• 0 Hvordan har du hatt det i sommer?

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-08-2019

    LESERINNLEGG: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre fra Østfold Spørsmålet om hvor du har vært i sommerferien kan være vanskelig å få for et barn. Hva opplevde du er kanskje et bedre spørsmål, eller enkelt hvordan har du hatt det. Situasjonen til barnefamilier er forskjellige. Sommerferien kan ha vært god selv om du ikke har vært på utenlandstur eller drevet med mange former for aktiviteter. Den kan ha vært kjedelig fordi venner er borte og aktiviteter er sommerstengt. Den kan også ha vært vanskelig for noen som har vært på ferietur og opplevd høyt konfliktnivå hos foreldre, eller opplevd foreldre som ruser seg.  Noen familier har ikke råd til turer i sommerferien eller dyre fritidsaktiviteter. Ikke alle har familie eller kjente med en hytte eller campingvogn som man kan besøke. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdommen er økende, og særlig i storbyer. Innvandrerfamilier er overrepresentert i denne statistikken. Det har flere årsaker, men arbeid og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene for å få folk ut av fattigdom. Men mange med innvandrerbakgrunn, særlig nyankomne flyktninger, har vansker med å komme inn i arbeidslivet på kort sikt. Språkproblemer, manglende utdanning, helsesvikt, eller skepsis til å ansette innvandrere kan være årsaken.  Høyre vil at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre. Barns fritid og aktiviteter i fritiden skal være en positiv opplevelse med mulighet for å treffe nye venner og kjenne utvikling og mestring.  For å få dette til må det settes inn tiltak på mange områder. Regjeringen har sammen med kommunene og frivilligheten undertegnet Fritidserklæringen. Dette er et samarbeid om å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Kommunene kan i samarbeid med frivillige og organisasjoner som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors eller idrettslag søke på midler til tiltak som leksehjelp, etablering av trygge møteplasser, fritidsaktiviteter og sommertilbud. Over 300 millioner kroner er i 2019 bevilget til tilskuddsordningen. Regjeringen følger opp Granavoldplatformen og har startet opp arbeide med å etablere Fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en kommunal andel Høyres mål for barne- og familiepolitikken er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Barn og unge skal leve frie og gode liv. Høyres politikk skal være målrettet slik at vi hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke begrenser friheten til hver enkelt familie.  Etter en lang, og forhåpentligvis fin sommerferie, står snart et nytt skoleår for tur. Elevenes hverdag påvirker lærelyst og mestring. Derfor er det viktig for Høyre at alle barn får mulighet til en meningsfull fritid.

  • 0 Skolemat alene utjevner ikke sosiale helseforskjeller.

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-08-2019

    LESERINNLEGG: Erlend Larsen, Høyre, stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen og Monica Carmen Gåsvatn, Viken Høyre, fylkestingskandidat.  At elever spiser sunnere med gratis skolemat er ikke det samme som at skolemat reduserer sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller handler om noe annet enn skolemat.   Hva er egentlig sosiale helseforskjeller? Deler av befolkningen vår er mer utsatt enn andre for å få livsstilssykdommer som hjerte og karsykdommer, enkelte kreftformer, kols, demens, søvnapné, type 2-diabetes, muskel- og skjelettsykdommer samt komplikasjoner etter operasjoner.   De fire viktigste årsakene til disse sykdommene er tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Alle disse årsakene er aktive valg vi mennesker tar. Det er dessverre en trend at de av oss som har lavest utdannelse gjennomgående tar de dårligste valgene. Folkehelsemeldingen sier veldig mye om dette.   Den forventede levealderen er fem–seks år høyere blant personer med høgskole- eller universitetsutdanning enn blant de som kun har grunnskolen. Mellom ulike kommuner i Norge kan det være opptil tolv års forskjell i forventet levealder. Mennesker som lider av rus- og psykiatri er den mest utsatte gruppen, og kan forvente å leve 20 år kortere enn nordmenn ellers. De fleste som dør før forventet levealder dør av livsstilssykdommene vi nevner ovenfor.   Slik vi ser det er det tre nøkkelfaktorer som må til for å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge. 1: Skolene våre må gi våre elever førsteklasses undervisning. 2: Vi må ha en politikk som legger til rette for- og gjør det lønnsomt å drive næring slik at folk er i arbeid. 3: Vi må oppdage og hjelpe mennesker som sliter før de psykiske problemene tar overhånd. Høyre arbeider aktivt for å løse alle disse tre tiltakene.   Vi i Høyre er ikke imot gratis skolemat, men vi mener at det er andre tiltak som er viktigere for å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Vi er veldig opptatt av at skolen skal ha høy kvalitet, og har derfor prioritert innhold i skolen fremfor skolemat. Norsk og internasjonal forskning er krystallklar på at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og mestring er en god lærer. Det er beregnet at gratis skolemat vil koste samfunnet 3,4 milliarder kroner.   Blant tiltakene regjeringen har gjort, er å intensivere arbeidet med at de yngste elevene knekker lesekoden. Dette vet vi reduserer frafallet i videregående. Etter- og videreutdanning av lærere, fremmøteplikt på videregående skole og styrket skole-hjem samarbeid er tiltak vi vet hjelper for å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. Det er de som dropper ut av skolen som mest sannsynlig vil lide av sosiale helseforskjeller.   Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for enkeltmennesker, familier og samfunnet. Vi må sette i gang flere tiltak for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det er mange andre tiltak enn gratis skolemat som kan gi bedre og varige endringer for folkehelsen. Ordtaket «gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet» passer godt for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det vil gi gode resultater dersom kommunene tilbyr foreldrekurs i folkehelse og kosthold. Et slikt kurs vil kunne redusere de sosiale helseforskjellene mellom kommunene, en forskjell som i dag er så mye som tolv år.    

  • 0 Boligene våre må tilpasses eldrebølgen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-06-2019

    Har du tenkt på at du kanskje ikke kan fortsette å bo der du bor når du blir gammel? Få norske boliger er tilpasset en aldrende befolkning. Den norske befolkningen blir stadig eldre, og i 2060 vil antallet personer som er over 70 år dobles, fra rundt 625 000 i dag til over 1,3 millioner, viser SSBs befolkningsframskrivinger. For å håndtere den kommende eldrebølgen er vi helt avhengig av at flere eldre blir boende hjemme lenger. Men de færreste norske hjem er laget slik at man kan bli boende når helsa svikter. Ifølge en rapport fra 2011, utarbeidet av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og SINTEF, er bare sju prosent av den norske boligmassen tilrettelagt for alle. Enkle tiltak Utbedring av eksisterende boliger slik at flere kan bo hjemme lenger, blir derfor essensielt fremover. Ofte handler det bare om begrensede tiltak. – Det første behovet som melder seg er gjerne en tilpasning av badet, sier rørlegger og prosjektleder Ken Røsholt i rørleggerfirmaet VB Funksjonell VVS. Med alderen blir mange dårligere til beins og får dårligere følelse i hendene, og dermed nedsatt gripeevne. – Mange ønsker et toalett som kan heves og senkes, siden de har problemer med å bøye seg ned. I tillegg tilpasser vi dusjen med flere håndtak å holde seg i, og dusjbatteri med større hendel som er enklere å gripe, sier Røsholt. Andre tiltak de ofte gjør er å senke terskelen inn til baderommet, slik at det blir lettere å komme over med rullator eller rullestol. – Det fins også sklisikkert gulvbelegg og sklisikre fliser, og spesialtilpassede dusjvegger der man kan åpne øverste del, slik at den som dusjer kan få hjelp fra utsiden, sier Røsholt. Han forklarer at det har skjedd mye på utviklingen av sanitærutstyr tilpasset personer med funksjonsnedsettelse de siste 10-15 årene. – Tidligere hadde slikt utstyr et sterkt institusjonspreg. Slik er det ikke lenger. Både design og brukervennlighet har blitt mye bedre, sier Røsholt. Renover for fremtiden Selv om det har blitt enklere å tilpasse boligen for alderdommen, er det fortsatt få som gjør det. I en undersøkelse av eldres boligsituasjon som Velferdsforskningsinstituttet NOVA publiserte i 2017, ble folk bedt om å vurdere om boligen deres var tilpasset personer med bevegelsesvansker. – Blant de i aldersgruppen 50 til 71 år, svarte over halvparten at boligen er «dårlig» eller «svært dårlig» tilpasset en slik situasjon, sier NOVA-forsker Lars Gulbrandsen. Han forklarer at det er overraskende liten vilje til å gjøre tiltak som kan endre på dette. – Flertallet i denne aldersgruppen svarte at det ikke var aktuelt å gjennomføre tiltak som å fjerne terskler, sette opp ekstra gelender i trapp, eller gjøre tilpasninger på kjøkken og bad, sier Gulbrandsen. Noe av årsaken kan være at en større andel eldre enn før kjøper seg ny bolig når de kommer i pensjonsalderen. – For 50 år siden ble folk stort sett boende i eneboligen sin livet ut, men slik er det ikke lenger. Eldre mennesker har blitt mer villige til å flytte på seg. Bare fra 2012 til 2015 ble den andelen som boligkjøpere over 60 år utgjorde av alle kjøpere fordoblet, sier NOVA-forskeren. Men alle over 60 år kan ikke flytte fra sin gamle bolig til en splitter ny leilighet. Tilrettelegging av eksisterende boligmasse blir derfor bare viktigere i årene som kommer. – Skal du renovere badet eller resten av huset, så tenk fremover. Senk tersklene, sett inn bredere dører, og få rørleggeren til å legge avløp og rør slik at du enkelt kan tilpasse utstyr til endrede behov senere, oppfordrer rørlegger Ken Røsholt.

