penger å etablere og drifte lysene, såkalte kvitteringslys for passeringer, som står plassert foran hver bomstasjon i hele landet. I tillegg er det usikkert hvor stor nytte trafikantene har av lyssignalene. «Dette er ett av flere tiltak for å effektivisere driften av bompengesektoren» -Vi har derfor besluttet at alle lyssignal i bomstasjoner skal fjernes, opplyser Egil Aasheim som leder Kontor for AutoPASS i Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Han sier videre at dette er ett av flere tiltak i forbindelse med gjennomføringen av bompengereformen, der det er ønskelig å forenkle innkrevingen av bompenger for å få til mer effektiv drift. Kan ta noe tid før stolpene fjernes Forslaget om å fjerne lyssignalene har vært ute på ekstern høring der både bompengeselskaper, bilbransjen, kommuner, fylkeskommuner og andre samarbeidspartnere har fått mulighet til å komme med innspill. Konklusjonen er at alle lyssignal i landet skal tas ned. Lysene skal derfor slukkes ved samtlige bomstasjoner 6. april 2019. «Lysstolpene fjernes så snart det er praktisk mulig» -Vi regner imidlertid med at det vil ta noe tid før vi får fjernet alle lysstolpene i hele landet, men vi vil sørge for at dette skjer så snart det er praktisk mulig, opplyser Aasheim.  Det blir heretter ikke satt opp lysstolper på nye anlegg. «Passeringsopplysninger ligger på Min side» Opplysning om passering og priser får du heretter hos det bompengeselskapet som du har tegnet AutoPASS-avtale med via Min side.  Les mer om lyssignal på: www.autopass.no   Foto: Statens vegvesen

  • 0 NSB og Nettbuss blir Vy

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 15-03-2019

    Verden rundt oss er i endring, og vi fornyer oss. Nå samler NSB-konsernet tog- og bussvirksomheten i Norge og Sverige under en ny, felles merkevare: Vy. Målet er at vi skal bringe deg dit du vil, fra dør til dør. Å reise miljøvennlig skal være enkelt med Vy. NSB-konsernet kjører tog og buss i Norge og Sverige, og har Norges største busselskap, Nettbuss. Nå kobler vi tog- og bussvirksomheten vår tettere sammen, utvikler nye løsninger og gjør det enklere å velge en miljøvennlig reise. For å lykkes med dette trenger vi en ny, felles identitet. Norges Statsbaner er ikke lenger et dekkende navn på virksomheten vår. NSB er nå et av flere selskaper som konkurrerer om å kjøre tog. Vi eier ikke skinnene, signalanleggene, stasjonene eller togene, men vi jobber hver dag for å gi kundene våre en god reise. Et nytt navn skal styrke konkurransekraften vår både i tog og buss. Navnet VyNavnet Vy er skandinavisk og betyr utsikt og oversyn, og brukes om å ha ambisjoner – store vyer. For oss betyr det å ha vyer at vi har ambisjoner om å skape fremtidens transportløsninger. Samtidig er høy kvalitet og punktlighet på våre tog- og bussreiser alltid første prioritet, og vi skal gjøre alt vi kan for at din reise med oss skal bli enda litt bedre.Fra dør til dørNy teknologi gjør at vi kan tilby nye og fleksible løsninger til deg som kunde, slik at du kan reise effektivt fra dør til dør, og ikke bare til og fra holdeplassen eller stasjonen. Vi jobber med løsninger som gjør at du kan søke frem og kjøpe buss- og togbilletter på samme nettsted og i samme app, og reise hele veien med oss. Å reise miljøvennlig skal være enkelt, enten det er på skinner, i busser, i el-biler mange kan dele eller noe som ikke er tenkt ennå. Det er bra for deg, for samfunnet og for miljøet. Synlige endringer tar tidFor deg som kunde vil det ta tid før alt er på plass og endringene vil gradvis bli synlige. Du vil etter hvert se oppdaterte nettsider og apper, endret utseende på tog og busser og møte våre medarbeidere i nye uniformer. Og kanskje viktigst av alt: Vi vil utvikle helt nye løsninger som vil gjøre reisen din enklere.     Foto: Pixabay

  • 0 Brudd i lønnsoppgjøret mellom YS og NHO

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 15-03-2019

    Torsdag kveld brøt YS og NHO forhandlingene i lønnsoppgjøret i privat sektor. Nå går oppgjøret til mekling hos Riksmekleren. ………………….NB! Negotias største avtaler på NHO området – Funksjonæravtalen og Selgeravtalen – er ikke omfattet av disse forhandlingene og den kommende meklingen!…………………. Forhandlingene har pågått onsdag 13. og torsdag 14. mars. YS og LO har forhandlet med NHO i et parallelt løp. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til enighet. - Vi har ikke klart å komme til enighet med NHO i forhandlingene. Vi har derfor meldt plassoppsigelse for alle våre medlemmer som er omfattet av disse forhandlingene fra forbundene Parat, Negotia, YTF, Delta og SAFE. Nå går oppgjøret til mekling i slutten av måneden med meklingsfrist 31. mars kl. 24, sier leder av YS Privat, Vegard Einan. YS kom til dette oppgjøret med et krav om betydelig reallønnsvekst, sammen med ekstra tillegg til lavtlønte arbeidstakere. - Vi er inne i en konjunkturoppgang, sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten har sunket. Samtidig har den gjennomsnittlige reallønnen så å si ligget stille de siste fem årene. Derfor er det i år rom for at arbeidstakerne får en større del av verdiskapningen, sier Einan. - På tross av god dialog med motparten, opplevde vi ikke at NHO var villige til å imøtekomme oss på de viktigste kravene våre. Vi har varslet brudd i forhandlingene og setter nå vår lit til at Riksmekleren kan hjelpe oss til å komme frem til en løsning. Ingen av partene ønsker konflikt, men blir vi ikke enige innen fristen, kan det bli streik i privat sektor fra 1. april, sier leder i YS Privat, Vegard Einan. Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen, som også er 2. nestleder i YS, gir denne kommentaren til bruddet: - Det viser seg dessverre at vi står for langt fra hverandre.  Vi håper å komme i mål med Riksmeklerens hjelp når den tiden kommer. Vi står fast på vårt krav om betydelig reallønnsvekst.   Foto: Pixabay

