• 0 E-sjokk av dobbel strømregning?

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    Mange i Norge får nå strømregning som samler både nettleie og strømforbruk fra sin strømleverandør. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innførte fra høsten 2016 nye regler som gjør at samtlige strømleverandører kan tilby én felles faktura for strøm og nettleie – gjennomfakturering kalles dette. Nettleie er avgiften du betaler til selskapet som eier strømnettet der du bor og strømforbruk er det du betaler til strømleverandøren for strømmen du bruker. Bidrar til å holde kostnadene så lave som mulig Noen fikk temporært e-sjokk, gjennom at strømmen tilsynelatende var dobbelt så dyr på fakturaen, men etter nærmere ettersyn ser man at det er to fakturaer i én. En felles faktura for strøm og nettleie er en forenkling som gir strømkundene større valgfrihet og bedre oversikt over strømkostnadene. Forskriftsendringene bidrar også til bedre konkurranse mellom strømleverandørene. – Et effektivt marked er med på å holde strømkundenes kostnader så lave som mulig, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE. Hva er netteier og strømleverandør? Du kan ikke velge nettselskap, men du kan velge strømleverandør. Adressen din bestemmer hvilket nettselskap du har fordi nettleverandøren eier det fysiske ledningsnettet der du bor. Strømleverandør derimot, står du helt fritt til å velge selv. Det er de som leverer strøm til huset ditt via ledningsnettet. Komplisert? La oss forsøke å illustrere ved hjelp av bilvei og trafikkflyt. Veinettet er infrastruktur og rammeverk som noen har ansvar for å vedlikeholde slik at bilveiene er farbare. På lik linje har nettselskapet ansvar for å vedlikeholde ledningsnettet slik at huset ditt har muligheten til å kunne motta strøm. I neste steg kan biler kjøre på veien og bringe deg dit du skal via veinettet. Strømleverandøren på samme prinsipp, sender elektrisitet gjennom ledningsnettet slik strømmen kommer frem til din bolig. Strømleverandørene beholder kundekontakten Med gjennomfakturering beholder strømleverandørene kundekontakten, og det blir umulig å dele kundeinformasjon i én database som også er tilgjengelig for strømleverandører som har en selskapsmessig tilknytning til nettselskapet – altså samme leverandør av nettleie og av strøm. Disse såkalt integrerte kraftleverandørene, som i gjennomsnitt har en markedsandel på 70 prosent i sitt lokale nettområde, mister dermed et urimelig konkurransefortrinn.Tekst: Marianne J. Hermansen, Fortum

  • 0 På Østlandet sauser åtte av ti det til for gjenvinningen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Oslo: Så mange som 360 000 husholdninger i fire fylker på Østlandet sender til tider tilgriset plastemballasje til gjenvinning, viser en ny måling. Uvanen truer med å sause det til for den norske gjenvinningsinnsatsen. – Folk flest er blitt flinkere til å levere inn plastemballasje de siste 5-10 årene, og de fleste er også påpasselige med at emballasjen er tom og ren. Dersom alle lager et nyttårsforsett om å bli litt flinkere i 2018, kommer vi til å få en stor miljøgevinst, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Hvert år leverer vi på landsbasis inn over 30000 tonn plastemballasje. Imidlertid gjør mat- og andre produktrester at gjenvinningsarbeidet blir vanskeligere. En måling utført av TNS viser at 81 prosent av innbyggerne i Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold nå og da leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje. Det tilsvarer drøyt 360 000 av fylkenes nær 450 000 privathusholdninger. Skyll plasten, eller kast den i restavfallet Røine forteller at om lag 80 prosent av den innsamlede plasten blir materialgjenvunnet til nye plastprodukter etter å ha blitt sortert i et halvt dusin ulike kvaliteter. Hun har følgende oppfordring til alle som kildesorterer plastemballasjen sin. – Vær så snill å bare legg tom plastemballasje i plastreturen. Det beste er selvsagt at du skyller vekk produktrestene eller eventuelt gir emballasjen en omgang med oppvaskbørsten. Men dersom det ikke går, er det mye bedre at du kaster den skitne emballasjen i restavfallet, sier Røine. I målingen svarer 12 prosent av respondentene fra de fire østlandsfylkene at de ofte leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje, mens 18 prosent gjør det av og til. 51 prosent svarer at de sjelden gjør det, mens bare 13 prosent med hånden på hjertet kan si at de aldri leverer inn tilgriset plast.

  • 0 Fortsatt kritiske sikkerhetsbrister i GPS-klokker for barn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Forbrukerrådet avdekket i september alvorlige sikkerhetsbrister i klokkene fra Gator Norge og GPSforbarn. Etter at selskapene har prøvd å rydde opp, er utrolig nok resultatene like ille, og i et av tilfellene verre. Sikkerhetsselskapet Mnemonic avdekket tidligere i år, på oppdrag fra Forbrukerrådet, alvorlige sikkerhetshull og upålitelige trygghetsfunksjoner i GPS-klokker for barn. Fremmede kunne enkelt ta kontroll over klokkene og bruke dem til å spore og avlytte barnet. Selskapene meldte etter kort tid at alle feilene var utbedret. Basert på sikkerhetsbristenes alvorlighetsgrad og at Mnemonic i sin rapport understreket at feilene ville være svært krevende å utbedre, fikk Forbrukerrådet gjennomført en ny test. Resultatene viste at ikke bare var de opprinnelige sikkerhetsbristene fortsatt tilstede, Gator 3 hadde fått en ny og enda mer alvorlig feil. – Lovnadene fra selskapene holder ikke vann. Disse klokkene hører ikke hjemme i butikkhyllene, og enda mindre under juletreet, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. Foto: Forbrukerrådet – Det blir ikke mindre alvorlig av at Gator, som kompensasjon for feilene i Gator2-klokken, gav kundene Gator3, hvor stemmebeskjeder foreldrene hadde sendt barna lå åpent på nett. Kundene ble også låst i et dyrere mobilabonnement. GPSforbarn lanserte i oktober den appen GPSforalle, som fungerer sammen med klokkene. GPSforalle inneholdt tilsvarende feil som den opprinnelige appen. Mangler kontroll – Det er urovekkende at produsenter og butikker ikke har bedre kontroll på produktene de selger. Dette gjelder spesielt sikkerhetsprodukter rettet mot barn, som i praksis kan sette dem i fare, sier Randi Flesland. – Inntil det foreligger troverdig tredjeparts gjennomgang av sikkerheten, forventer vi at de som selger klokkene trekker dem fra markedet og gir beskjed til kundene om sikkerhetsbristene som er funnet. Forbrukerrådet klagde inn klokkene til Datatilsynet i september, og informerte tilsynet og selskapene i november om at feilene ikke var utbedret. Gator sendte fredag 24. november e-post til kundene sine om de nye sikkerhetsfunnene og lovet en ny app og oppdateringer til klokkene. Også GPSforbarn hevder igjen at feilene blir håndtert. Begge produktene har etter det Forbrukerrådet kan se, vært i salg hos henholdsvis XXL og Enklere liv hele perioden, mens Gator Norge og Gpsforbarn i flere omganger har vært varslet om alvorlige sikkerhetsfunn. Forbrukertips 1. Vi ville ikke ha kjøpt disse smartklokker før funksjonalitet og sikkerhet er på et tilfredsstillende nivå. 2. Be selger om å få kjøpesum tilbake. Vis til gjentatte sikkerhetsbrister og funksjoner som ikke virker. 3. Hvis du har kjøpt klokken på nett og ikke ønsker å beholde den, har du 14 dagers angrerett.

