• 0 Samlet offensiv mot skjeggkre

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Utbredelsen av skjeggkre har eksplodert de siste årene. Nå allierer Folkehelseinstituttet, Norsk Hussopp Forsikring og fire konkurrerende bekjempelsesfirmaer seg for å løse problemet. – Skjeggkreproblematikken i Norge har økt dramatisk i løpet av noen få år. Vi har tatt ansvaret for å gjøre noe med dette, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Sammen med Folkehelseinstituttet og bekjempelsesfirmaene Anticimex, Rentokil, Nokas Skadedyrkontroll og Pelias går forsikringsselskapet til krig mot de plagsomme skadedyrene. Målet er å finne en metode som kan redusere, og i beste fall utslette, de små krypene. – Første del av prosjektet er allerede gjennomført og konkluderte med at bruk av forgiftet åte gir best resultat. Nå skal vi se hvordan vi kan få maksimalt utbytte av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempe skjeggkre, sier Magerøy. Samarbeidet mellom bekjempelsesfirmaene, Norsk Hussopp Forsikring og Folkehelseinstituttet gir unike muligheter til å kombinere teori og praksis. – Vi kan dra nytte av hverandres erfaringer samtidig som vi samarbeider om en langsiktig plan. Istedenfor at alle sitter på hver sin tue og gjør litt, kan vi nå trekke i samme retning og finne metoden som fungerer best, sier fagsjefen. Det er Norsk Hussopp Forsikring som har initiert prosjektet og som står for finansieringen. Folkehelseinstituttet har ansvaret for alt det praktiske arbeidet og sammenstilling av resultatene. Tester ut i borettslagBekjempelsesfirmaene har fått tilgang til et stort borettslag som er svært plaget av skadeinsektet hvor metoder og eksperimenter kan testes. – Giften som har best effekt på de skjeggete kreene er tidligere brukt mot kakerlakker og maur. Preparatet er godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre, sier forsker Anders Aak hos Folkehelseinstituttet. Han forteller at prosjektet har oppnådd gode resultater i løpet av de to og et halvt årene det har pågått. – Fra å ha et kunnskapsnivå på rundt null, har vi nå rundt 70 prosent kunnskap om hvordan skjeggkre kan bekjempes. I løpet av de neste halvannet år prosjektet skal pågå, regner vi med å sitte med hele svaret, sier Aak. Norge ligger på forskningstoppen når det gjelder skjeggkrebekjempelse. – I andre land er problemet minst like stort, men de har et mer avslappet forhold til skjeggkre. Ved å gjøre dette arbeidet fyller vi et stort kunnskapshull. Det er ingen tvil om at kunnskapen vil kunne anvendes også i andre land, sier han. God effektForskningsprosjektet viser at plasseringen av åte har stor betydning for resultatene. Ved å spre åtet på mange steder i en bolig, samtidig som annen konkurrerende mat fjernes, kan bestanden av skjeggkre reduseres med hele 90 prosent i løpet av kort tid. – Innetemperatur spiller en viktig rolle. Reduseres temperaturen fra 20 til 16 grader formerer de seg om lag fire ganger så sakte. Da kan det ta flere år før insektene får en oppblomstring. Særlig for lagerbygninger kan dette være svært nyttig kunnskap, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Han mener resultatene så langt viser at det i fremtiden burde være mulig å bli helt kvitt skjeggkre i hus og boliger. – De vil kunne vende tilbake, men da har vi kunnskap som gjør at vi kan håndtere problemet og holde det under kontroll. MillionsøksmålTall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet skjeggkrebekjempelser ble tredoblet fra 2016 til 2017, og har siden bare økt. Insektet, som kan livnære seg av nesten hva som helst, ble første gang identifisert i Norge i 2013. – Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det oppsto nærmest et hysteri for eierskifteforsikringsselskapene i forbindelse med boligomsetning da man skjønte at skadeinsektene raskt utviklet seg i antall og geografisk utbredelse, sier Magerøy. Spesielt i forbindelse med kjøp og salg av bolig har det oppstått mange konflikter og store søksmål. – I dag vet vi at problemer med skjeggkre i boliger kan behandles. Tidligere har det blitt utbetalt millionerstatninger i eierskiftesammenheng ved oppdagelse av skjeggkre. Det vil nok ikke skje i fremtiden med den kunnskapen vi sitter på i dag, sier Magerøy. Kravler og kryperSkjeggkre i seg selv gjør liten skade, men folk flest synes de er ekle å ha i hus. – De blir fort veldig mange, og de kravler og kryper rundt i alle konstruksjoner. De kan like gjerne være på bad og kjøkken som på soverom og i stuen. Dessuten er de ganske store, med de lange halehårene kan de bli rundt 15 til 19 millimeter lange, sier han. De hardføre insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og cellulose, samt trives godt i typiske norske boliger hvor det kan være gunstige leveforhold. 

  • 0 Eksportpris til sarping

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Sarping Jones Norheim er sterkt delaktig i at Northern vant prisen Årets eksportbedrift på Designindustriens bransjedag tirsdag ettermiddag. Tirsdag 11. juni ble vinnerne av Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger, Årets produkt og Klassikerprisen kåret under Bransjedagen i Næringslivets Hus i Oslo. Det er Designindustrien som står bak prisene. – Dette er svært verdige vinnere som har levert eksepsjonelt gode løsninger i design- og ferdigvarebransjen. Det er bare å ta av hatten for Northern, Brav Norway, Lundhs og Eikund, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri. Northern vant prisen Årets eksportbedrift, Brav Norway ble kåret til Årets merkevarebygger, Lundhs sikret seg produktprisen for serien «Essence», mens Eikund vant Klassikerprisen for sin relansering av møbelikonet «Krysset». Ypper seg mot svensk og dansk designEn av nøkkelfigurene bak møbel- og belysningsselskapet Northern er Jonas Norheim fra Sarpsborg. Han er designsjef i møbel- og belysningsselskapet, og har i tillegg til å utvikle hele Northerns nye møbelkolleksjon selv designet flere produkter i kolleksjonen.  – Vi er glade for å bidra til å sette Norge på designkartet – og for å vise at også nye, norske møbelprodusenter som oss kan være synlige og utfordre dominansen til våre skandinaviske kolleger, sier Ove Rogne, gründer og administrerende direktør i Northern. Sterk eksportvekstNorthern er i stor vekst på eksportsiden, med en eksportandel på 60 prosent ved begynnelsen av 2019. Rogne forteller at selskapet har jobbet målbevisst med eksportsatsingen, og at det har vært et langt lerret å bleke. – Vi vokser særlig i våre fokusmarkeder, som Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. I tillegg jobber vi med agenter i andre markeder i Europa, USA, Asia og Australia for å nå så bredt som mulig. Vi opplever stor interesse fra alle verdens hjørner, sier han. Designjuryen er full av lovord om Northern:«Bedriften har gjort seg synlig i lang tid med god design og gode produkter. Når bedriften ruller ut nye produkter, skjer det i et koordinert samarbeid med en gruppe store distributører. Gjennom sitt innovative eksportarbeid har de åpnet nye kanaler som også kan komme andre norske produsenter til nytte,» skriver juryen.   Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar

  • 0 Velkommen til konferanse om landbruk og klima 13. juni

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-06-2019

    Stor interesse for konferansen Et klimasmart Østfoldlandbruk mot 2030 torsdag 13. juni på Borregaard hovedgård, Sarpsborg. Nærmere 100 påmeldte når Klimasmart landbruksprosjektet i Østfold arrangerer konferanse. Målgruppen og deltakere er bønder, forvaltning, rådgivere, politikere, agronomielever og andre med interesse for klima og landbruk. Bakgrunn for konferansen er prosjektet Klimasmart landbruk Østfold i regi av Klima Østfold, som ønsker å samle trådene fra prosjektets aktiviteter i 2017-19 og å rette blikket fremover rundt temaet klima og landbruk. Østfold ligger i front når det gjelder prosjekter og aktiviteter som jobber mot lavutslippsamfunnet, og en del av disse blir her kort presentert. Hovedbolkene for konferansen blir fossilfritt landbruk 2030 og karbonlagring. Du får bla. høre Generalsekretæren i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegårds betraktninger rundt klima, lære mer om klimakalkulator, energimarkedet og fossilfrie maskiner. Det vil bli en poltikerduell etter lunsj. I siste del av programmet dukker vi ned i matjorda og hører mer om karbonfangst og jordlivet. Se programmet her: Program Du kan melde deg på via denne påmeldingslenka: https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?QuestID=5350279&sid=1CiRHORgbq

