• 0 For mye sigaretter og tobakk

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Tollere på Svinesund gjorde årets største beslag av tobakksvarer mandag ettermiddag. I Oslo har tollere gjort to betydelige beslag av sigaretter og tobakksvarer i løpet av november og desember.Årets største tobakksbeslag112,5 kilo tobakk, 12,5 kilo frukttobakk og 31 600 sigaretter ble beslaglagt i en norsk registrert bil på Svinesund mandag ettermiddag. Dette er årets største beslag av tobakk på Svinesund. Tollbeslaget utgjør 477 000 kroner i avgiftsunndragelser.   Smuglingsforsøket ble avslørt da bilen med tobakksvarene ble stående ved bommen på E-6 og ikke kjørte inn i tollkontrollen. Den norske sjåføren er også tidligere tatt med store mengder tobakksvarer. Han kan nå vente seg en reaksjon fra politiet. Tatt på Romerike 1 Tollere fra  Tollregion Oslo og Akershus avdekket 68 400 sigaretter og 71,75 kilo tobakk da de stoppet en svensk registrert bil på Romerike om kvelden 26. november. Bilen var observert da den kjørte inn i Norge. Den svenske sjåføren (59) sa selv at han ikke hadde noe å fortolle da han ble stoppet av tollere, men mengden sigaretter og tobakksvarer tilsvarer 459 000 kroner i unndratte avgifter. Mannen ble overtatt av politiet på Romerike etter tollbeslaget. Tatt på Romerike 2 Oslotollere avdekket 66 400 sigaretter og 56,25 kilo tobakk da de stoppet en norsk registrert bil på E-16 ved Nybakk 8. desember. Tollbeslaget utgjør 402 000 kroner i avgiftsunndragelser. Bilen ble kjørt av en mann (55) fra Irak. Han er også tidligere tatt for smugling av sigaretter og tobakksvarer. 61 400 sigaretter og 71,75 kilo tobakk ble beslaglagt av tollere på Romerike 26. november. Foto: Tolletaten

  • 0 Distribusjon av jodtabletter til kommunene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler at alle landets kommuner har jodtabletter tilgjengelig for sine innbyggere i gruppene barn og unge under 18 år, gravide og ammende kvinner.  I 2014 konkluderte en utredning fra en arbeidsgruppe med representanter fra Statens strålevern, Helsedirektoratet og CBRNE-senteret at tilgang til jod tabletter er aktuelt for alle kommuner i Norge. Det skyldes blant annet trafikk av reaktordrevne fartøy langs norskekysten og potensielle utslipp fra kjernekraftverk i Sverige, Storbritannia og andre deler av Europa. På bakgrunn av denne utredningen ga Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 Helsedirektoratet i oppdrag å evaluere tre alternativer for distribusjon av jod tabletter. Helsedirektoratet har anbefalt en løsning med salg fra apotek, og det jobbes nå med å følge opp anbefalingen. I tillegg har Helsedirektoratet om lag 2 millioner tabletter på lager i Oslo, og alle landets kommuner har i dag anledning til å henvende seg til direktoratet og få tilsendt jodtabletter til målgruppen til fraktkost. Målgruppen er barn og unge under 18 år, gravide og ammende kvinner. Totalt utgjør dette om lag 1,1 millioner mennesker. Kommuner kan bestille tabletter fra Helsedirektoratet (postmottak@helsedir.no). Antall tabletter som bestilles av den enkelte kommune må sees i sammenheng med anbefalt dosering og målgruppens størrelse i den aktuelle kommunen. Flere kommuner som Bergen, Skedsmo, Halden og kommuner nord for Salten har allerede erfaring med kommunal lagring. Dersom det blir et utslipp av radioaktivt jod, kan jodtabletter være ett av de beskyttende tiltak som Kriseutvalget for atomberedskap anbefaler. Tablettene skal helst tas innen 4 timer etter eksponering. Jodtiltak vil i de fleste tilfeller iverksettes i kombinasjon med anbefalinger om innendørsopphold.

  • 0 Kun 2 av 7 spillplattformer gir pengene tilbake

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Kjøper du et spill bør du være sikker på at det faller i smak. Fem av de største plattformene for kjøp av digitale spill for PC og konsoll har nemlig ingen ordninger for å få pengene tilbake. Når man kjøper digitale spill for PC eller konsoll kan spillet fort vise seg å være annerledes enn man trodde. Kanskje står det ikke til forventningene, kanskje fungerer det ikke godt nok på ditt system. Skulle du ønske å returnere spillet og få pengene tilbake, er du avhengig av de ulike plattformenes ordninger. Og de er det store forskjeller på. — Forbrukerrådet har undersøkt hvordan forbrukernes interesser ivaretas når de kjøper spill på digitale plattformer, og vi er skuffa. Kun to av syv spillplattformer har refusjonsordninger, forteller Thomas Iversen, jurist i Forbrukerrådet. Forbrukerrådet har sett på disse plattformene: Battle.net, Origin, Steam, Uplay, Nintendo eShop, Playstation Store og Xbox Store. Av disse har kun Steam og Origin reelle refusjonsordninger. Forbrukerrådets kriterier for en god refusjonsordning er enkle: gi forbrukeren rimelig tid til å sjekke om spillet fungerer som forventet, og gi pengene tilbake uten å stille spørsmål dersom han eller hun har holdt seg innenfor den tidsgrensen. Det er det bare Steam og Origin som gjør. De andre plattformene mangler forutsigbare ordninger for misfornøyde spillere. — Når det er mulig, anbefaler vi å velge en plattform som tilbyr pengene tilbake. Vi vet at mange av spillene bare finnes på en plattform, og da har jo ikke forbrukerne noe valg hvis de vil ha spillet. Vi oppfordrer også plattformene til å ta grep og tilby enkle og gode refusjonsordninger til sine kunder, sier Iversen. Problematisk med forhåndsbestilling Ofte lokkes forbrukere til å forhåndsbestille spill, for eksempel med tilgang til eksklusivt innhold i spillet.  Ved forhåndsbestilling vet man ofte lite om hvordan spillet faktisk blir, og om det i det hele tatt vil møte forventingene. Dersom plattformen ikke har en refusjonsordning, kan du fort ende opp med å kaste bort pengene dine. Når lanseringsdatoen kommer, spillanmeldelsene kommer ut og du endelig får prøvd spillet, er det nemlig for sent å bruke angreretten. — Før spillet er lansert har du rett til å avbryte kjøpet når som helst. Det skal du kunne gjøre enkelt og raskt, noe en kan på Steam, Origin og Playstation Store hvor man bare trykker på en knapp. I de andre plattformene er det mer tungvint og en må for eksempel fylle ut skjema eller kontakte kundesupport. Nintendo eShop skiller seg negativt ut da de ikke gir mulighet til å avbryte forhåndsbestillinger. Det har de ikke lov til, og Forbrukerrådet vil følge opp saken. —Det er viktig for de som har forhåndsbestilt å huske at helt andre regler gjelder etter lanseringsdato. Da er det de ulike plattformenes refusjonsordninger som gjelder dersom du vil ha pengene tilbake, forteller Iversen. Da kun to av de sju plattformene har refusjonsordninger, betyr det at et forhåndsbestilt spill fort kan ende opp med å bli mye penger for lite moro. — Det er risikabelt å forhåndsbestille fra andre plattformer enn Steam og Origin. Er du ikke 100% sikker på at dette spillet vil være et godt kjøp for deg – ikke kjøp det på forhånd. PlattformRefusjonsordning Battle.net Nei Origin Ja Steam Ja Uplay Nei Nintendo eShop Nei Playstation Store Nei Xbox Store Nei Bruk forbrukermakten! Spillmarkedet har vært preget av problemstillinger som uferdige spill, inngripende kopisperrer og misvisende markedsføring. Selskapene man hanskes med er store, men det betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst. — Vår undersøkelse viser at til tross for at over 70 prosent sier de har opplevd problemer med et spill, er det kun et fåtall som klager når noe ikke fungerer slik det skal. Derfor er det viktig å oppfordre til bruk av forbrukermakten på dette feltet. Bruk de refusjonsordningene som finnes. Husk også at dersom spillet ikke fungerer slik det skal, kan du uansett klage til plattformen. Hvis plattformen skulle vise seg å ikke være samarbeidsvillig når du klager, kan du sende den klagen videre til oss i Forbrukerrådet, sier Iversen. Tips og råd fra Forbrukerrådet:  Om mulig, kjøp gjennom en plattform som har refusjonsordning. De som har ordninger for dette er Origin og Steam. Hvis du har kjøpt spill og er misfornøyd, bør du be om pengene tilbake så raskt som mulig. Hvis det er noe galt med spillet kan du klage til plattformen, selv om plattformen ikke har refusjonsordning. Får du ikke gjennomslag fra plattformen kan du klage til Forbrukerrådet. Vær forsiktig med forhåndsbestillinger dersom plattformen ikke har en refusjonsordning. Kjøp med kredittkort gir deg ekstra rettigheter, men klag alltid til plattformen før du klager til kredittkortselskapet. Tekst: Forbrukerrådet