  • 0 Jobber stort sett alene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    De fleste norske bønder er alene mesteparten av arbeidsdagen, viser ny undersøkelse. Desto viktigere med gode, lokale fellesarenaer, mener landbrukseksperter. Drøyt 55 prosent av bøndene tilbringer vanligvis hele eller mesteparten av arbeidsdagen alene, ifølge en undersøkelse foretatt av Agri analyse for Landbruksforsikring. Ytterligere 14 prosent oppgir at de er alene omtrent halve dagen. Bare tre av ti svarer at de som regel er alene mindre enn dette. – Mange setter nok pris på den selvstendigheten bondeyrket medfører, selv om den også kan oppleves krevende i perioder, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landbruksforsikring. På spørsmål om de savner betrodde støttespillere å dele viktige problemstillinger med, svarer 23 prosent ja. I tillegg krysser 18 prosent av for vet ikke. – Gode faglige og sosiale møteplasser er avgjørende for å fange opp de som mangler noen å diskutere viktige spørsmål med. Her gjøres det mye bra allerede, men det er viktig at dette fortsatt prioriteres høyt, sier Stubsjøen. Lokale fellesarenaerBrukenes størrelse og type er mest avgjørende for om det det er ansatte på gården i tillegg til bonden, ifølge Inger Johanne Sikkeland, seniorrådgiver i Bondelaget. – I gjennomsnitt er det bare i underkant av ett årsverk per gårdsbruk her i landet. Sysselsettingen er jevnt over høyest på bruk med husdyrhold, og mange har økt bemanningsbehov ved sesongtopper. I hverdagen er nok allikevel det vanligste at bonden jobber alene, sier Sikkeland. Bondelaget er opptatt av å legge til rette for fellesarenaer som kan kompensere for ulempene ved dette. – Det skjer mye i regi av lokallagene våre, de ulike produsentlagene, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og flere andre. Ofte er det en god blanding av bønder og ulike fagfolk som møtes, i sammenhenger som både er til nytte og hygge. Samles i små grupperPå lokalplan er det mange som selv organiserer ulike former for treffpunkter. – Vi hører ofte at bønder i samme område arrangerer lunsjer som ramme rundt samtaler om felles utfordringer. Det er også stor, lokal oppslutning om ulike studietilbud. Studieopplegget «Tryggere sammen», som ble initiert av Bondelaget i fjor, er svært aktuelt, og bygger på at kunnskap samles og deles i mindre, egenstyrte grupper. Opplegget består av fire samlinger med omtrent tre timers varighet, og organiseres av medlemmene i lokallagene og deres nettverk. Risiko, ulykker, sikkerhet og helse er sentrale tema. – For tiden jobber vi også med oppgradering av nettsiden «Godt bondevett», i samarbeid med NLR og Norsk bonde- og småbrukarlag. Her er temaet psykisk helse, og hensikten er blant annet er å øke bevisstheten om hva som kan gjøre hverdagen som bonde best mulig, sier Inger Johanne Sikkeland. Tiden er imidlertid en faktor som begrenser hva bøndene kan engasjere seg i. – Tilleggsinntekt fra annen virksomhet er svært utbredt, og de har ofte halvannen jobb å passe. Da er det ikke alltid mulig å engasjere seg noe særlig utover de daglige forpliktelser.

  • 0 Nordmenn vil eie bilen sin

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Hele 85 prosent ønsker å eie sin neste bil selv, mens bare 3 prosent ønsker bildeling, viser en ny undersøkelse. – Folk vil ha en bil tilgjengelig når de trenger den, og ønsker derfor å eie eller lease (langtidsleie). I tillegg er nok kultur og vane viktige årsaker til at så mange vil ha sin egen bil, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. I spørreundersøkelse YouGov har gjort for KNA svarer 85 prosent at de ønsker å eie sin neste bil og 6 prosent at de ønsker leasing. 5 prosent oppgir at de ikke har behov for bil og 3 prosent ønsker bildeling, også kjent som bilkollektiv eller bilpool. – Eierkulturen er sterk i det norske folk, og den sitter nok enda hardere blant eldre og hos de ute i distriktene, enn i unge og urbane mennesker. På landet er det vanligere å eie sitt eget hus og sine kjøretøy, sier Skiaker. Det er færrest som ønsker å eie bilen sin i Oslo og omegn. Der svarer 30 prosent at de ikke ønsker å eie. – I byen er det vanskeligere og dyrere å parkere en bil, og man trenger den sjeldnere, siden kollektivtilbudet er bedre og avstandene kortere enn på bygda. Velger du bil, havner du ofte i kø og du må betale bompenger. De få gangene du skal på en lengre tur, kan du leie bil. Derfor er nok behovet for å eie mindre i byen, sier Skiaker. Vil vente med bildeling Bildeling er ordninger der kunder disponerer flere biler i fellesskap og på den måten slipper ansvaret for selv å eie bil. Selv om bildeling er dårlig utbygget i Norge, er det utbredt andre steder i Europa. Sveits, Tyskland og Storbritannia har nærmere 1,5 millioner registrerte bildelere til sammen.I den norske undersøkelsen svarer bare tre prosent at de ønsker bildeling. – Vi ser likevel at holdningene er i ferd med å endres, spesielt blant unge og urbane, som ser bilen kun som et transportmiddel, på lik linje med sykkel og kollektivtransport. Disse er vant til å bruke moderne teknologi til å velge den mest optimale løsningen i ulike situasjoner, og ser på friheten og fleksibiliteten ved å slippe å eie som et stort pluss, sier markedssjef Haakon Hals i Bilkollektivet.I dag er Bilkollektivet, med sine rundt 6600 brukere Norges største og eldste bildelingsordning, der medlemmene deler på over 300 biler i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. – Bildeling er helt klart mest aktuelt i byer og tettsteder. Når avstandene blir for store og kollektivløsningene for dårlige, blir bildeling straks mindre aktuelt, sier Hals. Selv om bare seks prosent sier at de ønsker å lease bil, er denne eierformen i fremgang, spesielt i byene. – Mange er usikre på rammevilkårene for bilkjøringen i form av bompenger, kjørerestriksjoner og andre lover og regler. Mange er også usikre på ny teknologi, og om det er lønnsomt å kjøpe en ny elbil eller hybrid. Derfor øker leasingandelen både innen næring og privat, sier Haakon J. Marthinsen, leder i DNB-selskapet Autolease. Abonner på en bilSelv om eierkulturen står sterkt i Norge, tror ekspertene det vil bli mindre og mindre privat eierskap av biler i fremtiden. Tradisjonelle bilprodusenter som Volvo, BMW og Volkswagen vil kanskje gå over til å bli leasingselskaper. – Allerede nå finnes det ordninger hvor bilprodusentene tar seg av eierskapet. Du kan abonnere på en bil, som du disponerer hele tiden. Når du er lei, kan du bytte den ut med en annen fra samme merke, sier Skiaker. De som ikke ønsker å ha en bil i garasjen, vil etter hvert kunne få et bedre tilpasset kollektivtilbud.– I stedet for dagens kollektivløsninger, som er for lite tilpasset brukernes behov, vil persontransporten trolig på sikt bli mer tilpasset brukerne, spår han. I internasjonale sammenhenger snakkes det om «mobility as a service». I dette ligger blant annet tilpassede persontransportløsninger som ofte bestilles digitalt og er tilgjengelig når du trenger det, og der du er. – I fremtiden vil du kunne få transport når du trenger det. Det vil skje effektivt og sømløst. På et tidspunkt du selv velger, vil du bli hentet av en selvkjørende buss, og transportert til et kollektivknutepunkt eller dit du skal, spår Børre Skiaker i KNA.