  • 0 To Sarpsborg-designere kjemper om bransjepriser

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-06-2019

    Denne uken blir det klart hvem som mottar bransjens høythengende designpriser. Blant de nominerte finner vi sarpingene Jonas Norheim og Bendt Winge. Tirsdag 11. juni skal noen av landets aller fremste møbel- og interiørbedrifter konkurrere om prisene Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger, Årets produkt og Klassikerprisen. – De nominerte representerer et stort mangfold i design- og ferdigvarebransjen, både geografisk og bransjemessig. Det er hyggelig, men også svært nødvendig i en tid der vi leter etter hva vi skal leve av etter oljen. Det ligger et stort potensial for verdiskaping i vår bransje i årene som kommer, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri. De fire prisene skal deles ut tirsdag ettermiddag under Bransjedagen i Næringslivets Hus i Oslo. Det er Designindustrien som står bak prisene. Sarping bak eksportsuksessIfølge Sundet har møbel- og ferdigvareindustrien en felles målsetning om å doble eksporten fram mot 2030, noe som vil tilsvare 14 prosent av Norges totaleksport. I den forbindelse er det mange som følger ekstra nøye med på kåringen Årets eksportbedrift. Her er Northern en av de nominerte virksomhetene, og sentral for selskapets suksess er sarpingen Jonas Norheim. Han er designsjef i møbel- og belysningsselskapet, og har i tillegg til å utvikle hele Northerns nye møbelkolleksjon selv designet flere produkter i kolleksjonen. Sammen med sin designkollega Morten Skjærpe Knarrum har han håndplukket ulike designere rundt om i verden til Northern. Han har bidratt til å sette sammen en kolleksjon som skal appellere både til norske og internasjonale designkjøpere. «Bedriften har gjort seg synlig i lang tid gjennom god design og gode produkter. Gjennom sitt innovative eksportarbeid har de åpnet nye kanaler som også kan komme andre norske produsenter til nytte,» skriver juryen om Northerns nominasjon. Enda en Norheim-nominasjonJonas Norheim og makkeren Morten Skjærpe Knarrum står også bak et av produktene som er nominert til prisen Årets produkt. De to designerne har formgitt møbelsystemet «Kove» for Fora Form. «Systemet er fleksibelt og godt tilpasset kundebehov. Produktet utmerker seg ved kvaliteter som gir et lett og lite kompakt uttrykk, selv om det definerer områder og skiller dem på en effektiv måte,» skriver juryen i sin kjennelse. Bærekraftig plaststolNordic Comfort Products (NCP) er nominert til prisen Årets produkt. Den Hemnesberget-baserte bedriften er nominert for stolen «S-1500», som er en videreføring av designklassikeren til Bendt Winge (1907-1983). Winge tilbrakte sine første barneår på Helgeland, men familien flyttet til Sarpsborg da han var fem år gammel, ifølge Norsk biografisk leksikon. Her vokste han opp, før studier førte ham til Oslo og senere Tyskland. «Stolen er en videreføring av bedriftens klassiker R-45, designet av Bendt Winge. S-1500 er designet av Snøhetta og produsert av plastavfall fra lokal fiskeindustri,» står det i juryens nominasjonstekst.Foto: NCP

  • 0 Ny regionvegsjef i Statens vegvesen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-06-2019

    Trygve Elvsaas (62) har fra 1. juni overtatt som fungerende regionvegsjef i Statens vegvesen Region øst. Elvsaas har jobbet i Statens vegvesen i nærmere 35 år og har hatt en rekke lederstillinger i etaten. Han kommer nå sist fra stillingen som avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring i Region øst. Statens vegvesen er midt oppe i en omfattende omorganisering, og den nye organiseringen skal være på plass fra 1. januar 2020. Elvsaas vil dermed ha stillingen inntil videre. - Dette er en utfordrende tid for Statens vegvesen. Min hovedoppgave blir å lose vår region trygt over i den nye organisasjonen, men jeg skal ikke på noen måte gjøre jobben alene. Vi har en veldig god, stabil og erfaren ledergruppe i Region øst, i tillegg til en stor gjeng med kompetente og motiverte medarbeidere. Dette skal vi klare sammen, sier Trygve Elvsaas.

  • 0 8,4 millioner over Svinesundsforbindelsen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-06-2019

    Svinesundsforbindelsen AS hadde i 2018 et driftsresultat på 203 millioner kroner etter nesten 8,4 millioner passeringer over de to bruene mellom Norge og Sverige. Svinesundsforbindelsen AS avholdt onsdag generalforsamling i selskapet. Etter solid trafikk- og inntektsutvikling over tid, vil bompengene over Svinesund fjernes betydelig tidligere enn forutsatt. Mens man opprinnelig forventet nedbetaling av selskapets gjeld i løpet av 2025, regner man nå med at innkrevingen kan opphøre høsten 2020. Flere bilerDet er registrert nesten 8,4 millioner passeringer i 2018, fordelt på 90,6 prosent lette og 9,4 prosent tunge kjøretøy. Trafikkveksten i 2018 var på 2,4 prosent sammenlignet med året før. Selskapet har hatt solid drift i 2018, med en fortsatt nedgang i driftskostnadene på 2,1 millioner i forhold til året før. Økt resultatDe samlede bruttoinntekter i 2018 ble 203,5 millioner kroner, mens driftskostnadene var på 22,1 millioner. Driftsresultat før disposisjoner og renter ble 181,4 millioner kroner, som er en forbedring på 9,5 millioner fra 2017. Selskapet har en total lånegjeld på 254 millioner kroner ved årsskiftet 2018-19 etter at det ble nedbetalt 85 millioner på selskapets lån i 2018. Om Svinesundsforbindelsen ASSvinesundsforbindelsen AS har som formål å fullfinansiere Norges andel av forbindelsen mellom Norge og Sverige ved Svinesund. Hele vegprosjektet, både Norges og Sveriges andel, strekker seg fra Nordby i Sverige til Svingenskogen i Norge – og omfatter to kilometer motorveg på svensk side, drøye fire kilometer motorveg på norsk side og en 700 meter lang bru mellom disse. Innkrevingen av bompenger skjer både på ny og gammel Svinesundbru. Innkrevingen startet 1. juli 2005 og vil opphøre når lånegjelden i begge land er nedbetalt.   Foto: Pixabay

