• 0 Nå blir det mye billigere å ta bussen i Sarpsborg og Fredrikstad

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 11-12-2019

    9. februar blir det igjen innført betaling på bussen i Fredrikstad, men da blir det mye rimeligere bussbilletter for reisende i både Fredrikstad og Sarpsborg. – Det er veldig hyggelig å annonsere at det blir billigere bussbilletter.  Vi håper de reduserte prisene gjør at flere også fortsetter å ta bussen når den ikke lenger er gratis, sier Fredrikstad-ordfører Jon Ivar Nygård. I forslaget til statsbudsjettet ble Bypakke Nedre Glomma tildelt 20 millioner kr til å redusere prisen på kollektivtransport i Sarpsborg og Fredrikstad. Partene i Bypakka har onsdag blitt enige om hvordan midlene innrettes.  Dette er reduksjonen partene går for: Nedre Glomma-kortet reduseres fra 700 kr til 300 kr per 30 dager Prisen for enkeltbillett for voksen reduseres fra 40 kr til 25 kr Prisene for enkeltbillett barn og honnør reduseres fra 20 kr til 15 kr For ungdom til og med 19 år foreslås det gratis buss mandag til fredag etter kl. 17:00 og hele lørdag og søndag.   –  Vi har lagt opp til at det skal bli billigere for alle – både barn, ungdom og voksne å ta bussen. Og at det skal være prisgunstig for deg som vil prøve busstilbudet og for deg som reiser med buss ofte, sier ordfører i Sarpborg, Sindre Martinsen-Evje. 

  • 0 Hva skjedde da kokka parterte ei rype på direkten?

    • Kultur
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-12-2019

    Juleprogram nr 2 har vi mange flotte gjester som byr på mange overraskelser.  De som virkelig elsker lutfisk, drikker det omtrent som suppe, sier president Frank Jensen i Norsk kongelig lutefisklag til stor munterhet i studio. Vi ser på ritualene hva nye medlemmer må gjennom for å bli medlem. Hør historier fra lutefiskelaget.     Viltkjøtt i jula er tema i ukas program. Mang en stolt jeger har noe godt i fryseren nå til jul, forteller Brith Bakken i programmet. Da koret Grålum Vokalis startet var det 150 som ville være med, men vi måtte stoppe på 80 personer. Det var en voldsom interesse, forteller Hans Ulstein som startet koret. Tre generasjoner møtes i studio og koret feirer snart 50 års jubileum. Vi startet med trestemt, men det var vel ikke helt vellykket. I dag hadde jeg nok startet med unison sang, sier Hans Ulstein. Koret fremfører 3 flotte sanger i programmet.  Vi er flinke til å hjelpe for folk er flinke til å hjelpe oss sier Øyvind Askevold, korpsleder Frelsesarmeen i Halden. Han forteller om starten til Frelsesarmeen i England hvor lederen William Booth gjør en beslutning på et teltmøte. I år er Frelsesarmeen 130 år i Halden og har et stort engasjement i Halden. Hornorkester, gospelkor, barn og ungdomsaktiviteter, Fretex butikken og hjelp til de som trenger det er aktiviteten i Halden.  Aktiviteten i desember er høyest for Lions Rakkestad forteller Vidar Andersen, president i Lions Rakkestad. Julenek plukking startet i august og julekatalogen er viktig inntektskilde som vi gir bort til folk som trenger litt ekstra i jula. Luciafeiringen gjør vi mye ut av med mange opptredener. Julegrantenning og utdeling av "Vår lille blomst" til noen som har fremhevet seg i bybildet. 

  • 0 Hvor mye ferie kan jeg overføre til neste år?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-12-2019

    Har du ferie til gode og lurer på hvor mange dager du kan overføre til neste år? Negotia gir deg svaret. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om overføring av ferie, men det foreligger noen begrensninger regulert av ferieloven. Les mer om dette og andre spørsmål/svar i medlemsbladet Negotia magasin

  • 0 Guide til julebordet

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-12-2019

    Hva kan jeg gjøre når maten ikke smaker Er maten dårlig, er det ingen grunn til å være beskjeden. Si ifra, slik at du får det du har bestilt. I første omgang har du rett på ny porsjon. Hvis ny servering ikke er aktuelt, er prisavslag en måte å løse problemet på. Hvis du er riktig uheldig og blir matforgiftet på restauranten, bør du oppsøke lege og skaffe sykemelding. Du kan kreve erstatning for utgifter til egenandel for lege og medisiner. Slik klager du på restauranten. Hva slags ansvar har garderoben? Er garderoben betjent kan du kreve erstatning, hvis frakken eller vesker blir borte. Generelle ansvarsfraskrivelser fra restauranten eller garderobevakten gjelder ikke, men det er mulig å sette en øvre grense for erstatning. Er garderoben ubetjent, sitter du med ansvaret selv. Er erstatningsgrensen lav, eller garderoben ubetjent, så anbefaler vi at du lar den dyreste frakken være hjemme. Hva er mine taxirettigheter? Gi beskjed til drosjesentralen, hvis ikke taxien kommer til avtalt tid. Da skal de sende en annen bil så raskt som mulig. Du må følge køen på taxiholdeplassen, men du kan velge drosje selv. Hvis drosjesjåføren kjører en omvei, eller feil vei, si ifra. Det vanlige er at drosjesjåføren slår av taksameteret til du er på rett vei igjen. Glemmer du igjen noe i taxien, skal de ta vare på det. Ta kontakt med taxisentralen, om du ikke har telefonnummeret til drosjen og kan kontakte drosjesjåføren direkte. Slik er dine taxirettigheter. Sjekk forsikringen din Det kan hende at du allerede er dekket for uhell og tyveri på julebordet. Sjekk med forsikringsselskapet ditt om de kan dekke ødelagt kjole og forsvunnet mobil. Er egenandelen høy, lønner det seg ikke å bruke forsikringen. Husk at noen gjenstander kan få høyere egenandel, hvis du mister dem ofte. Vi kan hjelpe deg med å løse en konflikt Vi kan gi råd og veiledning, hvis du kommer i en konflikt. Skriv først en klage til restauranten eller drosjesentralen. Hjelper ikke det, kan vi mekle i saken. Husk å legge ved kopi av eventuelle kvitteringer for tjenesten og eventuelle utlegg. Foto:RitaE Tekst: Forbrukerrådet

  • 0 Halden følger ikke helseloven med regelmessig tilsyn med skoler og barnehager

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-12-2019

    Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Halden kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 08.10.2019 til 09.10.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tilsynet med miljørettet helsevern blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarns og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Fylkesmannens konklusjon: Halden kommune sørger ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med skoler og barnehager. Dette er brudd på: folkehelseloven §§ 9 og 30 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25. Mangelen på planmessig tilsynsvirksomhet kan føre til at godkjente barnehager og skoler over tid utvikler miljømessige problemer. Det kan få negative konsekvenser for barnehagebarns og elevers helse, trivsel og læringsmiljø. 1. Tilsynets tema og omfang I dette kapitlet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarn og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade. Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima. Problemene har vist seg ofte å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt. Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket. Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for: klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengige av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og saksbehandling. Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt. Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen har sørget for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene, og at dette er dokumentert. Kommunens tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen. Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i barnehager og skoler, og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og –skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres. For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres. Informasjon om tilsynetPå miljørettet helsevernområdet er Fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Fylkesmannens tilsyn omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler. Mange kommuner har delegert tilsynsmyndighet og -oppgaver til et interkommunalt selskap (IKS) eller til en vertskommune i et interkommunalt samarbeid. Kommuner kan også kjøpe miljørettet helseverntjenester fra andre kommuner. Fylkesmannens tilsyn er rettet mot kommunen, uavhengig av hvordan miljørettet helseverntjenesten er organisert. Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område, og som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i § 2). Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene. 2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsynFylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens lovlighetskontroll med miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9 og § 30 om internkontroll. Fylkesmannens tilsyn er avgrenset til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Rettslig grunnlag for kommunens tilsynIfølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven skal kommunen ha sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom, og har blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25. Tilsyn med kommunens arbeid med tilsynI det følgende gir vi en oversikt kravene i lov og forskrift som gjelder på områdene som skal undersøkes i tilsynet. Kommunens plikt til internkontrollKommunen har en plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 2. Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miljørettet helsevernFolkehelseloven § 30 annet ledd bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9. Klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighetKravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum. Krav om et uavhengig tilsynKommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd. Krav til kompetanseKommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven § 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse. Krav om oversikt over godkjenningsstatusDet inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Risikobasert tilsynKommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven. Opplysnings- og informasjonspliktenKommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at det interne/eksterne tilsynsorganet mottar opplysningene. Valg av tilsynsmetodeKommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 overholdes. Oppfølging og avslutning av tilsynNår kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven §30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging. Krav til saksbehandlingenKommunen er bundet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes. 3. Beskrivelse av faktagrunnlaget I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan kommunens tilsynsmyndighet er organisert og fungerer. Klar fordeling av myndighet og oppgaver. Nødvendig uavhengighet og kompetanse Kommuneoverlegen er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver direkte fra rådmannen. Det fremgår av kommunens delegasjonsreglement og stillingsbeskrivelsen. Tilsynsorganet er organisert under kommunalavdeling helse og omsorg. Kommunale skoler og barnehager er organisert under kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Dermed er tilsynsorganet tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene som er gjenstand for tilsyn. Tilsynsorganet har nødvendig kompetanse til å ivareta tilsynsoppgavene. Det er dokumentert hvordan fordeling av myndighet og oppgaver, uavhengighet og kompetanse er ivaretatt. Inntil 2014 var det ansatt rådgivende ingeniør i full stilling ved helsekontoret. Ingeniøren utførte en stor del av oppgavene innen miljørettet helsevern. Da denne ingeniøren sluttet, ble det opprettet en ingeniørstilling med 60 % innen miljørettet helsevern ved helsekontoret og 40 % ved kommunalavdeling teknisk. Administrativt og fysisk var stillingen plassert i teknisk. Som en prøveordning i 2019 har kommuneoverlegen bistand til oppgaver innen miljørettet helsevern fra flere ansatte i kommunalavdeling teknisk etter en oppsatt plan. Ordningen skal evalueres i løpet av høsten 2019. Oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus. Å utarbeide og oppdatere oversikten inngår i kommuneoverlegens ansvarsområde. Det er dokumentert at dette gjennomføres. Oppfølging av risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole Kommunen sørger ikke for at opplysninger om risikoforhold i barnehager og skoler systematisk blir formidlet til tilsynsorganet. Noen ganger har ledere ved skoler henvendt seg til tilsynsorganet og uttrykt bekymring for luftkvaliteten. Andre ganger har avvik som er registrert i en skoles eller barnehages kvalitetssystem blitt videresendt til tilsynsorganet. Tilsynsorganet har sørget for at det har blitt gjennomført undersøkelser og har fulgt opp sakene enkeltvis. Risikobasert, regelmessig tilsyn i barnehager og skoler i kommunen Tilsynsorganet har gjennomført en risikoanalyse. Den innebærer at barnehager og skoler som ikke er godkjente skal ha tilsyn med 1-3 års mellomrom. To familiebarnehager drives uten godkjenning. Godkjente skoler og barnehager skal ha tilsyn med 4-5 års mellomrom. Tilsynsorganet har utarbeidet en plan for kommende risikobaserte tilsyn. I planen er det angitt hvilket år de ulike virksomhetene skal ha tilsyn. Planen har ikke blitt konkretisert med nærmere tidspunkter for tilsynene, og den har ikke blitt fulgt. I 2015-2019 ble det gjennomført tilsyn med 5 kommunale grunnskoler. I kommunen ligger det 14 skoler. Det ble ikke gjennomført tilsyn med barnehager eller med noen videregående skole. 4 barnehager ble gjennomgått i forbindelse med godkjenningsprosesser i perioden 2014-2019. Systematisk oppfølging av tilsyn Gjennomførte tilsyn følges opp på en systematisk måte. Kommunens ledelse følger ikke systematisk med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn og setter ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt. 4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag I dette kapitlet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2. Klar fordeling av myndighet og oppgaver. Nødvendig uavhengighet og kompetanse Det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver. Myndighet og oppgaver er klart definert og beskrevet. Tilsynsorganet er uavhengig av virksomhetene som er gjenstand for tilsyn og har nødvendig kompetanse. Det er dokumentert hvordan fordeling av myndighet og oppgaver, uavhengighet og kompetanse er ivaretatt. Oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus, og det er klart hvem som skal utarbeide oversikten. Oppfølging av risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole Kommunen sørger ikke for at risikoforhold som kan tilsi at miljøet i skoler og barnehager er uforsvarlig systematisk blir formidlet til tilsynsorganet. Risikobasert, regelmessig tilsyn i barnehager og skoler i kommunen Kommunen har satt opp normer for tilsynshyppighet med bakgrunn i en risikovurdering. Kommunen sørger imidlertid ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med skoler og barnehager. Systematisk oppfølging av tilsyn Oppfølgingen av gjennomførte tilsyn gjennomføres på en systematisk måte. Kommunens ledelse følger ikke systematisk med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn og setter ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt. 5. Fylkesmannens konklusjon Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Fylkesmannens konklusjon: Halden kommune sørger ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med barnehager og skoler. Dette er brudd på: folkehelseloven §§ 9 og 30 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25. Mangelen på planmessig tilsynsvirksomhet kan føre til at godkjente barnehager og skoler over tid utvikler miljømessige problemer. Det kan få negative konsekvenser for barnehagebarns og elevers helse, trivsel og læringsmiljø. 6. Oppfølging av påpekte lovbrudd I dette kapitlet redegjør vi for hva vi forventer at virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd. Vi ber Halden kommune om å utarbeide en plan for å sikre at det blir gjennomført risikobaserte tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler i samsvar med lovkravene. Planen skal inneholde disse elementene: Hvilke tiltak som skal gjennomføres Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virke en stund Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt Frist for å sende planen til Fylkesmannen i Oslo og Viken er 01.03.2020. Med hilsen Marianne Skjerven-Martinsenfylkeslege Svein Rønsenass. fylkeslege   Disse deltok fra tilsynsmyndigheten: seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor seniorrådgiver Jens Ragnar Nygaard, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor ass. fylkeslege Svein Rønsen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisjonsleder Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet 2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler     Foto:Klimkin