  • 0 Halvparten av østlendinger er emballasjeskeptikere

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Både lokale og nasjonale vareprodusenter sliter med tilliten hos nesten halvparten av befolkningen på Østlandet, viser en ny måling. På landsbasis er eldre menn de største emballasjeskeptikerne. I en fersk YouGov-måling svarer 47 prosent av respondentene bosatt på Østlandet at de har ganske eller svært lav tillit til at norske produkter emballeres på en mest mulig effektiv og hensiktsmessig måte. På landsbasis oppgir 45 prosent at de er skeptiske. Samtidig har 36 prosent av folk på Østlandet tillit til norsk emballasje, ifølge målingen som er gjennomført for Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK). De resterende 17 prosentene av respondentene fra landsdelen har ikke tatt stilling til saken. – Ser ikke det store bildet Thomas Weihe, leder for NOK og verdikjedesjef i Dagligvareleverandørenes Forening, er ikke overrasket over svarene i undersøkelsen. Han mener mange ikke er klar over den rollen emballasje spiller i å forhindre matsvinn. – Noen aktører pakker nok fremdeles inn produktene sine i ukurant emballasje, men de tilhører unntakene. Når såpass mange forbrukere sier de ikke har tillit til emballasjen som norske produkter pakkes i, er det nok fordi mange ikke ser det store bildet. Dette er tross alt er komplekst fagfelt, sier han. Weihe peker på at emballasje i snitt kun står for 10 prosent av energiforbruket for en matvare. Dermed er det mer skadelig for miljøet å produsere mat som kastes, enn å emballere maten godt. I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på 355 128 tonn. Over 60 prosent av dette er mat som ble kastet av forbrukere. Lengre liv for spekemat og brokkoli Det pågår for tiden flere innovasjonsprosjekter i norsk emballasjeverden. I et av disse, «Riktig emballering for redusert matsvinn» (REforReM), studerer forskere hvilke pakke- og lagringsmetoder som er best for å få matvarer som grønnsaker, sjømat og kjøttprodukter til å beholde god kvalitet lengst mulig. Det treårige prosjektet skal avsluttes ved nyttår. – Emballasje spiller en nøkkelfaktor når det gjelder å redusere matsvinn. Vi har blant annet funnet ut at vi kaster mindre spekemat dersom den kommer i emballasje med gode sveiseegenskaper. Videre kan vi forlenge holdbarheten til sjømat ved hjelp av gasspakking og bruk av CO₂-emittere, forklarer prosjektleder Thomas Eie i REforReM. Det tverrfaglige innovasjonsprosjektet har også avdekket at mens uemballert brokkoli og blomkål blir dvask i løpet av en uke, holder disse matvarene seg friske i to uker i emballasjen. Det er BAMA Industri som drifter REforReM. Med på laget har de matprodusenter som Grilstad, Lerøy og Lauvsnes Gartneri, emballasjeleverandørene Tommen Gram, RPC Promens, Lexit, Wipak og Døvigen, maskinleverandøren BWL Maskin og forskningsinstitusjonene Østfoldforskning, Nofima og Matvett. Dyrt med for mye emballasje I YouGov-målingen kommer det fram at særlig menn og personer over 60 år er skeptiske til hvordan norske produkter emballeres. Kvinner og personer under 30 er mer positive. En vanlig kritikk mot emballasje er at det er for mye av den rundt et produkt. Thomas Weihe i NOK påpeker at dette i stor grad faller på sin egen urimelighet. – Overemballering kan gi økte kostnader gjennom hele verdikjeden, og slike produkter vil i stadig større grad bli valgt bort av handelsledd og forbrukere. Riktig emballering er derfor logisk også av rent kommersielle hensyn, sier han. Skal forebygge avfall En ny forskrift fra Klima- og miljødepartementet som trådte i kraft tidligere i høst krever at produsenter av emballasje og emballerte varer også skal jobbe med avfallsforebygging. – Ordlyden er ikke tilfeldig. Mens mange EU-land fremdeles henger igjen i en tid der man ensidig snakket om å redusere emballasjemengden, retter vi i Norge innsatsen mot avfallsforebygging. Dette setter også fokus på varene som emballasjen skal beskytte – samt emballasjens gjenvinningsegenskaper, sier Weihe.

  • 0 Thermocold er månedens bedrift

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 14-12-2017

    Flere rekrutteringer via Ringer-i-Vannet kombinert med solid økonomisk vekst, innovative produkter og engasjement for yrkesfag gjorde at vi valgte Sarpsborg-bedriften Thermocold som månedens bedrift i november.  Vi har rekke virksomheter som bidrar til verdiskapning og som tar samfunnsansvar. Thermocold er en slik bedrift. Etter en grundig undersøkelse landet vi på Thermocold som månedens bedrift, sier regiondirektør Roald Gulbrandsen i NHO Østfold. Thermocold har i over 25 år produsert kjølemaskiner, kjølerom, samt kjøleutstyr til blant annet butikker, sykehus, skoler og forskningssenteret. Bedriften har 17 ansatte og har vært en aktiv bruker av NHOs inkluderingsstrategi Ringer-i-Vannet. Med Ringer-i-Vannet kobler man mennesker som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet med NHO-bedrifter. Parallelt med disse ansettelsene har Thermocold økt omsetningen med flere millioner kr i løpet av de siste årene hvor overskuddet også har økt vesentlig. -Vi tror på å gi mennesker en ny sjanse, men det handler om å gi dem tid. Slik sett skulle jeg ønske at NAV-ordninger kunne ha litt lengre varighet. Da hadde nok enda flere kommet ut i fast arbeid, forteller produksjonssjef Bjørn Tøgersen i Thermocold.Tekst: NHO Østfold   Foto: Jarl M. Andersen (Sarpsborg Arbeiderblad)