  • 0 Hvit Julehandel

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Folk flest handler hvitt, og ønsker å handle hvitt. Det kommer fram i undersøkelser gjort av Opinion. Likevel er det mange useriøse aktører som driver uærlig og ikke ønsker å bidra til fellespotten, skriver regiondirektør Roald Gulbrandsen i dagens utgave av Fredrikstad Blad. Skatteetaten lanserte i høst en undersøkelse der omfanget av årlig tapte skatte- og avgiftsinntekter i Norge ble anslått til 40 milliarder kroner som følge av svart økonomi. Når privatpersoner og firma ikke betaler pliktige skatter og avgifter, kalles det svart arbeid. Svart arbeid påvirker hele samfunnet negativt. Det blir mindre penger til utdanning, helse og veier. Det blir vanskeligere å drive en bedrift hvor skatter og avgifter betales slik de skal, fordi de seriøse bedriftene må ta høyere priser enn de som jukser. I tillegg kan det bli et stort problem for den som velger å jobbe svart med manglende rettigheter og ofte dårlig betaling. Kjøper du varer eller tjenester svart gjør du det samtidig vanskelig for de seriøse bedriftene som velger å drive hvitt. Hvis de som driver hvitt ikke klarer å konkurrere med de som driver svart, kan konsekvensen bli at bedrifter går konkurs og at ansatte mister jobben. Alle som handler hvitt, bidrar til et velfungerende samfunn. Når du kjøper varer og tjenester hvitt, går noe av summen til annet enn materialer og arbeid. Noe av summen går til en fellespott – til fellesskapet. I Norge er vi flinke til å handle hvitt, og når så mange av oss gjør det kan vi utrette store ting. Vi kan bygge veier, noe går til sykehus og sykehjem, og selvfølgelig skoler til barna våre. I tillegg kan vi satse på forskning. Alle som handler hvitt bidrar til at vi får solide bedrifter i Fredrikstad som konkurrerer på like vilkår. Det sikrer også gode og trygge arbeidsplasser, med ordnede forhold og rettigheter for arbeidstakerne som for eksempel pensjon, sykepenger og forsikring. Disse bedriftene skaper igjen verdier til fellesskapet. Det at du og de aller fleste av oss handler hvitt, gjør Norge til et godt land å bo i. Akkurat som de aller fleste av oss ønsker jeg meg en hvit jul – både med nyfallen snø og julehandel som bidrar til samfunnet vårt.Tekst: NHO

  • 0 Arbeiderpartiet vil styre kulturen

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    INNLEGG:  Tekst av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre ,  Illustarasjonsfoto: Piotreku Solbergregjeringen innførte gaveforsterkningsordningen for museene i 2014. Formålet var å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. I 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte gaver til musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Ordningen skal stimulere private givere til å bidra for å løfte norsk kulturliv. Ved gaver fra private givere utløses en mulighet til å søke 25 prosent av gavebeløpet fra gaveforsterkningsordningen. Regjeringen styrket gaveforsterkningsordningen til totalt 60 millioner kroner i 2017. Erfaringen er et mangfold av søknader fra små og store aktører i hele kulturfeltet. I 2017 vil satsingen alt i alt kunne tilføre kulturlivet 300 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Gaveforsterkningsordningen fungerer og har gitt norsk kulturliv flere økonomiske bein å stå på. Tilbakemeldingene vi får fra feltet er at ordningen bidrar til å realisere prosjekter. For Østfold sin del har for eksempel Østfoldmuseene, Opera Østfold, Det norske blåseensemble, Inspiria og Punkt Ø mottatt betydelig støtte fra ordningen. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2018 å avvikle denne ordningen. I sitt budsjettdokument skriver de at de vil «avvikle en ordning som lar rike sponsorer bestemme hva fellesskapets penger skal gå til». Dette forteller meg at Ap vil tilbake til en kulturpolitikk der politikerne skal styre kulturlivet. På kulturområdet lukker Ap fullstendig øynene for at vi møter en strammere offentlig økonomi i årene fremover. Partiet mener kulturen skal ha en fast andel av totalbudsjettet. Det er kanskje populært når budsjettene øker, men hva når totalrammen reduseres? Dette er ikke en politikk Høyre står for! For oss vil en god kulturpolitikk være en politikk men mangfold som stimulerer de mange gode lokale initiativene. Vi politikere vet ikke alltid best! Gjennom sterkt offentlig-privat samarbeid har kunst og kulturfeltet i fremtiden potensiale til å bli en av våre viktige næringer. Derfor vil vi heller styrke gaveforsterkningsordningen til 70 millioner for 2018. Det vil kunne utløse totalt 350 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Foto: Østfold Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

  • 0 Nytt kjøremønster på riksveg 110 mellom St.Croix-krysset og rundkjøringen før Fredrikstadbrua

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    Fra torsdag 30. november blir det nytt kjøremønster på riksveg 110 i Fredrikstad, nærmere bestemt mellom St.Croix-krysset ved brannstasjonen og rundkjøringen ved St. Croix gate/ Lislebyveien - i retning Fredrikstadbrua. Endringen gjøres for at kollektivtrafikken skal komme enklere fram melder Statens Vegvesen. Trafikk som skal til høyre mot Lisleby skal benytte høyre felt inn mot rundkjøringen. Buss og taxi/drosje unntas fra dette og kan kjøre rett fram i høyre felt og opp mot brua. Annen trafikk som skal rett fram og over Fredrikstadbrua skal benytte venstre felt. Arbeidene med å sette opp nye skilt starter onsdag kveld 29. november. Det er i hovedsak buss og taxi som vil oppleve dette som en endring. Alle andre kjøretøy skal fortsatt ligge i venstre felt hvis de skal rett gjennom rundkjøringen og videre opp mot Fredrikstadbrua. Det er kun de som skal svinge til høyre mot Lisleby som kan benytte høyre felt sammen med buss og taxi. Det nye kjøremønsteret er ett av flere tiltak i Bypakke Nedre Glomma for å legge bedre til rette for kollektivtrafikken.   Foto: Google Maps (gatefoto)    Kartbilde: NVDB / Geovekst