  • 0 Slik blir du kvitt fluene

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-06-2019

    I Norge er vi lite plaget av fluer. Likevel kan det surre plagsomt mye rundt i boligen om sommeren. – I hus og hytter kan det av og til bli mye fluer. De vanligste artene som kan irritere oss innendørs er fruktfluer, hærmygg og loftsfluer, sier forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet. Selv om fluene formerer seg fort og raskt kan opptre i mengder, regnes de ikke som skadedyr. – Fluene gjør lite skade, og de er som regel nokså enkle å bli kvitt. Fjernes næringskildene der larvene utvikles, forsvinner de flyvende insektene etter kort tid, sier Aak. Likevel skal man ikke skal kimse av store mengder fluer i huset eller på hytta. – De fleste fluer lever uhygienisk. Larvene utvikler seg gjerne i åtsler, avføring eller råtten materie, og de voksne fluene flyr vekselsvis mellom bakteriekilder og matvarer. Har man et flueproblem bør man gjøre noe med det, sier han. Godt renhold Markedsansvarlig Monica Videm i Biltema opplever at mange kunder etterspør middel mot fluer, spesielt om sommeren. – Vi selger ulike insektsmidler, også mot fluer, men vi anbefaler heller kundene å ta en titt i rengjøringsavdelingen. Med riktig vaskeutstyr kommer man langt i å bekjempe fluesvermene, sier Videm. Det første som må gjøres er å fjerne alle næringskilder, det vil si gammel frukt, mat og søppel. Deretter må overflater vaskes grundig overalt. – Når været blir varmere er det naturlig at det kommer flere fluer, men gjennom enkle tiltak unngår man å bli invadert av de plagsomme insektene, sier hun. Et smart tips er å oppbevare alle mat og søtsaker i plastbokser. Mat som blir liggende fremme er rene festbordet for fluer. God søppelhåndtering er også viktig. – Fjern søppel, tomflasker og annet avfall så fort som mulig. Et rent og ryddig hjem er lite egnet for fluefamilier, sier hun. Fluer i frukt og planter Fruktfluer, også kalt bananfluer eller eddikfluer, lever av gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. – Med god tilgang til mat, særlig gammel frukt, formerer de seg fort. Dette kan være et stort problem i visse næringsvirksomheter, sier Aak. Den andre fluetypen som trives i norske hjem er hærmygg, også kalt sørgemygg. Den blomstrer fort opp i stuer og andre rom hvor det er potteplanter. – Dersom du vanner plantene for ofte oppstår det fuktige forhold og råtnende rotsystemer. Det skaper perfekte forhold for hærmyggen. Fluene opptrer da rundt potteplantene, sier Aak. Den siste fluetypen som kan være til sjenanse er loftsflua. Den tilhører en egen slekt av spyfluer, og kan fort bli mange i antall. – Det spesielle med denne flua er at den den lever ute i norsk natur om sommeren og overvintrer gjerne i sprekker og hulrom i uoppvarmete rom i hus og hytter, sier han. For å bli kvitt loftsflua er det mest effektivt å tette huset i størst mulig grad og bruke fluenetting foran vinduer. I helt spesielle tilfeller, der bestanden er stor og ikke lar seg bekjempe, kan det være nødvendig med insektsmiddel. Hovedårsaken til at Norge har et minimalt flueproblem er de skiftende årstidene. – De færreste flueartene overlever en kald vinter. I sydligere land, med varmere klima, er fluer ofte et stort problem, sier Monica Videm i Biltema.

  • 0 Østfoldpodden: Bli med når Marte og Mathilde tar valget

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 26-06-2019

    Til høsten skal Marte Beck (19) og Mathilde Tehrani (19) stemme for første gang. I en helt ny podkast-serie følger vi deres vei til valglokalet.– Jeg føler at dette med politikk og valg er noe jeg absolutt ikke har kontroll på. Samtidig har jeg lyst til å få oversikt. Slik tror jeg mange unge tenker. Derfor fikk jeg ideen til denne podkasten. Jeg vil vise «de voksne» at vi er mange unge som bryr oss, og vil finne ut mer, sier Marte Beck. Til daglig er 19-åringen fra Fredrikstad lærling i Østfold fylkeskommune. Her er hun utplassert fra medieproduksjonslinja ved Glemmen videregående skole. Årets kommunestyre og fylkestingsvalg skjer 9. september. Marte Beck skal jobbe med den tre episoder lange podkast-serien nesten helt fram til valgdagen.  Første episode er nå klar. Her følger vi Marte i samtale med venninnen Mathilde Tehrani som også er førstegangsvelger. – Jeg er glad for at Marte ville ha meg med på prosjektet. Jeg lærer mye om hvordan valg egentlig foregår, sier Tehrani. Praten mellom de to venninnene fører Marte videre til Oslo. Her møter hun statsviter og «valgveteran» Bernt Aardal. Hvordan den praten går kan du høre i den første episoden av «Førstegangsvelgerne» HER

  • 0 Gjør synet ferieklart

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 26-06-2019

    Har du husket å pakke solbriller, reservebriller og ekstra kontaktlinser til ferien? Det er fort gjort å få ødelagt eller miste brillene når du er på reisefot. – Er du helt avhengig av briller eller kontaktlinser, kan ferien fort bli utfordrende, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund. Hans beste råd er å alltid ha med reservebriller og ekstra linser på reise. – Kontaktlinsebrukere har gjerne med et lite lager av linser, men mitt inntrykk er at mange brillebrukere ikke har med noe i reserve, sier Knudsen. Det varierer veldig fra land til land hvor enkelt det er å skaffe en erstatning hvis man får ødelagt eller mister brillene sine. – I mange land må du for eksempel først til øyelege og få en brilleseddel, før du må videre til en optiker. Eksempelvis kan det være svært utfordrende å få tak i kontaktlinser i USA uten full undersøkelse og ny tilpasning, sier Knudsen. Ta med brilleseddel Uavhengig av om du har med ekstra kontaktlinser eller har reservebriller i bakhånd, bør du alltid ha med brilleseddel eller linseseddel. – Da kan du gå til en lokal optiker og få hjelp der du er. Men dette kan ta tid. Er du på en ukes ferie, så rekker du trolig ikke å få de nye brillene før du skal reise hjem igjen, påpeker Knudsen. Skal du fly, er rådet å alltid pakke reservebriller og linser i håndbagasjen. – Det er ikke uvanlig at innsjekket bagasje blir borte, og da er du like langt hvis du trenger reservebrillene dine, sier han. – På lengre reiser bør du vurdere å bruke briller fremfor linser under selve flyreisen på grunn av tørr luft. Eventuelt ha med deg komfortdråper for å unngå tørre og irriterte øyne. Husk solbrillene Solbriller er like viktig i sommerferien som på påskefjellet. Både sand og vann reflekterer solstrålene, og vi er gjerne utendørs lenger om gangen. Solbriller kan også lages med styrke. – Hele familien bør ha gode solbriller, og ikke glem barna, sier Knudsen.   Foto: Pixabay