  • 0 Vi er for dårlig forberedt på strømbrudd

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-03-2019

    Nær annenhver nordmann er ikke forberedt på strømbrudd, og synes det er ukomfortabelt hvis strømmen blir borte mer enn et døgn. Det viser en ny undersøkelse fra Statnett. Strømbrudd kan for mange oppleves ukomfortabelt. Hele 47 prosent av oss vil kjenne på den følelsen hvis strømmen blir borte mer enn 24 timer, ifølge en undersøkelse Norstat har utført for Statnett. – Hver tredje nordmann svarer at de allerede etter 1 til 12 timer uten strøm vil oppleve det som ukomfortabelt. Tallene illustrerer hvor avhengig folk er av strøm i livene sine. Heldigvis skjer det sjelden strømbrudd i Norge, sier kommunikasjons- og samfunnspolitikksjef Nina Yong Kviberg i Statnett. Hovedstrømnettet som Statnett drifter og eier er bygd slik at vi kan tåle utfall av en strømledning uten at husstander mister strømmen. De siste årene har Statnett fornyet og forsterket nettet mange steder i landet for å trygge strømforsyningen. – Sentralnettet har en leveringspålitelighet på mer enn 99,99 prosent i et normalår. Det er den 0,04 promillen folk må være forberedt på, sier Kviberg. Ikke godt forberedt Et langvarig strømbrudd kan gi konsekvenser som mangel på vann, mat, oppvarming og viktig infrastruktur. Dette vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at vi skal være forberedt på, men mange av oss er ikke det, viser Statnetts undersøkelse. Halvparten av befolkningen har ikke fyrstikker, stearinlys eller lommelykt tilgjengelig hvis strømmen skulle bli borte. Enda færre har sørget for å ha ullteppe, fyringsved og mat- og vannreserver innen rekkevidde. Og ytterst få har parafinlampe og nødaggregat i bakhånd. – Dette synliggjør hvor sårbare vi er hvis strømmen skulle bli borte, og også at vi tar det som en selvfølge at strømmen er tilgjengelig til enhver tid. Heldigvis er risikoen for langvarige strømbrudd svært liten, men det er likevel klokt å være forberedt, slik myndighetene anbefaler, sier Kviberg. Undersøkelsen viser at folk som bor i Oslo er dårligst forberedt på strømbrudd, mens de som bor i Nord-Norge er best forberedt. Tallene viser også at unge er dårligere forberedt enn eldre. Egenberedskap Funnene fra Statnetts undersøkelse stemmer med erfaringene til DSB. – De fleste har tenkt for lite på dette, og er for dårlig forberedt på å klare seg selv i noen dager. Spesielt gjelder det unge mennesker i urbane strøk, som er vant til at vann- og strømforsyning fungerer, og at døgnåpne butikker har alt de trenger, sier direktør Cecilie Daae i DSB. Alle norske husstander fikk i desember i fjor en beredskapsliste fra DSB med oversikt over hva du bør ha hjemme, slik at du kan klare deg i minst tre døgn hvis strømmen skulle bli borte, eller du blir isolert av været. – Mye av det som står på listen har mange allerede i hjemmet og bruker i det daglige. Vi anbefaler at du har litt ekstra av dette, slik at du ikke går tom hvis forsyningene svikter, sier Daae. I tillegg anbefaler DSB at man supplerer med ting som man ikke allerede bruker til vanlig. Verken Statnett eller DSB ønsker å spre unødig frykt eller engstelse, men mener det er viktig å ha tenkt gjennom hva som kan skje. – Sannsynligheten for langvarige strømbrudd i Norge er svært liten, men konsekvensene kan bli store dersom det skulle skje. Strøm er vår kanskje viktigste infrastruktur. Uvær som vind, tordenvær, snø og is er viktige årsaker til at strømbrudd oppstår. Dårlig vær kan vi ikke garantere oss mot, sier Kviberg i Statnett.