  • 0 Country Comfort i juleprogrammet til TVØstfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 30-11-2019

    Country Comfort åpner årets første juleprogram med egen tekst" Når et nytt barn er født" skrevet av Thorfinn Johansen. Den sanger er også på årets jule CD i Halden. - Jeg elsker jula, forteller solist og gitarist Jan Erik Karlsen i programmet og det er spesielt innholdet i jula som er viktig for meg. Kalenderen i desember for Country Comfort er full i år. - Vi har vel ikke hatt så mange konserter på lenge og det er jo hyggelig, sier Jan Erik Karsen som stiller med en ekte cowboy hatt i programmet.  - Country Comfort fra Halden fremfører egne og andres julesanger i programmet, sier programleder Kai Robert Johansen.  Bilde:  F.v. Gitarist Karl Fredriks Dahl, sanger og gitarist Jan Erik Karlsen, piano og trekkspill Thorfinn Johansen. Bak f.v. Programleder Kai Robert Johansen og sanger Inger Marie Bragvin.   Renate og Morten Gjerløw har premiere på sin nye julesang om Fredrikstad i programmet.   Årets første juleprogram på kanalen har også premiere med videoen til Renate og Morten Gjerløw. Dette er en flott bilde-hyllest til en vinterkledd by ved elva og vi ser det syngende paret på mange steder i musikkvideoen. Til og med nissen på kjøpesenteret er med i sangen. - Jul blir det, heter låta, forteller Morten og legger til at om ribba er mislykka, potetene melete, pakkene uteblir, så blir det jul uansett.    Revyen Jula rundt på 80 minutter setter fokus på året 2019 med litt latter og gøy, forteller Guro Elise Berg, Knut Erik Rønne og Fredrik Bjørnstad.    I et juledekorert studio har TVØstfold også besøk av gjengen rundt revyen "Jula rundt på 80 minutter" i Sarpsborg. Vi koser oss med valget i år og det blir masse morsomheter med jula, sier Fredrik Bjørnstad uten å røpe innholdet. Vi skriver alle tre tekster som vi håper skal treffe de fleste, sier Knut Erik Rønne og håper folket vil more seg på revyen. Vi liker å sparke fra litt noen ganger, sier Guro Elise Berg, men vi sparker oppover.    Kommunedirektør Unni Skaar og Øyvind Hagen dir. for Quality hotel forteller om sine barndomsminner fra jula.   Programmet denne uka har også besøk av kommunedirektør Unni Skaar fra Sarpsborg, som forteller at da hun var ung så jagde vi julebukkene med noen store sabler som bestefaren min samlet på fra 1. verdenskrig  og Øyvind Hagen dir. for Quality hotel er fra fra Hole og forteller at familiene var på fiske allerede i august for å legge ned til rakfisk til jul. Vi kappes om å ha den beste rakfisken i vår  familie og i jula reiste vi rundt og bedømte hverandres rakfisk. Vi hadde også to uker på fjellet med rypejakt. Så hos oss var det masse forberedelser til jula, forteller Øivind Hagen i programmet.     Nissebarna til Kai Robert er på plass med to fine julesanger.     I juleprogrammet er det også masse julemusikk med Nissebarna til Kai Robert og Country Comfort fra Halden. Juleprogrammene til TVØstfold vises 5 ganger hver dag i hele desember og det blir et nytt program hver uke med mange spennende gjester fra hele Østfold. Programleder Kai Robert Johansen. Produsent Kjetil Aabø

  • 0 Vil gjøre det enklere for forbruker å gjøre klimasmarte valg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 13-11-2019

    Svenske Oatly angir klimaavtrykk på alle sine produkter i Norge, og utfordrer resten av matvareindustrien til å følge etter. Målet er å hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg samt økt åpenhet innen matvareindustrien. Oatly begynner å angi klimaavtrykk på sine produkter i Norge, slik at forbrukere kan se nøyaktig hvor mye klimautslipp produksjonen av havredrikken de kjøper har bidratt med.Vil ha større åpenheten innen matvareindustrien– Matvareindustrien står for en fjerdedel av verdens totale klimaavtrykk. Det betyr at vi kan velge hvordan vi påvirker klimaet ved å velge hva vi spiser. For å kunne gjøre bærekraftige valg trenger vi kunnskap om hvordan ulike matvarer påvirker klimaet. Dette syns vi er viktig informasjon for kunden, derfor begynner vi å angi klimaavtrykk på våre produkter, sier Anna Åhnberg (bilde), holdbarhetsspesialist hos Oatly.Hun håper at initiativet vil få flere selskap til å gjøre det samme.– Vi ønsker å bidra til å øke interessen slik at flere produsenter begynner å angi klimaavtrykk på sine produkter. Så lenge vi er de eneste som gjør dette, har ikke forbrukerne noe å sammenligne med. Derfor oppfordrer vi flere i bransjen til å vise sine tall,sier Åhnberg.Bruker standardisert måleenhet for drivhusgasserOatly angir klimaavtrykket fra sine produkter i CO₂e – karbondioksid-ekvivalenter. Dette er en måleenhet for utslipp av klimagasser som tar hensyn til at forskjellige gasser bidrar i ulik grad til drivhuseffekten og den globale oppvarmingen.Det betyr at forbrukeren enkelt kan se mengden klimagasser som har blitt sluppet ut i løpet av produktets livssyklus – fra dyrking, innhøsting, transport, behandling og pakking til distribusjon.Burde bli obligatorisk–Vi har blitt vant til å lese næringsinnholdet på alt vi kjøper. Når det gjelder klimaavtrykk er vi ikke der ennå. Men vi vil att klimadeklarasjon for produkter skal bli obligatorisk, på samme måte som næringsdeklarasjon er det i dag, sier Åhnberg.Det første Oatly-produktet som kommer med merke for klimaavtrykk er den plantebaserte melkedrikken iKaffe. Nummeret på pakken er 0,30 KG CO₂e/KG – det vil si 300 gram CO₂e per kilo iKaffe. – Dette er bare starten. Vi er overbeviste om at vi kommer til å bli nødt til å skaffe oss en dypere forståelse for matens klimapåvirkning, både som forbrukere og produsenter. Vi vil ikke vente lenger, og mener det er på høy tid å begynne dette arbeidet, sier Åhnberg.