  • 0 Advarer mot utenlandske nettbutikker

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-06-2019

    Nordmenns handel i utenlandske nettbutikker økte med 281 prosent fra 2011 til 2017. Nordmenn legger nå igjen 1 av 10 kroner i utenlandske butikker, viser tall fra Virke. Men privatimporterte produkter er ofte av dårlig kvalitet, og kan til og med være farlige. – Man skal utvise stor forsiktighet når man handler fra utenlandske nettbutikker. Mange av produktene kan være brannfarlige, inneholde farlige kjemikalier eller rett og slett være produsert under uverdige forhold, sier Bror William Stende, direktør for Virke Faghandel. Et godt råd er å se etter CE-merket på elektronikk, leketøy, barneklær og verneutstyr. Et CE-merket produkt skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet og helse eller for miljøet. Men ofte mangler varene merket, eller de er merket med uriktige opplysninger. – Sjekk gjerne Forbrukerrådets liste over useriøse aktører. Husk også at norske angrefrist-, bytte- og returregler ikke gjelder ved kjøp i utenlandske nettbutikker, sier Stende. Brannfarlige ladere I Sverige går Elsäkerhetsverket ut mot å handle mobilladere på enkelte utenlandske nettsteder. De kjøpte 10 ladere fra nettsiden Wish, og fant feil ved absolutt alle. – Det er stor risiko ved å kjøpe ladere fra visse netthandelssider, advarer Elsäkerhetsverket. Testen viste at de 10 laderne ikke engang overholdt de grunnleggende sikkerhetskravene. Seks ladere oppfylte ikke kravet til brannsikkerhet, og kan ta fyr. – E-handelen forsetter å øke, og når det gjelder privatimport og handel med foretak som det ikke går an å identifisere eller kontakte, øker risikoen for at det også finnes feil ved produktene, sier Kim Reenaas, sjef for produktavdelingen ved Elsäkerhetsverket. Mange norske forbrukere har funnet veien til utenlandske nettbutikker godt hjulpet av 350 kronersgrensen for momsfri utenlandshandel. Denne regelen vil bli avviklet i 2020. Stiller høye krav Biltema er en av flere norske forhandlere som merker tøff konkurranse fra utenlandske nettbutikker. Samtidig er også Biltemas produkter produsert utenlands, i Asia og Europa. – I motsetning til en del utenlandske aktører, stiller vi høye krav til våre leverandører, både når det gjelder fabrikker, arbeidsforhold og produkter. Brytes disse forutsetningene, avbryter vi samarbeidet umiddelbart. Vi står for det vi selger og tør å sette navnet vårt på produktene, sier Dag Bergby, konstituert daglig leder i Biltema. Norske virksomheter er underlagt Produktkontrolloven, som skal sikre at produktene ikke skader helse og miljø. Utenlandske aktører trenger ikke å forholde seg til denne. – For å sikre kvaliteten tester vi produktene over tid, og ofte en uavhengig tredjepart i tillegg. Vi foretar også løpende kontroller på våre produkter før de forlater fabrikkene og sendes til Norge, sier Bergby. – Norske butikker overholder krav og regler for omsetning av varer i Norge og der kan forbrukeren være trygg på produktene de kjøper. I tillegg har man gode retur og reklamasjonsmuligheter dersom et produkt ikke oppfyller kravene, sier Bror William Stende i Virke.

  • 0 Samlet offensiv mot skjeggkre

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Utbredelsen av skjeggkre har eksplodert de siste årene. Nå allierer Folkehelseinstituttet, Norsk Hussopp Forsikring og fire konkurrerende bekjempelsesfirmaer seg for å løse problemet. – Skjeggkreproblematikken i Norge har økt dramatisk i løpet av noen få år. Vi har tatt ansvaret for å gjøre noe med dette, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Sammen med Folkehelseinstituttet og bekjempelsesfirmaene Anticimex, Rentokil, Nokas Skadedyrkontroll og Pelias går forsikringsselskapet til krig mot de plagsomme skadedyrene. Målet er å finne en metode som kan redusere, og i beste fall utslette, de små krypene. – Første del av prosjektet er allerede gjennomført og konkluderte med at bruk av forgiftet åte gir best resultat. Nå skal vi se hvordan vi kan få maksimalt utbytte av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempe skjeggkre, sier Magerøy. Samarbeidet mellom bekjempelsesfirmaene, Norsk Hussopp Forsikring og Folkehelseinstituttet gir unike muligheter til å kombinere teori og praksis. – Vi kan dra nytte av hverandres erfaringer samtidig som vi samarbeider om en langsiktig plan. Istedenfor at alle sitter på hver sin tue og gjør litt, kan vi nå trekke i samme retning og finne metoden som fungerer best, sier fagsjefen. Det er Norsk Hussopp Forsikring som har initiert prosjektet og som står for finansieringen. Folkehelseinstituttet har ansvaret for alt det praktiske arbeidet og sammenstilling av resultatene. Tester ut i borettslagBekjempelsesfirmaene har fått tilgang til et stort borettslag som er svært plaget av skadeinsektet hvor metoder og eksperimenter kan testes. – Giften som har best effekt på de skjeggete kreene er tidligere brukt mot kakerlakker og maur. Preparatet er godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre, sier forsker Anders Aak hos Folkehelseinstituttet. Han forteller at prosjektet har oppnådd gode resultater i løpet av de to og et halvt årene det har pågått. – Fra å ha et kunnskapsnivå på rundt null, har vi nå rundt 70 prosent kunnskap om hvordan skjeggkre kan bekjempes. I løpet av de neste halvannet år prosjektet skal pågå, regner vi med å sitte med hele svaret, sier Aak. Norge ligger på forskningstoppen når det gjelder skjeggkrebekjempelse. – I andre land er problemet minst like stort, men de har et mer avslappet forhold til skjeggkre. Ved å gjøre dette arbeidet fyller vi et stort kunnskapshull. Det er ingen tvil om at kunnskapen vil kunne anvendes også i andre land, sier han. God effektForskningsprosjektet viser at plasseringen av åte har stor betydning for resultatene. Ved å spre åtet på mange steder i en bolig, samtidig som annen konkurrerende mat fjernes, kan bestanden av skjeggkre reduseres med hele 90 prosent i løpet av kort tid. – Innetemperatur spiller en viktig rolle. Reduseres temperaturen fra 20 til 16 grader formerer de seg om lag fire ganger så sakte. Da kan det ta flere år før insektene får en oppblomstring. Særlig for lagerbygninger kan dette være svært nyttig kunnskap, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Han mener resultatene så langt viser at det i fremtiden burde være mulig å bli helt kvitt skjeggkre i hus og boliger. – De vil kunne vende tilbake, men da har vi kunnskap som gjør at vi kan håndtere problemet og holde det under kontroll. MillionsøksmålTall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet skjeggkrebekjempelser ble tredoblet fra 2016 til 2017, og har siden bare økt. Insektet, som kan livnære seg av nesten hva som helst, ble første gang identifisert i Norge i 2013. – Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det oppsto nærmest et hysteri for eierskifteforsikringsselskapene i forbindelse med boligomsetning da man skjønte at skadeinsektene raskt utviklet seg i antall og geografisk utbredelse, sier Magerøy. Spesielt i forbindelse med kjøp og salg av bolig har det oppstått mange konflikter og store søksmål. – I dag vet vi at problemer med skjeggkre i boliger kan behandles. Tidligere har det blitt utbetalt millionerstatninger i eierskiftesammenheng ved oppdagelse av skjeggkre. Det vil nok ikke skje i fremtiden med den kunnskapen vi sitter på i dag, sier Magerøy. Kravler og kryperSkjeggkre i seg selv gjør liten skade, men folk flest synes de er ekle å ha i hus. – De blir fort veldig mange, og de kravler og kryper rundt i alle konstruksjoner. De kan like gjerne være på bad og kjøkken som på soverom og i stuen. Dessuten er de ganske store, med de lange halehårene kan de bli rundt 15 til 19 millimeter lange, sier han. De hardføre insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og cellulose, samt trives godt i typiske norske boliger hvor det kan være gunstige leveforhold. 