  • 0 Aktivisten Myrtle Witbooi vil ikke bli en ja-dame

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Myrtle Witbooi (72) startet som hushjelp i Cape Town under apartheidregimet. Nå reiser hun verden rundt og snakker om arbeiderrettigheter for kvinner. 8. mars deltar hun på et felles seminar i regi av YS, LO og Unio. - Neida, jeg er ikke trett, smiler Myrtle Witbooi når YS-delegasjonen møter henne. Hun har nettopp landet på Gardermoen i snøvær om morgenen onsdag 6. mars.  Et tett program i tre dager venter med møte i arbeids- og sosialdepartementet, samtaler med YS, LO og Unio, flere medier som har intervjuavtaler og frokostseminar 8. mars.Har æren for ILO-konvensjonen for husholdsarbeidereBakteppet for invitasjonen av Myrtle Witbooi er arbeidet med ILO-konvensjonen mot vold og trakassering i arbeidslivet. ILO er FNs organisasjon for arbeidslivet, ILO omfatter det globale trepartssamarbeidet. - Norge må være tydelige mot vold og trakassering i arbeidslivet, er hovedbudskapet fra Witbooi til de norske partene. Hun er både kjent i hjemlandet og internasjonalt for å ha frontet arbeidet som ledet til en ILO-konvensjon om husholdsarbeidere. Disse to ILO-konvensjonene henger sammen, presiserer hun.: - Ingen er så sårbare for vold og trakassering som husholdsarbeiderne.Sendte bort barnet for å beholde jobbenHun slet i årevis som husholdsarbeider i Sør-Afrika. - Jeg ble ikke selv trakassert eller utsatt for vold, sier Witbooi. Likevel er det sterk kost å høre henne fortelle om erfaringene fra tiden som hushjelp. Hun måtte sende fra seg det første barnet sitt da det var bare en måned gammelt, hvis hun ville beholde jobben som husholdsarbeider. Arbeidet var å ta seg av husfruens to barn, det ene en nyfødt baby på alder med hennes egen datter. Witbooi fikk ikke se datteren sin igjen før hun var ett år.  - Husholdsarbeiderne hadde så godt som ingen rettigheter. Lønna var tilsvarende tre euro. Vi hadde fri tre timer om torsdagen og fire timer om søndagen. Grunnen til at jeg ikke forlot arbeidsgiveren min var at jeg var knyttet til barna deres, forklarer hun. Den Oscarvinnende filmen, Roma (2018), som skildrer livet til husholdsarbeidere i Mexico på 1970-tallet, har flere likhetstrekk med Myrtle Witboois liv – en film hun selv nevner og anbefaler.Et leserbrev ga livet ny retningWitbooi har en spesiell historie fordi hun har brukt erfaringene sine til å bli en nasjonal og internasjonal lederskikkelse for rettighetene til husholdsarbeidere. Hun vokste opp på landsbygda, der folk var like og snakket samme språk. Slik var det ikke i storbyen Cape Town. Hun hjalp den andre hushjelpen i hjemmet der hun arbeidet med å skrive et brev, et svært trist brev. Mange av de afrikaanstalende, som ikke kunne lese og skrive, begynte å komme til henne for å få hjelp til å skrive brev. Samtidig kom det opp en negativ omtale av hushjelpene i en av avisene. Witbooi så seg lei på at husholdsarbeiderne stadig ble hengt ut, ofte basert på løse anklager om at de stjal mat. - Jeg skrev et brev til avisen og spurte; hvorfor må dere alltid fordømme hushjelpene? Jeg tenkte ikke mer på brevet før det en dag kom en mann på døren og spurte etter den personen som hadde skrevet brevet, forteller Witbooi.- Vi kan snakke om oss selvDette var i 1967. Journalisten kunne først ikke tro at en hushjelp kunne lese og skrive, og faktisk sto bak brevet. Han ba henne dele innholdet i brevet med de andre arbeiderne, og arrangerte et møte der 350 møtte opp. Journalisten hadde også skrevet ferdig en tale for henne. «Dette er ikke meg», tenkte Witbooi da hun så teksten. Hun bestemte seg for bare å snakke fritt utfra egne opplevelser. Vi kan snakke om oss selv, erfarte hun. Det ble mange stemmer på dette møtet, mye sinne og triste historier. Witbooi tok en prat med arbeidsgiveren sin etter dette og sa at hun ikke trengte å jobbe i sju dager i uka, fordi hun ville ha møter med de andre arbeiderne. Husfruen kvitterte med å gi søndagen fri, og la henne låne garasjen. Vi hadde språkundervisning i garasjen en gang i uka. Avisen skrev mer om meg, sier hun. Dette var starten på Myrtle Witboois liv som aktivist for husholdarbeiderne. Les mer om saken HER   Foto: Liv Hild Hansen

  • 0 Stort sprik i bankenes likestillingsfokus

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Det er langt mellom topp og bunn når bankene rangeres på fokus på kjønn og likestilling. — Det er stort spenn mellom de ulike bankene på likestillingsområdet. Vi forventet at de norske bankene ville ha gode retningslinjer på plass for noe så grunnleggende som likestilling, men der fikk vi oss en overraskelse, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. Etisk Bankguide er et verktøy som rangerer bankenes publiserte retningslinjer innen samfunnsansvar, etikk og bærekraft. Nytt av året er at likestilling er tatt inn som tema. Dette betyr at du nå for første gang kan sjekke hvordan din bank setter fokus på kjønn, likestilling og diskriminering. — Sparer du til pensjon i fond, så investerer banken pengene i andre selskaper og virksomheter. Dersom banken din har gode retningslinjer for likestilling, vil du ha en bedre garanti for at pengene dine styrker inkluderingsarbeidet i arbeidslivet og næringslivet i og utenfor Norge, forteller Blyverket. Bankene rangeres både på grunnlag av egne policyer, og etter hva slags krav de stiller til virksomheter de investerer i eller låner ut penger til. 70 poeng skiller vinner og taperAlt i alt har bankene gode resultater når det gjelder egen virksomhets retningslinjer for kjønn, likestilling og diskriminering. Cultura bank kommer best ut, med 93 av 100 mulige poeng, Storebrand følger etter med en score på 70. Nederst på lista henger Sparebank 1 SR og Nord Norge med kun 20 poeng. Nordea er bare litt bedre med en score på 31. Se hele rangeringen for likestilling her. De to bankene som deler jumboplassen har ikke en gang på plass retningslinjer som sikrer nulltoleranse for kjønnsdiskriminering, derunder også fysisk, verbal og seksuell trakassering på jobb. Det betyr ikke nødvendigvis at disse bankene godtar denne typen atferd, men det er allikevel en indikator på at noe mangler. — Selv om banken har retningslinjer så betyr ikke det at rutinene følges opp. Men dersom retningslinjer ikke er på plass i det hele tatt, er det større risiko for at man ikke jobber systematisk med utfordringene. Flere av bankene har fremdeles en jobb å gjøre for å styrke likestillingen i 2019, sier forbrukerdirektøren. Si ifra – du kan gjøre en forskjell!Alle banker i undersøkelsen har mye bedre retningslinjer på likestilling knyttet til egen virksomhet enn for selskaper de låner ut penger til eller investerer i. Dette er som regel godt forankret i egen virksomhet, men det er noe som bankene ikke krever av selskapene. — Dette er ikke noe du settes inn i når du velger å plasserer sparepengene dine i banken, og du kan uvisst og uønsket ha pengene dine plassert i virksomheter som ikke fremmer likestilling. Bankene har definitivt en jobb å gjøre her, sier Blyverket. På Etisk Bankguieds hjemmesider ser du full oversikt over din banks resultater. Dersom din bank kommer for dårlig ut i rangeringen er oppfordringen fra forbrukerdirektøren klar: — Gi banken din tilbakemelding om at dette er for dårlig! Det gjøres på veldig enkelt vis på etiskbankguide.no, to klikk og du kan være med på å gjøre en forskjell, forklarer Blyverket.   Foto: John Trygve Tollefsen