  • 0 I Østfold blir ni av ti metallemballasjer kildesortert

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 11-11-2019

    Hittil i år har vi levert inn seks prosent mer metallemballasje enn på samme tid i fjor. I Østfold leveres 91 prosent av metallemballasjen til kildesortering, viser ferske tall. Gjennomsnittspersonen i Østfold oppgir at han eller hun leverer 91 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. Det er noe over landssnittet.   – Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning. Bilde: Rune Myrmel i Norsk Metallgjenvinning viser hvordan du kan bruke en kniv for å få ut de siste produkstrestene fra en aluminiumstube. Foto: Beathe Schieldrop/Grønt Punkt Norge   Klem ut kaviarrester med kniv Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor.   – Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.   Stor miljøeffekt Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.   – Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.   Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.   – Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.   Godt voksne villaeiere er flinkest Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.   Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge. (Pressenytt)  

  • 0 Tore Hansen ny generalsekretær i Negotia

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-11-2019

    Forbundsstyret i Negotia har ansatt Tore Hansen som ny generalsekretær. Han kommer fra stilling som divisjonsdirektør ved OsloMet. Generalsekretæren er øverste leder i forbundets administrasjon, som per i dag består av 37 ansatte. Tore Hansen har de seneste årene vært ansatt som divisjonsdirektør ved universitetet OsloMet – divisjon for organisasjon og virksomhetsstyring. Han har lang erfaring fra blant annet kommunikasjon, ledelse og strategiske funksjoner. - Erfaringen og resultatene Tore Hansen kan vise til passer svært godt med de kravene forbundsstyret stiller til generalsekretæren. Vi er trygge på at han vil bidra til å løfte Negotia og bringe oss videre som en toneangivende arbeidstakerorganisasjon i privat sektor, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. - Som samfunn står vi midt i store endringer i måten vi organiserer virksomheter og arbeidslivet på. Negotia kan påvirke hvorvidt enkeltmennesker skal oppleve endringene som en trussel eller som noe som gir nye muligheter. Å få anledning til å jobbe konkret med dette sammen med de ansatte, og samtidig utvikle Negotia som serviceorganisasjon for medlemmene, ser jeg virkelig fram til, sier Tore Hansen. Han tiltrer stillingen 1. januar 2020. Se også nyhetssak OsloMet: ORV-direktør slutter

  • 0 Help Forsikring lytter til Forbrukerrådet – endrer vilkår

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-11-2019

    Forbrukerrådet kritiserte i oktober vilkårsendringene som Help og If hadde gjort, fordi kunder med boligkjøperforsikring risikerte å måtte ta en stor del av regningen for å dokumentere feil ved boligen. Nå endrer Help vilkårene på nytt. Når boligkjøpere oppdager feil som gir krav mot forrige boligeier, må de ha teknisk bistand til å dokumentere kravet sitt. Help var bare villig til å dekke 30 000 av regningen for dette, og mens If dekker inntil 40 000 kr. Forbrukerrådet mente at Help og If hadde satt en urealistisk lave beløpsgrenser, og at det koster langt mer å dokumentere feil ved boligen enn forsikringsselskapene var villige til å dekke. Help har nå valgt å lytte til Forbrukerrådet. Gjør at forsikringskjøpere står sterkere – Vi er fornøyde med at Help har hørt på oss i denne saken, og mener de har strukket seg i en noe mer forbrukervennlig retning når de fjerner taket helt for hva de dekker av takst- og fagkyndigkostnader, sier Blyverket. Foto: Forbrukerrådet Hun mener endringen gjør at forsikringstakers økonomi ikke lengre vil være avgjørende for hvorvidt Help kan ta en sak hele veien gjennom rettssystemet. – Dette betyr at Help har et langt bedre forhandlingsgrunnlag mot selgers forsikringsselskap, og boligkjøpere står tryggere. Blyverket understreker at hun nå forventer at Help kommuniserer endringene tydelig ut til alle forsikringskjøpere, – på alle plattformer. Egenandel utløses tidligere Help endrer samtidig sin egenandel på 4 000 kr til å omfatte bestillingen av takst-/fagkyndigrapporter, ikke bare tvist og advokatbistand. Dermed vil egenandelen utløses noe tidligere enn før. – Vi kunne nok tenkt oss at egenandelen ikke omfattet dette, men denne løsningen er tross alt mye bedre enn et kostnadstak for hva de dekker av rapporter fra sakkyndige. Vi forbrukere er kjent med bruk av egenandel på forsikring fra før av, så dette er fra før en forståelig praksis, sier Blyverket. Tidligere om saken: Forbrukerrådet kritiserer Help i Dagens Næringsliv 12. oktober Lytt til debatt i NRK Dagsnytt 18 den 14. oktober (ca. 41 min ut i sendingen) Guro Birkeland Tangen Pressekontakt / Kommunikasjonsrådgiver (+47) 995 69 273 gbt@forbrukerradet.no Abonner på vårt nyhetsvarsel  

  • 0 Unge kan tape tusenvis av kroner i russetiden

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Det går i tusenlapper når russen kjøper effekter og utstyr til feiringen. Tilsvarende blir tapene store når selger ikke alltid er til å stole på.   – Ikke vær naiv, og still krav til leverandøren. Et raskt nettsøk kan fort avsløre at andre russ har hatt problemer med samme firma, råder jurist og seniorrådgiver Thomas Iversen. Skrekksaker Selv om russens betalingsvilje er stor, består markedet av bare noen få profesjonelle aktører. Russebiler og russebusser, som er de mest kostbare gjenstandene, selges hovedsakelig mellom privatpersoner. Gjerne fjorårets russ. – En av de verste sakene vi har fått på bordet, er russebuss til nesten 715 000 kroner og som ikke fungerte. Guttene måtte ut med penger til leiebil i tillegg, kan Iversen fortelle. – Russen kjøper også sanger til bussen sin fra profesjonelle musikere. Vi kjenner til en sak hvor russen angret på en låt til 23 000 kroner. Vi har også meklet i lakkjobben til 30 000 kroner og en klage på aggregatet for musikkanlegget til 10 500 kroner, sier Iversen. Og så har du russelogoen til 2500 kr og russedressen til 1170 kr som aldri kom. Eller festivalpasset til 2600 kr hvor hovedattraksjonen som var verdsatt til 1900 kr, ble avlyst. Forbrukerrådet har meklet i til sammen 23 saker der 2019-russen var involvert. Firmaer som går igjen er Russebooking AS, Mayhan Studios, Red AS og Rok AS/Tryvann Drift AS. Slik unngår du å tape penger i russetida Gjør et nettsøk før du velger selger. Sjekk om andre har hatt problemer med firmaet eller arrangøren.Bruk bankkort. Når russefestivalen går konkurs, kan du be banken om pengene tilbake, hvis du har brukt kredittkort eller bankkort med VISA eller MasterCard-del. Det samme gjelder også om du har blitt svindlet. Klag innen fjorten dager. Det gjelder alle typer saker. Send en e-post til selger. Får du ikke svar innen fjorten dager, så kan vi hjelpe deg. For å få pengene tilbake og fortgang i saken bruk den korte russetid som argument. Bruk kontrakt dere imellom. Lag en avtale internt i russegruppen hvis dere kjøper noe eller leier noe sammen. Den bør ta opp hvem som betaler, og hvem som eier hva. Få det på papiret med signatur. Husk at er du under 18 år, må en av dine foresatte signere. Bruk angreretten. Kjøper du en vare eller tjeneste i en nettbutikk, har du angrerett. Er du ikke opplyst om angreretten, får du lengre frist. Send en e-post når du angrer. Kontak Forbrukerrådet for hjelp. Ta kontakt med oss på telefon eller e-post om du trenger hjelp. Vi kan gi deg råd og veiledning. Få hjelp av dine foresatte. Gi foresatte, eller andre, rett til å løse saken for deg ved å gi dem fullmakt. En fullmakt er enkel å lage. Et papir med din underskrift, dato og at du gir NN rett å ta ditt sted i saken din mot XX. Foto: Colorbox

  • 0 Remy laget Vikens fylkesordførerkjede

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Gullsmed Remy Bugge har tegnet vinnerutkastet til fylkesordførerkjedet for Viken fylkeskommune.  Dette var veldig kult. Vi har hatt flere store oppdrag tidligere, men har aldri laget et fylkesordførerkjede før, og jobbet mye helt fram mot fristens utløp. VINNER: Gullsmed Remy Bugge i lokalene på Gressvik i Fredrikstad. FOTO: Hallvard Mørk Tvete - Vi valgte et stramt uttrykk med rene linjer og håpte det skulle falle i god jord, sier gullsmed Remy Bugge som bor på Kråkerøy i Fredrikstad.Han og kollega Ingvild Authen driver som gullsmeder i både Østfold-byen og Oslo.  Moderne vri Og i god jord falt forslaget.  I begynnelsen av mai inviterte Viken fylkeskommune gullsmeder i Østfold, Akershus og Buskerud til å være med i konkurransen om å tegne fylkesordførerkjede for Viken fylkeskommune. Det har vært et uttalt ønske om at fylkesordførerkjedet skal produseres i Viken. Blant fire innsendte kandidater ble altså Bugge og kollega Authens forslag valgt som vinner. VINNERUTKASTET: Slik ser vinnerforslaget ut.Illustrasjon: Bugge & Authen - Det er veldig moro at de går for en moderne vri på ordførerkjedet. Det handler jo litt om at fylkeskommunen også ønsker å gå nye veier, ikke bare i ord, men også i handling, sier Bugge. Imponerte juryen Og juryen som har kåret vinneren er imponert over Bugges jobb med det nye kjedet som nå skal bæres av Vikens fylkesordfører. - Dette kjedet er et nyskapende konsept som tar opp i seg Vikens visjon, mål og samfunnsutviklerrolle. Dette ser man ikke minst i den spennende kombinasjonen av flere symbolelementer rundt hele kjedet, sier juryleder Andreas Lervik. Juryen har for øvrig bestått av en politisk arbeidsgruppe som utarbeider visjon, mål, verdier og symboler til Viken. Juryen har også brukt en uhildet fagperson fra et annet fylke som rådgiver for prosessen, og gullsmed Thorvald Marthinsen fra AS Th Marthinsen sølvvarefabrikk ble koblet på fra starten. Den erfarne gullsmeden har sammen med administrasjonen vurdert og kvalitetssikret de innkomne forslagene sett opp mot kriteriene. - Et fylkesordførerkjede må både ligge pent, være godt å bære og holde over tid. Marthinsen har ikke minst gitt svært relevante og nyttige innspill på forslagenes konstruksjon, vekt og materialvalg. På bakgrunn av dette har vi kunnet stille konkrete og viktige oppklaringsspørsmål til de deltakende gullsmedene underveis i vurderingsfasen, sier Lervik. Les også: Trude har tegnet Vikens nye fylkesvåpen