  • 0 Eksportpris til sarping

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Sarping Jones Norheim er sterkt delaktig i at Northern vant prisen Årets eksportbedrift på Designindustriens bransjedag tirsdag ettermiddag. Tirsdag 11. juni ble vinnerne av Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger, Årets produkt og Klassikerprisen kåret under Bransjedagen i Næringslivets Hus i Oslo. Det er Designindustrien som står bak prisene. – Dette er svært verdige vinnere som har levert eksepsjonelt gode løsninger i design- og ferdigvarebransjen. Det er bare å ta av hatten for Northern, Brav Norway, Lundhs og Eikund, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri. Northern vant prisen Årets eksportbedrift, Brav Norway ble kåret til Årets merkevarebygger, Lundhs sikret seg produktprisen for serien «Essence», mens Eikund vant Klassikerprisen for sin relansering av møbelikonet «Krysset». Ypper seg mot svensk og dansk designEn av nøkkelfigurene bak møbel- og belysningsselskapet Northern er Jonas Norheim fra Sarpsborg. Han er designsjef i møbel- og belysningsselskapet, og har i tillegg til å utvikle hele Northerns nye møbelkolleksjon selv designet flere produkter i kolleksjonen.  – Vi er glade for å bidra til å sette Norge på designkartet – og for å vise at også nye, norske møbelprodusenter som oss kan være synlige og utfordre dominansen til våre skandinaviske kolleger, sier Ove Rogne, gründer og administrerende direktør i Northern. Sterk eksportvekstNorthern er i stor vekst på eksportsiden, med en eksportandel på 60 prosent ved begynnelsen av 2019. Rogne forteller at selskapet har jobbet målbevisst med eksportsatsingen, og at det har vært et langt lerret å bleke. – Vi vokser særlig i våre fokusmarkeder, som Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. I tillegg jobber vi med agenter i andre markeder i Europa, USA, Asia og Australia for å nå så bredt som mulig. Vi opplever stor interesse fra alle verdens hjørner, sier han. Designjuryen er full av lovord om Northern:«Bedriften har gjort seg synlig i lang tid med god design og gode produkter. Når bedriften ruller ut nye produkter, skjer det i et koordinert samarbeid med en gruppe store distributører. Gjennom sitt innovative eksportarbeid har de åpnet nye kanaler som også kan komme andre norske produsenter til nytte,» skriver juryen.   Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar

  • 0 Velkommen til konferanse om landbruk og klima 13. juni

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-06-2019

    Stor interesse for konferansen Et klimasmart Østfoldlandbruk mot 2030 torsdag 13. juni på Borregaard hovedgård, Sarpsborg. Nærmere 100 påmeldte når Klimasmart landbruksprosjektet i Østfold arrangerer konferanse. Målgruppen og deltakere er bønder, forvaltning, rådgivere, politikere, agronomielever og andre med interesse for klima og landbruk. Bakgrunn for konferansen er prosjektet Klimasmart landbruk Østfold i regi av Klima Østfold, som ønsker å samle trådene fra prosjektets aktiviteter i 2017-19 og å rette blikket fremover rundt temaet klima og landbruk. Østfold ligger i front når det gjelder prosjekter og aktiviteter som jobber mot lavutslippsamfunnet, og en del av disse blir her kort presentert. Hovedbolkene for konferansen blir fossilfritt landbruk 2030 og karbonlagring. Du får bla. høre Generalsekretæren i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegårds betraktninger rundt klima, lære mer om klimakalkulator, energimarkedet og fossilfrie maskiner. Det vil bli en poltikerduell etter lunsj. I siste del av programmet dukker vi ned i matjorda og hører mer om karbonfangst og jordlivet. Se programmet her: Program Du kan melde deg på via denne påmeldingslenka: https://response.questback.com/isa/qbv.dll/ShowQuest?QuestID=5350279&sid=1CiRHORgbq

  • 0 To Sarpsborg-designere kjemper om bransjepriser

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 12-06-2019

    Denne uken blir det klart hvem som mottar bransjens høythengende designpriser. Blant de nominerte finner vi sarpingene Jonas Norheim og Bendt Winge. Tirsdag 11. juni skal noen av landets aller fremste møbel- og interiørbedrifter konkurrere om prisene Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger, Årets produkt og Klassikerprisen. – De nominerte representerer et stort mangfold i design- og ferdigvarebransjen, både geografisk og bransjemessig. Det er hyggelig, men også svært nødvendig i en tid der vi leter etter hva vi skal leve av etter oljen. Det ligger et stort potensial for verdiskaping i vår bransje i årene som kommer, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri. De fire prisene skal deles ut tirsdag ettermiddag under Bransjedagen i Næringslivets Hus i Oslo. Det er Designindustrien som står bak prisene. Sarping bak eksportsuksessIfølge Sundet har møbel- og ferdigvareindustrien en felles målsetning om å doble eksporten fram mot 2030, noe som vil tilsvare 14 prosent av Norges totaleksport. I den forbindelse er det mange som følger ekstra nøye med på kåringen Årets eksportbedrift. Her er Northern en av de nominerte virksomhetene, og sentral for selskapets suksess er sarpingen Jonas Norheim. Han er designsjef i møbel- og belysningsselskapet, og har i tillegg til å utvikle hele Northerns nye møbelkolleksjon selv designet flere produkter i kolleksjonen. Sammen med sin designkollega Morten Skjærpe Knarrum har han håndplukket ulike designere rundt om i verden til Northern. Han har bidratt til å sette sammen en kolleksjon som skal appellere både til norske og internasjonale designkjøpere. «Bedriften har gjort seg synlig i lang tid gjennom god design og gode produkter. Gjennom sitt innovative eksportarbeid har de åpnet nye kanaler som også kan komme andre norske produsenter til nytte,» skriver juryen om Northerns nominasjon. Enda en Norheim-nominasjonJonas Norheim og makkeren Morten Skjærpe Knarrum står også bak et av produktene som er nominert til prisen Årets produkt. De to designerne har formgitt møbelsystemet «Kove» for Fora Form. «Systemet er fleksibelt og godt tilpasset kundebehov. Produktet utmerker seg ved kvaliteter som gir et lett og lite kompakt uttrykk, selv om det definerer områder og skiller dem på en effektiv måte,» skriver juryen i sin kjennelse. Bærekraftig plaststolNordic Comfort Products (NCP) er nominert til prisen Årets produkt. Den Hemnesberget-baserte bedriften er nominert for stolen «S-1500», som er en videreføring av designklassikeren til Bendt Winge (1907-1983). Winge tilbrakte sine første barneår på Helgeland, men familien flyttet til Sarpsborg da han var fem år gammel, ifølge Norsk biografisk leksikon. Her vokste han opp, før studier førte ham til Oslo og senere Tyskland. «Stolen er en videreføring av bedriftens klassiker R-45, designet av Bendt Winge. S-1500 er designet av Snøhetta og produsert av plastavfall fra lokal fiskeindustri,» står det i juryens nominasjonstekst.Foto: NCP

  • 0 Ny regionvegsjef i Statens vegvesen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-06-2019

    Trygve Elvsaas (62) har fra 1. juni overtatt som fungerende regionvegsjef i Statens vegvesen Region øst. Elvsaas har jobbet i Statens vegvesen i nærmere 35 år og har hatt en rekke lederstillinger i etaten. Han kommer nå sist fra stillingen som avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring i Region øst. Statens vegvesen er midt oppe i en omfattende omorganisering, og den nye organiseringen skal være på plass fra 1. januar 2020. Elvsaas vil dermed ha stillingen inntil videre. - Dette er en utfordrende tid for Statens vegvesen. Min hovedoppgave blir å lose vår region trygt over i den nye organisasjonen, men jeg skal ikke på noen måte gjøre jobben alene. Vi har en veldig god, stabil og erfaren ledergruppe i Region øst, i tillegg til en stor gjeng med kompetente og motiverte medarbeidere. Dette skal vi klare sammen, sier Trygve Elvsaas.