  • 0 Påskearbeider på Østfoldbanen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Fra skjærtorsdag og til og med 1. påskedag arbeider Bane NOR på Østfoldbanen. NSB setter opp alternativ transport. Her er det stengt:Østre linje: Oslo S - Kråkstad fra 18.04 tom 21.04Vestre linje: Oslo S - Rygge fra 18.04 tom 21.04Merk at T-banen er stengt mellom Tøyen og Helsfyr og kunder henvises derfor til lokaltog linje L1 mellom Oslo S og Bryn.For mer informasjon om alternativ transport, sjekk NSBs app og nsb.no.Se også pressemelding om arbeidene.Nyttig informasjon:- Bussene kan få andre avgangstider enn togets ordinære avgangstid. Togene kjører til oppsatt avgangstid.- Beregn ekstra tid til bytte mellom buss og tog, samt ta høyde for at buss kan bruke lengre tid enn det toget normalt bruker.- Retten til prisavslag ved forsinkelse gjelder ikke ved planlagte endringer i trafikken som er varslet på forhånd, der det er informert om at ekstra reisetid må påregnes.- Det er stengt for togtrafikk mellom Asker og Drammen fra 13.04 – 21.04. Helligdagene er det også arbeider mellom Holmestrand – Drammen. Vær også oppmerksom på at det til sommeren fra 22.06 til og med 04.08 blir arbeider på Østfoldbanen og i Lieråsen tunnel. Fra 06.juli til 21. juli er det også arbeider mellom Drammen og Skøyen. Mer informasjon om arbeidene og hvordan du skal reise finner du på nsb.no og i appen i tiden frem mot sommeren.   Foto: Pixabay

  • 0 Økt sosial aksept for å bruke belte i buss

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    De unge tar mest buss og er de dårligste beltebrukerne. Men ting er i endring. Færre unge mener nå det er sosialt akseptert å droppe beltet i buss, viser en undersøkelse fra Statens vegvesen.  Nå starter beltekontrollene i buss igjen! - Vi er glad for å se at holdningene er i ferd med å endre seg blant de unge, og håper det også gjenspeiler seg i kontrollresultatene. Heldigvis er det få alvorlige ulykker med buss, men om noe skjer, kan beltet være forskjellen på liv og død, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen. Fra mandag 11. mars vil Statens vegvesen kontrollere beltebruk i busser over hele landet. Ikke like flaut og rart?En spørreundersøkelse viser at en av to i alderen 15-29 år daglig eller ukentlig tar buss der det er monterte setebelter. Bare 58 prosent svarer at de i stor grad bruker beltet. Årsakene kan være mange – sosial aksept er en av dem. - I trafikken og når vi reiser kollektivt, har vi også et ansvar for de vi reiser sammen med. Lar du være å feste beltet i bussen, er du ikke bare til fare for deg selv, men også de andre på bussen. Så pass på vennene dine - fest deg selv og de du er glad i, sier Lutnæs. Andelen unge som mener det er sosialt akseptert å droppe beltet i buss, synker jevnt og trutt, fra hele 65 prosent våren 2017 til 47 prosent høsten 2018. Dette kan tyde på at holdningene er i ferd med å snu, og at bussen ikke i like stor grad blir sett på som en «frisone» for beltebruk. For å motivere flere til trafikksikker adferd, lager Statens vegvesen filmer som blir vist i sosiale medier, og digitalt materiell til bruk i busser og andre flater busselskapene rår over. Ny film kommer 11. mars. Riset bak speiletDu fester beltet for din egen og andres sikkerhet. Riset bak speilet er kontroll og gebyr. I fjor kontrollerte Statens vegvesen nesten 22 000 busspassasjerer. Andelen som blir ilagt gebyr av de som blir kontrollert, ligger på 2-3 prosent. - Ikke alle busser har belte, men bruk det hver gang du kan – det er rett og slett for enkelt til å la være. En så enkel konstruksjon som beltet har reddet, og vil fortsette å redde mange liv, sier Lutnæs.    Foto: Ingrid Heggebø Lutnæs