  • 0 Ikke strenge nok regler for markedsføring mot barn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    Tines bottle flip-konkurranse for is-te er ikke rettet mot barn, konkluderer Matbransjens Faglige utvalg, Dette viser at retningslinjene ikke fungerer, mener Forbrukerrådet. Forbrukerrådet klagde tidligere i år inn Tine til Matbransjens Faglige utvalg (MFU) for brudd på retningslinjene i markedsføringen av is-te. Nå foreligger vedtaket fra utvalget. I følge MFU er verken produktet eller markedsføringen rettet mot barn, og dermed ikke i strid med retningslinjene. – Nok en gang slipper produsenten unna med å peke på at kampanjen er rettet mot ungdom over 16 år. Hvis Tine mener alvor med å ikke treffe barn, kunne de for eksempel la være å bruke filmene hvor barn i 11-12 års alder deltar, sier fagdirektør Gunstein Instefjord. – Dagens selvregulering er opplagt ikke tilstrekkelig for å sikre barn og ungdom mot markedsføring av usunn mat og drikke, spesielt i sosiale medier. Enten må retningslinjene strammes inn, ellers så bør helseministeren få på plass egnet regulering. Det fremgår av retningslinjene at matbransjen ikke skal rette markedsføring mot barn under 13 år, og skal vise aktsomhet mot ungdom. Vanskelig å nå frem Forbrukerrådet har tidligere klagd inn Litago, Coca Cola og flere frokostblandinger uten å få medhold. MFU har funnet at markedsføringen ikke er «særskilt» rettet mot barn, og dermed ikke i strid med retningslinjene. – Når det ikke vurderes i hvilken grad barn faktisk eksponeres for og engasjeres av markedsføringen, skal det svært mye til for å nå frem med klager. Det hjelper ikke at den tenkte målgruppen for reklamen er eldre, når det er barna den treffer sier Gunstein Instefjord. – Dette ser vi ikke minst i bottle flip-konkurransen, hvor barn godt under 15 år deltar i filmene som er sendt inn. Det var også mye engasjement fra barn mellom 13 og 15 år på Tines Facebook-profil. Markedsføringen skal vise aktsomhet mot ungdom, men utvalget har ennå ikkeavklart hva det betyr. Forbrukerrådet mener det må settes en aldersgrense for markedsføring av usunne produkter mot på 16 år.Tekst: Forbrukerrådet   Foto: TINE

  • 0 Kulturkonferansen i Østfold avholdes idag og imorgen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 28-11-2017

    Kulturkonferansen i Østfold 2017 finner sted på Litteraturhuset i Fredrikstad 28. og 29. November. Konferansen starter klokken 9.30. – Det er hyggelig å kunne invitere til Kulturkonferansen også i år. Jeg gleder meg, og særlig til bolken med Norsk kulturråd. Delvis fordi de ikke er kjent for alle, og fordi de gjennom sine mange vedtak på mange måter er på å styre den lokale kulturen, sier leder av næring- og kulturkomiteen, Andreas Lervik. Han skal blant annet lede en paneldebatt om hvordan vi kan få flere kulturkroner til Østfold. Blikk utenfra serveres av Anders Grønneberg, kulturjournalist i Dagbladet, i tillegg til innlegg om digitalisering av kulturlivet v/ Google Norge med flere. Det blir også bolker om Mulighetsriket Østfold og paneldebatt (dag 2) om hvordan kulturen kan bidra til vekst og utvikling i Østfold.

  • 0 Sten Johnny Helberg er vinner av Østfoldprisen 2018

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 28-11-2017

    – Nå er jeg så glad, ydmyk og stolt! Dette er fantastisk. Tusen takk til alle som har stemt på oss, sier Sten Johnny Helberg i Kystlotteriet. For nå er det klart at 50-åringen fra Fredrikstad er vinneren av Østfoldprisen 2018.Østfoldprisen er Østfold fylkeskommunes hederspris og ble første gang delt ut i 2004.I et finaleheat som for øvrig besto av Safia Abdi Haase og Dagfinn Enerly, var det altså Helberg som fikk klart flest stemmer fra publikum. Helberg får prisen for sin enorme innsats for å få folk til å plukke søppel i skjærgården. Marint avfall er en av de største pågående naturkatastrofene. Nettopp derfor startet Sten Helberg prosjektet Kystlotteriet for noen år siden. Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. – Denne prisen betyr enormt mye. Det viser at marin forsøpling virkelig har blitt satt på dagsorden, sier Helberg.   Verdig vinnerJuryleder Siv Henriette Jacobsen er klar på at Helbergs enorme miljøengasjement, som har vakt oppmerksomhet både i inn- og utland, gjør ham til en viktig og verdig vinner av Østfoldprisen.  – Vi hadde et sterkt finalelag. Prisvinneren har utvist et stort engasjement på et felt som blir stadig viktigere. Han har satt i gang et arbeid som har gitt gjenklang langs hele kysten. Dette er en verdig prisvinner og prisen er viktig for hele Østfold, for hele Norge - ja faktisk for hele verden, sier hun.Skal bruke premiepenger på undervannsdroneØstfoldprisen består av et diplom, et kunstobjekt og 100.000 kroner. Premiepengene skal ikke stå lenge på konto, forsikrer Helberg. For arbeidet med å bekjempe marin forsøpling fortsetter. - For premiepengene skal vi investere i en undervannsdrone slik at vi kan undersøke havner og steder hvor vi antar at det ligger mye søppel på bunn for å kartlegge det. Den har vi også tenkt å bruke i undervisningssammenheng, sier han. Den offisielle utdelingen av Østfoldprisen vil skje i fylkestingets siste møte for året. Det finner sted på fylkeshuset i Sarpsborg 6. desember. Slik fordelte stemmene seg:- Sten Johnny Helberg – 1114 stemmer- Dagfinn Enerly – 490 stemmer- Safia Abdi Haase – 483 stemmer