  • 0 Digitalisering i fjøset

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-05-2019

    Enda sunnere, roligere dyr og mer effektiv gårdsdrift. Det er noen av fruktene av den store landbruksdigitaliseringen i Norge. På fjøset ser det ut som det alltid har gjort. Lukta er lik også. Så legger du merke til en liten dings som sitter på kragen til den nærmeste kua. Det er en sensor som blant annet forteller bonden om dyrets helse.   – Vi sitter på en hel masse helseopplysninger om hver eneste ku i Norge, og det blir stadig mer informasjon. Takket være melkeroboter kan vi nå samle 175 millioner datapunkter om det vi tidligere hadde 2,5 millioner punkter på. Det kan fortelle oss enda mer om det vi vil vite om norsk melkeproduksjon – i sanntid, sier Torkel Randem, utviklingsleder i Mimiro.   Sammen med Mette Roald, leder for området Kunde- og forretningsutvikling i TINE, øste han av landbrukets digitale erfaringer til om lag 350 tilhørere under Sopra Steria-konferansen Power of Sharing – The Human Factor, på Den Norske Opera og Ballett.   Randem forteller at TINE og dens forløpere har samlet inn data om norsk melkeproduksjon i 120 år, og at informasjonsinnhentingen er blitt mer systematisk etter hvert som ny teknologi har kommet til. Nå er målet å føre videre samvirketanken ved å danne et «samvirke i skyen».   Datafangst i fjøset I dag er det datafangst som gjelder. Mimiro, som eies av TINE og Felleskjøpet, jobber med å drive utviklingen fremover. De jobber for lykkeligere dyr, lønnsomme bønder, et bærekraftig landbruk og fornøyde og lojale forbrukere.   – Folk flest tar gode, trygge melkeprodukter som en selvfølge, men slik er det ikke. Det krever en enorm innsats, og her spiller teknologien en stadig større rolle. I Norge har hver eneste ku sitt eget helsekort. Vi vet når kua er født, hvordan slektstreet ser ut, når den sist fikk veterinærtilsyn, hvordan den fores og hvordan det går med melkeproduksjonen. I fremtiden ønsker vi å bruke sensorer til å fange enda mer relaterte data i sanntid, sier Roald.   Setter sammen dataene Torkel Randem har selv vokst opp på gård. Fra barndommen husker han at gården var full av folk som hjalp til med driften. I dag drives den nesten utelukkende av broren hans.   – Bønder ønsker digitalisering fordi det betyr forbedring og effektivisering. Ikke minst ønsker de et samspill mellom alle verktøyene og måleinstrumentene de har på gården, uansett om det handler om melk, kjøtt eller fôr. Dette er rollen Mimiro har fått – å hjelpe bonden med å samle inn, sette dataene sammen, analysere dem og komme med forslag til forbedringer, sier han.   Resultatet er både bedre gårdsdrift og lykkeligere kyr.   – Gjennom kontinuerlig utviklingsarbeid i landbruket for å bedre husdyrholdet samt løpende innføring av teknologi, er det i dag en ro i fjøset som vi ikke hadde før. Før var det fôring på bestemte tidspunkter. Nå vet bonden når hver ku er sulten og kan tilpasse fôringen etter behov, noe som gir mye mindre stress for dyrene, sier Randem.   Erstatter ikke bonden med en robot Mette Roald understreker at roboter og automatisering ikke kommer til å ta over norske gårder. Som før er det bonden som står i sentrum for landbruket.   – Vår rolle er å hjelpe bonden med all den informasjonen hun trenger for å ta sine beslutninger. Denne beslutningsstøtten gjør at landbruket kan levere optimalt på mattrygghet, dyrevelferd, klimaavtrykk, kvantitet og kvalitet. Det betyr enda bedre melk og ost i butikkene, og bedre betaling til bonden, sier hun.   I årene fremover spår Roald og Randem at det kommer enda mer teknologi inn i gårdsdriften. Det blir flere sensorer, mer automatisering og mer data i sanntid. Kanskje slipper også stemmestyring á la Alexa, Siri og Google Assistant inn i fjøset. Sikkert er i alle fall én ting:   – Bonden vil få enda mer tid til å stelle med dyrene, som jo er den viktigste jobben hennes, sier Roald. Bildetekst: LANDBRUKSTEKNOLOGER. Mette Roald, leder for TINE Radikal Innovasjon, og Torkel Randem, utviklingsleder i Mimiro, er med på å sørge for at norske fjøs digitaliseres. Foto: Sopra Steria       Om Sopra Steria Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Sopra Steria bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 44 000 medarbeidere i over 20 land, og hadde en omsetning på 4,1 milliarder euro i 2018.   I Skandinavia sørger 2100 medarbeidere for en årlig omsetning på 2,9 milliarder kroner.   Les mer på www.soprasteria.no   

  • 0 Hodeløse sjåfører

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 27-05-2019

    Når du sitter bak rattet, er det lett å tenke på andre ting enn kjøring. Men om du har hodet ditt et annet sted, hvem kjører egentlig bilen da? – Øv deg på å være tilstede i kjøresituasjonen, oppfordrer Rita Aarvold i Statens vegvesen.   3 av 10 dødsulykker i trafikken skjer på grunn av uoppmerksomhet, viser tall fra Statens vegvesens ulykkesanalyser.   Egne tanker Det finnes mange ulike former for uoppmerksomhet. Både det du gjør, ser, hører, føler og tenker kan ta oppmerksomheten din bort fra kjøringen. Det er summen av alle de små oppmerksomhetstyvene som gjør uoppmerksomhet bak rattet så farlig.   -Det holder ikke å bare ha øynene på veien - du må også ha hodet med deg. Når vi forsvinner inn i egne tanker eller drømmer, er vi kanskje ikke klar over det selv. Det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å bli bevisste på at det kan skje, og øve på å gi kjøringen din hele og fulle oppmerksomhet, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.   Oppmerksomhet er i mange tilfeller et valg. Vi kan fikle med mobilen, eller vi kan la være. Men det er ikke alltid like enkelt å legge bort tankene som det er å legge bort mobilen. Mental uoppmerksomhet kan påvirke reaksjonsevnen din, og øke ulykkesrisikoen.   Finn strategier Før du setter deg bak rattet bør du tenke gjennom hva som kan ta oppmerksomheten din bort fra trafikken, og gjøre deg ferdig med det du kan før du kjører.   -Tanker, følelser og ulike sinnsstemninger er en del av det å være menneske, og i noen situasjoner kan det kanskje være lurt å la noen andre kjøre. Vi kan ikke skru av tankene, men vi kan øve på å «bare» kjøre når vi sitter bak rattet. Tenk derfor gjennom om du er den sjåføren du selv ønsker å møte på veien, forsøk å legge ting til side, gjør deg klar, så kjør, sier Aarvold.   Når vi velger å gjøre andre ting samtidig som vi kjører, fordeler vi oppmerksomheten på flere aktiviteter. Det tar litt tid å hente seg inn igjen. I trafikken er det ikke sikkert du har den tiden.   Takk for oppmerksomheten -I trafikken teller hvert sekund. På noen få sekunder kan alt ha endret seg rundt deg. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan være forskjellen på liv og død. Så brutalt er det faktisk, sier Aarvold.   Mens du i noen få sekunder lar blikket, tankene eller hendene vandre, kan du rekke å kjøre over en hel fotballbane – nær sagt i «blinde».   Derfor skylder vi hverandre det, vi som møtes på veien, at vi har oppmerksomheten rettet mot kjøresituasjonen. Som trafikanter har vi et felles ansvar for at hver og en kommer trygt fram.

  • 0 Kutter ut diesel i korntørking

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 24-05-2019

    Norske bønder vil bli mer klimasmarte og skal tørke kornet sitt med fossilfri energi. Landbruket står for cirka åtte prosent av Norges klimagassutslipp. Norges Bondelag har satt som mål å drive fossilfritt innen 2030. Det betyr at korntørkene ikke lenger kan fyres med mineralolje, som i stor grad gjøres i dag. – Bøndene er blant de som kjenner klimaendringene først på kroppen, og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg, prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold. Korntørker er viktige for at bøndene skal kunne lagre sitt eget korn på gården, og dermed bidra til forsyningssikkerheten. Vanligvis tørkes korn bare i august og september. De store varmluftstørkene trenger stor effekt og krever mye energi, og fyres som oftest med fossil energi. – Innen 2025 skal fossile kilder til oppvarming i landbruksbygg fases ut. Alle korntørker skal være fossilfrie innen 2030. Det betyr at de kornbøndene som ikke allerede har lagt om, må begynne å planlegge hvordan de skal få det til, sier Forsberg. Mange muligheter Det finnes flere andre alternativer enn fossil diesel og gass. For varmluftstørkene er flis- og halmfyringsanlegg gode alternativer. – For mange vil hovedmålet med omleggingen være jevn oppvarming av alle bygningene på gården. I tillegg kan man bruke denne energikilden til korntørking i den korte perioden på sensommeren. Til dette formålet er biofyring godt egnet, sier Forsberg. De mindre kaldluftstørkene kan ha andre kombinasjonsløsninger, for eksempel solvarme. – Doble tak kan kanalisere ned solenergi og forvarme kornet. Solcellepaneler kan være et supplement for å drifte viftene, sier Forsberg. Mindre dieselfyrte anlegg kan også bli fossilfrie ved å bruke kortreist biodiesel. – Det tilbys også mer fleksible mobile korntørker. Da leier eller kjøper man en container med både brenner og flisfyr som står på gården i august og september. På vinteren kan den gjøre annen nytte for eksempel på en byggeplass som trenger oppvarming, sier Forsberg. Lønnsomt å legge om Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården. – Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold. Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring. – Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått, sier Grundt. Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser. – Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Grundt. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fossilfrie korntørker er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk. Bønder som vil legge om til fossilfri drift, kan søke støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kan Norsk landbruksrådgivning bidra med råd om hvilken løsning som passer hver enkelt gård.   Foto: Pixabay