  • 0 KJØNN ANGÅR BÅDE KVINNER OG MENN

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    LeserinnleggAv alle makter er vanens makt den mektigste, sa Inge Lønning. Kjønn angår ikke bare kvinner. Endrede normer kan gi gevinst både for kvinner og menn og for samfunnet som helhet. Eksempelvis har likestillingskampen bidratt til å endre foreldrerollen. Fedrene tar naturlig del i den daglige omsorgen for barn, og mødrene bidrar økonomisk i forsørgerrollen. Likestilling mellom kvinner og menn og et høyt sysselsettingsnivå for begge kjønn, har vært viktige bidrag til at vi i dag har en av verdens sterkeste økonomier. Kvinner bosatt i Norge, men som ikke er født her, har en særlig utfordring i arbeidsmarkedet. Det er viktig at det legges til rette slik at de får mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap for å delta i yrkeslivet på lik linje med etnisk norske kvinner. I Viken må vi tilstrebe å gi ungdommene våre yrkesveiledning som ikke speiler tradisjonelle kjønnsbundne stereotypier, men som oppmuntrer til at gutter og jenter velger yrkesbane etter interesser og ikke etter kjønn. Arbeidet må ha fokus på yrker og bransjer som kjennetegner fremtidens arbeidsmarked; IT, teknikk og entreprenørskap hvor kvinner er underrepresentert og på omsorgsyrker hvor menn er en mangelvare. Skal vi få bukt med kjønnsbestemte lønnsforskjeller, utdanningsvalg og skoleprestasjoner, må skolen være mer opptatt av likestilling som noe som angår gutter og jenter i dag. Yrkesvalg som tar utgangspunkt i et kjønnsdelt arbeidsmarked må motvirkes slik at kvinner og menn i fremtidens arbeidsliv får like muligheter og lik lønn. Vi kan ikke akseptere en skole som fører til at gutter sliter med å finne seg til rette eller at jenter gis dårligere mulighet enn menn til å forsørge sin familie og seg selv som pensjonist.  Av Gretha Thuen, Kandidat til Viken fylkesting (Høyre)   Foto: Høyre.no

  • 0 TELIAS TOPP 10 FEBRUAR: TRIPPEL APPLE I TOPPEN

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Apple kupper pallplasseringene i Telias oversikt over de mest solgte smarttelefonene i februar, der syv av ti på topplisten er Apple-modeller. – At Apple har syv av sine modeller på listen befester deres sterke posisjon i det norske markedet, og det er dessuten interessant at det er de dyreste modellene som topper listen, sier leder for Telia Privat, Håkon Lofthus, i en kommentar til listen. – Nå er vi spente på hvordan Samsungs nye modell S10 klarer seg i mars når salget starter. Hvis vi skal bedømme utfra forhåndssalget er interessen stor, så det blir spennende å se hvordan den gjør det på salgsstatistikken. Topp 10 februar – forrige måneds plassering i parentes:1. Apple iPhone XS Max (1)2. Apple iPhone XS (3)3. Apple iPhone XR (6)4. Huawei Mate 20 Pro (2)5. Apple iPhone 8 (5)6. Apple iPhone 6s (tilbake på listen)7. Apple iPhone X (4)8. Samsung Galaxy S9 (9)9. Apple iPhone 8 Plus (8)10. Huawei P20 Pro (7)   Foto: Telia.no

  • 0 Norsk Tipping inngår e-sport-avtale

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

      E-sport er i eksplosiv vekst, og Norsk Tipping engasjerer seg nå for å være med og styrke og profesjonalisere e-sport i Norge. Norsk Tipping inngår et bredt samarbeid med Good Game AS, selskapet som står bak Telenorligaen og Gamer.no. E-sport blir snart en del av Norsk Tippings spilltilbud på Oddsen. Good Game er Norges viktigste turneringsarrangør innenfor e-sport og gaming, og Telenorligaen er Europas største nasjonale e-sport liga, med over 400 lag fordelt på seks divisjoner i fire forskjellige spill. - For Norsk Tipping er det avgjørende å fange opp endringene som skjer innenfor sport og spill, slik at vi fortsatt kan være relevant for nye kundegrupper blant yngre voksne. E-sport er et område det er naturlig for Norsk Tipping å engasjere seg i, og i Good Game har vi funnet en seriøs og langsiktig samarbeidspartner som allerede legger ned et betydelig arbeid for at e-sporten i Norge skal utvikle seg, sier administrerende direktør i Norsk Tipping, Åsne Havnelid. Bak Good Game står Harald Strømme, tidligere Discovery- og TVNorge-sjef. Etter å ha meldt overgang fra tradisjonelt TV til e-sportens verden er han begeistret for samarbeidet med Norsk Tipping, og mulighetene det gir for å gi e-sport den anerkjennelsen han mener sporten fortjener. - Mens nesten alle internasjonale operatører konkurrerer om å tiltrekke seg verdenseliten, fokuserer vi på å bygge e-sport som nasjonal breddeidrett og gi alle som vil prøve seg en sjanse. Ved å sikre bred rekruttering innenfor trygge og kontrollerte rammer bygger vi også et stadig bedre elitenivå. Samtlige nordmenn som nå hevder seg internasjonalt har kommet til toppen via Telenorligaen, sier Strømme. Samarbeidet med Norsk Tipping vil være svært verdifullt for å sikre at e-sporten kan vokse innenfor ansvarlige og trygge rammer, sier Strømme, som har over 70.000 registrerte norske spillere i sin database.   Foto: Norsk tipping 

  • 0 Ny digital tjeneste for byggegrense-dispensasjon

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Nå kommer en ny digital tjeneste for deg som ønsker å bygge nærmere vei enn det byggegrensen tillater. Statens vegvesen og KS har samarbeidet om den nye tjenesten som gjør det enklere å søke om dispensasjon fra byggegrense mot offentlig vei. Hvis du skal bygge noe innenfor byggegrensen mot en offentlig vei eller gang- og sykkelvei må du søke om dispensasjon fra byggegrense. Den nye tjenesten ligger tilgjengelig på vegvesen.no og flere kommuner vil også lenke direkte til tjenesten fra egne nettsider. Sparer tidEnten du skal bygge en ny bygning, tilbygg eller påbygg og det er i konflikt med byggegrensen mot offentlig veg, må du søke om dispensasjon fra byggegrense. – Byggegrensen kan være fastsatt enten i reguleringsplan, i kommuneplanens arealdel eller i vegloven. Enten det gjelder søknad om dispensasjon fra byggegrense ved riksvei, fylkesvei eller kommunal vei - nå blir søknadsprosessen mye greiere! Den nye tjenesten hjelper søkerne så den sendes til rette instans enten det er til kommune, fylke eller til Vegvesenet, forklarer avdelingsdirektør Gyda Grendstad i Statens vegvesen. Blir enklereGrendstad forklarer at når søkeren logger seg inn og oppgir hvilken eiendom det gjelder, kommer det opp et kart over det aktuelle området. Der må søkeren sette en markør på den vegen der han ønsker å bygge nærmere enn det byggegrensen tillater. Søknaden vil dermed tilføres data fra relevante registre hos blant annet Vegvesenet og Kartverket, som veistatus og plansituasjon, trafikkmengde, fartsgrenser, ulykker, støyforhold og mye annet. Søkeren må også legge ved en situasjonsplan som viser hvordan tiltaket er tenkt plassert i forhold til vegen. Alt dette summeres opp i et digitalt saksgrunnlag som sendes til den aktuelle vedtaksmyndigheten. I utviklingen av den nye tjenesten har kommunene Os i Hordaland, Stjørdal og Bergen bidratt som pilotkommuner. I dag åpnes tjenesten for alle kommuner. – Vi gleder oss til å åpne tjenesten både for søkere og for kommunene. Vi håper og tror at alle kommer til å bli fornøyde, sier Gyda Grendstad i Statens vegvesen.   Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Tollauksjon på nett er i gang