  • 0 8,4 millioner over Svinesundsforbindelsen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 07-06-2019

    Svinesundsforbindelsen AS hadde i 2018 et driftsresultat på 203 millioner kroner etter nesten 8,4 millioner passeringer over de to bruene mellom Norge og Sverige. Svinesundsforbindelsen AS avholdt onsdag generalforsamling i selskapet. Etter solid trafikk- og inntektsutvikling over tid, vil bompengene over Svinesund fjernes betydelig tidligere enn forutsatt. Mens man opprinnelig forventet nedbetaling av selskapets gjeld i løpet av 2025, regner man nå med at innkrevingen kan opphøre høsten 2020. Flere bilerDet er registrert nesten 8,4 millioner passeringer i 2018, fordelt på 90,6 prosent lette og 9,4 prosent tunge kjøretøy. Trafikkveksten i 2018 var på 2,4 prosent sammenlignet med året før. Selskapet har hatt solid drift i 2018, med en fortsatt nedgang i driftskostnadene på 2,1 millioner i forhold til året før. Økt resultatDe samlede bruttoinntekter i 2018 ble 203,5 millioner kroner, mens driftskostnadene var på 22,1 millioner. Driftsresultat før disposisjoner og renter ble 181,4 millioner kroner, som er en forbedring på 9,5 millioner fra 2017. Selskapet har en total lånegjeld på 254 millioner kroner ved årsskiftet 2018-19 etter at det ble nedbetalt 85 millioner på selskapets lån i 2018. Om Svinesundsforbindelsen ASSvinesundsforbindelsen AS har som formål å fullfinansiere Norges andel av forbindelsen mellom Norge og Sverige ved Svinesund. Hele vegprosjektet, både Norges og Sveriges andel, strekker seg fra Nordby i Sverige til Svingenskogen i Norge – og omfatter to kilometer motorveg på svensk side, drøye fire kilometer motorveg på norsk side og en 700 meter lang bru mellom disse. Innkrevingen av bompenger skjer både på ny og gammel Svinesundbru. Innkrevingen startet 1. juli 2005 og vil opphøre når lånegjelden i begge land er nedbetalt.   Foto: Pixabay

  • 0 Digitalisering i fjøset

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 29-05-2019

    Enda sunnere, roligere dyr og mer effektiv gårdsdrift. Det er noen av fruktene av den store landbruksdigitaliseringen i Norge. På fjøset ser det ut som det alltid har gjort. Lukta er lik også. Så legger du merke til en liten dings som sitter på kragen til den nærmeste kua. Det er en sensor som blant annet forteller bonden om dyrets helse.   – Vi sitter på en hel masse helseopplysninger om hver eneste ku i Norge, og det blir stadig mer informasjon. Takket være melkeroboter kan vi nå samle 175 millioner datapunkter om det vi tidligere hadde 2,5 millioner punkter på. Det kan fortelle oss enda mer om det vi vil vite om norsk melkeproduksjon – i sanntid, sier Torkel Randem, utviklingsleder i Mimiro.   Sammen med Mette Roald, leder for området Kunde- og forretningsutvikling i TINE, øste han av landbrukets digitale erfaringer til om lag 350 tilhørere under Sopra Steria-konferansen Power of Sharing – The Human Factor, på Den Norske Opera og Ballett.   Randem forteller at TINE og dens forløpere har samlet inn data om norsk melkeproduksjon i 120 år, og at informasjonsinnhentingen er blitt mer systematisk etter hvert som ny teknologi har kommet til. Nå er målet å føre videre samvirketanken ved å danne et «samvirke i skyen».   Datafangst i fjøset I dag er det datafangst som gjelder. Mimiro, som eies av TINE og Felleskjøpet, jobber med å drive utviklingen fremover. De jobber for lykkeligere dyr, lønnsomme bønder, et bærekraftig landbruk og fornøyde og lojale forbrukere.   – Folk flest tar gode, trygge melkeprodukter som en selvfølge, men slik er det ikke. Det krever en enorm innsats, og her spiller teknologien en stadig større rolle. I Norge har hver eneste ku sitt eget helsekort. Vi vet når kua er født, hvordan slektstreet ser ut, når den sist fikk veterinærtilsyn, hvordan den fores og hvordan det går med melkeproduksjonen. I fremtiden ønsker vi å bruke sensorer til å fange enda mer relaterte data i sanntid, sier Roald.   Setter sammen dataene Torkel Randem har selv vokst opp på gård. Fra barndommen husker han at gården var full av folk som hjalp til med driften. I dag drives den nesten utelukkende av broren hans.   – Bønder ønsker digitalisering fordi det betyr forbedring og effektivisering. Ikke minst ønsker de et samspill mellom alle verktøyene og måleinstrumentene de har på gården, uansett om det handler om melk, kjøtt eller fôr. Dette er rollen Mimiro har fått – å hjelpe bonden med å samle inn, sette dataene sammen, analysere dem og komme med forslag til forbedringer, sier han.   Resultatet er både bedre gårdsdrift og lykkeligere kyr.   – Gjennom kontinuerlig utviklingsarbeid i landbruket for å bedre husdyrholdet samt løpende innføring av teknologi, er det i dag en ro i fjøset som vi ikke hadde før. Før var det fôring på bestemte tidspunkter. Nå vet bonden når hver ku er sulten og kan tilpasse fôringen etter behov, noe som gir mye mindre stress for dyrene, sier Randem.   Erstatter ikke bonden med en robot Mette Roald understreker at roboter og automatisering ikke kommer til å ta over norske gårder. Som før er det bonden som står i sentrum for landbruket.   – Vår rolle er å hjelpe bonden med all den informasjonen hun trenger for å ta sine beslutninger. Denne beslutningsstøtten gjør at landbruket kan levere optimalt på mattrygghet, dyrevelferd, klimaavtrykk, kvantitet og kvalitet. Det betyr enda bedre melk og ost i butikkene, og bedre betaling til bonden, sier hun.   I årene fremover spår Roald og Randem at det kommer enda mer teknologi inn i gårdsdriften. Det blir flere sensorer, mer automatisering og mer data i sanntid. Kanskje slipper også stemmestyring á la Alexa, Siri og Google Assistant inn i fjøset. Sikkert er i alle fall én ting:   – Bonden vil få enda mer tid til å stelle med dyrene, som jo er den viktigste jobben hennes, sier Roald. Bildetekst: LANDBRUKSTEKNOLOGER. Mette Roald, leder for TINE Radikal Innovasjon, og Torkel Randem, utviklingsleder i Mimiro, er med på å sørge for at norske fjøs digitaliseres. Foto: Sopra Steria       Om Sopra Steria Sopra Steria er et ledende internasjonalt konsulentselskap med en av markedets mest omfattende tjenesteporteføljer innen digitalisering. Selskapet tilbyr strategiutvikling, IT-rådgivning, infrastruktur- og systemutvikling, digitale løsninger og drift. Sopra Steria bistår store private og offentlige organisasjoner i Skandinavia med å ta et digitalt lederskap innen sin bransje. Selskapet har 44 000 medarbeidere i over 20 land, og hadde en omsetning på 4,1 milliarder euro i 2018.   I Skandinavia sørger 2100 medarbeidere for en årlig omsetning på 2,9 milliarder kroner.   Les mer på www.soprasteria.no   