  • 0 22,5 kg hasj på Ørje

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 24-05-2019

    Ørjetollerne avdekket 22,5 kilo hasj i en britisk registrert personbil i begynnelsen av mai. Russisk statsborger mistenkt for smuglingen. Den britisk registrerte Soda Superb fanget tollernes interesse da den passerte tollstasjonen på Ørje om morgenen 2. mai. En tollpatrulje fikk stoppet bilen på E-18. Den russiske sjåføren (29) sa han skulle til Oslo, men tollerne mistenkte at han i virkeligheten skulle til Sørlandet. Skanningen av kjøretøyet avdekket uregelmessigheter i gulvet. Tollerne fant hasjplater her. Tollkontrollen ble deretter fryst og politiet ble tilkalt. Ytterligere en russisk statsborger ble tatt av tollerne i forbindelse med hasjbeslaget.  

  • 0 Masse bilopplevelser i Sverge

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    For motorentusiaster og bilinteresserte blir det mange kryss i kalenderen fremover, når Sverige de neste månedene byr inn til bilrarrangementer i alle mulige varianter. Her kommer 20 gode tips til eventer med bil og motor i fokus. VM i Rallycross, KAK Midnattssolsrallyt, STCC-race med Porsche Carrera Cup, veteranbiltreff, gatebilrace og monstertruck show – Sverige sparer ikke på kruttet i 2019. Her blir det mye moro med motor de kommende månedene. Vi tipser om sommerens og høstens største motorhøydepunkter på andre siden av grensen. Bil wheels & wings Foto: Boman Robert  

  • 0 Barnas verdensdager i Fredrikstad

    • Kultur
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Lørdag 25. mai er det igjen klart for Barnas verdensdager på Værste i Fredrikstad – en gratis, fargerik familiefestival hvor barn i alle aldre kan oppleve kulturuttrykk fra hele verden og delta på alt fra kreative verksteder, danse, synge, høre eventyr og oppleve konserter og teater!Les mer om alt dere kan oppleve >>Barnas verdensdager i Fredrikstad arrangeres av Kulturskolen i Fredrikstad og Fredrikstad kommune. Foto: Fredrikstad kommune

  • 0 Penger til det gode formål?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Tror du det blir mer penger til gode formål i et lisensmarked? Hent kalkulatoren. Av Lars Langseth Nikolaisen Fagsjef samfunnsinnsikt og spillbransje,  Norsk Tipping I lobbyens kamp for å gi utenlandske spillselskaper lisens til å selge pengespill i Norge, trekkes erfaringene fra Danmark stadig fram som en suksesshistorie, også økonomisk. Det er en sannhet med store modifikasjoner. I 2011 – siste år uten lisensmarked – var netto omsetning (omsetning minus premier) i det danske pengespillmarkedet ca. 6,6 milliarder kroner. Det totale samfunnsbidraget – overskuddet som gikk fra pengespillene til samfunnet – var på ca. 3,8 milliarder kroner. Av dette sto Danske Spil for 2,8 milliarder kr, og øvrige spill (Klasselotteriet, fysiske kasinoer og pengespillautomater) for ca. 1 milliard kroner. Man anslo at det uregulerte markedet hadde ca. 1 milliard kroner i netto omsetning. Altså penger som forsvant ut av landet uten å bli skattet av. Bildetekst:  Lars Langseth Nikolaisen (innfelt) er fagsjef for samfunnsinnsikt og spillbransje i Norsk Tipping. I 2018 hadde netto omsetning i Danmark steget til 9,8 milliarder kroner. Det totale samfunnsbidraget hadde steget til 4,1 milliarder kroner. Av dette sto Danske Spil for ca. 2,8 milliarder, og øvrige spill (de samme som i 2011) for ca. 700 millioner kroner. De utenlandske spillselskapene bidro med 555 millioner kroner i skatt og avgifter til Danmark, og kunne ta med et overskudd på drøyt 2,1 milliarder kroner til Malta. Det uregulerte markedet omsatte netto for ca. 500 millioner kroner. Med andre ord: Mens markedet har vokst med 48 prosent, har samfunnsbidraget økt med sju prosent. I det samme tidsrommet som samfunnsbidraget fra alt spill i Danmark har økt med 300 millioner kroner, har Norsk Tipping alene økt sitt samfunnsbidrag med 1,6 milliarder kroner. Forklaringen er ganske enkel. Det er dette som skjer når et pengespillmarked går fra å være lotteridominert til å bli kasinodominert. Lotteriene har en avkastning på 50 prosent, og aktørene betaler høy skatt. Kasinospillene har avkastning på 4-5 prosent, og aktørene betaler lite skatt. Når pengene flyttes fra lotterier til nettkasino skal det spilles veldig mye mer før samfunnsbidraget fra nettkasinobransjen kan kompensere for nedgangen i det øvrige markedet. Så mens det i 2011 forsvant en milliard danske kroner ut av landet til uregulerte selskaper, henter nå de samme selskapene 2,1 milliarder danske kroner hjem til Malta. Pluss altså de 500 millionene som fortsatt brukes hos selskaper som ikke har dansk lisens. Her trenger du ikke engang kalkulator.

  • 0 Negotias digitale etikk-initiativ blir europeisk

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    YS følger opp Negotias initiativ om digital etikk på kongressen til ETUC i Wien denne uken. ETUC (European trade union confederation) er paraplyorganisasjon for europeiske fagforbund. Sammenslutningen favner om lag 60 millioner organiserte arbeidstakere fra 83 medlemsorganisasjoner i 36 land. Kongressen i Wien 21.-24. mai er den fjortende i rekken. På ETUC-kongressen onsdag holdt 1. nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud innlegg om digital etikk, som innspill til handlingsplanen som skal vedtas på kongressen. Innlegget var basert på Negotias initiativ for å få på plass etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet. - Jeg er glad for at ETUC setter forsvarlig kunstig intelligens og digitalisering på dagsordenen. Det er på høy tid at det fokuseres på de etiske utfordringene ved dette. Vi trenger retningslinjer som fremmer investeringsinsentiver og innovasjon, men som også sikrer en rettferdig, transparent og pålitelig bruk av kunstig intelligens både i privat og offentlig sektor, sa Skjæggerud. Han understreket at en grunnleggende forutsetning for å kunne utvikle retningslinjer for bruk av kunstig intelligens, er et nært samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. - Tillit er ansett som et konkurransefortrinn i en ny digital tid, fordi tillit kan sørge for at omstillingen ute i virksomhetene kan skje hurtigere. Endringene i framtidens arbeidsliv er beskrevet som komplekse prosesser og vil kreve solid samhandling for å lykkes. - Virksomheter som får til denne typen samarbeid vil være mer agile og konkurransedyktige i et globalt perspektiv. Samhandling og lederskap som understøtter et slikt tankesett er bra for både folk og virksomhetene, sa Hans-Erik Skjæggerud. BIldetekst:  På plass for YS under ETUC-kongressen i Wien. Fra venstre: YS-leder Erik Kollerud, 1. nestleder Hans-Erik Skjæggerud og 2. nestleder (også Negotia-leder) Monica A. Paulsen. (Litt uskarpe, men det er bare på grunn av det dårlige lyset på bildet :).   YS-nestlederen oppsummerte med at følgende 3 retningslinjer og prinsipper må legges til grunn, som et minstekrav i arbeidet den digitale etikken: PRINSIPP 1Beslutninger og anbefalinger med støtte av kunstig intelligens må være rettferdige, ikke-diskriminerende og transparente Kunstig intelligens kan ikke diskriminere mellom personer på grunn av rase, religion, kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag. Den enkelte må kunne forstå grunnlaget for en beslutning eller anbefaling som bygger på bruk av kunstig intelligens, for å kunne utfordre riktigheten i konklusjonen. PRINSIPP 2 Det må etableres klare ansvarsforhold Bruk av kunstig intelligens fritar ikke selskaper fra ansvar for kvaliteten i beslutningsprosessen, beslutningsgrunnlaget eller beslutningenes innhold og resultat. Virksomheter som bruker kunstig intelligens må ha kontrollmekanismer for å kunne utøve et slikt ansvar og tilby tilstrekkelig grad av transparens. PRINSIPP 3Arbeidstakeres personverninteresser må ivaretas gjennom hele utviklingsprosessen Dette haster fordi implementering av kunstig intelligens skjer i stort omfang akkurat nå.  Se relatert sak: Ansvarlig bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet Tekst og foto: Negotias