  • 0 EU vil kutte den norske klagefristen fra fem til to år

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    EU-kommisjonen ønsker en felles reklamasjonsfrist på to år. Forslaget vil føre til en dramatisk reduksjon av det norske forbrukervernet, og for mange varer vil klageretten kuttes med tre år. EU-kommisjonen la i 2015 frem forslag om to års klagefrist for varer kjøpt på nett. Kommisjonen går nå enda lengre og foreslår samme frist uansett om varen er kjøpt i fysisk butikk eller på nett. – Vi har hele tiden fryktet at det opprinnelige forslaget var ment for å berede grunnen for en generell svekkelse av klagefristen. Dessverre viser det seg at vi fikk rett, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. – Forslaget bør omgjøres til en minimumsregel uten tak for de landene som ønsker bedre rettigheter. Dette ville gjøre at vi kunne behold dagens gode forbrukerbeskyttelse i Norge. Forbrukerrådet ber nå Regjeringen øke innsatsen for at norske og europeiske forbrukere ikke får redusert forbrukervernet. Milliardtap og dårlige garantier I Norge vil EU-parlamentets forslag medfører at klagefristen på varer, slik som biler, møbler og hvitevarer blir kraftig redusert. Forbrukerrådets har tidligere estimert at dette vil gi et potensielt årlig tap for norske forbrukere på over én milliard kroner. Forbrukerrådet frykter også at dagens garantier vil reduseres. – Gode lovmessige rettigheter har ført til at mange produsenter og butikker følger opp med gode garantier. Det er god grunn til å tro at disse reduseres hvis reklamasjonstiden blir to år, dette gjelder ikke minst dagens nybilgarantier, sier Randi Flesland. Gode rettigheter gir mer holdbare produkter En reduksjon i forbrukervernet står også i sterk kontrast til EUs satsing på områdene sirkulær økonomi og bærekraftig forbruk. – Levetiden til mange produkter i dag er allerede kort, og reparasjoner utelukkes ofte på grunn av pris og tilgang til deler. Gode rettigheter gir mer holdbare produkter, og begrenser behovet for å kjøpe nytt. Skal rettighetene revideres, burde EU heller sett på hvordan man kan bidra til et mer bærekraftig forbruk, sier Randi Flesland.Foto: CW Foto

  • 0 Unngå borddekorasjoner med lys og brennbart materiale

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    Det er alltid koselig å pynte opp stua med hjemmelagde juledekorasjoner i desember, men har du tenkt over om de er brannfarlige?  Ifølge Sikker Hverdag starter omtrent hver fjerde brann med åpen ild, og det starter hele 50 prosent flere branner i norske husholdninger i desember enn i resten av året. Med tanke på alle dekorasjonene vi henger opp i høytiden (laget av alt fra papir til mose og kvister), er dette egentlig ikke veldig rart. Dersom disse dekorasjonene i tillegg inkluderer stearin- og kubbelys eller står i nærheten av disse, blir brannfaren plutselig stor. Sørg derfor for alltid å plassere lyset i et glass eller egen lykt. Hvis dette gjøres i stil med resten av pynten, kan det faktisk gjøre dekorasjonen ikke bare tryggere, men også penere! Våg å tenke nyttEt annet alternativ, er å benytte elektriske te- og kubbelys. Dette valget vil fjerne åpne flammer fra scenarioet, og risikoen for brann dersom du skulle glemme å «slukke» lysene vil være mindre enn ved levende lys. Likevel er det viktig å huske på at selv ikke-levende lys kan være brannfarlige; senest ved juletider i 2016 kunne VG skrive om de elektriske lysene til Einvald (82)  som begynte å brenne mens han var på telefonen. Det anbefales derfor på det sterkeste å følge med på lysene, uavhengig av om de er levende eller ikke! Juletrebelysning og tradisjoner I Norge i dag er det heldigvis mer vanlig med elektriske lys på juletreet enn det er med levende lys. Før i tiden, da dette var normen, var det mange flere tilfeller av juletrær som tok fyr enn i dag, naturlig nok. Fun fact! I Danmark er det fortsatt vanlig med levende lys på juletrærne. – Det tar bare et øyeblikk med vakling før hele treet står i lys lue, sier administrerende direktør i Brannvernforeningen Dagfinn Kalheim i et intervju til Aftenposten. Selv om det kan fremkalle nostalgi og virke koselig med levende lys på juletreet, er det altså svært brannfarlig. Det anbefales derfor å benytte elektriske lys med en stikkontakt som plugges direkte i veggen (ikke via skjøteledning). For å være på den sikre siden med hensyn til kortslutnings- og brannfare, bør denne kobles fra hver gang man forlater rommet der treet står.Tekst: Thea Petrine Hammer, Fortum

  • 0 IFE er positive til at det nye, statlige forvaltningsorganet etableres i Halden

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    Regjeringen har besluttet at den nye statlige etaten som skal ha ansvar for opprydning av atomavfall, legges til Halden. Det nye forvaltningsorganet skal hete "Norsk nukleær dekommisjonering (NND) - statlig etat for avvikling av nasjonale atomanlegg og håndtering av atomavfall". – Dette er en viktig og god avklaring for IFE, og en positiv nyhet for Halden og Østfold. Vi ser det som en stor fordel at etaten etableres geografisk nært IFEs virksomhet i Halden, med den tilhørende sterke kompetansen og forskningsmiljøet på atomkraft og atomsikkerhet som vi har der, sier adm. dir. Nils Morten Huseby. Opprettelsen av den nye etaten viser at Staten nå tar ansvar for håndtering av det norske atomavfallet og den fremtidige nedbyggingen av Norges atomreaktorer, og at det skjer på en trygg og forsvarlig måte. IFE skal i tiden fremover jobbe tett med det statlige organet. Når atomreaktorene skal stenges er det ikke tatt noen avgjørelse på.Foto: Wikipedia  