  • 0 Her er fylkesrådet for Viken

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune Tonje Brenna (Ap) presenterte 8 fylkesråd og stabsjef for fylkesråd i forbindelse med det konstituerende fylkestingmøtet i Viken fylkeskommune 17. oktober.  Fylkesrådet i Viken fylkeskommune ble presentert på det konstituerende møtet i Viken fylkesting 17. oktober. Fra venstre: Halvard Ingebrigtsen (Ap), Siv Henriette Jacobsen (Ap), Anne Sandum (Ap) Tonje Brenna (Ap), Johan Edvard Grimstad (Sp), Olav Skinnes (Sp), Kristoffer Robin Haug (MDG), Øyvind Solum (MDG), Camilla Sørensen Eidsvold (SV).Andrè StrandFylkesrådet i Viken fylkeskommune ble presentert på det konstituerende møtet i Viken fylkesting 17. oktober. Fra venstre: Halvard Ingebrigtsen (Ap), Siv Henriette Jacobsen (Ap), Anne Sandum (Ap) Tonje Brenna (Ap), Johan Edvard Grimstad (Sp), Olav Skinnes (Sp), Kristoffer Robin Haug (MDG), Øyvind Solum (MDG), Camilla Sørensen Eidsvold (SV).      Her følger en oversikt over fylkesrådet i Viken fylkeskommune Fylkesrådsleder Tonje Brenna, Arbeiderpartiet (Ap)Født 21.10.1987Bosted: Jessheim Tidligere politiske vervMedlem Akershus fylkesting (2007-2019). Gruppeleder for Akershus Arbeiderparti (2015-2019) og kommunestyrerepresentant Ullensaker (2007 – 2011). Nestleder Akershus Arbeiderparti. UtdanningJessheim videregående skole YrkeserfaringRådgiver JuristforbundetPolitisk rådgiver i JustisdepartementetPolitisk rådgiver statsministerens kontorGeneralsekretær AUFUngdomssekretær LO Oslo og Akershus Fylkesråd for finans og administrasjon Halvard Ingebrigtsen, Arbeiderpartiet (Ap)Født 23.09.1970Bosted: Lørenskog Tidligere politiske vervEr i dag leder i Lørenskog Ap, medlem av samarbeidsutvalget for Viken Ap og styremedlem Akershus Ap. Har permisjon fra stillingen som nestleder i Arbeiderpartiets gruppesekretariat på Stortinget, og har vært valgkampsjef for Viken og AP sentralt. UtdanningHar studert ved Handelshøyskolen BI og gikk på Adolf Øiens VGS i Trondheim YrkeserfaringStatssekretær på Statsministerens kontor, Næringsdepartementet og kulturdepartementet.Politisk rådgiver i kulturdepartementet og i Arbeiderpartiets stortingsgruppeGeneralsekretær og kontorsjef i AUFBystyremedlem i Trondheim, medlem av budsjett- og finanskomiteenNorsk viseguvernør i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen, Arbeiderpartiet (Ap)Født 14.01.1966Bosted: Moss Tidligere politiske vervGruppeleder Aps fylkestingsgruppe i Østfold, varaordfører Østfold fylkeskommune, vara til Stortinget fra Østfold for Ap, leder Jernbaneforum Øst, leder Partnerskapet for næringsutvikling Østfold. Leder Moss Arbeiderparti.  UtdanningMaster i internasjonal politikkBachelor i journalistikk YrkeserfaringJournalistRådgiver Arbeiderpartiets Stortingsgruppe Fylkesråd for klima og miljø Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Senterpartiet (Sp)Født 22.05.1974Bosted: Enebakk Tidligere politiske vervNestleder i Senterpartiet (2014- ), statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (2011-2013), politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet (2006), leder i Senterungdommen (2000-2002). UtdanningMaster i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo/Universidad de Costa RicaAspirantkurset i Utenriksdepartementet  YrkeserfaringRådgiver i Tankesmien AgendaUnderdirektør i seksjon for miljø og matsikkerhet i NoradSeniorrådgiver i Midtøsten-seksjonen i UDDiplomat ved ambassaden i Maputo Fylkesråd for distrikt og fylkesveier Olav Skinnes, Senterpartiet (Sp)Født 22.02.1957Bosted: Krødsherad Tidligere politiske vervOrdfører Krødsherad kommune 2003-2015, tidligere leder for Landbruksnemda Krødsherad kommune og for regionådet for Midtbuskerud. Fylkesvaraordfører Buskerud fylkeskommune 2015-2019. Andre verv: Leder Krødsherad Bondelag, Krødsherad Skogeierlag, Krødsherad Idrettslag og Buskerud Forsøksring UtdanningGymnas (Ringerike)AgronomAgrotekniker i skatt, regnskap og økonomiEx.philHalvt grunnfag historie YrkeserfaringTømmerhoggerJord og skogbruker på Skinnes fra 1980-2012 Fylkesråd for næring Johan Edvard Grimstad, Senterpartiet (Sp)Født: 23.11.1964Bosted: Råde Tidligere politiske verv: 2015-2019: Fylkesutvalget Østfold, Nestleder Nærings- og Kulturkomiteen Østfold, Gruppeleder Sp i Østfold fylkesting, Medlem av Fellesnemnda i Viken – fra des.2017 2007-2015: Formannskapsmedlem Råde kommune for Sp, Gruppeleder Sp i Råde kommunestyre. UtdanningSiviløkonom NHHBachelor i kultur og samfunnsfag fra Univ. i Oslo – Teol.fak.Endringsledelse – BIAgronom – Tomb YrkeserfaringFestivalsjef-stevnekoordinator Stiftelsen Oase 2008-2019Daglig leder Maritastiftelsen 2007-2008Bistandskonsulent Handikapforbundet 2002-2006Eiendomskonsulent Næringseiendom for Eiendom og Finans 2001-2002. Fylkesråd for kollektivtrafikk Kristoffer Robin Haug, Miljøpartiet de Grønne (MDG)Født: 01.08.1984Bosted: Ås Tidligere politiske verv 2. Vara for Miljøpartiet de Grønne på Stortinget og representant for De Grønne i bydelsutvalget i Bjerke i Oslo. UtdanningBefalsutdanning fra LuftforsvaretMaster i Materialer, Energi og Nanoteknologi fra Universitetet i OsloGründerskolen YrkeserfaringTidligere rådgiver i Norges forskningsråd Fylkesråd for planlegging og analyse Øyvind Solum, Miljøpartiet de Grønne (MDG)Født: 27.01.1965Bosted: Nesodden Tidligere politiske vervFylkestingsrepresentant og gruppeleder for Akershus MDG. Medlem i fylkesutvalget og hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus. Leder for rovviltnemda for Oslo, Akershus og Østfold. Leder for Akershus MDG og nestleder Viken MDG. Medlem av fellesnemd for Viken. Kommunestyrerepresentant og gruppeleder Nesodden, samt medlem i formannskap og nestleder i utvalg for plan og teknikk, Nesodden. UtdanningMaster i sosialantropologi, UiOMellomfag i religionshistorie og grunnfag i psykologi, UiO YrkeserfaringGruppeleder Akershus MDG Fylkesråd for kultur og integrering Camilla Sørensen Eidsvold, Sosialistisk Venstreparti (SV)Født 21.01.1964Bosted: Fredrikstad Tidligere politiske vervMedlem av bystyret og formannskap, leder kulturutvalg, planutvalg, gruppeleder for SV, samt leder av både lokallag og fylkeslag i SV. UtdanningMellomfag statsvitenskap, geografiBlomsterdekoratør YrkeserfaringDemokratiutvikler Fredrikstad kommuneOrganisasjons sekretær Human etisk forbund Østfold. Stabssjef for fylkesrådet Anne Sandum, Arbeiderpartiet (Ap)Født 30.06.1973Bosted: Ringerike Utdanning Hønefoss, og Ringerike videregående skole. Politiske vervTidligere leder av Ringerike ApMedlem av fylkestinget i Buskerud siden 1999.Fylkesutvalgsmedlem siden 2003.Gruppeleder for Ap 2003-2011 og 2015-2019.Leder av hovedutvalg for utdanning i Buskerud 2007- 2011.Kommunestyremedlem i Ringerike i 3 perioder.  ArbeidserfaringDagmammaButikkmedarbeiderBarnehageassistent Assistent i skole/SFO  

  • 0 Historisk dag: Fylkestinget for Viken fylkeskommune er konstituert

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    17.oktober ble det skrevet Norgeshistorie. Det første fylkestinget i Viken fylkeskommune er konstituert. Roger Ryberg er Vikens første fylkesordfører. – Dette er en stor dag. Jeg er stolt og ydmyk overfor oppgaven. Vi har store ambisjoner på vegne av fylkestinget. Vi skal være vitale, og jobbe hardt til det beste for Vikens innbyggere, sier Ryberg. 17. oktober konstituerte fylkestinget for nye Viken fylkeskommune seg. KONSTITUERT: Det var historisk sus over forsamlingen på Ås torsdag 17. oktober. Foto: Andrè Strand   Fylkestinget utgjøres av 87 medlemmer fra hele det nye fylket. Det historiske møtet fant sted i den ærverdige festsalen i urbygningen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Roger Ryberg fra Arbeiderpartiet er altså Vikens nye fylkesordfører. Han ble valgt med 50 av fylkestingets stemmer. Høyres Tore Opdal Hansen fikk 37 av stemmene. Som fylkesvaraordfører får Ryberg med seg Kathy Lie fra Sosialistisk Venstreparti. NYVALGT: Fylkesvaraordfører Kathy Lie (SV) og fylkesordfører Roger Ryberg (Ap)Foto: André Strand Og det var flere nyslåtte Viken-politikere som kjente på det historiske suset som preget dagen på Ås. – Ja, det gjorde jeg. Dette var en spennende dag, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Vi har tro på at vi som Viken kan gjøre innbyggernes hverdag enda bedre, sier hun. Også Høyres Simen Nord ser fram til fortsettelsen: – Det er godt å være i gang. Nå skal vi jobbe hardt for innbyggerne i Viken, sier han. Presenterte fylkesordførerkjede Selve sakskartet denne dagen handlet om å få det formelle på plass. Komiteer ble valgt, ledere og nestledere kom på plass, og framtidige møtedatoer ble fastsatt.   I tillegg ble det offentliggjøring av det første fylkesordførerkjedet i Viken. Det er laget av gullsmed Remy Bugge og kollega Ingvild Authen som driver som gullsmeder i både Fredrikstad og Oslo. De to fikk også æren av å overbringe fylkesordførerkjedet til Roger Ryberg. Les også: Remy lager Vikens fylkesordførerkjede - Dette var en flott opplevelse, og et spesielt oppdrag. Det har vært mange stressende dager i det siste, men nå er vi veldig glade, sier Bugge. Og den nyslåtte fylkesordføreren selv er fornøyd. – Fylkesordførerkjedet har blitt utrolig flott. Her har det blitt gjort et fantastisk håndverk, sier Ryberg. Tonje Brenna blir fylkesrådsleder I Viken fylkeskommune skal det styres etter en parlamentarisk modell. Det betyr at fylkesordføreren gir et «regjeringsoppdrag» til en person som blir fylkesrådsleder. Fylkestinget blir dermed «stortinget», mens fylkesrådet blir «regjeringen». Les også: Her er fylkesrådet for Viken I Viken blir fylkesrådsleder Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet. LEDER: Tonje Brenna ( i midten) er Vikens nye fylkesrådsleder. Foto: Andrè Strand    – Jeg tror dette blir veldig spennende. Vi skal være et åpent og lyttende fylkesråd. Vi skal gå på jobb hver eneste dag til det beste for innbyggerne i Viken. Jeg håper folk vil føle at vi representerer dem, sier Brenna. Det er Akershus, Buskerud og Østfold som fra 1. januar 2020 skal utgjøre Viken fylkeskommune. Les også: Her er de folkevalgte i Viken Foto 1 bilde: Tom-Egil Jensen