  • 0 Mindre ekstremvær ga færre strømbrudd

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Strømforsyningen i Norge er svært pålitelig. I fjor var det enda færre strømbrudd enn normalt.Det var færre feil i strømnettet enn vanlig i fjor. Få høst- og vinterstormer og mindre lynaktivitet enn normalt er hovedårsaken. Totalt ble det registrert 248 driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet som førte til strømbrudd i fjor. Det er lavere enn tidligere år, viser Statnetts årlige rapport over feil i strømnettet.– Færre høst- og vinterstormer og uvanlig lav lynaktivitet er hovedårsakene til nedgangen i antall strømbrudd, sier Jan-Arthur Saupstad i avdelingen for feilanalyse i Statnett. I 2016 var det vinden som var den hyppigste enkeltårsaken til driftsforstyrrelser i strømnettet. Det er helt vanlig.– I sterk vind begynner strømførende liner å bevege seg. Hvis to liner kommer nær eller borti hverandre, vil det skje en kortslutning. Slike feil er gjerne forbigående og retter seg ofte opp av seg selv, sier Saupstad. I kraftig storm kan det skje mer dramatiske ting, som at en mast velter eller knekker. Slike feil tar det lenger tid å reparere. – I områder uten alternative forsyningsveier kan det føre til langvarige strømbrudd. Det gjelder stort sett i det lokale distribusjonsnettet, altså det nettet som er nærmest deg som kunde, sier Saupstad.Kun hver tolvte driftsforstyrrelse i sentralnettet fører til strømbrudd, mens annenhver driftsforstyrrelse i regionalnettet fører til strømbrudd. Dette skyldes at mange av hendelsene retter seg opp selv før folk merker dem, eller at strømmen føres via andre strømledninger.Færre lynnedslagLyn er en annen viktig årsak til strømbrudd, spesielt i sommermånedene. Men i 2016 var det mindre tordenvær enn vanlig. – Vi hadde en nedgang i antall strømbrudd som følge av tordenvær for hele fjoråret, sammenlignet med gjennomsnittet for de siste åtte årene, sier Saupstad. Han forklarer at lyn som slår ned i eller i nærheten av elektriske anlegg, fører til tøffe spenningspåkjenninger på anleggene. – Det gir ofte forbigående kortslutninger. En sjelden gang fører det til at en komponent går i stykker, og det gir gjerne lengre strømbrudd, sier Saupstad.Den vanligste årsaken til strømbrudd her til lands er omgivelser som påvirker anleggene. Det vil for eksempel si vind, snø, is, tordenvær og trær som faller over strømledningene. Også dyr og fugler kan utfordre strømforsyningen på lavere nettnivå.Fornyer nettetStatnett har ansvar for sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden du som forbruker merker noe til driftsforstyrrelser her.– Det norske strømnettet har en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Sentralnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil, sier Saupstad.Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.– Flere store anlegg er ferdigbygd og satt i drift nå før høst- og vinterstormene kommer. Det gjelder anlegg over Oslofjorden, samt i Midt-Norge og Nord-Norge. Det gjør oss bedre rustet til uværet som venter oss i månedene som kommer, sier Jan-Arthur Saupstad i Statnett.

  • 0 Pleiepenger

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse Stortinget vedtok 18.04.17 ny lov om pleiepenger. Barnet får nå en dagkonto på 1300 dager. Etter 260 dager reduseres pleiepengene til 66% av lønna. I de mest alvorlige situasjonene, der begge foreldrene trengs hos barnet, fører dette til uakseptabel forverring av familiens økonomi. Allerede etter 130 dager har man da brukt opp disse 260 dagene med full lønn fordi det blir telt to døgn pr. dag. Resultatet av dette er at inntekten til begge foreldre blir redusert til 66%. LOs fylkeskonferanse i Østfold krever at Regjeringen snur og fjerner disse smålige reduksjonene som får dramatiske konsekvenser for de det gjelder. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Arbeiderpartiet vil styrke fjellstyrene

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Fjellstyrene tilrettelegger store områder for friluftsliv i Sør-Norge og tilbyr rimelig jakt, fiske og hytter for alle. Arbeiderpartiet vil bygge opp omkring dette og foreslår derfor å styrke fjellstyrenes økonomi med 5. mill kr i deres alternative budsjett.Landets 94 fjellstyrer administrerer all jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på landets nær 30 mill. daa statsallmenning. Fjellstyrene selger årlig ca 50.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter ca 400 hytter og buer for allmenheten. Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrenes rolle i folkehelse og friluftsliv er viktig. Også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering nå må styrkes. Den betydelige innsatsen fjellstyrene gjør for å stimulere til et aktivt friluftsliv for store befolkningsgrupper, avspeiles ikke i systemet for finansiering av fjellstyrene. Økonomien er i stor grad avhengig av inntekter fra jakt og fiske, noe som svinger betydelig mellom år. Styreleder i Norges Fjellstyresamband, Arnodd Lillemark setter pris på at både friluftlivsorganisasjonene og Arbeiderpartiet nå ønsker å prioritere opp fjellstyrenes arbeid. «Vi har i det siste sett at mange har stor interesse for våre områder og vårt arbeid, og er klare til å gi et enda større og bedre tilbud til befolkningen dersom dette prioriteres opp økonomisk» avslutter Lillemark. Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til beiting, setring m.m. Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 80 mill kr hvorav 10,1 mill er refusjon fra staten. Denne er av regjeringen foreslått økt med 1% og kompenserer ikke for kostnadsvekst og betyr en reell nedgang.Tekst/tekstkilde: Norges Fjellstyresamband

  • 0 Nei til private aktører i barnevernet

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse i Østfold 25. oktober Barnevernet er i mange kommuner under stort press. Få saksbehandlere og små fagmiljøer gjør barnevernet sårbart og i mange tilfeller ikke i stand til å utføre et veldig viktig samfunnsoppdrag. Barnevernet utfører mange oppgaver som i noen unges liv betyr alt for at barnet skal få en god fremtid. Barnevernet skal være til hjelp for familier som trenger bistand, støtte og veiledning i tunge perioder. For å løse disse viktige oppgavene er det vesentlig at barnevernet har nok ressurser, slik at de får løst samfunnsoppdraget sitt fullt ut. Barnevernet har krevende saker der kompetanse og erfaring er viktig. Dette fører til at det blir en ressurskrevende instans. Det er kostbart, og vesentlig at pengene brukes riktig. Det er feil at private aktører håver inn penger når kommunene ikke har ressurser til selv å håndtere sakene. I disse tilfellene må kommunene sørge for å ansette flere i egen stab istedenfor å sette det bort til private. Pengene som i mange tilfeller går til de private, ville vært flere ansatte i egen stab om pengene hadde gått dit i stede. For å løse denne problematikken må kommunene ta ansvar, og retningslinjene må bli tydeligere. LOs fylkeskonferanse i Østfold mener det er det offentliges oppgave å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Ny tilskuddsordning til helsestasjon- og skolehelsetjenesten

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Dette er en ny tilskuddsordning som erstatter ordningene«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten» og «Utvikling av skolehelsetjenesten i den videregående skole». Målet med den nye ordningen er fortsatt å styrke og utvikle kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste – herunder svangerskapsomsorgen og helsestasjon for ungdom. Helsedirektoratet har til orientering lyst ut tilskudd på om lag 278 millioner kroner i 2018- som skal gå til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet ber om at fylkesmannen orienterer kommunene om tilskuddsordningen. Informasjon om ordningen og søknadsbehandling finnes her: Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regelverket finnes her: Regelverk for tilskuddsordningen Søk på tilskuddet til Helsedirektoratet i Altinn.  NB. Søknadsfristen er 8.12.17. Dette er i tillegg til de frie midlene som blir tilført kommunene til denne tjenesten i 2018- en viktig tilskuddsordning for å styrke denne viktige tjenesten til barn, unge, gravide og deres familier.Tekst/kilde: Fylkesmannen i Østfold

  • 0 Hva har skjedd med Arbeiderpartiet?