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Trenger du en snøfreser, barnevogn, vinduer, tepper eller bildeler? Ta en titt på Tolletatens pågående auksjon på qxl.no. Auksjonen avsluttes 10. mars. De beslaglagte varene selges til inntekt for staten.Se alle varene på qxl.no Foto: Toll.no 

  • 0 Tips oss – så kan du tjene 1000 kroner

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    Cathrine Ekenes Iversen og Jan Olav Markussen, markedskonsulenter i Negotia, vil gjerne ha tips om ansattmiljøer som kan være aktuelle for medlemskap i Negotia. Kjenner du uorganiserte ansatte i andre bedrifter enn din egen? Da ønsker vi at du gir oss et tips som vi kan følge opp. Dersom et slikt rekrutteringstips fører til at Negotia får til et informasjonsmøte med de ansatte i den aktuelle bedriften, honorerer vi deg med et supergavekort på 1000 kroner. Negotias mål er at ansatte skal ha trygghet og innflytelse på arbeidsplassene sine – og få hjelp når de trenger det. Du som er medlem og kjent med verdiene ved å være organisert kan bidra til å spre dette budskapet. En anbefaling fra eksisterende medlemmer er uten tvil den beste markedsføringen vi kan få. Derfor skal du ikke nøle med å gi oss et tips hvis du kjenner uorganiserte ansatte i andre bedrifter enn din egen, som kan være interessert i å vurdere medlemskap i Negotia. Les mer her   Foto: Terje Bergersen  

  • 0 Nordmenn frykter for egen trygghet i taxi

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Hver fjerde nordmann har følt seg utrygg i taxi. Det viser Forbrukerrådets undersøkelse, som også avdekker at seks av ti har hatt en negativ opplevelse med sjåføren. Forbrukerrådet gjorde den samme undersøkelsen i 2014, og nå oppgir litt flere at de har følt seg utrygge, enn den gangen. Flere kvinner enn menn har følt seg utrygge. Nesten hver tredje kvinne svarte ja på dette spørsmålet, mot hver fjerde kvinne i 2014. Bør miste retten til å kjøre i alvorlige tilfeller Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet, og er tydelig på at dette er uholdbart. I undersøkelsen rapporterer seks av ti at sjåførene har kjørt uforsvarlig, tatt omveier, eller hatt kommunikasjonsproblemer som følge av dårlige norskkunnskaper. Noen forteller også om trusler og fysiske tilnærmelser. I Oslo har hele tre av fire hatt negative opplevelser som dette. – Det er rystende at så mange har fryktet for sin egen trygghet i en taxi. Når du betaler en profesjonell for transport, skal du komme deg trygt hjem uten å være redd. I dag er det altså ofte ikke slik, og nå må politikerne gripe anledningen til å gjøre noe med det. Blyverket viser til at regjeringen i vår skal legge frem et forslag for Stortinget om endringer i taximarkedet: – Vi må sikre at sjåføren utfører jobben sin skikkelig uten å gjøre passasjeren engstelig. Forbrukerrådet har derfor i vårt høringssvar foreslått at det skal straffe seg når sjåføren svikter. I de mest alvorlige tilfellene må han rett og slett miste retten til å kjøre taxi. Må sørge for bevis til etterforskning og klage Forbrukerrådet har også foreslått at politiet må få flere opplysninger når turen ender i anmeldelse. – Kriminelle handlinger skal forfølges. Da må politiet få vite hvilken sjåfør som har kjørt taxien hvor de gangene det blir etterforskning. Så er det også viktig at politiet benytter seg av muligheten de allerede har til midlertidig å frata sjåføren retten til å kjøre når det er grunn til det, understreker forbrukerdirektøren. Forbrukerrådet mener også at nye digitale løsninger vil bidra. Da kan du sjekke at sjåføren er den han utgir seg for å være, og at han har valgt den raskeste veien. Det gir også bevis, hvis det er grunn til å klage.   Foto: Pixabay 