  • 0 Kommuner med støtteordninger for ladestasjon til elbil

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    Hvilke kommuner i Norge har støtteordninger for etablering av ladestasjoner til elbil i borettslag og sameier, såkalte boligselskap?   Vi har listet opp de kommunene og ordningene vi har funnet der det er mulig å søke om støtte. Kjenner du til flere støtteordninger? Tips oss gjerne i kommentarfeltet nederst i artikkelen! Ordningene har til dels ulik tilnærming, budsjett og dekningsgrad. Et fellestegn å merke seg er at det må søkes før arbeidet bestilles eller gjennomføres for å kvalifisere til innvilgelse. Det er ulike frister for gjennomføring etter innvilget støtte. Hvor skal prosessen starte? Nettopp «hvordan starte», er en flaskehals for mange. «Start med befaring», er stalltipset fra samtlige vi har snakket med. Da får du et riktig utgangspunkt og mulighet til å lage et prisbilde du kan presentere i boligselskapet, og underlag dersom du bor i en kommune der du kan søke om støtte. Fortum leverer en "alt-i-ett" -pakke, som inkluderer både befaring, leverer ladestasjoner og formidler installasjon via vår samarbeidspartner Bravida. Elbilforeningen tilbyr befaring som en betalt tjeneste. Disse kommunene har støtteordninger OSLO KOMMUNE Fordi så stor del av innbyggerne i Oslo bor i leiligheter, mange med eldre garasjeanlegg, gir Oslo kommune støtte for å tilrettelegge infrastruktur for å kunne etablere ladestasjoner i sameier og borettslag, såkalte boligselskap.Oslo kommune støtter med 20 prosent for oppbygging av infrastruktur med maksbeløp på 1 million kroner for et boligselskap. FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad kommune ønsker å støtte boligselskap som vil etablere ladepunkt for elbiler og ladbare hybrider. Derfor har kommunen en støtteordning for å senke terskelen for utbygging av ladeinfrastruktur. Boligselskapet må forplikte seg til å delfinansiere og administrere ladepunktet i minst fem år. Fra søknad er innvilget må ladepunktet stå klart for bruk innen 3 måneder. Det bevilges årlig 100 000 kroner, men det tas forbehold om budsjettmessige avklaringer fra år til år. Fredrikstad kommune har tilbudt støtte til ladepunkt for boligselskap siden 2015. SKEDSMO KOMMUNE Skedsmo kommunes støtteordning for etablering av ladestasjoner for boligselskap består av to hovedelementer: gratis befaring og refusjon av utgifter. Man kan ikke motta økonomisk støtte uten å ha gjennomført befaring. Skedsmo kommune har i 2017 hatt en kampanje der de tilbød befaring i samarbeid med elbilforeningen. 45 borettslag benyttet seg av kampanjen, de borettslagene kan fortsatt søke om støtte. Kommunen har planer om flere befaringskampanjer. Tiltakene skal gjennomføres i tråd med anbefalingene fra befaringsrapporten. Maksimal støtte er 50 prosent av kostnadene, inntil 20 000 kroner. ASKER KOMMUNE I 2017 har Asker kommune gjennomført en støtteordning i form av et begrenset pilotprosjekt. Asker og Bærum kommuner har samarbeidet om piloten. De har tilbudt tilskudd til bedre lading for elbiler i boligselskaper. Erfaringene tilsier at Asker kommune er positive til videreføring. I piloten har maksimalt støttebeløp per boligselskap vært 50 000 kroner. Støtten kan maksimalt være 50 prosent av investeringskostnadene og er begrenset til 5000 kroner per ladepunkt det tilrettelegges for. BÆRUM KOMMUNE Ut fra erfaringene fra piloten Asker og Bærum kommuner har samkjørt, vurderes det med stor sannsynlighet en videreføring av ordningen i 2018, 2019 og 2020. Målet er å etablere en forutsigbar ordning for boligselskapene. Fra søknad er innvilget må ladepunktet stå klart for bruk innen ett år. OBOS – GRØNT ANSVAR OBOS har en støtteordning for bedring av miljø eller uterom i boligselskap. Dette omfatter også etablering av lading for elbil. Det ligger noen kriterier som må oppfylles, deriblant  kan det søkes om støtte opp til halvparten av totalkostnad, men ikke mer enn 3 millioner kroner. Boligselskap som får støtte må bruke OBOS som forretningsfører. Tiltak som kan få innvilget støtte i forbindelse med ladestasjoner til elbil er i forbindelse med oppbygging av nødvendig infrastruktur, ikke selve laderen. TRONDHEIM KOMMUNE Trondheim kommune utarbeider en tilskuddsordning for etablering/oppgradering av elektrisk anlegg for lading av el- og hybridbiler i boligselskaper. Ordningen er langt på vei ferdigstilt, siste detaljer, godkjenninger og informasjon om ordningen ut til folket gjenstår. Målet er å ha ordningen i virksomhet i løpet av slutten på 2017/starten av 2018.Tekst: Marianne J. Hermansen, Fortum

  • 0 E-sjokk av dobbel strømregning?

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 08-12-2017

    Mange i Norge får nå strømregning som samler både nettleie og strømforbruk fra sin strømleverandør. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) innførte fra høsten 2016 nye regler som gjør at samtlige strømleverandører kan tilby én felles faktura for strøm og nettleie – gjennomfakturering kalles dette. Nettleie er avgiften du betaler til selskapet som eier strømnettet der du bor og strømforbruk er det du betaler til strømleverandøren for strømmen du bruker. Bidrar til å holde kostnadene så lave som mulig Noen fikk temporært e-sjokk, gjennom at strømmen tilsynelatende var dobbelt så dyr på fakturaen, men etter nærmere ettersyn ser man at det er to fakturaer i én. En felles faktura for strøm og nettleie er en forenkling som gir strømkundene større valgfrihet og bedre oversikt over strømkostnadene. Forskriftsendringene bidrar også til bedre konkurranse mellom strømleverandørene. – Et effektivt marked er med på å holde strømkundenes kostnader så lave som mulig, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE. Hva er netteier og strømleverandør? Du kan ikke velge nettselskap, men du kan velge strømleverandør. Adressen din bestemmer hvilket nettselskap du har fordi nettleverandøren eier det fysiske ledningsnettet der du bor. Strømleverandør derimot, står du helt fritt til å velge selv. Det er de som leverer strøm til huset ditt via ledningsnettet. Komplisert? La oss forsøke å illustrere ved hjelp av bilvei og trafikkflyt. Veinettet er infrastruktur og rammeverk som noen har ansvar for å vedlikeholde slik at bilveiene er farbare. På lik linje har nettselskapet ansvar for å vedlikeholde ledningsnettet slik at huset ditt har muligheten til å kunne motta strøm. I neste steg kan biler kjøre på veien og bringe deg dit du skal via veinettet. Strømleverandøren på samme prinsipp, sender elektrisitet gjennom ledningsnettet slik strømmen kommer frem til din bolig. Strømleverandørene beholder kundekontakten Med gjennomfakturering beholder strømleverandørene kundekontakten, og det blir umulig å dele kundeinformasjon i én database som også er tilgjengelig for strømleverandører som har en selskapsmessig tilknytning til nettselskapet – altså samme leverandør av nettleie og av strøm. Disse såkalt integrerte kraftleverandørene, som i gjennomsnitt har en markedsandel på 70 prosent i sitt lokale nettområde, mister dermed et urimelig konkurransefortrinn.Tekst: Marianne J. Hermansen, Fortum

  • 0 På Østlandet sauser åtte av ti det til for gjenvinningen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Oslo: Så mange som 360 000 husholdninger i fire fylker på Østlandet sender til tider tilgriset plastemballasje til gjenvinning, viser en ny måling. Uvanen truer med å sause det til for den norske gjenvinningsinnsatsen. – Folk flest er blitt flinkere til å levere inn plastemballasje de siste 5-10 årene, og de fleste er også påpasselige med at emballasjen er tom og ren. Dersom alle lager et nyttårsforsett om å bli litt flinkere i 2018, kommer vi til å få en stor miljøgevinst, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge. Hvert år leverer vi på landsbasis inn over 30000 tonn plastemballasje. Imidlertid gjør mat- og andre produktrester at gjenvinningsarbeidet blir vanskeligere. En måling utført av TNS viser at 81 prosent av innbyggerne i Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold nå og da leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje. Det tilsvarer drøyt 360 000 av fylkenes nær 450 000 privathusholdninger. Skyll plasten, eller kast den i restavfallet Røine forteller at om lag 80 prosent av den innsamlede plasten blir materialgjenvunnet til nye plastprodukter etter å ha blitt sortert i et halvt dusin ulike kvaliteter. Hun har følgende oppfordring til alle som kildesorterer plastemballasjen sin. – Vær så snill å bare legg tom plastemballasje i plastreturen. Det beste er selvsagt at du skyller vekk produktrestene eller eventuelt gir emballasjen en omgang med oppvaskbørsten. Men dersom det ikke går, er det mye bedre at du kaster den skitne emballasjen i restavfallet, sier Røine. I målingen svarer 12 prosent av respondentene fra de fire østlandsfylkene at de ofte leverer skitten emballasje i innsamlingsordningen for plastemballasje, mens 18 prosent gjør det av og til. 51 prosent svarer at de sjelden gjør det, mens bare 13 prosent med hånden på hjertet kan si at de aldri leverer inn tilgriset plast.