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    INNLEGG:  Tekst av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for HøyreI flere saker den senere tid har vi sett at Ap hopper fra standpunkt til standpunkt. De tre siste, og største, eksemplene er i forsvarspolitikken hvor de ikke lenger står ved langtidsplanen for Forsvaret som de stemte for i desember 2017. Sist uke hadde de minst to meninger hva gjelder hjemsending av grunnløse asylsøkere til Afghanistan, og sist ute var deres alternative statsbudsjett hvor de åpenbart hadde glemt hva de lovet i valgkampen for noen få måneder siden. La oss se litt på Aps alternative budsjett. Her vingler de videre i skattepolitikken hvor de prøver å være både for og mot skattelette på samme tid. Nå vil de beholde lettelser de tidligere har vært mot og kalt usosiale. Det tar jeg som et tegn på at Ap nå er enig med Høyre i at lavere skatt kan gi mer velferd.   Ap mener likevel at mer penger er løsningen på alt. De gir litt her og litt der til mange formål – uten nye ideer eller reformer som kan gi et mer bærekraftig velferdssamfunn. Høyre har vist at vi kan få til både skattelette og mer velferd, fordi vi fornyer og forbedrer samfunnet. I valgkampen hadde Ap ett svar på alle spørsmål: 15 mrd i skatteøkning. Nå reduserer Ap økningen av skatter og avgifter til totalt ca 8 mrd i forhold til regjeringens forslag. Aps leder Gahr Støre presiserte i valgkampen både hvordan 15 mrd i økte skatter og avgifter skulle gjennomføres og nøyaktig hva de 15 milliardene skulle gå til. Trond Giske reduserer nå skatteøkningen og avlyser dermed mange av Støres valgløfter. Ap kan ikke love satsinger for 15 milliarder i valgkampen og etter valgkampen mene at man skal få til det samme med halvparten. Det blir som å selge en Tesla til prisen av en Lada.  Hele Aps veisatsing fra juni-måned er borte. Dette viser at det vi kalte for Aps valgbløff stemmer. Det er satt av null kroner til veibygging. 60 millioner er kuttet i selskapet Nye Veier. Sammenlignet med regjeringens 2018-budsjett, foreslår Ap å øke skatter og avgifter med 8,3 mrd kroner. De holder deler av løftet sitt om økt fradrag for fagforeningskontingent. Dette koster 185 millioner. Formuesskatten øker de med 3,2 milliarder og de bilrelaterte avgifter øker de med 1,8 milliarder. Retningsvalget de neste årene vil stå mellom de som evner å utvikle nye politiske løsninger som sikrer velferden, og de som tviholder på at folk skal betale mer fordi politikerne ikke klarer å løse statens oppgaver på en bedre måte. Dersom opposisjonens eneste politiske svar fremover skal være skatteøkninger og fortsatt vekst i offentlige utgifter, vil de bli svar skyldig. Da holder det nemlig ikke å øke skatten bare én gang.Tage Pettersen, HøyreFoto: Østfold Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

  • 0 Endelige tall bekrefter at fraværet i videregående skole går ned

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Utdanningsdirektoratet offentliggjorde i dag 20. november de endelige fraværstallene for skoleåret 2016/17 - det første skoleåret hvor den nye fraværsgrensen har blitt praktisert.Tallene viser at fraværet i videregående skole har gått ned med hele 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent i timesfraværet. Den samme gledelige tendensen gjelder også for Østfold: Dagsfraværet er redusert fra 5 til 3 dager per elev sammenlignet med i fjor, dette tilsvarer en nedgang på 40 prosent. Timesfraværet har gått ned fra 12 timer til 8 timer per elev sammenlignet med i fjor, dette tilsvarer en nedgang på 33 prosent. Antall elever som har sluttet er redusert med nesten 50 prosent sammenlignet med i fjor.Her finner du fraværet ved alle de videregående skolene i Østfold Tekst/kilde: Østfold Fylkeskommune

  • 0 Sikre deg en rimelig strømavtale i vinterkulda

    • Økonomi
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Unngå å kjøpe strøm på gata, av dørselgere eller av telefonselgere. – Bruk strømpris.no, er Forbrukerrådets råd nummer en.– Husk å bytte. Strøm er strøm, og det er dumt å betale mer enn nødvendig for samme varen, sier daglig leder for strømpris.no, Hilde Uthaug. Bytt når det blir minusgrader – Strømprisen du får kan ha endret når det har gått en tid, men selskapene informerer ofte bare om prisøkningen med liten skrift. Derfor er det lurt å bytte, særlig nå som vinteren er her og kulda kommer sigende. Da øker ofte strømprisene, sier Uthaug. Forbrukerrådet mener det er viktig at strømleverandørene også sørger for å varsle forbrukerne direkte om prisendringer. For å synliggjøre prisene best mulig, har Uthaug jobbet på spreng for å gjøre strømpris.no enda bedre. Det håper hun forbrukere drar nytta av, særlig når kulda nesten sprenger gradestokken. – Først og fremst har vi gjort det langt enklere å finne en billig strømavtale med forutsigbare vilkår, sier hun. Tidligere druknet de gode strømavtalene i mangfoldet av kampanjetilbud som enten hadde kortsiktige vilkår eller bare var rettet mot utvalgte strømkunder. – Vi slet med at modellen bak favoriserte tilbudskampanjer. Nå har vi funnet en løsning som vi tror på, og det blir lett å se prisen som gjelder på sikt, sier Uthaug. Slå i bordet med kvittering På Strømpris.no kan du nå få tilsendt en kvittering på det strømtilbudet som passer for deg, og som du vil bytte til. – Kvitteringen sender du enkelt over til den strømleverandøren, så bytter selskapet for deg. Du slipper å si opp gammel avtale. Det gjør det raskt og enkelt å sikre seg en rimelig avtale. Sjekk før- og etterpris Strømpris.no har alle strømtilbudene som gjelder der du bor. Dermed finnes en del kampanjetilbud som legger opp til tilnærmet gratis strøm den første måneden. Vær obs på at strømavtalen ofte blir dyrere på sikt. – Kampanjetilbud varer ofte bare i en måned eller to. Vær på vakt, ofte øker prisen med det tidobbelte etter bare en måned, advarer Uthaug. – I en travel hverdag passer det de færreste å bytte strømleverandør månedlig. Hun anbefaler å sjekke vilkårene. – Strømpris.no løfter frem det viktigste som du må vite om avtalen, tipser hun. Råd for å unngå strømavtaler som øker i pris - Unngå kampanjetilbud på strøm, eller vært obs på at prisen kan mer enn tidoble seg på kort tid. På strømpris.no legger vi vekt på at det skal være enkelt for deg å finne ut av dette. Klikk på «tilpass søket» og deretter «Vis bare priser etter tilbudsperioden er over».-Velg en avtale som gir deg varsling om endringer i den kanalen du ønsker.- Du kan velge mellom spotpris og fastpris. Spotpris betyr at prisen kan gå opp og ned, mens fastpris er hva du må betale. Velg spot/innkjøpspris – da det gir lavest strømregning over tid. Tekst/kilde: Forbrukerrådet