  • 0 8.mars – like muligheter for ulike mennesker

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    LeserinnleggNorge er et av verdens mest likestilte land og likestilling er en del av vår identitet. Vi deltar i arbeids- og samfunnsliv, deler på omsorgsoppgavene, og har de samme formelle rettigheter og plikter. Gode omsorgs- og velferdsordninger støtter opp under disse rettighetene. Selv om vi har kommet langt, har vi fortsatt en del utfordringer på sentrale områder som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, vern mot vold og overgrep, næringsliv og helse. Granavolden-plattformen tar frem bl.a. utdanning, arbeidsliv og integrering som viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv. Regjeringen vil videreføre Kompetanseløft 2020 for de kvinnedominerte yrkene i barnehage- og omsorgssektoren, prioritere tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon, og stimulere til at flere velger utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kompetanseløft 2020(K2020) er Regjeringens plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten frem mot 2020. Midlene som Regjeringen har satt av har gitt resultater. Både i Østfold, Buskerud og Akershus har antall ansatte og årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester økt i 2017 etter at K2020 ble iverksatt i 2016. Det er en økning i nesten alle yrkesgrupper som tradisjonelt har vært og fortsatt er sentrale i helse- og omsorgstjenesten; som helsefagarbeidere, sykepleiere, helsesøstre, vernepleiere og fysioterapeuter og leger. I tillegg har det vært en vekst i grupper som gir en økt faglig bredde i tjenestene som f.eks. psykologer, jordmødre, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, miljø-terapeuter og barne- og ungdomsarbeidere. I statsbudsjettet for 2019 er det satt av ca. 1,5 mrd. kr. til over 50 ulike tiltak som vil bidra til å styrke faglige tjenester og sikre kompetent bemanning. Jenter og teknologi prosjektet har bidratt til at flere tusen ungdomsskolejenter har møtt kvinnelige rollemodeller og lært mer om hva det vil si å jobbe med teknologi. Norge har stort behov for kompetanse fra tekniske yrkesfag, fagskoler og teknologi og realfag på universitet og høyskole. Å gi unge jenter forbilder som har tatt en av disse veiene er med på å endre holdninger og gi jenter motivasjon til å tenke mindre tradisjonelt. For 4.år på rad styrker Regjeringen prosjektet som et ledd i arbeidet for et mer likestilt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2019 er støtten økt fra 2,5 til 3,5 mill.kr. Menn i helse er et unikt rekrutterings- og omskoleringsprosjekt for menn mellom 25-55 år som av en eller flere årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Så langt har 10 menn i Akershus og 26 i Buskerud tatt fagbrev som helsefagarbeider via prosjektet. De første med fagbrev i Østfold kommer i 2020. Evaluering gjort av Østlandsforskning i 2018 viser at prosjektet er vellykket både i et likestillings- og rekrutteringsperspektiv. Høyres visjon er å bygge et samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. Visjonen om et likestilt samfunn er også et spørsmål om velferd og valgfrihet, og enkelt individets rett og mulighet til å forsørge seg selv og sine. Av Monica Carmen Gåsvatn, nestleder kvinneforum Viken høyre  Foto: Viken Høyre 

  • 0 KNA frykter økte avgifter dersom bompengeordningen erstattes

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner, frykter Børre Skiaker, generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub. Bilistene betalte i 2018 over 10 milliarder kroner ved 228 norske bomstasjoner. Nå vurderer regjeringen å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, som en del av gjennomgangen av dagens avgiftssystem for bil. – Satellittbasert veiprising er i utgangspunktet et mer rettferdig, mer effektivt og mye mer presist målesystem enn bomstasjoner. Men dette forutsetter at et slikt system implementeres på en hensiktsmessig måte, sier Skiaker. En GPS-mottaker i hver bil registrerer hvor mye og hvor langt bilen kjører. Bilistene betaler for hver kilometer de tilbakelegger på veien. Avgiften kan variere med hvor og når kjøretøyet kjører, veislitasje, luftforurensing og mer. Likevel frykter KNA-sjefen at det kan bli dyrere å kjøre bil dersom satellittbasert veiprising erstatter dagens bomstasjoner. – Det må ikke komme doble avgifter som kamufleres i et uoversiktlig veiprisingssystem. Det er avgjørende at dette ikke fører til økt avgiftsbelastning for bilistene, men heller bidrar til et mer rettferdig system, sier Skiaker. Inntekter forsvinner Fra 2025 skal det kun selges nullutslippsbiler i Norge. I dag bidrar elbiler minimalt til staten sammenlignet med fossildrevene biler. Dermed vil store inntekter fordufte fra statskassen i årene som kommer. – Staten tvinges med dette til å få på plass et nytt, helhetlig avgiftssystem for bil. Hvis ikke, blir det betydelig mindre inntekter fra den norske bilparken. Hvordan dette helhetlige avgiftssystemet utformes er avgjørende for bilistenes fremtidige reisekostnader, sier Skiaker. Totalt tok staten inn omlag 48 milliarder kroner i bilavgifter i 2018, inkludert bompenger, ifølge bladet Motor. – Et viktig spørsmål er hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingssystemet og hvordan avgiftene differensieres mellom by og land, og de ulike kjøretøyene, sier generalsekretæren. Hva skal med? I forslaget fra Arbeiderpartiet heter det at veiprising skal erstatte dagens bompenger og andre driftsrelaterte bilavgifter. Også for eksempel drivstoffavgifter, engangsavgift og trafikk-forsikringsavgift kan inngå i avgiftssystemet. – Bilselgere vil sikkert sette pris på at engangsavgiften på bil inkluderes i veiprisingen. Det vil føre til billigere biler i butikkene. De som selger drivstoff ser nok gjerne at drivstoffavgiften bakes inn. Det vil jo gi billigere bensin på pumpene, sier KNA-sjefen. I tillegg vil det ganske sikkert bli dyrere å kjøre jo nærmere et bysentrum du beveger deg. Dette for å redusere trafikken i byene og for å finansiere byenes infrastruktur. – Bilen er helt uunnværlig utenfor byene. Rushtrafikk og lokal forurensning er ikke et problem. Det vil derfor være urimelig med samme avgiftssatser for kjøring i distriktene og byene, sier Skiaker. I januar ga Datatilsynet grønt lys for veiprising, fordi de mener utfordringene med personvernet lar seg løse. 5. mars vil Stortinget ta endelig stilling til forslaget om å utrede ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning. – Det virkelig store stridsspørsmålet kommer ikke til å gjelde personvern, men hvilke avgifter som skal inkluderes i veiprisingen og differensieringen. Dette er uten tvil en sak vi kommer til å følge nøye, og KNA vil som alltid kjempe for en løsning som er til bilistenes fordel, sier generalsekretæren. Dette er bruksavgifter i dagens system:- Bompenger (finansiering av infrastruktur)- Rushtidsavgift (trafikkregulering)- Drivstoffavgift- Trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift)- Vektårsavgiften (for kjøretøy med tillatt totalvekt på over 7,5 tonn) Dette er kjøpsavgift i dagens system som kan omgjøres til bruksavgifter:- Engangsavgift ved kjøp eller import (kan bli erstattet av bruksavgift)- I tillegg kommer vrakpantavgift, omregistreringsavgift, merverdiavgift og klimaavgift