  • 0 Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. En ny undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet viser at 42 % av de i alderen 10–18 år oppgir å drikke energidrikk. Andelen som drikker energidrikker, øker med alderen. – Det er fortsatt veldig mange barn og unge som drikker energidrikker. Vi er bekymret over at energidrikk normaliseres som tørstedrikk, og at et stort antall unge opplever avhengighetslignende symptomer og bivirkninger. Dette må myndighetene ta på alvor, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Hovedårsaken til at energidrikker gir grunn til bekymring, er det høye innholdet av koffein. Koffein er et sentralstimulerende stoff, hvilket gjør barn og ungdom som forbrukergruppe særlig sårbare. Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59 %, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. Energidrikk som Red Bull, Monster, Burn, Battery (koffein 32 mg/100 ml)  Barn 33 kg (9-12 år)Ungdom 50 kg (13-15 år) Mengde som kan gi søvnforstyrrelser (1,4 mg koffein/kg kroppsvekt)* 1,4 dl 3,0 dl Mengde som kan gi effekter på hjerte- og kar, og sentralnervesystemet(3 mg koffein/kg kroppsvekt)* 2,2 dl 4,7 dl *Mattilsynets referansegrense – Det er vår klare oppfatning at dette ikke er trygge produkter for barn og unge. De er også merket med «bør ikke inntas av barn». Men med aggressiv markedsføring og stort sosialt press, ser vi at det skjer likevel, forteller Blyverket. Mattilsynets referansegrenser viser tydelig at risikoen for negative helseeffekter er stor, selv ved lavt inntak. Derfor mener Forbrukerrådet at det vanskelig kan gis noen reelle trygge råd for hvor mye eller hvor lite barn og unge kan innta av energidrikk. – Barn og unge er sårbare forbrukere som i enda større grad enn voksne har rett på beskyttelse mot produkter som kan være helseskadelige. Vi ser ikke at det er mulig å definere et trygt inntak som gjelder alle barn og unge. Når energidrikker ikke er trygge, kan de heller ikke være så tilgjengelige for norske barn som det de er. Myndighetene må nå se alvoret i dette, og få på plass en regulering, sier Blyverket. Forbrukerrådet og flere andre interesseorganisasjoner, blant annet Unicef, tar til orde for 18-årsgrense for kjøp av energidrikker. Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser Forbrukerrådets undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser: At mange opplever bivirkninger etter å ha drukket energidrikker. Nær en av fem av de som er ukentlige drikkere oppgir at de føler ubehag og uro dersom de ikke får drukket den høykoffeinholdige leskedrikken. Koffein er avhengighetsdannende, og basert på disse funnene kan det anslås at rundt 13 000 tenåringer opplever å være avhengige av energidrikker. – Unge melder om plager som søvnforstyrrelser, hjertebank, skjelvinger og hodepine. At sju prosent av dem som har opplevd bivirkninger etter å ha drukket energidrikker har oppsøkt eller vurdert å oppsøke helsehjelp som følge av plagene, mener vi er et tydelig signal om at denne trenden griper inn i barn og unges liv og hverdag på en negativ måte som ikke kan overses av myndighetene, avslutter Blyverket. Mer enn halvparten oppgir at de var 12 år eller yngre, første gang de smakte energidrikker. En aldersgrense på 18 år vil kunne stagge rekrutteringen, og sørge for at inntaket av energidrikk blant barn og unge går ned. Teskt og foto: Forbrukerrådet  

  • 0 Advarer mot lange, krappe og eggeformede svinger i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Risikoen for utforkjøringsulykker øker i lange, krappe svinger med form som et egg. Det viser en omfattende studie av 11.195 kurver på riks- og fylkesvegnettet i Østfold   Statens vegvesen har analysert 62.952 svinger langs vegnettet i Østfold, Oppland, Akershus og Hedmark og sett på ulykkesrisiko. Veger med fartsgrense mellom 60 og 90 kilometer i timen er med i studien. De siste fire årene er sju mennesker drept og 39 alvorlig skadd i utforkjøringsulykker i Østfold. Det gjør utforkjøringsulykker til den mest utbredte alvorlige ulykkestypen i distriktet.

  • 0 Brenner for medlemmenes rettigheter

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    - Jeg har nok en medfødt intoleranse mot urettferdighet. Rett skal være rett, sier tillitsvalgt Trude Robert. Robert er klubbleder for Negotia i ISS og representant for YS i det offentlig oppnevnte Bransjeprogrammet for renholdsbransjen. Hun er dedikert tillitsvalgt som står på for medlemmenes sak. - Når vi er en organisert gruppe må vi prøve å få noe ut av det, og når sant skal sies er det egentlig ganske interessant å være med der det skjer, sier hun. Les hele saken i den nyeste utgaven av medlemsbladet Negotia magasin Teskt og foto: Negotia Terje Bergersen

  • 0 Helps nye vilkår gjør bolighandelen mindre trygg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    En liten endring i vilkårene for boligkjøperforsikring fra Help og IF gjør bolighandelen mindre trygg for kjøperne.  Forbrukere risikerer fremover å måtte ta en stor del av regningen selv når de oppdager feil som gir krav mot forrige boligeier når de har kjøpt boligkjøperforsikring. Tidligere dekket begge selskaper nødvendige kostnader for å dokumentere feil når kjøper fremmer en klage i Eierskiftenemnda eller i retten. Men tidligere i år endret selskapene vilkårene for kjøp av boligkjøpsforsikring. De dekker nå bare en begrenset del av kostnadene til nødvendige fagkyndigvurderinger. – Den nye beløpsgrensen til Help boligkjøperforsikring på 30 000 kroner er urealistisk lav. Selv om forbrukere fremdeles er forsikret mot utgifter til advokat, risikerer de å måtte betale en stor del selv av den endelige kostnad, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/helps-nye-vilkar-gjor-bolighandelen-mindre-trygg/ Foto: Pixabay Jarmoluk

  • 0 Så enkelt bytter du strømleverandør

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Hvis du ikke har byttet strømleverandør på en stund, kan det være på tide å undersøke om strømavtalen din fortsatt er en god deal. Det finnes mange strømselskaper i markedet, og det kommer hele tiden nye leverandører og avtaler på banen. Derfor kan det være lurt å sjekke pris og øvrige vilkår på strømavtalen din én gang i året. Hvilken strømavtale passer for deg? Norge har over 100 strømleverandører som alle tilbyr en mengde ulike strømavtaler. Da kan det tidvis være vanskelig å finne den strømavtalen som er best for akkurat deg. Det er finnes flere grunner til å bytte strømleverandør. Den mest åpenbare er å spare penger med en billigere strømpris. Noen ønsker også å oppnå bedre kundeservice eller ha en avtale som gir forutsigbarhet. TEKST: FORTUM Tobias G. Backe FOTO: Pixabay ColiN00B  

  • 0 Er du en ninja i høstmørket?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Visste du at en person med mørke klær uten refleks først er synlig på 20 meters avstand? Og visste du at en bil i 60 km/t bruker cirka 30 meter på å stanse på vått føre? Med andre ord leker du ninja i høstmørket hvis du ikke bruker refleks. Bruker du en god refleks er du synlig for en bilist på over 100 meters avstand, og gir bilister, og dermed også deg selv, en god sjanse til å unngå stygge ulykker. Men husk at reflekser også kan gå ut på dato. Heldigvis er det enkelt å sjekke. TEKST OG BILDE: TRYG.NO    

  • 0 Damene tar over roret i Halden

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 14-10-2019

    Anne-Kari Holm fra Sp blir Haldens første valgte ordfører og Linn Laupsa fra Ap blir varaordfører. Sammen med MDG, SV og Venstre har de snekret sammen en samarbeidsavtale. Rødt sikret partiene flertallet og deltar valgteknisk i samarbeidet.  Avtalen hadde mange spennende momenter alt fra Os skole, Tistedalshallen, økonomi, helse og kultur til at Halden skal bli en insektsby.  Det blir 4 spennende år for Halden med så mange ulike partier som skal samarbeide. 