  • 0 Grunnbeløpet i folketrygden er regulert

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Med virkning fra 1. mai 2019 er grunnbeløpet i folketrygden (G) fastsatt til 99 858 kroner. Reguleringen innebærer en økning på 2975 kroner fra i fjor, noe som tilsvarer 3,07 prosent. Grunnbeløpet i folketrygden benyttes som utgangspunkt for å beregne pensjons- og trygdeytelser. G-reguleringen gjøres hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene. Her er utviklingen av G de siste fem årene: 2019:     99 858 kroner2018:     96 883 kroner2017:     93 634 kroner2016:     92 576 kroner2015:     90 068 kroner Se også sak på regjeringen.no Bildet er tatt Pixabay

  • 0 Telia tar opp kampen mot netthat

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 22-05-2019

    Med teknologi som våpen tar Telia nå et steg videre i kampen mot netthat. Selskapet inngår nå et samarbeid med organisasjonen No Hate, og vil utvikle digitale verktøy i kampen mot netthets. 1 av 3 nordmenn er bekymret for trakassering på nett, og over halvparten bekymrer seg for uønsket deling og spredning av bilder viser en kundeundersøkelse fra Telia. Gjennom et samarbeid med No Hate og deres partnere ønsker Telia å rette søkelyset mot netthets og handlinger som begrenser menneskers rett til å være den de er og å uttrykke seg slik de ønsker på nettet. – I vårt tillitsbaserte samfunn er det viktig at mennesker føler seg trygge også når de er på nett. Vi skal kunne ytre oss uten å føle frykt for trakassering og hat på nettet. Med Freedom-kampanjen tok vi første steg, og vi fikk selv erfare netthets i praksis. Nå tar vi neste steg for å bekjempe holdninger som begrenser folks trygghet på nett. Vi ser frem til å samarbeide med No Hate, og jeg gleder meg til å delta på Rusken på nett-aksjonen 28. mai hvor vi også vil presentere et digitalt verktøy som forhåpentligvis kan bidra til å redusere utryggheten, sier Abraham Foss, administrerende direktør i Telia Norge. Sammen skal vi bekjempe netthat No Hate startet med en Facebook-post sommeren 2018 som inviterte til en dugnad mot netthat. Målet var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Etter hvert ble dugnaden til organisasjonen No Hate som er åpen for alle som vil bekjempe netthat. – Det er viktig at aktører som Telia går foran og tar ansvar for å bidra til et internett som er trygt for alle. De har vist at de er modige nok til å stå for det de mener. Forskning viser at netthat går hardest utover de som representerer synspunkter og perspektiver som majoriteten opplever som annerledes. Derfor trenger vi nye løsninger som gjør det trygt for alle, og spesielt de stemmene som ikke passer inn i A4-formatet, å delta i samfunnsdebatten, sier Preben Carlsen, styreleder i No Hate.   Les mer om Rusken på nett-aksjonen: https://www.facebook.com/events/2276185755772800/   -- Om No Hate: No hate startet med en Facebook-post sommeren 2018 som engasjerte over 120 mennesker til å delta på dugnad mot netthat. Målet var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. I løpet av høsten samarbeidet dugnadsdeltakerne for å utvikle ideer med potensial til å bekjempe netthat på nye måter. Etter hvert ble det stadig mer åpenbart at det var et stort behov for en organisasjon som jobber dedikert og langsiktig med å bekjempe netthat i Norge. I februar 2019 tok prosjektet skrittet fra å være en folkebevegelse til å bli organisasjonen No Hate, som er Norges første organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Organisasjonen er politisk og religiøs uavhengig og åpen for alle som vil bekjempe netthat. Siden oppstarten i februar 2019 har No hate inngått samarbeid med aktører som Schibsted, Kavlifondet, Nationaltheatret, Kripos, Høyskolen Kristiania og Elvebakken Videregående Skole.  -- Vi er Telia Norge, den nye generasjonen telekom-selskap. Våre 2 200 dyktige kollegaer møter hver dag tusenvis av kunder i verdens mest oppkoblede land. Vi er navet i det digitale økosystemet som gjør det mulig for mennesker, virksomheter og samfunn å få tilgang til alt som er viktig for dem, på deres vilkår, gjennom hele døgnet – året rundt. Som del av Nordens største telekomselskap er vi en digital tilrettelegger som sammen med partnere skaper våre digitale borgere sin fremtid og fører verden nærmere alle kunder. Telia, The New Generation Telco

  • 0 Mangler handsfree i traktoren

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-05-2019

      Bare én av tre bønder har utstyr for håndfri mobilbruk montert i traktoren, viser ny undersøkelse. Mange dropper også å koble til funksjonen, selv om den er tilgjengelig.I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 64 prosent av bøndene at de ikke har handsfree-utstyr i traktoren.– Drøyt to av ti svarer at slikt utstyr finnes, og at det alltid eller regelmessig benyttes. Det er langt lavere enn ønskelig, for dette handler i høy grad om å redusere risikoen for ulykker, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt ForsikringOm lag ni prosent oppgir at de har handsfree montert, men bare bruker utstyret av og til. Ytterligere seks prosent sier at det finnes, men at det sjelden eller aldri er i bruk.– Det bør være et mål at alle norske bønder har tilgang til denne funksjonen, og ser verdien av å bruke den. Her ligger en utfordring for alle fagmiljøer knyttet til sikkerhet i landbruket, sier Wiig Syvertsen.Vanlig i nye traktorerDe siste fire – fem årene har det vært vanlig at nye traktorer leveres med radio- og lydanlegg der tilgang til handsfree inngår som tilgjengelig utstyr, ifølge Trond Kjempekjenn, daglig leder i Eikmaskin AS.Kjeden selger landbruksmaskiner gjennom nær 50 utsalg landet rundt, og er leverandør av tre traktormerker som inngår i topp fem-listen her i landet.– Mange velger å få koblet opp handsfree når de kjøper nytt. Det foregår også en del ettermontering, så andelen bønder som har denne funksjonen er i vekst. Traktorens levetid varierer imidlertid mye, så det er vanskelig å si hvor lang tid innfasingen vil ta, sier Kjempekjenn. Når traktoren benyttes på offentlig vei gjelder de samme reglene som for bil, slik at bruk av håndholdt mobiltelefon ikke er tillatt.Mange ulykkerTraktoren er ofte er involvert når bønder rammes av ulykker på jobb, ifølge rapporten «Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket» fra forskningsstiftelsen Bygdeforskning.– Rapporten var basert på en bred undersøkelse, og har gitt verdifull innsikt i risikofaktorene knyttet til gårdsdrift. Blant annet kom det frem at traktoren var i bruk ved drøyt 14 prosent av ulykkeshendelsene, og i 28 prosent av registrerte tilløp til slike hendelser, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring. Hun mener funnene synliggjør viktigheten av å konsentrere seg om kjøringen når traktoren benyttes.– En håndholdt mobiltelefon blir i en slik sammenheng forstyrrende, og bør unngås, mener Wiig Syvertsen.   Foto: Bjørn H. Stuedal