  • 0 Hodeløse sjåfører

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 27-05-2019

    Når du sitter bak rattet, er det lett å tenke på andre ting enn kjøring. Men om du har hodet ditt et annet sted, hvem kjører egentlig bilen da? – Øv deg på å være tilstede i kjøresituasjonen, oppfordrer Rita Aarvold i Statens vegvesen.   3 av 10 dødsulykker i trafikken skjer på grunn av uoppmerksomhet, viser tall fra Statens vegvesens ulykkesanalyser.   Egne tanker Det finnes mange ulike former for uoppmerksomhet. Både det du gjør, ser, hører, føler og tenker kan ta oppmerksomheten din bort fra kjøringen. Det er summen av alle de små oppmerksomhetstyvene som gjør uoppmerksomhet bak rattet så farlig.   -Det holder ikke å bare ha øynene på veien - du må også ha hodet med deg. Når vi forsvinner inn i egne tanker eller drømmer, er vi kanskje ikke klar over det selv. Det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å bli bevisste på at det kan skje, og øve på å gi kjøringen din hele og fulle oppmerksomhet, sier Rita Aarvold i Statens vegvesen.   Oppmerksomhet er i mange tilfeller et valg. Vi kan fikle med mobilen, eller vi kan la være. Men det er ikke alltid like enkelt å legge bort tankene som det er å legge bort mobilen. Mental uoppmerksomhet kan påvirke reaksjonsevnen din, og øke ulykkesrisikoen.   Finn strategier Før du setter deg bak rattet bør du tenke gjennom hva som kan ta oppmerksomheten din bort fra trafikken, og gjøre deg ferdig med det du kan før du kjører.   -Tanker, følelser og ulike sinnsstemninger er en del av det å være menneske, og i noen situasjoner kan det kanskje være lurt å la noen andre kjøre. Vi kan ikke skru av tankene, men vi kan øve på å «bare» kjøre når vi sitter bak rattet. Tenk derfor gjennom om du er den sjåføren du selv ønsker å møte på veien, forsøk å legge ting til side, gjør deg klar, så kjør, sier Aarvold.   Når vi velger å gjøre andre ting samtidig som vi kjører, fordeler vi oppmerksomheten på flere aktiviteter. Det tar litt tid å hente seg inn igjen. I trafikken er det ikke sikkert du har den tiden.   Takk for oppmerksomheten -I trafikken teller hvert sekund. På noen få sekunder kan alt ha endret seg rundt deg. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan være forskjellen på liv og død. Så brutalt er det faktisk, sier Aarvold.   Mens du i noen få sekunder lar blikket, tankene eller hendene vandre, kan du rekke å kjøre over en hel fotballbane – nær sagt i «blinde».   Derfor skylder vi hverandre det, vi som møtes på veien, at vi har oppmerksomheten rettet mot kjøresituasjonen. Som trafikanter har vi et felles ansvar for at hver og en kommer trygt fram.

  • 0 Kutter ut diesel i korntørking

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 24-05-2019

    Norske bønder vil bli mer klimasmarte og skal tørke kornet sitt med fossilfri energi. Landbruket står for cirka åtte prosent av Norges klimagassutslipp. Norges Bondelag har satt som mål å drive fossilfritt innen 2030. Det betyr at korntørkene ikke lenger kan fyres med mineralolje, som i stor grad gjøres i dag. – Bøndene er blant de som kjenner klimaendringene først på kroppen, og ønsker derfor å bidra med sin del for å nå klimamålene, sier Charlotte Forsberg, prosjektleder i Klimasmart Landbruk Østfold. Korntørker er viktige for at bøndene skal kunne lagre sitt eget korn på gården, og dermed bidra til forsyningssikkerheten. Vanligvis tørkes korn bare i august og september. De store varmluftstørkene trenger stor effekt og krever mye energi, og fyres som oftest med fossil energi. – Innen 2025 skal fossile kilder til oppvarming i landbruksbygg fases ut. Alle korntørker skal være fossilfrie innen 2030. Det betyr at de kornbøndene som ikke allerede har lagt om, må begynne å planlegge hvordan de skal få det til, sier Forsberg. Mange muligheter Det finnes flere andre alternativer enn fossil diesel og gass. For varmluftstørkene er flis- og halmfyringsanlegg gode alternativer. – For mange vil hovedmålet med omleggingen være jevn oppvarming av alle bygningene på gården. I tillegg kan man bruke denne energikilden til korntørking i den korte perioden på sensommeren. Til dette formålet er biofyring godt egnet, sier Forsberg. De mindre kaldluftstørkene kan ha andre kombinasjonsløsninger, for eksempel solvarme. – Doble tak kan kanalisere ned solenergi og forvarme kornet. Solcellepaneler kan være et supplement for å drifte viftene, sier Forsberg. Mindre dieselfyrte anlegg kan også bli fossilfrie ved å bruke kortreist biodiesel. – Det tilbys også mer fleksible mobile korntørker. Da leier eller kjøper man en container med både brenner og flisfyr som står på gården i august og september. På vinteren kan den gjøre annen nytte for eksempel på en byggeplass som trenger oppvarming, sier Forsberg. Lønnsomt å legge om Korn- og kyllingbonde Lars Otto Grundt er én av flere som allerede har lagt om til fossilfri korntørke. Biofyringsovnen hjemme på gården fores med egenprodusert tømmer og halm, og sprer vannbåren varme til hele gården. – Når hele opplegget er ferdig, vil jeg ha jeg energi til å varme kyllinghuset, verkstedet, utleieboligen, kårboligen og bolighuset mitt året rundt. På sensommeren kanaliserer jeg det lille ekstra jeg trenger til korntørka, sier bonden fra Eidsberg i Østfold. Grundt anslår at han har halvert utgiftene til oppvarming etter at han gikk over til biofyring. – Byggekostnadene ender trolig på rundt én million kroner. Men sett i et 20 års perspektiv, vil investeringen være inntjent lenge før de årene har gått, sier Grundt. Han mener vi nordmenn må bli bedre på å utnytte egne ressurser. – Vi gror ned i kratt og kvist. Så hvorfor ikke bruke det til å lage varme? sier Grundt. Jakter klimaløsninger Klimasmart Landbruk er et felles prosjekt som et samlet landbruk står bak. For å identifisere ulike grep som kan redusere klimaavtrykket i norsk matproduksjon, har prosjektet en jakt på klimaløsninger for landbruket. Fossilfrie korntørker er en av dem. – Vi tror at mange av klimaløsningene i landbruket finnes der ute allerede. At nytenkende norske bønder, forskere og gründere allerede har metoder som kan tas i bruk av flere. Derfor har vi satt i gang en landsomfattende jakt, sier prosjektleder Tony Barman i Klimasmart Landbruk. Bønder som vil legge om til fossilfri drift, kan søke støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg kan Norsk landbruksrådgivning bidra med råd om hvilken løsning som passer hver enkelt gård.   Foto: Pixabay

  • 0 22,5 kg hasj på Ørje

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 24-05-2019

    Ørjetollerne avdekket 22,5 kilo hasj i en britisk registrert personbil i begynnelsen av mai. Russisk statsborger mistenkt for smuglingen. Den britisk registrerte Soda Superb fanget tollernes interesse da den passerte tollstasjonen på Ørje om morgenen 2. mai. En tollpatrulje fikk stoppet bilen på E-18. Den russiske sjåføren (29) sa han skulle til Oslo, men tollerne mistenkte at han i virkeligheten skulle til Sørlandet. Skanningen av kjøretøyet avdekket uregelmessigheter i gulvet. Tollerne fant hasjplater her. Tollkontrollen ble deretter fryst og politiet ble tilkalt. Ytterligere en russisk statsborger ble tatt av tollerne i forbindelse med hasjbeslaget.  

  • 0 Masse bilopplevelser i Sverge

    • Sport
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    For motorentusiaster og bilinteresserte blir det mange kryss i kalenderen fremover, når Sverige de neste månedene byr inn til bilrarrangementer i alle mulige varianter. Her kommer 20 gode tips til eventer med bil og motor i fokus. VM i Rallycross, KAK Midnattssolsrallyt, STCC-race med Porsche Carrera Cup, veteranbiltreff, gatebilrace og monstertruck show – Sverige sparer ikke på kruttet i 2019. Her blir det mye moro med motor de kommende månedene. Vi tipser om sommerens og høstens største motorhøydepunkter på andre siden av grensen. Bil wheels & wings Foto: Boman Robert  

  • 0 Barnas verdensdager i Fredrikstad

    • Kultur
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Lørdag 25. mai er det igjen klart for Barnas verdensdager på Værste i Fredrikstad – en gratis, fargerik familiefestival hvor barn i alle aldre kan oppleve kulturuttrykk fra hele verden og delta på alt fra kreative verksteder, danse, synge, høre eventyr og oppleve konserter og teater!Les mer om alt dere kan oppleve >>Barnas verdensdager i Fredrikstad arrangeres av Kulturskolen i Fredrikstad og Fredrikstad kommune. Foto: Fredrikstad kommune