  • 0 Østfoldprisen 2019: 46 innkomne forslag

    • Kultur
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-10-2019

    Da fristen for å foreslå kandidater til Østfoldprisen 2019 gikk ut søndag 6. oktober, hadde 46 forslag kommet inn. De spenner som vanlig vidt, og juryen får en vrien oppgave med å plukke ut de tre kandidatene som skal være med videre. Her kan du se listen. Sånn ser prisen ut - dette er fjorårets pris og diplom   Juryen trår sammen mandag 14. oktober, og fra mandag 21. oktober vil det bli mulig å stemme på de nominerte. Prisen deles ut 29. november i fylkestinget. Se statutter og tidligere vinnere Disse er foreslått: Petter Katastrofe, FredrikstadBegrunnelse: Flott type, flott reklame for byen, ydmyk og snill. Dyktig musiker. Stian Staysman Thorbjørnsen, FredrikstadBegrunnelse: En flott ambassadør for distriktet i beste sendetid på NRK og gullrekka som i tillegg snakker relativt dialekt når han er på skjermen Arild Torp, FredrikstadBegrunnelse: Arild Torp har holdt på i musikkmiljøet i Østfold en mannsalder. Han fortjener prisen for å ha vært og er en ildsjel for korpsmiljøet og musikkmiljøet i Østfold. Han startet å dirigere Trosvik Skolekorps tidlig på 70- tallet. Han avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde på slagverk. Etter verneplikten gjennomførte han Norges Musikkorps Forbunds dirigentopplæring. Han har siden den gang dirigert flere amatørkorps og skolekorps, bl.a Trosvik Skolekorps som har vunnet flere konkurranser med Arild som dirigent. I tillegg har han ledet Onsøy Big Band, Storbandkompaniet, Skjeberg Storband og Fredrikstad Old Star Big Band. Han har i alle år spilt i "danseband" rundt om i landet. I 1994 avla Arild eksamen i korpsledelse (dirigent) ved Norges Musikkhøyskole. Nå dirigerer han Jælpekorpset og et Tyrolerorkester på Gressvik. Han er en ildsjel for musikken i Østfold, og har bidratt/bidrar til at det er mye flott korpsmusikk i Østfolds gater bla. hver 17 Mai. Harald Zwart, Fredrikstad/CaliforniaBegrunnelse: Setter Fredrikstad på kartet, internasjonalt og lokalt. Glemmer aldri sin hjemby. Renate Gjerløw Larsen, FredrikstadBegrunnelse: En ekstremt talentfull og flott dame. Utrolig dyktig i jobben hun gjør, og er et nydelig medmenneske som virkelig brenner for musikk. Marit Aasland, HvalerBegrunnelse: Ståpå-dame på alle måter. Frivillig på Hjørgunn gård og behandlingssenter i mange år. Finnes ikke en ting hun ikke kan. Fantastisk dame som hadde fortjent en påskjønnelse Emilie Slangsvold, Oslo/SarpsborgBegrunnelse: Festival Ø-leder. Fremmer band og artister fra Østfold Vanja Marie Larsen, FredrikstadBegrunnelse: Vanja Marie Larsen er helt unik ildsjel og filmskaper i Østfold. Så å si på ideell basis har hun laget to viktige filmer for Østfold. Først "Det røde eplet" (2015), som med stor varme viser livet til noen av de rusavhengige i Fredrikstad. Filmen vises fortsatt og brukes av flere skoler. Her samlet hun et knippe mennesker, som hun fortsatt holder kontakt med og bryr seg om. I 2018 kom "Under samme tak - Filmen om sykehuset". Her ga hun oss de siste bildene fra det gamle sykehuset og viste hvilke enorm plass dette bygget, og menneskene i det har hatt for oss i Østfold. Dette er en viktig dokumentasjon av en sentral del av Østfolds nyere historie. Vanja jobber iherdig og uten stopp, med film og med mennesker. Hun er også en av de to ildsjelene bak dokumentarfilmfestivalen Nordic/Docs. Hun holder seg helst bak sceneteppet, som et hardtarbeidende, engasjert, idealistisk og kunstnerisk menneske, som driver filmen og kulturen fram. Bandet «Stone Heart»Begrunnelse: Stone Heart representerte Østfold generelt og Askim spesielt på en suveren måte under MGP jr i Telenor Arena i mai. Gutta i bandet er alltid blide og imøtekommende ovenfor sine små og store fans, og imponerer med låtskrivingen. Hadde vært på sin plass å gi heder og ære til ungdommer som virkelig er gode ambassadører for regionen! Ivar B Johansen, MossBegrunnelse: Viet mange år til jobben som redaktør i Moss Magasin med årlige utgivelser. Her bruker han masse tid på å innhente historisk informasjon og skrive fine saker om den fine byen vår. Ingveig Håkonsen, SkiptvetBegrunnelse: Årets x-trialmester, norgesmester, vinner av norgescupen, nordisk mester og europamester. Hun er også høyt oppe i verdenstoppen. En av Norges beste kvinnelige idrettsutøvere. Abdullahi Muhiaddin, FredrikstadBegrunnelse: Han har jobbet med ytringsfrihet i sitt hjemland og flyttet til Fredrikstad på grunn av krigen i Somalia. Nå jobber han i Fredrikstad for bedre integrering og jobber med barn med spesielle behov. Han er brobygger, tegner og en glad kar som elsker å bo i Østfold. Hilde Stokke, HvalerBegrunnelse: Hilde Stokke har gjennom mange år vært en sentral lederskikkelse i idretten i Østfold. De siste årene har hun vært leder av Østfold idrettskrets og vært en sentral person i arbeidet med anleggsarbeidet i og med fylket. Hilde har vært en sentral brobygger mellom organisasjoner, og bidratt til at disse har arbeidet mot et felles mål - nemlig flere idrettsanlegg i fylket. Foruten å være leder stiller hun opp på frivillig innsats, og hun kunne senest sees under orienterings-VM hvor hun deltok som frivillig.  (forkortet) Håndball-laget Team Herulf, MossBegrunnelse: Team Herulf er et lag for barn/ungdom med forskjellige diagnoser. Et lag som samler dem med forskjellige diagnoser til trening hver onsdag, og har sine kamper både høst og vår. Vivil og Kolbotn cup er høydepunktet på vårparten. Alle på laget har sine utfordringer, men gleden ved å være på treninger, kamper og å være sammen er høy. Stian Christoffer Moen, Moss/KamboBegrunnelse: Stian er en effektiv mann som brenner for det han driver med. Han er mesterkokk, deleier av Onkel Blå, grunnlegger av skikkelig catering og forfatter av boken skikkelig mat. Stian jobber virkelig for det han bryr seg om og stiller ALLTID opp for dem han er glad i, de som trenger hjelp eller bare ved en enkel forespørsel. Rune Rudberg, KnapstadBegrunnelse: Rune har vært i rampelyset i over 40 år. Reist land og strand rundt og underholdt, og bydt mye på seg selv. Vidar Meller, MossBegrunnelse: En ildsjel for fotballen i Østfold! Stiller opp for alle lag og for dem som skal ta idrettsmerket i Moss. Helene Grøndahl, RyggeBegrunnelse: Helene har i mange år hatt en syk mann. Til tross for dette bruker hun all tid hun har tilgjengelig for å hjelpe to lokale idrettslag med gjøremål. Hos Moss seilforening sørger hun for at arrangementene klubben holder går smertefritt når det gjelder mat og drikke til utøvere. I tillegg til dette bruker hun mye av tiden på Øreåsen innebandyklubb. Der hun trener lag og sitter i styret. Alvin Holm, MossBegrunnelse: En omsorgsperson med mange oppgaver i Moss, er med i Røde kors, jobber med mennesker og er glad i å ta bilder. Ingrid Bjørnov, TomterBegrunnelse: Ingen drar fram Østfold som henne. Hun trenger ingen ytterligere kommentarer. Nina Anett Kjoshagen, AskimBegrunnelse: Nina er eier av Family Sports Club Mysen. Hun har et brennende engasjement for folkehelsa, og bidrar sterkt for at folk kommer seg ut. Hun engasjerer stort med løpegrupper, gågrupper osv. Hun er også alltid deltagende om det skjer noe aktivt i Mysen. Lars Erik Brokhaug / frivillige i Middagsåsen, Våler i ØstfoldBegrunnelse: Han er en av flere frivillige som arbeider med å holde Middagsåsen skisenter i gang. Ca 1200 dugnadstimer pr år!! Middagsåsen brukes av barn og unge fra mange av nabokommunene rundt. ALT gjøres av denne dugnadsgjengen. Flotte folk! Olav Lundanes, HaldenBegrunnelse: Olav Lundanes er skogens konge, med utallige seire i VM, EM og NM i orientering. Nå sist vant han gull på langdistanse og mellomdistanse under VM i orientering, på hjemmebane i Spydeberg. På langdistansen tok han sitt fjerde strake gull, og bidro sterkt til at NRK i beste sendetid kunne formidle gode og spennende konkurranser fra VM i orientering i Østfold. Bodalsgutta i prosjekt Nevenyttig, Sandbakken, Sarpsborg kommuneBegrunnelse: Vi ønsker å nominere Bodalsgutta, i prosjekt Nevenyttig ved Sarpsborg Øst Frivilligsentral, til Østfoldprisen. Prosjektet startet med en ide om at pensjonister kunne gjør en innsats i lokalmiljøet sammen med NAV-ungdommer. Bruken av friluftsområdet har økt betraktelig, året rundt, etter som det er blitt tilrettelagt. Gjennom prosjektet har Bodalsgutta arrangert dager for skoleklasser, institusjoner, eldre og fremmedspråklige. Bodalsgutta bør få Østfoldprisen for sin innsats over flere år, hvor ringvirkningene over deres arbeid vil bestå i mange år. Egeninnsatsen fra gutta og tilskuddsmidler har gjort at kommunens innbyggere har fått nye møteplasser som øker folkehelsa blant hele befolkningen. Radio Øst, RådeBegrunnelse: Hele Østfolds egen radiostasjon Kai Robert Johansen, SarpsborgBegrunnelse: Kai Robert Johansen har nå 50 års jubileum som artist, tekstforfatter og komponist. Han har solgt over 1 million plater, hvorav to gullplater og en platinaplate på Island. Han turnerer ofte i USA, hvor han fremmer norsk musikk og kultur blant etterkommere av norske innvandrere. I 40 år har han arbeidet med mennesker med bistandsbehov. Sammen med disse har han utgitt plater, vært på radio og TV. Han arrangerer juleball og store festivaler for denne gruppen mennesker. Jeg vil kalle ham en institusjon for mennesker med bistandsbehov i Østfold. Han er en meget god ambassadør for Østfold, og en verdig kandidat til Østfoldprisen. Martin Mathisen og Line Øra, RyggeBegrunnelse: Martin og Line er to foregangssjeler i Larkollen. Hver sommer arrangerer de mange konserter med kjente artister, som folk kommer langveisfra for å få med seg. De er alltid hyggelige, og samler Larkoll-folket på en unik måte. Martin arrangerer også lokale kvelder på Losen, med arrangementer som trubadurer, quizer, småkonserter og oktoberfest.  