  • 0 «Norges råeste inkubator» - Haldens skjulte perle

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 21-05-2019

    Bachelorstudenter fra Høgskolen i Østfold er nå på bacheloroppdrag hos teknologiselskapet Smart Innovation Norway, for å lære om teknologi, inkubasjon og innovasjon. Oppgaven har varighet på 6 måneder, og skal presenteres for Høgskolen i uke 25. Smart Innovation Norway er et forsinkings og innovasjonsselskap, som har hovedformål å drive anvendt forskning innen fornybar energi og informasjonsteknologi. Selskapet bidrar til forskningsbasert og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i praksis. Bilde: Fra venstre: Daniel Flølo Ringdalen, Matias Heggdal, Frank Hanssen, Lorenzo Ruschelli Studentene skal skape «Norges råeste Inkubator» Prosjektet har fått tittelen «Norges råeste inkubator», og utforsker vekstbedrifters viktigste behov og beste praksis blant nasjonale teknologiinkubatorer. Hensikten er å gjøre oppdragsgiver bevisst på sin nåværende situasjon, utfordringer og muligheter, og gi innspill på hvordan Smart inkubator kan posisjonere seg for suksess.   Studentene har gjennom snart 3 år på linjen Innovasjon og Prosjektledelse, hatt nær kontakt med det lokale næringslivet. Nå er det den Haldens lokaliserte innovasjonsbedriften , Smart Innovation Norway som har åpnet dørene for de erfaringssultne studentene. Selskapet har gitt bachelorgruppen muligheten til å blant annet besøke landets fremste innovasjonsmiljøer i Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo og Horten.   «Disse besøkene har bidratt til å utvide vårt nettverk, skape relasjoner, og en mulighet til å lære av de beste i bransjen. I tillegg har det gitt oss verdifull input i oppgaven, som har hatt mye å si for bacheloroppgavens resultat» - sier studentene Lorenzo Ruschelli, Matias Heggdal, Daniel Flølo Ringdalen og Frank Hanssen.   Samarbeid mellom studenter og næringsliv. Bachelorgruppen har siden Januar jobbet beinhardt for å komme i mål med oppgaven. «Det å få utenifra perspektiv fra kunnskapsrike og nyutdannede studenter er noe teknologiselskapet ser på som verdifullt for fremtiden, vi gleder oss til å se sluttresultatet.» - sier rådgiver i Smart Inkubator. Selskapet har også tidligere hatt mye fokus på å samarbeide med akademia, spesielt i tilknytning med Høgskolen i Østfold.   Bachelorgruppen takker Innovation Norway for muligheten Vi er meget takknemlige for at Smart Innovation Norway har gitt oss denne muligheten. Det er inspirerende å se at et slikt anerkjent selskap, lar studenter komme med innspill og nye ideer. Denne erfaringen vil ha mye å si for våre fremtdisplaner, sier  Lorenzo Ruscelli, Matias Heggdal, Daniel Flølo Ringdalen og Frank Hanssen.

  • 0 Gi kjæledyret en god alderdom

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 20-05-2019

    Mange venter for lenge med å ta sin gamle hund eller katt til veterinær. Kjæledyr lider unødvendig og flere dør for tidlig. En amerikansk undersøkelse viser at av alle hunder og katter som kommer til veterinær for å avlives på grunn av alderdom, har hele 30 prosent ikke vært hos veterinær de siste tre årene. – Tallene bekrefter at mange kommer for sent. Dyrene går for lenge med sykdommer og plager som utvikler seg til å bli såpass alvorlige at de ikke kan kureres eller behandles, sier veterinær Sasja Elisabeth Rygg i AniCura. – Rundt halvparten av dyrene vi får inn på klinikken er seniordyr. Eierne blir ofte overrasket når de skjønner at hunden eller katten kan få behandling for sykdommer de tenkte var aldersrelatert, og derfor lite å gjøre noe med, sier Rygg. Kan få hjelp Det er en misforståelse at sykdommer som skyldes alderdom ikke kan behandles, mener hun. – Langt de fleste sykdommer og lidelser kan behandles. I noen tilfeller kan dyrene bli helt friske, andre ganger kan plagene reduseres betraktelig. Det viktigste er at sykdommen oppdages så tidlig som mulig, sier Rygg. Veterinæren anbefaler alle hunde- og katteeiere som har dyr over syv år en grundig seniorkontroll hos veterinær minst to ganger i året. Yngre dyr bør til kontroll minst én gang i året. – Med noe tilrettelegging og riktig medisinsk behandling og trening kan mange kjæledyr ha en lang og god alderdom, og de kan slippe å lide unødvendig, sier hun. Store hunder regnes som seniorer når de blir fem til seks år gamle, mens små hunder holder litt lenger på juniorstatusen. Kattene viser mindre tegn på aldring, men når de nærmer seg åtte år regnes de som seniorer. Vanlige sykdommer hos eldre hunder og katter er problemer med stoffskiftet, hormonelle lidelser, nyresykdommer, hjertesykdommer eller kreft, i tillegg til sykdommer i tannkjøtt og tenner og skjelett- og muskelplager. Hvilke tegn ser du etter? De første tegnene på at hunden begynner å få aldersrelaterte plager er gjerne at den blir stivere. Den bruker tid på å reise seg og er ikke like ivrig på å gå tur. – Av og til kan gamle hunder endre adferd, eller virke forvirret. Det kan være tegn på demens. Med alderen er det også vanlig at hunden får dårligere syn og hørsel. Kattene kan ha liknende alderdomstegn. En katt som har vært glad i å sprette opp i vinduskarmen, slutter å hoppe og klatre. Ofte vasker den seg mindre, fordi den er stiv i ledd og muskler, og utekattene holder seg mer innendørs. – De fleste hunder og katter kan leve et godt og rolig liv selv om de blir gamle. Det kan være en tid for ekstra klapp og kos. Men hvis dyret ikke viser tegn på livsglede lenger, er svært sykt eller har store plager, er det riktig å vurdere den vanskelige avgjørelsen om å få kjæledyret avlivet. Det er vårt ansvar som dyreeiere og flokkledere, sier Rygg. Hvordan tilrettelegge? For at hunden eller katten din skal få en best mulig pensjonisttilværelse er det mye som kan gjøres, også i din egen stue. – I hjemmet kan små tilretteleggelser gjøre det enklere for en gammel hund eller katt. Sliter dyret med å komme seg over glatte gulv, kan det vært lurt å legge ut et teppe, spesielt i bratte trapper. Ved å plassere en pute eller krakk ved stolen eller vinduskarmen, er det enklere for katten å komme seg til sine gamle favorittsteder, sier Rygg. Alternative treningsformer som svømming i basseng kan være godt for stive muskler og ledd. – Ved å holde seniordyret aktivt og forebygge overvekt legger du også til rette for en sunnere og bedre alderdom. Bare pass på at aktiviteten tilpasses dyrets alder og helse, sier hun.