  • 0 Penger til det gode formål?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Tror du det blir mer penger til gode formål i et lisensmarked? Hent kalkulatoren. Av Lars Langseth Nikolaisen Fagsjef samfunnsinnsikt og spillbransje,  Norsk Tipping I lobbyens kamp for å gi utenlandske spillselskaper lisens til å selge pengespill i Norge, trekkes erfaringene fra Danmark stadig fram som en suksesshistorie, også økonomisk. Det er en sannhet med store modifikasjoner. I 2011 – siste år uten lisensmarked – var netto omsetning (omsetning minus premier) i det danske pengespillmarkedet ca. 6,6 milliarder kroner. Det totale samfunnsbidraget – overskuddet som gikk fra pengespillene til samfunnet – var på ca. 3,8 milliarder kroner. Av dette sto Danske Spil for 2,8 milliarder kr, og øvrige spill (Klasselotteriet, fysiske kasinoer og pengespillautomater) for ca. 1 milliard kroner. Man anslo at det uregulerte markedet hadde ca. 1 milliard kroner i netto omsetning. Altså penger som forsvant ut av landet uten å bli skattet av. Bildetekst:  Lars Langseth Nikolaisen (innfelt) er fagsjef for samfunnsinnsikt og spillbransje i Norsk Tipping. I 2018 hadde netto omsetning i Danmark steget til 9,8 milliarder kroner. Det totale samfunnsbidraget hadde steget til 4,1 milliarder kroner. Av dette sto Danske Spil for ca. 2,8 milliarder, og øvrige spill (de samme som i 2011) for ca. 700 millioner kroner. De utenlandske spillselskapene bidro med 555 millioner kroner i skatt og avgifter til Danmark, og kunne ta med et overskudd på drøyt 2,1 milliarder kroner til Malta. Det uregulerte markedet omsatte netto for ca. 500 millioner kroner. Med andre ord: Mens markedet har vokst med 48 prosent, har samfunnsbidraget økt med sju prosent. I det samme tidsrommet som samfunnsbidraget fra alt spill i Danmark har økt med 300 millioner kroner, har Norsk Tipping alene økt sitt samfunnsbidrag med 1,6 milliarder kroner. Forklaringen er ganske enkel. Det er dette som skjer når et pengespillmarked går fra å være lotteridominert til å bli kasinodominert. Lotteriene har en avkastning på 50 prosent, og aktørene betaler høy skatt. Kasinospillene har avkastning på 4-5 prosent, og aktørene betaler lite skatt. Når pengene flyttes fra lotterier til nettkasino skal det spilles veldig mye mer før samfunnsbidraget fra nettkasinobransjen kan kompensere for nedgangen i det øvrige markedet. Så mens det i 2011 forsvant en milliard danske kroner ut av landet til uregulerte selskaper, henter nå de samme selskapene 2,1 milliarder danske kroner hjem til Malta. Pluss altså de 500 millionene som fortsatt brukes hos selskaper som ikke har dansk lisens. Her trenger du ikke engang kalkulator.

  • 0 Negotias digitale etikk-initiativ blir europeisk

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    YS følger opp Negotias initiativ om digital etikk på kongressen til ETUC i Wien denne uken. ETUC (European trade union confederation) er paraplyorganisasjon for europeiske fagforbund. Sammenslutningen favner om lag 60 millioner organiserte arbeidstakere fra 83 medlemsorganisasjoner i 36 land. Kongressen i Wien 21.-24. mai er den fjortende i rekken. På ETUC-kongressen onsdag holdt 1. nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud innlegg om digital etikk, som innspill til handlingsplanen som skal vedtas på kongressen. Innlegget var basert på Negotias initiativ for å få på plass etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet. - Jeg er glad for at ETUC setter forsvarlig kunstig intelligens og digitalisering på dagsordenen. Det er på høy tid at det fokuseres på de etiske utfordringene ved dette. Vi trenger retningslinjer som fremmer investeringsinsentiver og innovasjon, men som også sikrer en rettferdig, transparent og pålitelig bruk av kunstig intelligens både i privat og offentlig sektor, sa Skjæggerud. Han understreket at en grunnleggende forutsetning for å kunne utvikle retningslinjer for bruk av kunstig intelligens, er et nært samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. - Tillit er ansett som et konkurransefortrinn i en ny digital tid, fordi tillit kan sørge for at omstillingen ute i virksomhetene kan skje hurtigere. Endringene i framtidens arbeidsliv er beskrevet som komplekse prosesser og vil kreve solid samhandling for å lykkes. - Virksomheter som får til denne typen samarbeid vil være mer agile og konkurransedyktige i et globalt perspektiv. Samhandling og lederskap som understøtter et slikt tankesett er bra for både folk og virksomhetene, sa Hans-Erik Skjæggerud. BIldetekst:  På plass for YS under ETUC-kongressen i Wien. Fra venstre: YS-leder Erik Kollerud, 1. nestleder Hans-Erik Skjæggerud og 2. nestleder (også Negotia-leder) Monica A. Paulsen. (Litt uskarpe, men det er bare på grunn av det dårlige lyset på bildet :).   YS-nestlederen oppsummerte med at følgende 3 retningslinjer og prinsipper må legges til grunn, som et minstekrav i arbeidet den digitale etikken: PRINSIPP 1Beslutninger og anbefalinger med støtte av kunstig intelligens må være rettferdige, ikke-diskriminerende og transparente Kunstig intelligens kan ikke diskriminere mellom personer på grunn av rase, religion, kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag. Den enkelte må kunne forstå grunnlaget for en beslutning eller anbefaling som bygger på bruk av kunstig intelligens, for å kunne utfordre riktigheten i konklusjonen. PRINSIPP 2 Det må etableres klare ansvarsforhold Bruk av kunstig intelligens fritar ikke selskaper fra ansvar for kvaliteten i beslutningsprosessen, beslutningsgrunnlaget eller beslutningenes innhold og resultat. Virksomheter som bruker kunstig intelligens må ha kontrollmekanismer for å kunne utøve et slikt ansvar og tilby tilstrekkelig grad av transparens. PRINSIPP 3Arbeidstakeres personverninteresser må ivaretas gjennom hele utviklingsprosessen Dette haster fordi implementering av kunstig intelligens skjer i stort omfang akkurat nå.  Se relatert sak: Ansvarlig bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet Tekst og foto: Negotias

  • 0 Grunnbeløpet i folketrygden er regulert

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    Med virkning fra 1. mai 2019 er grunnbeløpet i folketrygden (G) fastsatt til 99 858 kroner. Reguleringen innebærer en økning på 2975 kroner fra i fjor, noe som tilsvarer 3,07 prosent. Grunnbeløpet i folketrygden benyttes som utgangspunkt for å beregne pensjons- og trygdeytelser. G-reguleringen gjøres hvert år etter drøftinger mellom regjeringen og organisasjonene. Her er utviklingen av G de siste fem årene: 2019:     99 858 kroner2018:     96 883 kroner2017:     93 634 kroner2016:     92 576 kroner2015:     90 068 kroner Se også sak på regjeringen.no Bildet er tatt Pixabay