  • 0 Nå har gruppesøksmålet mot DNB startet

    • Økonomi
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Mandag 20. november startet norgeshistoriens største gruppesøksmål i Oslo Tingrett. 180.000 fondskunder har betalt 690 millioner kroner for mye i gebyrer til DNB, og Forbrukerrådet tar banken til retten for å få pengene tilbake i småsparernes lommer – DNB har tatt seg veldig godt betalt for en tjeneste de ikke har levert til kundene. Med det nye pensjonssystemet, forventes det at forbrukere skal ta stadig mer ansvar for egen pensjon og hvordan sparepengene plasseres. For at kundene i det hele tatt skal kunne treffe gode valg, så må det være balanse i forholdet mellom selskapene og kundene. Slik er det ikke i dag, og det viser denne saken godt, sier direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland. Lurer du på om du er med i søksmålet? Ring DNB Hvis du lurer på om du er omfattet av søksmålet, kan du ta kontakt med DNB for å få en bekreftelse. Du er automatisk omfattet av gruppesøksmålet hvis du på ett eller annet tidspunkt i perioden 1.1.2010–31.12.2014 eide andeler i et av disse verdipapirfondene: DNB Norge DNB Norge (I) Avanse Norge (I) – DNB ønsker ikke å gi Forbrukerrådet listene over hvem som er omfattet av søksmålet. Du er derfor nødt til å ta direkte kontakt med banken hvis du har spørsmål om hvilke fond du eventuelt har andeler i, forteller Flesland. – Jeg er omfattet, hva nå? Du blir ikke påført noen kostnader som medlem av gruppesøksmålet, og vil heller ikke måtte bidra eller medvirke på noen måte. Hvis du allikevel ønsker å melde deg ut av gruppesøksmålet, må du ta kontakt med Oslo Tingrett. – Hvis søksmålet fører frem, vil du motta et erstatningsbeløp. Hvis søksmålet ikke fører frem, er den eneste konsekvensen at du ikke senere kan fremme samme krav selv, sier Flesland.Tekst/kilde/foto: Forbrukerrådet

  • 0 E18 Riksgrensen-Ørje åpnes 9. desember

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Velkommen til et vegåpningsarrangement for store og små Lørdag 9. desember inviterer Statens vegvesen til åpning av E18 Riksgrensen-Ørje, med åpningsarrangement i Ørje sentrum for hele familien. På programmet står blant annet musikalsk underholdning fra scenen, aktivitetsposter av ulike slag, utdeling av den konkurransevinnende E18-koppen — og selvsagt høytidelig snorklipp! Med dette vil E18 være ferdig utbygd gjennom hele Østfold. Vi håper at du og dine vil være med og feire denne milepælen sammen med oss.Kilde: Statens Vegvesen   Illustrasjoner/foto: DOF

  • 0 Brukervennlige blodsukkerapparater – men apper svikter

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Nær en kvart million diabetespasienter i Norge kan kjøpe rimelige og brukervennlige apparater. Men teststrimlene er dyre og brukervilkårene må bli bedre.Forbrukerrådet har testet ti blodsukkerapparater fra 85 til 700 kroner. Halvparten av produktene i testen får grønt smilefjes for brukervennlighet. Tre apparater har tilhørende apper som gir store muligheter for informasjon til brukeren, men personvernet blir utfordret når apparatet kobles til internett.– Det er bra at diabetespasienter kan kjøpe rimelige og brukervennlige blodsukkerapparater i butikk, men produsentene må sørge for at de ikke lekker sensitive helsedata. Vilkårene må bli enklere å forstå, og apparatene må ikke svikte når det gjelder personvern, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet. Billige apparater, dyre strimler Blodsukkerapparater er i seg selv rimelige produkter. Fire av apparatene i testen koster under 100 kr, og det dyreste 700 kr. Brukeren må i tillegg kjøpe teststrimler for å kunne bruke produktet, og strimmelboksene koster i snitt 350 kroner, betydelig mer enn mange av apparatene. Fordelen er at noen typer strimler er godkjent av Helfo. Det betyr at brukeren kan få refundert det de koster. Fem grønne fjes De mest brukervennlige apparatene i testen er GlucoMen Areo og iHealth BG5, men disse apparatene har ikke strimler som dekkes av blå resept. Like bak kommer Contour next One og Accu-Chek Aviva, som har refusjonsberettigede strimler. Også disse apparatene oppnår grønt smilefjes for brukervennlighet. Det samme gjør 2in1 Smart, som skiller seg kraftig fra alle de andre apparatene. Utfordrer personvernet Tre av blodsukkerapparatene i testen er koblet opp mot mobilapper, som igjen kan kobles til nett. Helseapparater med apper gir brukerne mange muligheter, med detaljer og informasjon fremstilt på nye måter. Desto viktigere blir det at sikkerheten og personvernet holder mål. – Resultatet viser at mange produsenter av forbrukerelektronikk koblet til internett har en lang vei å gå før de tilfredsstiller helt grunnleggende forbrukerrettigheter. Det må de ta på alvor, understreker Anne Kristin Vie. Contour next One oppnår grønt smilefjes for personvern, men tildeles rødt fjes for sine vilkår. iHealth BG5 feiler i begge. Produsenten bak 2in1 Smart har løst personver- utfordringen  i mobilappen ved å ikke koble den til internett. Dermed oppnår apparatet grønt fjes for personvern. Vilkår/forbrukervern er ikke vurdert fordi appen mangler dette.Tekst/kilde: Forbrukerrådet