  • 0 Fortsatt kritiske sikkerhetsbrister i GPS-klokker for barn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Forbrukerrådet avdekket i september alvorlige sikkerhetsbrister i klokkene fra Gator Norge og GPSforbarn. Etter at selskapene har prøvd å rydde opp, er utrolig nok resultatene like ille, og i et av tilfellene verre. Sikkerhetsselskapet Mnemonic avdekket tidligere i år, på oppdrag fra Forbrukerrådet, alvorlige sikkerhetshull og upålitelige trygghetsfunksjoner i GPS-klokker for barn. Fremmede kunne enkelt ta kontroll over klokkene og bruke dem til å spore og avlytte barnet. Selskapene meldte etter kort tid at alle feilene var utbedret. Basert på sikkerhetsbristenes alvorlighetsgrad og at Mnemonic i sin rapport understreket at feilene ville være svært krevende å utbedre, fikk Forbrukerrådet gjennomført en ny test. Resultatene viste at ikke bare var de opprinnelige sikkerhetsbristene fortsatt tilstede, Gator 3 hadde fått en ny og enda mer alvorlig feil. – Lovnadene fra selskapene holder ikke vann. Disse klokkene hører ikke hjemme i butikkhyllene, og enda mindre under juletreet, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. Foto: Forbrukerrådet – Det blir ikke mindre alvorlig av at Gator, som kompensasjon for feilene i Gator2-klokken, gav kundene Gator3, hvor stemmebeskjeder foreldrene hadde sendt barna lå åpent på nett. Kundene ble også låst i et dyrere mobilabonnement. GPSforbarn lanserte i oktober den appen GPSforalle, som fungerer sammen med klokkene. GPSforalle inneholdt tilsvarende feil som den opprinnelige appen. Mangler kontroll – Det er urovekkende at produsenter og butikker ikke har bedre kontroll på produktene de selger. Dette gjelder spesielt sikkerhetsprodukter rettet mot barn, som i praksis kan sette dem i fare, sier Randi Flesland. – Inntil det foreligger troverdig tredjeparts gjennomgang av sikkerheten, forventer vi at de som selger klokkene trekker dem fra markedet og gir beskjed til kundene om sikkerhetsbristene som er funnet. Forbrukerrådet klagde inn klokkene til Datatilsynet i september, og informerte tilsynet og selskapene i november om at feilene ikke var utbedret. Gator sendte fredag 24. november e-post til kundene sine om de nye sikkerhetsfunnene og lovet en ny app og oppdateringer til klokkene. Også GPSforbarn hevder igjen at feilene blir håndtert. Begge produktene har etter det Forbrukerrådet kan se, vært i salg hos henholdsvis XXL og Enklere liv hele perioden, mens Gator Norge og Gpsforbarn i flere omganger har vært varslet om alvorlige sikkerhetsfunn. Forbrukertips 1. Vi ville ikke ha kjøpt disse smartklokker før funksjonalitet og sikkerhet er på et tilfredsstillende nivå. 2. Be selger om å få kjøpesum tilbake. Vis til gjentatte sikkerhetsbrister og funksjoner som ikke virker. 3. Hvis du har kjøpt klokken på nett og ikke ønsker å beholde den, har du 14 dagers angrerett.

  • 0 Jobber stort sett alene

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    De fleste norske bønder er alene mesteparten av arbeidsdagen, viser ny undersøkelse. Desto viktigere med gode, lokale fellesarenaer, mener landbrukseksperter. Drøyt 55 prosent av bøndene tilbringer vanligvis hele eller mesteparten av arbeidsdagen alene, ifølge en undersøkelse foretatt av Agri analyse for Landbruksforsikring. Ytterligere 14 prosent oppgir at de er alene omtrent halve dagen. Bare tre av ti svarer at de som regel er alene mindre enn dette. – Mange setter nok pris på den selvstendigheten bondeyrket medfører, selv om den også kan oppleves krevende i perioder, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landbruksforsikring. På spørsmål om de savner betrodde støttespillere å dele viktige problemstillinger med, svarer 23 prosent ja. I tillegg krysser 18 prosent av for vet ikke. – Gode faglige og sosiale møteplasser er avgjørende for å fange opp de som mangler noen å diskutere viktige spørsmål med. Her gjøres det mye bra allerede, men det er viktig at dette fortsatt prioriteres høyt, sier Stubsjøen. Lokale fellesarenaerBrukenes størrelse og type er mest avgjørende for om det det er ansatte på gården i tillegg til bonden, ifølge Inger Johanne Sikkeland, seniorrådgiver i Bondelaget. – I gjennomsnitt er det bare i underkant av ett årsverk per gårdsbruk her i landet. Sysselsettingen er jevnt over høyest på bruk med husdyrhold, og mange har økt bemanningsbehov ved sesongtopper. I hverdagen er nok allikevel det vanligste at bonden jobber alene, sier Sikkeland. Bondelaget er opptatt av å legge til rette for fellesarenaer som kan kompensere for ulempene ved dette. – Det skjer mye i regi av lokallagene våre, de ulike produsentlagene, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og flere andre. Ofte er det en god blanding av bønder og ulike fagfolk som møtes, i sammenhenger som både er til nytte og hygge. Samles i små grupperPå lokalplan er det mange som selv organiserer ulike former for treffpunkter. – Vi hører ofte at bønder i samme område arrangerer lunsjer som ramme rundt samtaler om felles utfordringer. Det er også stor, lokal oppslutning om ulike studietilbud. Studieopplegget «Tryggere sammen», som ble initiert av Bondelaget i fjor, er svært aktuelt, og bygger på at kunnskap samles og deles i mindre, egenstyrte grupper. Opplegget består av fire samlinger med omtrent tre timers varighet, og organiseres av medlemmene i lokallagene og deres nettverk. Risiko, ulykker, sikkerhet og helse er sentrale tema. – For tiden jobber vi også med oppgradering av nettsiden «Godt bondevett», i samarbeid med NLR og Norsk bonde- og småbrukarlag. Her er temaet psykisk helse, og hensikten er blant annet er å øke bevisstheten om hva som kan gjøre hverdagen som bonde best mulig, sier Inger Johanne Sikkeland. Tiden er imidlertid en faktor som begrenser hva bøndene kan engasjere seg i. – Tilleggsinntekt fra annen virksomhet er svært utbredt, og de har ofte halvannen jobb å passe. Da er det ikke alltid mulig å engasjere seg noe særlig utover de daglige forpliktelser.