Martin og Line er enormt betydningsfulle for Larkollen og Østfold. Vera Danielsen, FredrikstadBegrunnelse: Vera har gjort den største innsatsen for homofile i Østfold de siste 17 årene, og skapt en trygg ramme rundt miljøet. Fredrikstadguttane ved Atle Jensen, Pål Nielsen og Bjørnar Spydevoll, FredrikstadBegrunnelse: Fredrikstadguttane har gledet oss østfoldinger i en årrekke med sine latterfulle revyer og musikalske show. At de bør få Østfoldprisen er ikke mer en rett og rimelig. Magne Aasbrenn, FredrikstadBegrunnelse: Magne Aasbrenn har stor kunnskap om Østfoldske dialekter og han bidrar mer enn andre til en anerkjennelse av dialektene fra Østfold (evt Østfolddialekten). I framtiden vil det være et større og større behov for Østfoldfolk å kunne være stolte av sitt eget språk og kunne ikle seg sin egen dialekt som et identifikasjonsmerke i en større nasjonal sammenheng. Kirkens Bymisjon Østfold, FredrikstadBegrunnelse: Kirkens Bymisjon i Østfold har vokst seg gjennom fylket vårt siden oppstarten i 2004. Nå finnes organisasjonen i fem byer/steder, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Eidsberg. I 15 år har mange ansatte og frivillige arbeidet hardt for å gi innbyggerne den respekt, omsorg og rettferdighet som mange trenger. Prest og leder Per Christian Skauen, som forøvrig er sønnen til tidligere vinner, Petter Skauen, fortjener virkelig å motta en slik pris for sitt engasjement og arbeid. Det ville vært en flott avslutning av Østfoldprisen før vi blir en del av Viken. Yngve Hågensen, AskimBegrunnelse: En fremtredende skikkelse som i alt sitt virke i arbeid for andre og norsk fagbevegelse alltid har hatt Østfold med seg på veien. Mannen har gjort en flott innsats for hele det organiserte Norge gjennom en mannsalder, og hans grunnlag ble lagt i fylket. Espen Torgersen, VålerBegrunnelse: I sitt virke som programleder i Eftan, NRK P1 Østfold, snakker han opp Østfold alle hverdager mellom klokka 14 og 17. Han sier ja til livet og ja til Østfold. En skikkelig østfoldambassadør. Kristoffer Lorang Mathisen, FredrikstadBegrunnelse: Kristoffer har i flere år arbeidet for at skeive i fylket skal få en bedre hverdag, både i form av politisk, sosialt og faglig arbeid og dette er gjort basert på frivillighet. Nå jobber Kristoffer 2500 timer i året gratis for Fredrikstad Pride, for å skape en festival der alle skal være inkludert. Kristoffer jobber også hardt imot tabutemaer han selv har vært utsatt for, blant annet seksuelle overgrep, spiseforstyrrelse, mobbing og familiær vold psykisk og fysisk - noe som er tabu i enda større grad hos menn enn hos andre kjønn. Ved å gi en ung stemme litt støtte og anerkjennelse håper jeg det kan være en fin motivasjon til at han fortsetter sitt gode arbeid. Jan Erik Fjellvar, AskimBegrunnelse: Foreslås for sitt mangeårige engasjement i Askim basketballklubb. Ole Retteraasen, AskimBegrunnelse: Han er en fantastisk sjef som skaper en god arbeidsplass for sine ansatte. Uten ham hadde ikke Askim vært det samme. Sara Hadjian, FredrikstadBegrunnelse: Sara Hadjian har i 12 år drevet FredrikstadUngane barne- og ungdomsteater, og hvert år har hun to sesonger med opptil 130 barn fordelt på fem-seks grupper. Sara leder og regisserer også Fredrikstad Humorensemble, og har regissert og/eller produsert bl.a. Emil i Lønneberget på Isegran, My Fair Lady og Ælva våres på City Scene, Spooki i Gamlebyen, NisseNatt på Isegran, vandreteater på Elingaard og nå nylig 100 års-jubileumsforestillingen om Erling Johansen på Isegran. Sara har gitt over tusen barn, ungdom og voksne sjansen til å prøve seg på scenen, og titusener av publikummere store teateropplevelser. Østfold har et flott barneteatermiljø, og Sara har vært en viktig årsak til dette de siste 12 årene. Alexander Hermansen, HvalerBegrunnelse: Alexander Hermansen er en av fylkets mest kjente og aktive artister, aktiv over hele fylket. Han har samarbeidet med Det Norske Blåseensemble og mange andre, og er en god ambassadør for fylket både for gjester her og når han er utaskjærs, og aldri redd for å bruke Østfolddialekta. Alexander har vært aktiv i kulturlivet siden 1992 og spilt i, skrevet og produsert en rekke forestillinger. Svein Syversen, EidsbergBegrunnelse: Svein Syversen fra Mysen har gjennom de siste 15 årene gitt ut bok-trilogien «Fjella i Østfold». Hans fjerde og siste bok heter «Storskogen i Østfold». De skogområdene som bøkene omhandler dekker de østlige deler av Østfold, totalt nærmere en halvdel av Østfold fylke totalt. Han inspirerer til aktivt friluftsliv og folkehelse med å bringe fram nye besøksmål i skogene våre. Svein er en stor og energisk formidler. Totalt har han jobbet med natur, friluftsliv, kart og historie i fjella-områdene i over 50 år. I trilogien «Fjella i Østfold» er lokalhistorien og historiene fra Østfolds skoger dokumentert, nedskrevet og bevart for alltid. Ellers ville det ha gått tapt. Kyrre Fritzner, FredrikstadBegrunnelse: Popgeniet og stjerneprodusent Kyrre Fritzner fortjener virkelig en pris! Han har hatt årelangt engasjement for norsk rock som produsent, låtskriver og artist. Utallige norske artister har spilt inn platene sine i Kyrres studio i Gamlebyen, i år har bl.a. DeLillos, Marion Ravn og Vidar Busk vært der. Kyrre har nå i mange år spilt med CC Cowboys, før det var han i noen år en del av turnébesetningen til DeLillos. Frida Marie Haugland, FredrikstadBegrunnelse: Frida er 23 år. Hun er jenta som ikke kunne snakke. Frida hadde ikke språk når hun begynte på skolen. Hun har medfødt barneafasi. Gjennom mange års trening hos audiopedagog og hjemme med mor har hun fått språk. Hun er veldig opptatt av at barn i samme situasjon skal få hjelp til språkopplæring gjennom en metode som virker. Hun har i disse dager kommet ut med bok hvor hun selv har skrevet og illustrert hvordan det er å ikke ha språk, og beskrevet sin egen reise til språket. Frida ønsker at alle barn om har språkproblemer skal få komme ut av sin egen boble og få språk. Som hun selv sier - når man ikke har språk så kan man faktisk ikke tenke heller. Guldkorn - Smak på Østfold, DillingBegrunnelse: Guldkorn er et samarbeidsforum for hele verdikjeden innen mat og drikke i Østfold. Guldkorn skaper de gode møteplassene for kunnskap, nettverk og nyskaping på tvers av fag- og produktområder. Guldkorn skal bidra til økt verdiskaping gjennom omdømme, bevisst- og synliggjøring av mat og drikkeprodukter fra regionen. En av Østfold største næringer som gir oss flere tusen arbeidsplasser. Nettverket har gjort mat og drikke synlig. Alle kommuner i Østfold er med. Dette har resultert i at kommunene tar i bruk produkter fra egen kommune og region. Elisabeth Thorsen, FredrikstadBegrunnelse: Hennes skokunst er representert på store, internasjonale arenaer, uten at anerkjennelsen har kommet her hjemme i særlig grad. Hun er skomaker i bunnen og er veldig opptatt av å ivareta gammel håndverkstradisjon. I år var hun bl.a en av tre norske kunstnere som var invitert til å stille ut på Grand Palais i Paris. Østfoldprisen kunne være en solid oppmuntring til en som representerer Østfold og Norge i så mange sammenhenger. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, AskimBegrunnelse: En av østfoldingene som har markert seg sterkt på riksplan i flere tiår, nemlig Tor-Aksel Busch. Han har med stor dyktighet utført et svært sentralt verv, nemlig riksadvokat. Han ble utnevnt i 1997 og gikk nå i 2019 av i embetet. Han har vokst opp i Spydeberg og har seinere vært bosatt i Askim, mao er han også en god representant for den delen av Østfold, som ved årsskiftet blir Indre Østfold. Foreslås på vegne av flere. Tommy Nordli, Ingar Gundersen og Jonas Gundersen, Eidsberg kommuneBegrunnelse: Tommy, Ingar og Jonas har siden november 2018 og frem til september 2019 nedlagt hundrevis av timer i forbindelse med restaurering av hytta Arnbjørnrud i Trømborgfjella. DNT Indre Østfold kunne 14. september nyåpne hytta som en ubetjent DNT hytte. Omkring 3000 dugnadstimer er lagt ned for å sette hytta i stand. Hytta fremstår nå som en perle i Trømborgfjella til glede for alle. Takket være dem, deres enorme dugnadsvilje, evne til å stå på og til å samarbeide med andre, oppdager stadig flere dette unike friluftsområdet i Østfold. Østfold HusflidslagBegrunnelse: Jeg foreslår Østfold Husflidslag for tildeling av Østfoldprisen 2019 arbeidet med rekonstruksjon av Herregårdsbunaden i Østfold - draktskikk fra siste halvdel av 1700-tallet, Herrebunaden for Østfold - draktskikk fra siste halvdel av 1700-tallet og replika av Skollenborg-krona - brurekrone i sølv og forgylt sølv siste halvdel av 1700-tallet. Østfold husflidslag har gjort en formidabel jobb med innsamling, rekonstruksjon og igangsetting av produksjon og kurs av bunadene, som er et særs viktig kulturarbeid i Østfold. Det meste av dette er gjort som frivillig arbeid.  