  • 0 Halden kommune tildelt Klima Østfold-prisen 2019 for klimasmart transport

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    Elbil- og elsykkeldeling, samt biogass-satsing sikret Halden kommune Klima Østfold-prisen under Klimarådsmøtet 28.februar. Halden kommune har inngått avtale med en leverandør om å leie 20 – 30 elektriske biler innenfor ordinær arbeidstid til ansatte. Elbilene erstatter ansattes bruk av private biler til tjenestereiser. Nøkkelen er at midler som tidligere gikk til ansattes bilgodtgjørelse benyttes til å elbiltjenesten, og kommunen vil spare penger på dette. På kvelder og ettermiddager leies bilene rimelig til innbyggerne. Det er også anskaffet elektriske sykler med samme utleiemodell som tas i bruk til våren. Prosjektet vil føre til redusert klimagassutslipp fra fossilbiler i Halden, og kommunen håper at færre trenger bil nummer to, at personer med begrensede ressurser skal få mulighet til å leie en elbil og at det blir færre biler i sentrum av byen. I tillegg vil renovasjonsbilene i Halden snart gå på biogass, som er svært klimavennlig og som medfører mye lavere lokal luftforurensing sammenliknet med dieselbiler. Resultatet av et renovasjonsanbud fører til at den første fyllestasjoner for biogass i Haldenområdet nå etableres. Den vil ligge på Svinesundparken og biogassen er lokalprodusert av restprodukter ved Norske Skog Saugbrugs. Juryen har bestått av arbeidsutvalget til Klima Østfold, med leder René Rafshol i spissen. – Halden kommune jobber på tvers av enhetene for å oppnå fossilfri transportsektor: både med tjenestebiler og renovasjonskjøretøy. Tiltaket har dessuten en særdeles stor overføringsverdi til tilnærmet alle andre kommuner og er et viktig bidrag i omstillingen til lavutslippssamfunnet, forteller René Rafshol. – Elbil- og elsykkeldelingsprosjektet er noe alle i kommunen kan dra nytte av – både ansatte, innbyggere og tilreisende i kommunen. Løsningen begrenser behovet for private kjøretøy samtidig som det gir et tilbud til personer og familier med begrensede ressurser. Prosjektet bidrar også til å løse mobilitetsbehovet gjennom å tilby elsykler til kortere reiser. Kommunen jobber i tillegg aktivt med å kommunisere prosjektet – både internt og eksternt, sier han videre. Klima Østfold-lederen skryter også av biogass-satsingen i kommunen. – Etablering av den første fyllestasjonen for biogass i Halden kommer både kommunen, innbyggere og næringsliv til gode. Biogassen er i tillegg lokalprodusert fra Norske Skog Saugbrugs, noe som gjør det hele enda bedre. En fyllestasjon for biogass i Haldensområdet har vært etterlengtet og har en strategisk viktig plassering, forsetter han. René Rafshol peker også på de andre nominerte og forteller at juryen har latt seg imponere over det gode klimaarbeidet som gjøres i Østfold. – Nominasjonene viser at det pågår mye bra klimaarbeid i Østfold-kommunene. Det er tiltak med både innovative løsninger og som kutter klimagassutslipp innen flere ulike sektorer. Dette er viktig bidrag i omstilling til lavutslippssamfunnet, avslutter han. Halden-ordfører Thor Edquis var strålende fornøyd med å vinne Klima Østfold-prisen 2019. – Jeg syns det er stort. Dette er veldig stas. Dette er først og fremst en pris til det miljøet vi har i Halden og våre dyktige ansatte. De har gjennomført et utrolig samarbeid for å få dette prosjektet i havn. Vi benytter de mulighetene vi har til å kutte kostnader,samtidig som vi skal bedre servicen til innbyggerne. Dette er et godt eksempel på at man kan gjøre begge ting samtidig. Vi har et veldig flott miljø i Halden med HiØ, IFE, Smart-miljøet på Remmen og i kommunen. Dette er jo andre prisen på et par år. VI fikk jo også «Smart by»-prisen i fjor. Vi er godt i gang med å fornye Halden til å være Norges mest innovative kommune, sier ordføreren direkte etter utdelingen. Martin Vik, ansvarlig for Elbil- og elsykkeldelingsprosjekteti Halden kommune, forklarer hvordan de kom opp med ideen til prosjektet. – Dette var veldig viktig for oss. Når vi gjør prosjekter som har et viktig klimatilsnitt, og det å få anerkjennelse for at man gjør noe riktig bidrar til å inspirere. Ikke bare internt hos oss, men forhåpentligvis også mange andre steder i Østfold. Det begynte med at vi skulle løse et problem mellom strekningen Halden stasjon og høgskolen i Halden. Deretter utviklet vi det videre til å se hvordan vi kan bruke delingskonseptet mellom Halden kommune som arbeidsgiver og tjenesteleverandør, og byens innbyggere som har et transportbehov. Så har vi utviklet det videre, men vi er ikke ferdige enda. Vi jobber med mange spennende ting på flere områder. Dette konseptet rundt transport og mobilitet skal vi også utvikle videre, noe som vil være motiverende og kanskje sikre oss enda en pris litt senere, forteller Vik.   Foto: Klima Østfold