  • 0 Fredrikstad-design beskytter mot ebola, gir billigere båter

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    EpiGuard har utviklet en trygg og effektiv måte å frakte smittefarlige personer på. Hydrolift har laget en modulbasert måte for bygging av patruljebåter. Nå får de to Fredrikstad-selskapene utmerkelsen DOGA-merket 2017. De prestisjefylte utmerkelsene deles ut til EpiGuard og Hydrolift samt designpartner Eker Design onsdag ettermiddag på Design og arkitektur Norge (DOGA) i Oslo. Mindre skremmende for pasientenEpiShuttle ble utviklet i kjølvannet av den store ebolakrisen i Sierra Leone i 2014. En av de norske legene ble smittet og måtte sendes hjem til Norge for behandling. Et legeteam ved Oslo universitetssykehus fikk på bakgrunn av denne hendelsen en idé om å lage et sikkert og effektivt transportmiddel som skulle sikre omgivelsene mot overføring av smitte samtidig som det tillot medisinsk behandling. Basert på dette har EpiGuard og Eker Design utviklet en nyskapende transportisolator som nå hylles med DOGA-merket 2017. Juryen berømmer EpiShuttle som en nyvinning innen smittebekjemping: «Produktet har lav kostnad siden det kan dekontamineres etter bruk og gjenbrukes, noe som er et stort fremskritt fra dagens engangsløsninger som må kastes etter bruk. Opplevelsen til pasienten blir mindre skremmende siden det er så stor mulighet for utsyn og kommunikasjon. At designen også er tiltalende, støtter opplevelsen av at dette har vært en helstøpt prosess der alle har dratt i samme retning for å skape et produkt som skal svare på svært strenge kriterier,» står det i jurykjennelsen. Billigere, enklere båterDagens patruljebåter er preget av enkeltmodeller som trenger kostbare tilpasninger. Hydrolift og Eker Design har utviklet en modulbasert produktplattform for det profesjonelle patruljebåtmarkedet, der kunden kan velge blant ulike standardalternativer. Løsningen, som har fått navnet Hydrolift Professional P-42, åpner for lavere kostnader, enklere vedlikehold og lengre driftstid. Om Hydrolifts modulbaserte patruljebåtkonsept skriver juryen følgende: «Dette er smart tenkt og svært vanskelig å utføre. De ulike patruljebåtene krever ulike egenskaper, og det er ikke gjort i en håndvending å lage en felles plattform som er fleksibel nok til å møte de ulike utfordringene og samtidig «streng» nok til at den kan standardiseres. Løsningen skjærer gjennom en gordisk knute og tilbyr en reell forbedring i et marked som er svært presset på pris og tid.» Løfter fram de besteDOGA-merket, som inntil i fjor het Merket for god design, deles ut årlig til norske arkitektur- og designprosjekter. Utmerkelsen løfter fram virksomheter og utøvere som har samarbeidet om innovative prosjekter der design og arkitektur skaper samfunns-, miljømessige eller økonomiske verdier. – I år mottok vi nesten 300 søknader til DOGA-merket, og så mange som 49 tilfredsstilte de høye kravene som juryen stiller. Årets mottakere er forbilder og gode bevis på hvor høyt nivå design- og arkitekturfagene holder i Norge, sier Thea Mehl, prosjektleder for DOGAs priser. Design og arkitektur Norge (DOGA) er stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGA er en pådriver for bærekraftig verdiskaping gjennom design og arkitektur og fasiliterer samarbeid mellom utøvere og virksomheter, eksperimenterer med nye løsninger og formidler innsikt og læring.Kilde: Pressenytt/DOGA/EpiGuard

  • 0 Ikke deling av Lund gård i Marker

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 16-11-2017

    Landbruksdirektoratet endret ikke Marker kommunes avslag på søknad om deling av landbrukseiendommen Lund gård. Lund gård i Marker er en landbrukseiendom på totalt 968 dekar, hvorav 347 dekar er fulldyrka jord og 552 dekar er produktiv skog. Eieren ønsket å fradele 126 dekar dyrka mark og 473 dekar skog. Marker kommune avslo søknaden etter jordloven § 12. I vedtak av 31.07.2017 opprettholdt Fylkesmannen avslaget etter klage. Søkeren anmodet Landbruksdirektoratet om å omgjøre avslaget. I sin avgjørelse datert 06.11.2017 tok Landbruksdirektoratet ikke til følge anmodningen. De fant ikke mangler ved Fylkesmannens vedtak. Viktige momenter for avslaget var:- Landbrukseiendommen vil ved fradeling av 126 dekar dyrka mark og 473 dekar skog ikke lenger være et ressurssterkt bruk, og det vil ikke være enkelt å opprettholde som aktivt ved bruk av egne ressurser.- At bebyggelsen og tunet er vernet forsterker behovet for gårdsdrift på eiendommen.- Tatt i betraktning en tidligere godkjent fradeling, framstår det nå som en «bit for bit»-reduksjon av eiendommen som ikke bør tillates.- Fradeling vil ikke gi en mer tjenlig bruksstruktur enn nåværende grenseinndeling.- Samfunnsgagnet for framtidige generasjoner tilsier at fradeling ikke bør tillates.- Det kommunale selvstyret har betydning, særlig fordi kommunens avslag er knyttet til lokale forhold.Kilde: Fylkesmannen i Østfold    Foto: Wiki Commons

  • 0 LED-pærene er snart enerådende

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 16-11-2017

    Energisparende LED-lys tar nå fullstendig over for halogenpærer og lysrør. De er mer miljøvennlige og mindre brannfarlige enn tradisjonelle lyspærer. Av miljøhensyn er tradisjonelle glødepærer i ferd med å forsvinne fra butikkhyllene i hele Europa. Snart skjer det samme med halogenpærer.– Om få år er LED nesten enerådende. Vi faser nå ut halogen og klassiske lysrør og erstatter disse med nyutviklede LED-alternativer, sier Knut R. Svenningsen, daglig leder i Biltema Norge.LED er en forkortelse for lysdiode, en elektrisk komponent som gir fra seg lys når den tilføres elektrisk strøm.Spar opptil 90 prosentLED-pærer lyser like kraftig som alternativene, men kan gi deg en lavere strømregning og er mer miljøvennlig.– LED reduserer strømbruken opp mot 90 prosent sammenlignet med glødepærer og omtrent 80 prosent sammenlignet med halogen. Strømmen vi sparer, kan brukes til å kutte klimagassutslipp andre steder, sier Daniel Milford Flathagen, kommunikasjonsrådgiver i Enova.Dersom du skifter ut åtte halogenspotter med åtte LED-spotter, kan du i løpet av ett år spare 800 kroner, dersom lyset står på 12 timer per dag, ifølge Enovas beregninger. Dette vil variere med strømprisen og etter hvilken type pære man velger.Varer lengerSelv om LED foreløpig er dyrere å kjøpe enn vanlige lyspærer, behøver du ikke å skifte dem ut like ofte. – Levetid for en standard LED-pære er 15 000 til 30 000 timer. Tilsvarende for halogen er 2 000 timer, sier Flathagen. Men husk å levere brukte LED-pærer i butikk som selger lyspærer eller på miljøstasjonene. De kan nemlig inneholde bly, nikkel og arsenikk. Dog har de ikke kvikksølv, som finnes i lysstoffrør og kompaktpærer.Ikke grelt lysMange er skeptiske til lyset fra LED og sparepærer. De gamle glødepærene utstrålte et varmt lys, mens de nyere ofte har hatt et kaldere, blålig lys. Slik er det ikke lenger.– I dag har LED-lys samme kvalitet som lys fra glødepærer og halogen. Pass bare på å velge pærer med riktig fargekvalitet. Fargetemperatur på opptil 3000 K (Kelvin) vil gi et varmt, svakt gulaktig lys, som passer bra for oppholdsrom. Pærer på 3200 K – 4500 K gir et hvitere lys som vil passe i kjøkken, baderom og i garasjen, sier Svenningsen.Kan dimmesTidligere har LED-lysene ikke kunnet dimmes. De har derfor i liten grad erstattet de populære halogen-spottene i norske hjem. Også dette er i ferd med å endre seg.– Utvalget av dimbare LED-pærer bare øker, og er i dag veldig bra. Emballasjen er tydelig merket med symboler, så husk å se på pakken før du kjøper, sier Svenningsen.LED-pærer er mer robuste enn tradisjonelle glødepærer fordi de ikke har en glødetråd som lett kan bli ødelagt. Derfor egner de seg godt til utebelysning, og de brukes stadig mer på biler, der de også reduserer drivstofforbruket.– En annen fordel er at LED gir fra seg lite varme og skaper derfor mye mindre brannfare sammenlignet med halogen-spotter, som kan bli veldig varme, sier Knut R. Svenningsen i Biltema.