  • 0 Nordmenn vil eie bilen sin

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Hele 85 prosent ønsker å eie sin neste bil selv, mens bare 3 prosent ønsker bildeling, viser en ny undersøkelse. – Folk vil ha en bil tilgjengelig når de trenger den, og ønsker derfor å eie eller lease (langtidsleie). I tillegg er nok kultur og vane viktige årsaker til at så mange vil ha sin egen bil, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA, Kongelig Norsk Automobilklub. I spørreundersøkelse YouGov har gjort for KNA svarer 85 prosent at de ønsker å eie sin neste bil og 6 prosent at de ønsker leasing. 5 prosent oppgir at de ikke har behov for bil og 3 prosent ønsker bildeling, også kjent som bilkollektiv eller bilpool. – Eierkulturen er sterk i det norske folk, og den sitter nok enda hardere blant eldre og hos de ute i distriktene, enn i unge og urbane mennesker. På landet er det vanligere å eie sitt eget hus og sine kjøretøy, sier Skiaker. Det er færrest som ønsker å eie bilen sin i Oslo og omegn. Der svarer 30 prosent at de ikke ønsker å eie. – I byen er det vanskeligere og dyrere å parkere en bil, og man trenger den sjeldnere, siden kollektivtilbudet er bedre og avstandene kortere enn på bygda. Velger du bil, havner du ofte i kø og du må betale bompenger. De få gangene du skal på en lengre tur, kan du leie bil. Derfor er nok behovet for å eie mindre i byen, sier Skiaker. Vil vente med bildeling Bildeling er ordninger der kunder disponerer flere biler i fellesskap og på den måten slipper ansvaret for selv å eie bil. Selv om bildeling er dårlig utbygget i Norge, er det utbredt andre steder i Europa. Sveits, Tyskland og Storbritannia har nærmere 1,5 millioner registrerte bildelere til sammen.I den norske undersøkelsen svarer bare tre prosent at de ønsker bildeling. – Vi ser likevel at holdningene er i ferd med å endres, spesielt blant unge og urbane, som ser bilen kun som et transportmiddel, på lik linje med sykkel og kollektivtransport. Disse er vant til å bruke moderne teknologi til å velge den mest optimale løsningen i ulike situasjoner, og ser på friheten og fleksibiliteten ved å slippe å eie som et stort pluss, sier markedssjef Haakon Hals i Bilkollektivet.I dag er Bilkollektivet, med sine rundt 6600 brukere Norges største og eldste bildelingsordning, der medlemmene deler på over 300 biler i Oslo, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. – Bildeling er helt klart mest aktuelt i byer og tettsteder. Når avstandene blir for store og kollektivløsningene for dårlige, blir bildeling straks mindre aktuelt, sier Hals. Selv om bare seks prosent sier at de ønsker å lease bil, er denne eierformen i fremgang, spesielt i byene. – Mange er usikre på rammevilkårene for bilkjøringen i form av bompenger, kjørerestriksjoner og andre lover og regler. Mange er også usikre på ny teknologi, og om det er lønnsomt å kjøpe en ny elbil eller hybrid. Derfor øker leasingandelen både innen næring og privat, sier Haakon J. Marthinsen, leder i DNB-selskapet Autolease. Abonner på en bilSelv om eierkulturen står sterkt i Norge, tror ekspertene det vil bli mindre og mindre privat eierskap av biler i fremtiden. Tradisjonelle bilprodusenter som Volvo, BMW og Volkswagen vil kanskje gå over til å bli leasingselskaper. – Allerede nå finnes det ordninger hvor bilprodusentene tar seg av eierskapet. Du kan abonnere på en bil, som du disponerer hele tiden. Når du er lei, kan du bytte den ut med en annen fra samme merke, sier Skiaker. De som ikke ønsker å ha en bil i garasjen, vil etter hvert kunne få et bedre tilpasset kollektivtilbud.– I stedet for dagens kollektivløsninger, som er for lite tilpasset brukernes behov, vil persontransporten trolig på sikt bli mer tilpasset brukerne, spår han. I internasjonale sammenhenger snakkes det om «mobility as a service». I dette ligger blant annet tilpassede persontransportløsninger som ofte bestilles digitalt og er tilgjengelig når du trenger det, og der du er. – I fremtiden vil du kunne få transport når du trenger det. Det vil skje effektivt og sømløst. På et tidspunkt du selv velger, vil du bli hentet av en selvkjørende buss, og transportert til et kollektivknutepunkt eller dit du skal, spår Børre Skiaker i KNA.

  • 0 Hvit Julehandel

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 07-12-2017

    Folk flest handler hvitt, og ønsker å handle hvitt. Det kommer fram i undersøkelser gjort av Opinion. Likevel er det mange useriøse aktører som driver uærlig og ikke ønsker å bidra til fellespotten, skriver regiondirektør Roald Gulbrandsen i dagens utgave av Fredrikstad Blad. Skatteetaten lanserte i høst en undersøkelse der omfanget av årlig tapte skatte- og avgiftsinntekter i Norge ble anslått til 40 milliarder kroner som følge av svart økonomi. Når privatpersoner og firma ikke betaler pliktige skatter og avgifter, kalles det svart arbeid. Svart arbeid påvirker hele samfunnet negativt. Det blir mindre penger til utdanning, helse og veier. Det blir vanskeligere å drive en bedrift hvor skatter og avgifter betales slik de skal, fordi de seriøse bedriftene må ta høyere priser enn de som jukser. I tillegg kan det bli et stort problem for den som velger å jobbe svart med manglende rettigheter og ofte dårlig betaling. Kjøper du varer eller tjenester svart gjør du det samtidig vanskelig for de seriøse bedriftene som velger å drive hvitt. Hvis de som driver hvitt ikke klarer å konkurrere med de som driver svart, kan konsekvensen bli at bedrifter går konkurs og at ansatte mister jobben. Alle som handler hvitt, bidrar til et velfungerende samfunn. Når du kjøper varer og tjenester hvitt, går noe av summen til annet enn materialer og arbeid. Noe av summen går til en fellespott – til fellesskapet. I Norge er vi flinke til å handle hvitt, og når så mange av oss gjør det kan vi utrette store ting. Vi kan bygge veier, noe går til sykehus og sykehjem, og selvfølgelig skoler til barna våre. I tillegg kan vi satse på forskning. Alle som handler hvitt bidrar til at vi får solide bedrifter i Fredrikstad som konkurrerer på like vilkår. Det sikrer også gode og trygge arbeidsplasser, med ordnede forhold og rettigheter for arbeidstakerne som for eksempel pensjon, sykepenger og forsikring. Disse bedriftene skaper igjen verdier til fellesskapet. Det at du og de aller fleste av oss handler hvitt, gjør Norge til et godt land å bo i. Akkurat som de aller fleste av oss ønsker jeg meg en hvit jul – både med nyfallen snø og julehandel som bidrar til samfunnet vårt.Tekst: NHO

  • 0 Arbeiderpartiet vil styre kulturen

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    INNLEGG:  Tekst av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre ,  Illustarasjonsfoto: Piotreku Solbergregjeringen innførte gaveforsterkningsordningen for museene i 2014. Formålet var å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. I 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte gaver til musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Ordningen skal stimulere private givere til å bidra for å løfte norsk kulturliv. Ved gaver fra private givere utløses en mulighet til å søke 25 prosent av gavebeløpet fra gaveforsterkningsordningen. Regjeringen styrket gaveforsterkningsordningen til totalt 60 millioner kroner i 2017. Erfaringen er et mangfold av søknader fra små og store aktører i hele kulturfeltet. I 2017 vil satsingen alt i alt kunne tilføre kulturlivet 300 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Gaveforsterkningsordningen fungerer og har gitt norsk kulturliv flere økonomiske bein å stå på. Tilbakemeldingene vi får fra feltet er at ordningen bidrar til å realisere prosjekter. For Østfold sin del har for eksempel Østfoldmuseene, Opera Østfold, Det norske blåseensemble, Inspiria og Punkt Ø mottatt betydelig støtte fra ordningen. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2018 å avvikle denne ordningen. I sitt budsjettdokument skriver de at de vil «avvikle en ordning som lar rike sponsorer bestemme hva fellesskapets penger skal gå til». Dette forteller meg at Ap vil tilbake til en kulturpolitikk der politikerne skal styre kulturlivet. På kulturområdet lukker Ap fullstendig øynene for at vi møter en strammere offentlig økonomi i årene fremover. Partiet mener kulturen skal ha en fast andel av totalbudsjettet. Det er kanskje populært når budsjettene øker, men hva når totalrammen reduseres? Dette er ikke en politikk Høyre står for! For oss vil en god kulturpolitikk være en politikk men mangfold som stimulerer de mange gode lokale initiativene. Vi politikere vet ikke alltid best! Gjennom sterkt offentlig-privat samarbeid har kunst og kulturfeltet i fremtiden potensiale til å bli en av våre viktige næringer. Derfor vil vi heller styrke gaveforsterkningsordningen til 70 millioner for 2018. Det vil kunne utløse totalt 350 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Foto: Østfold Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

  • 0 Nytt kjøremønster på riksveg 110 mellom St.Croix-krysset og rundkjøringen før Fredrikstadbrua