  • 0 Utfordrer næringsministeren på dagligvarer

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 20-05-2019

    Inviterer næringsministeren til dialog om konkurransefremmende tiltak i dagligvarebransjen. I revidert statsbudsjett som er lagt frem i dag, varsler regjeringen at den vil fortsette arbeidet med å følge opp stortingets vedtak knyttet til utfordringer i dagligvarebransjen. – Negotia er glad regjeringen følger opp stortingets vedtak.  Samtidig ser vi dessverre at mange hundre varefremmere i denne næringen allerede har mistet jobbene sine på grunn at maktkonsentrasjonen som skjer, sier Monica A. Paulsen, leder i YS-forbundet Negotia.  I revidert statsbudsjett som lagt frem i formiddag, lover regjeringen at den vil fortsette arbeidet med å følge opp stortingets vedtak om å: "utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon."  -Negotia organiserer mange tusen arbeidstakere i dagligvarebransjen. Vi har i flere år etterlyst innsats fra ulike regjeringen for å sikre reell konkurranse i bransjen. Vi har foreslått lov om god handelsskikk, eget handelsombud og økt ressurser til Konkurransetilsynet, forteller Monica A. Paulsen, leder i YS-forbundet Negotia: - I fjor vedtok stortinget å innføre lov om god handelsskikk, men den kommer ikke før neste år. I mellomtiden har heldigvis Konkurransetilsynet fått økte ressurser for å kunne følge opp denne næringen spesielt. Problemet er at utviklingen i bransjen fortsetter i stort tempo, slik at vi er i ferd med å få monopollignende tilstander med maktkonsentrasjon hos de store kjedene. Dette svekker forbrukernes rettigheter og valgmuligheter og det har allerede ført til at mange selgere og varefremmere hos leverandørene har mistet jobbene sine.  Regjeringen varsler ny stortingsmelding i 2020.  - Regjeringen sier i dag at den vil legge frem en ny stortingsmelding om dagligvaremarkedet våren 2020 for å gi en helhetlig framstilling av utfordringene og vurderinger av mulige tiltak. Negotia ønsker meldingen velkommen, sier Paulsen: - Samtidig vil jeg advare mot at dette blir nok en skrivebordsjobb som legges i skuffen. Skal meldingen ha noe hensikt er det viktig at iltak. Jeg vil derfor invitere næringsministeren til dialog og oppfordre ham til å nedsette en referansegruppe med deltakere fra berørte parter. Jeg lover at Negotia vil stille opp på vegne av engasjerte arbeidstakere i hele dagligvarebransjen.   Foto: Negotia

  • 0 En seier for boligkundene i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-05-2019

    Stortingets vedtak om endringer i Avhendingsloven vil bety økt trygghet i bolighandelen, mener Norsk takst. Det blir mer forutsigbarhet og færre konflikter, spår bransjeorganisasjonen. Torsdag 16. mai vedtok Stortinget å endre Avhendingsloven, og dermed reglene for boligomsetning i Norge. Den viktigste endringen blir at selger ikke lenger kan ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden.– Det innebærer et sterkt insentiv for å innhente gode tilstandsrapporter laget av kompetente takstmenn, slik at eventuelle feil og mangler avdekkes og beskrives bedre enn det som er vanlig i dag, sier Are Andenæs Huser, administrerende direktør i Norsk takst. Det er også gitt en hjemmel til å regulere krav til tilstandsrapportene og de bygningssakkyndige, og åpnet for en autorisasjonsordning for å sikre tilstrekkelig fagkompetanse og motvirke uheldige bindinger. Styrker forbrukernes vern – Vi er glade for at stortingsflertallet har sett situasjonen, og ønsker å styrke forbrukernes vern mot risikoen ved å handle bolig. Nå avventer vi de nærmere forskriftene fra departementet, som vil klargjøre tidspunkt for ikrafttredelse og nødvendige overgangsregler.Det har gått ti år siden det regjeringsoppnevnte Takstlovutvalget la frem sin innstilling med forslag til regelverk for å sikre at det foreligger relevant informasjon ved markedsføring og salg av boliger. Etter flere høringsomganger la Regjeringen frem en proposisjon i fjor.– Prosessen har tatt tid, men politikerne som nå har sikret flertall for endringene fortjener ros for sin beslutningsvilje, som betyr en klart sterkere beskyttelse av forbrukernes interesser, sier Huser. Bra for alle parter Dagens regler har bidratt til at det i en del tilfeller har lønt seg å si minst mulig om boligen tilstand, mener Sture J. Pettersen, president i Norsk takst.– Dette vil nå endre seg, og vi mener alle parter er mest tjent med grundigere boliginformasjon og mer åpenhet. Vi registrerer at noen foreløpig er skeptiske, men føler oss overbevist om at de vil se mer positivt på det etter hvert som de nye reglene får virke.Takstbransjen håper at alle aktørene i eiendomshandelen nå kan starte en konstruktiv dialog om hvordan de nye reglene skal implementeres best mulig, slik at Stortingets og Regjeringens intensjoner blir oppfylt.– Å se at færre boligkunder krangler og at flere blir fornøyd vil bli en glede for oss alle, sier Pettersen Foto: PhotoMIX Pixabay  

  • 0 Østfold på 3 plass i bilder og SMS på 17.mai

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-05-2019

    Trafikken i Telia-nettet nådde nye høyder 17. mai. Nordmenn ivrer etter å dele opplevelser fra flagg, faner og feiring på sosiale medier som Snapchat og Instagram. Tromsø var byen hvor det ble brukt mest data per innbygger mens Hedmark og Oppland lå på topp blant fylkene. Telias ferske statistikk over hvordan nordmenn brukte mobilnett på nasjonaldagen viser en økning i bruk av mobildata på hele nesten 25 prosent sammenlignet med i fjor. Trafikken på Snapchat doblet seg på 17. mai målt mot en vanlig fredag mens trafikken på Instagram var nær en dobling og Facebook økte med 25 prosent. - Det er tydelig at vi ønsker å dele opplevelser fra 17. mai med hverandre i sosiale medier, og vi ser at mobilnettet har gått varmt, sier Kjersti Jamne, leder for privatmarkedet mobil i Telia Norge. - Vi vil vise verden rundt oss hvordan vi feirer, hvor vi befinner oss og hva vi gjør, spesielt når vi er ikledd finstasen. Selv om alle sosiale medier er populære på 17. mai, ser vi tydelig at Snapchat og Instagram trekker det lengste strået i form av datatrafikk. Innbyggerne i Tromsø, Hedmark og Oppland surfet mest Telia har også sett på datatrafikktallene fra alle landets fylker samt største byer. Resultatet viser at Tromsø var byen hvor det ble brukt mest data per innbygger mens innbyggerne i neste års nye sammenslåtte fylkeskommune Innlandet, Hedmark og Oppland, kom ut på topp helt likt. - Det er stas at Tromsø kommer ut suverent på topp av landets byer, og vi kan jo bare anta at finværet har bidratt litt ekstra til at stolte tromsøværinger har delt bilder fra sin vakre by og omliggende natur med omverdenen, sier Jamne. Fortsatt populært med SMS og MMS Tall fra Telia viser også at SMS fortsatt lever godt i landet: Det ble sendt omlag 13 millioner SMS-meldinger i Telia-nettet under årets feiring. I fjor endte antallet på ca 10,5 millioner SMS. Tallet for MMS-meldinger holder seg omtrent på samme nivå. – Det er interessant å se at SMS og MMS lever i beste velgående, og at disse tjenestene på en dag som 17. mai faktisk benyttes i så stort omfang. Det er tydelig at vi gjerne vil dele bilder fra feiringen mer direkte til familie og venner ved å sende MMS og SMS i tillegg til det vi deler i sosiale kanaler, avslutter Jamne. Som en liten fun fact sendes det flere MMS-meldinger på 17. mai enn på nyttårsaften mens det er omvendt for SMS-meldinger. 

  • 0 Kjøpe en designerhund?