  • 0 Boligfortetning gir oversvømmelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-10-2019

    Høstens kraftige regnvær har ført til at flere tusen boliger har fått vann inn i kjelleren. En viktig årsak er at det bygges stadig tettere i byer og tettsteder, slik at bygninger står tett og bakken ikke absorberer nedbøren. – I perioder med store mengder nedbør må terrenget ta unna mye vann, men i områder der det har vært en fortetning av boliger er det ofte for lite naturlig og ubebygd areal til at vannet dreneres bort, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Tekst: Kristin Cock  Foto: Pixabay.com Mer gress og busker Bjorvand Engh mener det er et problem at det ved oppføring av flere boliger ikke tas høyde for å beholde nok naturlige grøntarealer mellom husene. – Dersom man bygger tett, og i tillegg legger asfalt eller stein mellom husene, tas ikke vannet opp av jord og plantevekster, men samler seg og finner andre veier, gjerne inn i boliger, sier Bjorvand Engh. Det er først og fremst i byer og tettsteder oversvømmelse og tilbakeslag av vann er et problem i tider med mye nedbør. I tettbygde områder med mye fast dekke vil vannet bli ledet til overvannsnett som ikke har stor nok kapasitet til å ta unna ekstremnedbør. – Vi opplever en kraftig økning i henvendelser som gjelder oversvømmelser av kloakk og avløpsvann i boliger. Det voldsomme regnværet den siste tiden har ført til en overbelastning av overvannsnettet flere steder, sier hun.   Ikke få panikk Selv om det kan være et sjokk å oppleve at kjelleren er full av vann, eller enda verre, at ekskrementer og dopapir flyter rundt, trenger ikke omfanget av skadene bli så ille. – Det viktigste er at vannet tørkes fort opp. Alt som kan trekke til seg vann av materialer, som for eksempel gipsplater og sponplater må fjernes, mens møbler og tekstiler må tas ut og vaskes og tørkes. I noen tilfeller må enkelte materialer byttes ut. Det verste som kan skje er at materialer blir stående fuktige eller våte over tid. Da kan det i løpet av kort tid utvikle seg muggsopp i boligen, noe som på sikt kan føre til dårlig inneklima. – Muggsopp kan utvikle seg etter få dager ved gunstige fukt- og temperaturforhold, sier Bjorvand. Kan unngås Ifølge rørleggermester Baard Aas i Lunder & Aas AS er det mulig å slippe tilbakeslag ved å montere en tilbakeslagsventil på avløpsledningen. – Ventilen blokkerer for oversvømmelse fra det kommunale nettet. Dermed forhindrer man at vann kommer inn og skader boligen, sier Aas. Vann i bolig ved nedbør kan ha to årsaker. Enten at avløpsvann slår tilbake gjennom avløpsrørene, eller overvann som ikke ledes bort fra boligen. – Når det gjelder overvann så er det viktig tenke på hvordan bygget plasseres i terrenget, og at overvann ledes bort fra bygget på en sikker måte. Han opplever at stadig flere kunder kommer med spørsmål eller har oppdrag knyttet til tilbakeslag. – Dersom folk har gjentakende problemer med vann som kommer inn i boligen anbefaler jeg å få installert en tilbakeslagsventil. Det koster litt, man da unngår du problemer med avløpsvann og kloakkvann i hus og kjeller, sier han. God opptørking Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam anbefaler alle som opplever å få kjelleren full av vann å kontakte forsikringsselskapet før de gjør noe annet. – Mange blir så opptatt av å desinfisere og fjerne lukt dersom de har fått kloakkvann i kjelleren, at de glemmer det viktigste, å få tørket skikkelig opp, sier hun. Koliforme bakterier, som følger med kloakkvann, vil etter kort tid dø ut av seg selv. – Bakterier i seg selv er ikke så mye å frykte. Bakterien trenger temperatur på rundt 37 grader og mye fuktighet for å trives, og det får den ikke i en kjellerstue, sier Bjorvand Engh. Hva gjør du dersom kjelleren fyller seg med vann eller kloakk? Kontakt forsikringsselskapet ditt og få en takstmann til å kartlegge skadene. Ta ut møbler og vask dem gjerne med såpevann før de tørkes grundig. I mange tilfeller må også materialer i lettvegger, trepanel og isolasjon skiftes ut. Alt av våte klær og tekstiler må få en omgang i vaskemaskinen på minst 60 grader. Når alt vannet er tørket opp må gulv og vegger rengjøres. Sørg for en etterkontroll av inneklimaet – en enkel test kan dokumentere at du ikke har fått muggsopp som en følgeskade.  

  • 0 Jakter på nye Rosa sløyferekorder

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-10-2019

    I fjor kjempet Circle K-stasjoner i Rygge, Askim, Moss, Fredrikstad og Ørje om å samle inn mest til Rosa sløyfe-aksjonen. Tirsdag 1. oktober blåses årets aksjon i gang på stasjoner over hele Østfold. De siste sju årene har engasjerte Circle K-medarbeidere og rause kunder over hele Norge samlet inn cirka 27 millioner kroner til kampen mot kreft.   1. oktober går Rosa sløyfe-aksjonen til Circle K Norge i gang for åttende gang. Gjennom hele måneden skal hundrevis av Circle K-stasjoner samle inn penger til støtte for brystkreftsaken.   – Vi satser på ny rekord i år, sier norgessjef Sverre Rosén, og viser til at Circle K har gjennomført sju spennende og vellykkede aksjoner så langt, der kreative og engasjerte medarbeidere og rause kunder har samlet inn om lag 27 millioner kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.   – Det gjør meg utrolig stolt, sier Rosén.   Sterk konkurranse i Østfold I Østfold var det Circle K E6-Rygge som samlet inn mest penger til Rosa sløyfe i fjor – om lag 33 000 kroner – etterfulgt av Circle K E-18 Sekkelsten i Askim, Circle K Freskoveien i Fredrikstad, Circle K Storebaug E-6 i Moss og Circle K Ørje.   – Vi er stolte og veldig glade for å ha bidratt mest i distriktet, men det viktigste er saken det går til. Kreft er noe som berører oss alle, enten personlig eller gjennom familie, venner eller bekjente, sa stasjonsdriver Kurt Storm ved Circle K E6-Rygge, i etterkant av fjorårets innsamling.   Boblende kreativitet Som tidligere år kan Circle K-kunder i Norge støtte aksjonen ved å kjøpe «rosa» produkter som bilvask, kaffe og diverse effekter. Flere stasjoner varter også opp med egne stunts. Tidligere år har det blant annet vært hjemmelagde lykkehjul og klessnorer med rosa bh-er samt medarbeidere som har farget håret sitt rosa.   – Aksjonen skaper et kjempeengasjement rundt omkring i hele landet. Kreativiteten bobler fritt på stasjonene, og jeg gleder meg virkelig til å få med meg alle de lokale initiativene og stuntene i år. Samtidig har jeg veldig lyst til å se oss slå fjorårets innsamlingsrekord ned i støvlene, sier en engasjert Sverre Rosén.   Rosa forskjeller Circle K Norge er én av hovedsamarbeidspartnerne til Rosa sløyfe-aksjonen, som arrangeres av Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.   Temaet for årets Rosa sløyfe-aksjon er «rosa forskjellsbehandling». Mens noen blir friske av én operasjon, må andre igjennom et lengre løp med både cellegift, stråling og hormonbehandling. Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon går derfor til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling. (Pressenytt)     FAKTABOKSER   På innsamlingstoppen i Østfold i 2018: 1. Circle K E6-Rygge: 32 875 kr 2. Circle K E-18 Sekkelsten 27 720 kr 3. Circle K Freskoveien: 25 395 kr 4. Circle K Storebaug E-6: 23 715 kr 5. Circle K Ørje: 20 900 kr

  • 0 Vegvesenet kutter 100 millioner i kostnader

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-10-2019

    Statens vegvesen tror det er mulig å kutte kostnader med 100 milliarderkroner på 120 prosjekt som i dag har en prislapp på om lag 600 milliarderkroner. Bilde: Vegdirektør Bjørne Grimsrud, foto: Knut Opeide Statens vegvesen har svart på oppdraget fra Samferdselsdepartementet om hvordankostnadene kan reduserte i sine prosjekter.- For at et prosjekt skal inn i neste Nasjonale transportplan må det være gjennomført enprosjektoptimaliserende analyse, skrev departementet i oppdragsbrevet til etatene.I rene ord: Hva kan skjæres bort?- Vi kan spare inn 100 milliarder på alle prosjekt som i dag ligger i transportplanen ogprosjekter som vi ønsker å planlegge, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud.- Forutsetningen er at Vegvesenet selv legger til grunn en nøktern standard. For det andre at vifår organisere arbeidet slik at byggherre og entreprenører kan jobbe sammen helt frareguleringsplanfasen.Her finner du Samferdselsdepartementets oppdragsbrev Flere innsparingsmuligheterAv de 120 prosjektene som inngår i analysen er om lag halvparten av prosjektene i dag inne iNasjonal transportplan. Resten er prosjekter som Vegvesenets ønsker å planlegge.Innsparingsmulighetene: Vegvesenet har gått grundig inn i 40 prosjekter med vedtatt kommunedelplan ellerreguleringsplan. Her finner Vegvesenet kostnadsreduserende tiltak på til sammen 5,7 2milliarder kroner i 20 prosjekt. Dette er en innsparing på om lag 10 prosent. I tilleggkan det spares om lag 10 prosent på videre optimalisering og tidlig involvering aventreprenører I prosjekter i tidlig planfase kan kostnadene i enkelte prosjekter reduseres fra 15 til 30prosent. Vegvesenet legger til grunn at kostnadskutt på i gjennomsnitt 15 prosent på heleporteføljen er mulig. Dette gir reduserte kostnadsanslag i størrelsesorden 100milliarder kroner på hele bruttolisten av prosjekter. - Det er mest å spare på riktige valg i tidlig fase og det er mer å spare i store prosjekter ennmindre landeveisprosjekter, påpeker vegdirektøren.- I en del tilfeller er standarden i våre prosjekter lagt noe høyt. De kostnadsdrivendeelementene er bredde og konstruksjoner som bruer, tunneler og planskilte kryss.For 5 – 10 prosjekter vil det være behov for større planendringer for å spare ytterligerekostnader. Et helt nytt blikkSamferdselsdepartementet har også stilt det åpne spørsmålet om hva Vegvesenet kan tenkeseg å gjøre hvis man kan se bort fra politiske føringer.Statens vegvesen anbefaler derfor å revurdere enkelte prosjekter.- Mulighetene kan ligge i å se på fjordkryssingsprosjekter med høye kostnader, storeprosjekter i byområder og sykkelekspressveier på nytt, sier Grimsrud. Nye reglerVegvesenet peker på at endringer i dagens regelverk og rammebetingelser kan gi merkostnadseffektive prosjekter.- Våre prosjekter må i dag gjennom reguleringsplan og KS2 - som er Finansdepartementetsprosedyre for kvalitetssikring – før man kan inngå kontrakt med entreprenører. Vi ønsker åkunne inngå avtale med entreprenør på et tidligere stadium, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud.Vegvesenet viser også til at saksbehandling og vedtak etter plan- og bygningsloven bør gidirekte grunnlag for gjennomføring og at regelverket bør samordnes bedre.- Vi har de siste årene bygget verdifull erfaring og kompetanse knyttet til bruk av statligeplanvirkemidler. Forutsigbar bruk av statlig plan kan bidra til å både redusereplanleggingstiden, men også å sikre at staten får bedre kontroll over prosjektenes omfang ogkostnader, heter det i Vegvesenets utredning.Det foreslås statlig plan på sju prosjekter. 3 ***Statens vegvesens tilsvar finner du her:Oppdrag 1: Kostnadsreduksjon og økt nytte Vedlegg 1: Prosjektomtaler Vedlegg 2: ProsjektarkOppdrag 5: Byområdene Vegvesenets samleside om NTP: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/nasjonal-transportplan/nasjonal-transportplan-2022-2033