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    Fra torsdag 30. november blir det nytt kjøremønster på riksveg 110 i Fredrikstad, nærmere bestemt mellom St.Croix-krysset ved brannstasjonen og rundkjøringen ved St. Croix gate/ Lislebyveien - i retning Fredrikstadbrua. Endringen gjøres for at kollektivtrafikken skal komme enklere fram melder Statens Vegvesen. Trafikk som skal til høyre mot Lisleby skal benytte høyre felt inn mot rundkjøringen. Buss og taxi/drosje unntas fra dette og kan kjøre rett fram i høyre felt og opp mot brua. Annen trafikk som skal rett fram og over Fredrikstadbrua skal benytte venstre felt. Arbeidene med å sette opp nye skilt starter onsdag kveld 29. november. Det er i hovedsak buss og taxi som vil oppleve dette som en endring. Alle andre kjøretøy skal fortsatt ligge i venstre felt hvis de skal rett gjennom rundkjøringen og videre opp mot Fredrikstadbrua. Det er kun de som skal svinge til høyre mot Lisleby som kan benytte høyre felt sammen med buss og taxi. Det nye kjøremønsteret er ett av flere tiltak i Bypakke Nedre Glomma for å legge bedre til rette for kollektivtrafikken.   Foto: Google Maps (gatefoto)    Kartbilde: NVDB / Geovekst

  • 0 Ikke strenge nok regler for markedsføring mot barn

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    Tines bottle flip-konkurranse for is-te er ikke rettet mot barn, konkluderer Matbransjens Faglige utvalg, Dette viser at retningslinjene ikke fungerer, mener Forbrukerrådet. Forbrukerrådet klagde tidligere i år inn Tine til Matbransjens Faglige utvalg (MFU) for brudd på retningslinjene i markedsføringen av is-te. Nå foreligger vedtaket fra utvalget. I følge MFU er verken produktet eller markedsføringen rettet mot barn, og dermed ikke i strid med retningslinjene. – Nok en gang slipper produsenten unna med å peke på at kampanjen er rettet mot ungdom over 16 år. Hvis Tine mener alvor med å ikke treffe barn, kunne de for eksempel la være å bruke filmene hvor barn i 11-12 års alder deltar, sier fagdirektør Gunstein Instefjord. – Dagens selvregulering er opplagt ikke tilstrekkelig for å sikre barn og ungdom mot markedsføring av usunn mat og drikke, spesielt i sosiale medier. Enten må retningslinjene strammes inn, ellers så bør helseministeren få på plass egnet regulering. Det fremgår av retningslinjene at matbransjen ikke skal rette markedsføring mot barn under 13 år, og skal vise aktsomhet mot ungdom. Vanskelig å nå frem Forbrukerrådet har tidligere klagd inn Litago, Coca Cola og flere frokostblandinger uten å få medhold. MFU har funnet at markedsføringen ikke er «særskilt» rettet mot barn, og dermed ikke i strid med retningslinjene. – Når det ikke vurderes i hvilken grad barn faktisk eksponeres for og engasjeres av markedsføringen, skal det svært mye til for å nå frem med klager. Det hjelper ikke at den tenkte målgruppen for reklamen er eldre, når det er barna den treffer sier Gunstein Instefjord. – Dette ser vi ikke minst i bottle flip-konkurransen, hvor barn godt under 15 år deltar i filmene som er sendt inn. Det var også mye engasjement fra barn mellom 13 og 15 år på Tines Facebook-profil. Markedsføringen skal vise aktsomhet mot ungdom, men utvalget har ennå ikkeavklart hva det betyr. Forbrukerrådet mener det må settes en aldersgrense for markedsføring av usunne produkter mot på 16 år.Tekst: Forbrukerrådet   Foto: TINE

  • 0 Kulturkonferansen i Østfold avholdes idag og imorgen

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 28-11-2017

    Kulturkonferansen i Østfold 2017 finner sted på Litteraturhuset i Fredrikstad 28. og 29. November. Konferansen starter klokken 9.30. – Det er hyggelig å kunne invitere til Kulturkonferansen også i år. Jeg gleder meg, og særlig til bolken med Norsk kulturråd. Delvis fordi de ikke er kjent for alle, og fordi de gjennom sine mange vedtak på mange måter er på å styre den lokale kulturen, sier leder av næring- og kulturkomiteen, Andreas Lervik. Han skal blant annet lede en paneldebatt om hvordan vi kan få flere kulturkroner til Østfold. Blikk utenfra serveres av Anders Grønneberg, kulturjournalist i Dagbladet, i tillegg til innlegg om digitalisering av kulturlivet v/ Google Norge med flere. Det blir også bolker om Mulighetsriket Østfold og paneldebatt (dag 2) om hvordan kulturen kan bidra til vekst og utvikling i Østfold.

  • 0 Sten Johnny Helberg er vinner av Østfoldprisen 2018

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 28-11-2017

    – Nå er jeg så glad, ydmyk og stolt! Dette er fantastisk. Tusen takk til alle som har stemt på oss, sier Sten Johnny Helberg i Kystlotteriet. For nå er det klart at 50-åringen fra Fredrikstad er vinneren av Østfoldprisen 2018.Østfoldprisen er Østfold fylkeskommunes hederspris og ble første gang delt ut i 2004.I et finaleheat som for øvrig besto av Safia Abdi Haase og Dagfinn Enerly, var det altså Helberg som fikk klart flest stemmer fra publikum. Helberg får prisen for sin enorme innsats for å få folk til å plukke søppel i skjærgården. Marint avfall er en av de største pågående naturkatastrofene. Nettopp derfor startet Sten Helberg prosjektet Kystlotteriet for noen år siden. Kystlotteriet skal motivere folk til å rydde søppel i skjærgården ved hjelp av premiering. På denne måten ønsker Kystlotteriet å øke bevisstheten rundt marin forsøpling, og å tilby folk en mulighet til å gjøre en innsats for miljøet gjennom noe som minner litt om en skattejakt. – Denne prisen betyr enormt mye. Det viser at marin forsøpling virkelig har blitt satt på dagsorden, sier Helberg.   Verdig vinnerJuryleder Siv Henriette Jacobsen er klar på at Helbergs enorme miljøengasjement, som har vakt oppmerksomhet både i inn- og utland, gjør ham til en viktig og verdig vinner av Østfoldprisen.  – Vi hadde et sterkt finalelag. Prisvinneren har utvist et stort engasjement på et felt som blir stadig viktigere. Han har satt i gang et arbeid som har gitt gjenklang langs hele kysten. Dette er en verdig prisvinner og prisen er viktig for hele Østfold, for hele Norge - ja faktisk for hele verden, sier hun.Skal bruke premiepenger på undervannsdroneØstfoldprisen består av et diplom, et kunstobjekt og 100.000 kroner. Premiepengene skal ikke stå lenge på konto, forsikrer Helberg. For arbeidet med å bekjempe marin forsøpling fortsetter. - For premiepengene skal vi investere i en undervannsdrone slik at vi kan undersøke havner og steder hvor vi antar at det ligger mye søppel på bunn for å kartlegge det. Den har vi også tenkt å bruke i undervisningssammenheng, sier han. Den offisielle utdelingen av Østfoldprisen vil skje i fylkestingets siste møte for året. Det finner sted på fylkeshuset i Sarpsborg 6. desember. Slik fordelte stemmene seg:- Sten Johnny Helberg – 1114 stemmer- Dagfinn Enerly – 490 stemmer- Safia Abdi Haase – 483 stemmer