  • 0 Telia tar opp kampen mot netthat

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 22-05-2019

    Med teknologi som våpen tar Telia nå et steg videre i kampen mot netthat. Selskapet inngår nå et samarbeid med organisasjonen No Hate, og vil utvikle digitale verktøy i kampen mot netthets. 1 av 3 nordmenn er bekymret for trakassering på nett, og over halvparten bekymrer seg for uønsket deling og spredning av bilder viser en kundeundersøkelse fra Telia. Gjennom et samarbeid med No Hate og deres partnere ønsker Telia å rette søkelyset mot netthets og handlinger som begrenser menneskers rett til å være den de er og å uttrykke seg slik de ønsker på nettet. – I vårt tillitsbaserte samfunn er det viktig at mennesker føler seg trygge også når de er på nett. Vi skal kunne ytre oss uten å føle frykt for trakassering og hat på nettet. Med Freedom-kampanjen tok vi første steg, og vi fikk selv erfare netthets i praksis. Nå tar vi neste steg for å bekjempe holdninger som begrenser folks trygghet på nett. Vi ser frem til å samarbeide med No Hate, og jeg gleder meg til å delta på Rusken på nett-aksjonen 28. mai hvor vi også vil presentere et digitalt verktøy som forhåpentligvis kan bidra til å redusere utryggheten, sier Abraham Foss, administrerende direktør i Telia Norge. Sammen skal vi bekjempe netthat No Hate startet med en Facebook-post sommeren 2018 som inviterte til en dugnad mot netthat. Målet var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Etter hvert ble dugnaden til organisasjonen No Hate som er åpen for alle som vil bekjempe netthat. – Det er viktig at aktører som Telia går foran og tar ansvar for å bidra til et internett som er trygt for alle. De har vist at de er modige nok til å stå for det de mener. Forskning viser at netthat går hardest utover de som representerer synspunkter og perspektiver som majoriteten opplever som annerledes. Derfor trenger vi nye løsninger som gjør det trygt for alle, og spesielt de stemmene som ikke passer inn i A4-formatet, å delta i samfunnsdebatten, sier Preben Carlsen, styreleder i No Hate.   Les mer om Rusken på nett-aksjonen: https://www.facebook.com/events/2276185755772800/   -- Om No Hate: No hate startet med en Facebook-post sommeren 2018 som engasjerte over 120 mennesker til å delta på dugnad mot netthat. Målet var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. I løpet av høsten samarbeidet dugnadsdeltakerne for å utvikle ideer med potensial til å bekjempe netthat på nye måter. Etter hvert ble det stadig mer åpenbart at det var et stort behov for en organisasjon som jobber dedikert og langsiktig med å bekjempe netthat i Norge. I februar 2019 tok prosjektet skrittet fra å være en folkebevegelse til å bli organisasjonen No Hate, som er Norges første organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Organisasjonen er politisk og religiøs uavhengig og åpen for alle som vil bekjempe netthat. Siden oppstarten i februar 2019 har No hate inngått samarbeid med aktører som Schibsted, Kavlifondet, Nationaltheatret, Kripos, Høyskolen Kristiania og Elvebakken Videregående Skole.  -- Vi er Telia Norge, den nye generasjonen telekom-selskap. Våre 2 200 dyktige kollegaer møter hver dag tusenvis av kunder i verdens mest oppkoblede land. Vi er navet i det digitale økosystemet som gjør det mulig for mennesker, virksomheter og samfunn å få tilgang til alt som er viktig for dem, på deres vilkår, gjennom hele døgnet – året rundt. Som del av Nordens største telekomselskap er vi en digital tilrettelegger som sammen med partnere skaper våre digitale borgere sin fremtid og fører verden nærmere alle kunder. Telia, The New Generation Telco

  • 0 Mangler handsfree i traktoren

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-05-2019

      Bare én av tre bønder har utstyr for håndfri mobilbruk montert i traktoren, viser ny undersøkelse. Mange dropper også å koble til funksjonen, selv om den er tilgjengelig.I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 64 prosent av bøndene at de ikke har handsfree-utstyr i traktoren.– Drøyt to av ti svarer at slikt utstyr finnes, og at det alltid eller regelmessig benyttes. Det er langt lavere enn ønskelig, for dette handler i høy grad om å redusere risikoen for ulykker, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt ForsikringOm lag ni prosent oppgir at de har handsfree montert, men bare bruker utstyret av og til. Ytterligere seks prosent sier at det finnes, men at det sjelden eller aldri er i bruk.– Det bør være et mål at alle norske bønder har tilgang til denne funksjonen, og ser verdien av å bruke den. Her ligger en utfordring for alle fagmiljøer knyttet til sikkerhet i landbruket, sier Wiig Syvertsen.Vanlig i nye traktorerDe siste fire – fem årene har det vært vanlig at nye traktorer leveres med radio- og lydanlegg der tilgang til handsfree inngår som tilgjengelig utstyr, ifølge Trond Kjempekjenn, daglig leder i Eikmaskin AS.Kjeden selger landbruksmaskiner gjennom nær 50 utsalg landet rundt, og er leverandør av tre traktormerker som inngår i topp fem-listen her i landet.– Mange velger å få koblet opp handsfree når de kjøper nytt. Det foregår også en del ettermontering, så andelen bønder som har denne funksjonen er i vekst. Traktorens levetid varierer imidlertid mye, så det er vanskelig å si hvor lang tid innfasingen vil ta, sier Kjempekjenn. Når traktoren benyttes på offentlig vei gjelder de samme reglene som for bil, slik at bruk av håndholdt mobiltelefon ikke er tillatt.Mange ulykkerTraktoren er ofte er involvert når bønder rammes av ulykker på jobb, ifølge rapporten «Ulykker og arbeidsmiljø i landbruket» fra forskningsstiftelsen Bygdeforskning.– Rapporten var basert på en bred undersøkelse, og har gitt verdifull innsikt i risikofaktorene knyttet til gårdsdrift. Blant annet kom det frem at traktoren var i bruk ved drøyt 14 prosent av ulykkeshendelsene, og i 28 prosent av registrerte tilløp til slike hendelser, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring. Hun mener funnene synliggjør viktigheten av å konsentrere seg om kjøringen når traktoren benyttes.– En håndholdt mobiltelefon blir i en slik sammenheng forstyrrende, og bør unngås, mener Wiig Syvertsen.   Foto: Bjørn H. Stuedal

  • 0 «Norges råeste inkubator» - Haldens skjulte perle

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 21-05-2019

    Bachelorstudenter fra Høgskolen i Østfold er nå på bacheloroppdrag hos teknologiselskapet Smart Innovation Norway, for å lære om teknologi, inkubasjon og innovasjon. Oppgaven har varighet på 6 måneder, og skal presenteres for Høgskolen i uke 25. Smart Innovation Norway er et forsinkings og innovasjonsselskap, som har hovedformål å drive anvendt forskning innen fornybar energi og informasjonsteknologi. Selskapet bidrar til forskningsbasert og bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i praksis. Bilde: Fra venstre: Daniel Flølo Ringdalen, Matias Heggdal, Frank Hanssen, Lorenzo Ruschelli Studentene skal skape «Norges råeste Inkubator» Prosjektet har fått tittelen «Norges råeste inkubator», og utforsker vekstbedrifters viktigste behov og beste praksis blant nasjonale teknologiinkubatorer. Hensikten er å gjøre oppdragsgiver bevisst på sin nåværende situasjon, utfordringer og muligheter, og gi innspill på hvordan Smart inkubator kan posisjonere seg for suksess.   Studentene har gjennom snart 3 år på linjen Innovasjon og Prosjektledelse, hatt nær kontakt med det lokale næringslivet. Nå er det den Haldens lokaliserte innovasjonsbedriften , Smart Innovation Norway som har åpnet dørene for de erfaringssultne studentene. Selskapet har gitt bachelorgruppen muligheten til å blant annet besøke landets fremste innovasjonsmiljøer i Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo og Horten.   «Disse besøkene har bidratt til å utvide vårt nettverk, skape relasjoner, og en mulighet til å lære av de beste i bransjen. I tillegg har det gitt oss verdifull input i oppgaven, som har hatt mye å si for bacheloroppgavens resultat» - sier studentene Lorenzo Ruschelli, Matias Heggdal, Daniel Flølo Ringdalen og Frank Hanssen.   Samarbeid mellom studenter og næringsliv. Bachelorgruppen har siden Januar jobbet beinhardt for å komme i mål med oppgaven. «Det å få utenifra perspektiv fra kunnskapsrike og nyutdannede studenter er noe teknologiselskapet ser på som verdifullt for fremtiden, vi gleder oss til å se sluttresultatet.» - sier rådgiver i Smart Inkubator. Selskapet har også tidligere hatt mye fokus på å samarbeide med akademia, spesielt i tilknytning med Høgskolen i Østfold.   Bachelorgruppen takker Innovation Norway for muligheten Vi er meget takknemlige for at Smart Innovation Norway har gitt oss denne muligheten. Det er inspirerende å se at et slikt anerkjent selskap, lar studenter komme med innspill og nye ideer. Denne erfaringen vil ha mye å si for våre fremtdisplaner, sier  Lorenzo Ruscelli, Matias Heggdal, Daniel Flølo Ringdalen og Frank Hanssen.