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 13-05-2019

    Det er stadig vanligere å blande hunderaser og lage såkalte designerhunder. Variantene kommer i mange former og fasonger. – Flere blandinger har blitt såpass etablert at de fremstilles som egne raser og selges til høy pris, sier seksjonsleder Vibeke Rootwelt ved Veterinærhøgskolen i Oslo. Eksempler på disse er labradoodle, goldendoodle, chnoodle og cockapoo. Hundene avles frem ved å blande raser som Labrador, Golden retriever, Schnauzer og Cocker spaniel med ulike puddelvarianter. – Meningene om disse blandingshundene er mange. De som er for mener det er sunt med litt «friskt blod» og miks av ulike gener. De som er imot mener usikkerheten rundt hva man får er stor, og at det er et sjansespill å drive oppdrett ved å blande raser, sier Rootwelt. Selv ønsker hun ikke å uttale seg for eller imot designerhunder, men hun oppfordrer folk som vurderer å skaffe seg valp å bruke sunn fornuft. – Designerhundene markedsføres gjerne som superhunder med en rekke gode egenskaper, som at de er barnevennlige, allergivennlige og røytefri. Ingen av disse hundene kommer med noen garanti. Selv om faren til valpene er en puddel som ikke røyter kan avkommet arve pelsen fra mor og røyte, sier hun.Krølltopp med korte beinVeterinær Sasja Elisabeth Rygg ved AniCura Dyresykehus i Oslo har i senere år fått inn mange blandingshunder på klinikken. – Stort sett er det friske og fine hunder, men som med renrasede hunder har også disse noen helseutfordringer. Hudproblemer, allergi og problemer med øynene ser vi like ofte hos blandingshunder som hos rasehunder, sier Rygg. Hun har ikke noe imot at raser blandes, men som veterinær er hun opptatt av at det gjøres på en ansvarlig måte. – Faren ved slik avl er at folk spekulerer i å blande hunder som får et morsomt utseende, uten å tenke på hundens helse og gemytt. Det kan skape problemer, sier hun. Blandes en stor Husky eller Schæfer med en liten Dachs eller Pomeranien vil avkommet i mange tilfeller få store kropper med små, korte bein. Anatomien settes på prøve og ryggproblemer og hofteproblemer kan fort oppstå. – En liten hund som pares med en stor hund kan også få problemer med å føde valpene, sier Rygg. Et kjapt søk på Finn.no viser at det jevnlig er om lag 160 blandingshunder til salgs. De fleste av disse selges eller gis bort som blandinger som er et resultat av at Fido selv har vært på friertokt. Men en del av hundene selges som planlagte blandinger. Tryggere med rasehundNorsk Kennel Klub mener det er mange fordeler med å kjøpe rasehund. – Når du kjøper en rasehund vet du hva du får, både med tanke på behov for mosjon og aktivisering, men også i forhold til pelsstell og karakteristiske rasetrekk, sier assisterende direktør i Norsk Kennel Klub, Marianne Ono Njøten. Kjøper du en NKK-registrert rasehund er den ID-merket og du får informasjon om avstamning i flere generasjoner, tilgang til foreldre og slektningers registrerte helsedata og andre prøveresultater. – Oppdrettere som er registrert i NKK har spesialkunnskap om sin rase, er del av sitt rasemiljø og driver oppdrett etter NKK etiske grunnregler. Det omfatter krav til avlshundenes helse og velferd og god oppfostring av valpene, sier Ono Njøten.

  • 0 En langt tryggere bolighandel

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 13-05-2019

    Denne uka kan Stortinget sikre at vi får et lovverk som regulerer hvordan «livets viktigste handel» skal foregå. Det vil sikre større balanse mellom kjøper og selger, bedre informasjon, og dermed et langt tryggere boligmarked enn før. Hvis flertallet på Stortinget følger opp komiteens innstilling 9. mai, blir endringene i boligloven vedtatt i tråd med Forbrukerrådets ønske. De nye reglene vil balansere ut forholdet mellom selger og kjøper på en mye bedre måte enn i dag. Tenk deg selv. Du har nettopp gjort den største økonomiske investeringen din hittil i livet. Kontraktene er signert, og du står med nøkkelen i hånda. Døra åpnes, og du er tilbake i leiligheten du var inne i en tjue minutters tid for noen måneder siden. Du er opprømt – dette bør bli bra, for du har lånt så latterlig mye penger. Men så var det den første natta. Lydene. Varmekablene på gulvet som ikke virket. Lukten under badekaret. Stemmer det at badet er så bra som takst-rapporten viste? Boligkjøp er risikosport. Kjøp og salg av bolig er nemlig et av de mest konfliktfylte områdene for norske forbrukere. Derfor har Forbrukerrådet jobbet for ny boliglov helt tilbake til 2000-tallet. Vårt lobbyarbeid for å fremme et politisk forslag om lovendringer i bolighandelen, traff særlig KrF. For to år siden foreslo Stortinget seks tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i bolighandelen, og disse var i stor grad bygget på våre krav. Det var den daværende familie- og kulturkomiteen, representert ved Hans Olav Syversen og Kjell Ingolf Ropstad, som fremmet forslaget. I boligmarkedet er du kjøper en dag og selger den neste. Nettopp derfor er vi opptatt av at lovendringene vil skape balanse mellom partene, og dermed senke konfliktnivået i markedet. Det er veldig positivt for forbrukere på begge sider i bolighandelen at flertallet på Stortinget er enig med oss. Endringer i avhendingsloven innebærer økte krav til både takstrapporter og sakkyndige som skal lage taksrapportene. Selger vil få hjelp av en autorisert kompetent takstmann til å avdekke feil i en offentlig regulert tilstandsrapport. Selger kan fortsatt forsikre seg mot ansvaret gjennom en boligselgerforsikring, slik som det er i dag. Kjøper får ansvar for å sette seg inn i all informasjon om boligen og kan ikke klage på feil som man kunne forvente eller som er opplyst om i salgspapirene, inkludert tilstandsrapporten. Da kan boligen selges med trygghet om at mange feil er avdekket i forkant av salget. Slik at din største investering blir langt tryggere enn før.   Foto: Ole Walter Jacobsen 

  • 0 Mange bønder med slitasjeskader

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 25-04-2019

    Et flertall blant norske bønder har symptomer på skader i knær, hofter, rygg og skuldre, viser en ny undersøkelse. Mange sliter også med eksem og hudallergi.I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 56 prosent av bøndene at de kjenner symptomer på typiske slitasjeskader.– Andelen som bekrefter at de har slike plager, er betenkelig høy. Svarene illustrerer at bondeyrket er fysisk krevende, og at det ikke alltid er så lett å unngå belastningene som følger av tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.En fjerdepart av bøndene svarer også ja på spørsmål om de har opplevd plager med eksem, allergi eller andre hudproblemer i løpet av de siste fem årene.– Eksponering for kjemikalier og kraftige vaskemidler er nok en viktig forklaring. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på det enkelte gårdsbruk er viktig for å bedre situasjonen, slik at bevisstheten øker og hudplagene reduseres, sier Wiig Syvertsen.Lange arbeidsperioderHyppig forekomst av slitasjeskader i landbruket har sammenheng med arbeidsrytmen i bondeyrket, mener Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).– Den daglige timeinnsatsen er høyere enn i de fleste andre yrker, og bøndene har som regel heller ikke fri i helgene. Arbeidsperiodene med gjentakende bevegelser og belastninger blir svært lange, og det vil etter hvert merkes på kroppen, sier Arnes.NLR holder årlig en rekke kurs og foredrag om helse, miljø og sikkerhet i landbruket, og har 38 HMS-rådgivere som besøker gårdsbruk over hele landet.– I fjor arrangerte vi 74 slike kurs, og gjennomførte over 2000 gårdsbesøk. I tillegg holdt vi innlegg om bøndenes HMS-utfordringer på 135 møter med om lag 5400 deltakere, så disse temaene blir godt belyst. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt forebyggende innsats hos den enkelte bonde.Fornøyd med egen helseTil tross for den høye andelen som sliter med plager og skader, vurderer bøndene generelt sett sin egen helse som god.På en skala fra én til fem, der én betyr svært dårlig og fem betyr svært god, krysser 29 prosent av for fem.46 prosent gir egen helse en firer, mens 19 prosent plasserer seg midt på skalaen. Bare seks prosent synes helsa er såpass dårlig at de gir den karakteren én eller to.– Det er flott at det store flertallet opplever å ha god helse. Samtidig er det viktig at bøndene er bevisste på at de har et fysisk belastende yrke, og tar grep når skader og slitasje melder seg. Dermed reduserer de også risikoen for mer alvorlig og langvarig sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.Foto: Bjørn H. Stuedal