  • 0 Mindre ekstremvær ga færre strømbrudd

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Strømforsyningen i Norge er svært pålitelig. I fjor var det enda færre strømbrudd enn normalt.Det var færre feil i strømnettet enn vanlig i fjor. Få høst- og vinterstormer og mindre lynaktivitet enn normalt er hovedårsaken. Totalt ble det registrert 248 driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet som førte til strømbrudd i fjor. Det er lavere enn tidligere år, viser Statnetts årlige rapport over feil i strømnettet.– Færre høst- og vinterstormer og uvanlig lav lynaktivitet er hovedårsakene til nedgangen i antall strømbrudd, sier Jan-Arthur Saupstad i avdelingen for feilanalyse i Statnett. I 2016 var det vinden som var den hyppigste enkeltårsaken til driftsforstyrrelser i strømnettet. Det er helt vanlig.– I sterk vind begynner strømførende liner å bevege seg. Hvis to liner kommer nær eller borti hverandre, vil det skje en kortslutning. Slike feil er gjerne forbigående og retter seg ofte opp av seg selv, sier Saupstad. I kraftig storm kan det skje mer dramatiske ting, som at en mast velter eller knekker. Slike feil tar det lenger tid å reparere. – I områder uten alternative forsyningsveier kan det føre til langvarige strømbrudd. Det gjelder stort sett i det lokale distribusjonsnettet, altså det nettet som er nærmest deg som kunde, sier Saupstad.Kun hver tolvte driftsforstyrrelse i sentralnettet fører til strømbrudd, mens annenhver driftsforstyrrelse i regionalnettet fører til strømbrudd. Dette skyldes at mange av hendelsene retter seg opp selv før folk merker dem, eller at strømmen føres via andre strømledninger.Færre lynnedslagLyn er en annen viktig årsak til strømbrudd, spesielt i sommermånedene. Men i 2016 var det mindre tordenvær enn vanlig. – Vi hadde en nedgang i antall strømbrudd som følge av tordenvær for hele fjoråret, sammenlignet med gjennomsnittet for de siste åtte årene, sier Saupstad. Han forklarer at lyn som slår ned i eller i nærheten av elektriske anlegg, fører til tøffe spenningspåkjenninger på anleggene. – Det gir ofte forbigående kortslutninger. En sjelden gang fører det til at en komponent går i stykker, og det gir gjerne lengre strømbrudd, sier Saupstad.Den vanligste årsaken til strømbrudd her til lands er omgivelser som påvirker anleggene. Det vil for eksempel si vind, snø, is, tordenvær og trær som faller over strømledningene. Også dyr og fugler kan utfordre strømforsyningen på lavere nettnivå.Fornyer nettetStatnett har ansvar for sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden du som forbruker merker noe til driftsforstyrrelser her.– Det norske strømnettet har en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Sentralnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil, sier Saupstad.Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.– Flere store anlegg er ferdigbygd og satt i drift nå før høst- og vinterstormene kommer. Det gjelder anlegg over Oslofjorden, samt i Midt-Norge og Nord-Norge. Det gjør oss bedre rustet til uværet som venter oss i månedene som kommer, sier Jan-Arthur Saupstad i Statnett.

  • 0 Pleiepenger

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse Stortinget vedtok 18.04.17 ny lov om pleiepenger. Barnet får nå en dagkonto på 1300 dager. Etter 260 dager reduseres pleiepengene til 66% av lønna. I de mest alvorlige situasjonene, der begge foreldrene trengs hos barnet, fører dette til uakseptabel forverring av familiens økonomi. Allerede etter 130 dager har man da brukt opp disse 260 dagene med full lønn fordi det blir telt to døgn pr. dag. Resultatet av dette er at inntekten til begge foreldre blir redusert til 66%. LOs fylkeskonferanse i Østfold krever at Regjeringen snur og fjerner disse smålige reduksjonene som får dramatiske konsekvenser for de det gjelder. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Arbeiderpartiet vil styrke fjellstyrene

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Fjellstyrene tilrettelegger store områder for friluftsliv i Sør-Norge og tilbyr rimelig jakt, fiske og hytter for alle. Arbeiderpartiet vil bygge opp omkring dette og foreslår derfor å styrke fjellstyrenes økonomi med 5. mill kr i deres alternative budsjett.Landets 94 fjellstyrer administrerer all jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på landets nær 30 mill. daa statsallmenning. Fjellstyrene selger årlig ca 50.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter ca 400 hytter og buer for allmenheten. Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrenes rolle i folkehelse og friluftsliv er viktig. Også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering nå må styrkes. Den betydelige innsatsen fjellstyrene gjør for å stimulere til et aktivt friluftsliv for store befolkningsgrupper, avspeiles ikke i systemet for finansiering av fjellstyrene. Økonomien er i stor grad avhengig av inntekter fra jakt og fiske, noe som svinger betydelig mellom år. Styreleder i Norges Fjellstyresamband, Arnodd Lillemark setter pris på at både friluftlivsorganisasjonene og Arbeiderpartiet nå ønsker å prioritere opp fjellstyrenes arbeid. «Vi har i det siste sett at mange har stor interesse for våre områder og vårt arbeid, og er klare til å gi et enda større og bedre tilbud til befolkningen dersom dette prioriteres opp økonomisk» avslutter Lillemark. Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til beiting, setring m.m. Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 80 mill kr hvorav 10,1 mill er refusjon fra staten. Denne er av regjeringen foreslått økt med 1% og kompenserer ikke for kostnadsvekst og betyr en reell nedgang.Tekst/tekstkilde: Norges Fjellstyresamband

  • 0 Nei til private aktører i barnevernet

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse i Østfold 25. oktober Barnevernet er i mange kommuner under stort press. Få saksbehandlere og små fagmiljøer gjør barnevernet sårbart og i mange tilfeller ikke i stand til å utføre et veldig viktig samfunnsoppdrag. Barnevernet utfører mange oppgaver som i noen unges liv betyr alt for at barnet skal få en god fremtid. Barnevernet skal være til hjelp for familier som trenger bistand, støtte og veiledning i tunge perioder. For å løse disse viktige oppgavene er det vesentlig at barnevernet har nok ressurser, slik at de får løst samfunnsoppdraget sitt fullt ut. Barnevernet har krevende saker der kompetanse og erfaring er viktig. Dette fører til at det blir en ressurskrevende instans. Det er kostbart, og vesentlig at pengene brukes riktig. Det er feil at private aktører håver inn penger når kommunene ikke har ressurser til selv å håndtere sakene. I disse tilfellene må kommunene sørge for å ansette flere i egen stab istedenfor å sette det bort til private. Pengene som i mange tilfeller går til de private, ville vært flere ansatte i egen stab om pengene hadde gått dit i stede. For å løse denne problematikken må kommunene ta ansvar, og retningslinjene må bli tydeligere. LOs fylkeskonferanse i Østfold mener det er det offentliges oppgave å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Ny tilskuddsordning til helsestasjon- og skolehelsetjenesten

    • Nyheter
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Dette er en ny tilskuddsordning som erstatter ordningene«Helsestasjons- og skolehelsetjenesten» og «Utvikling av skolehelsetjenesten i den videregående skole». Målet med den nye ordningen er fortsatt å styrke og utvikle kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste – herunder svangerskapsomsorgen og helsestasjon for ungdom. Helsedirektoratet har til orientering lyst ut tilskudd på om lag 278 millioner kroner i 2018- som skal gå til styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet ber om at fylkesmannen orienterer kommunene om tilskuddsordningen. Informasjon om ordningen og søknadsbehandling finnes her: Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regelverket finnes her: Regelverk for tilskuddsordningen Søk på tilskuddet til Helsedirektoratet i Altinn.  NB. Søknadsfristen er 8.12.17. Dette er i tillegg til de frie midlene som blir tilført kommunene til denne tjenesten i 2018- en viktig tilskuddsordning for å styrke denne viktige tjenesten til barn, unge, gravide og deres familier.Tekst/kilde: Fylkesmannen i Østfold