• 0 Mange bønder med slitasjeskader

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 25-04-2019

    Et flertall blant norske bønder har symptomer på skader i knær, hofter, rygg og skuldre, viser en ny undersøkelse. Mange sliter også med eksem og hudallergi.I en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring oppgir 56 prosent av bøndene at de kjenner symptomer på typiske slitasjeskader.– Andelen som bekrefter at de har slike plager, er betenkelig høy. Svarene illustrerer at bondeyrket er fysisk krevende, og at det ikke alltid er så lett å unngå belastningene som følger av tunge løft og uheldige arbeidsstillinger, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.En fjerdepart av bøndene svarer også ja på spørsmål om de har opplevd plager med eksem, allergi eller andre hudproblemer i løpet av de siste fem årene.– Eksponering for kjemikalier og kraftige vaskemidler er nok en viktig forklaring. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet på det enkelte gårdsbruk er viktig for å bedre situasjonen, slik at bevisstheten øker og hudplagene reduseres, sier Wiig Syvertsen.Lange arbeidsperioderHyppig forekomst av slitasjeskader i landbruket har sammenheng med arbeidsrytmen i bondeyrket, mener Halle Arnes, fagkoordinator for HMS i Norsk Landbruksrådgivning (NLR).– Den daglige timeinnsatsen er høyere enn i de fleste andre yrker, og bøndene har som regel heller ikke fri i helgene. Arbeidsperiodene med gjentakende bevegelser og belastninger blir svært lange, og det vil etter hvert merkes på kroppen, sier Arnes.NLR holder årlig en rekke kurs og foredrag om helse, miljø og sikkerhet i landbruket, og har 38 HMS-rådgivere som besøker gårdsbruk over hele landet.– I fjor arrangerte vi 74 slike kurs, og gjennomførte over 2000 gårdsbesøk. I tillegg holdt vi innlegg om bøndenes HMS-utfordringer på 135 møter med om lag 5400 deltakere, så disse temaene blir godt belyst. Forhåpentligvis vil dette bidra til økt forebyggende innsats hos den enkelte bonde.Fornøyd med egen helseTil tross for den høye andelen som sliter med plager og skader, vurderer bøndene generelt sett sin egen helse som god.På en skala fra én til fem, der én betyr svært dårlig og fem betyr svært god, krysser 29 prosent av for fem.46 prosent gir egen helse en firer, mens 19 prosent plasserer seg midt på skalaen. Bare seks prosent synes helsa er såpass dårlig at de gir den karakteren én eller to.– Det er flott at det store flertallet opplever å ha god helse. Samtidig er det viktig at bøndene er bevisste på at de har et fysisk belastende yrke, og tar grep når skader og slitasje melder seg. Dermed reduserer de også risikoen for mer alvorlig og langvarig sykdom, sier Ane Wiig Syvertsen i Landkreditt Forsikring.Foto: Bjørn H. Stuedal

  • 0 Nå kommer brunsneglene tilbake

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 25-04-2019

    Fjorårets tørkesommer tok knekken på mange av brunsneglene. Men nå kommer de tilbake, og de kan være sterkere enn noensinne. Sommeren 2018 var uvanlig tørr og varm i store deler av landet. Det ugjestmilde klimaet tok kverket mange av brunsneglene. – Hver sommer pleier jeg å bli nedringt av fortvilte hageeiere som klager over brunsnegler og lurer på hvordan de blir kvitt dem. I fjor hørte jeg ingenting, sier Petter Bøckman, universitetslektor og zoolog ved Naturhistorisk museum. To klimaforhold skaper problemer for brunsneglen, en tørr sommer og en kald og snøfattig vinter. Denne vinteren har de hatt flaks. – Når brunsnegler går i vinterdvale under bakken, fungerer snøen som en varmende dyne over skjulestedene deres. Snegler tåler ikke at temperaturen i kroppen går under null. I år har det vært relativt mildt, med passelige mengder med snø i Sør-Norge. Brunsneglene har hatt det lunt og behagelig, sier Bøckman. Dette er ikke den eneste dårlige nyheten for hagefolket. Mye tyder på at sneglene tåler vinteren bedre enn før. – Brunsnegler parrer seg med vår hjemlige svarte skogsnegl. Avkommet blir en mørkebrun blandingssnegl. Sneglebestanden er trolig blitt mer motstandsdyktig mot norsk vinter, fordi den har tatt med seg gener fra svart skogsnegl. Det er kanskje ikke riktig å kalle det to arter lenger, men varianter av den samme arten, sier Bøckman. Slik holder du dem unnaPlages du av slimete gjester i hagen, finnes det metoder som holder dem på avstand. En smart metode å beskytte blomster og planter på, er å benytte kobbertape som en barriere. Tapen festes rundt potter, blomsterkasser og dyrkingskasser, eller rundt busker og planter i hagen. – Snegler liker ikke kobber, så de snur umiddelbart når de kommer i kontakt med kobberet i tapen, sier Kirsti Skogholm i Biltema. Biltema har de siste årene opplevd økende etterspørsel etter sneglefjerningsutstyr. Kobbertape er praktisk fordi den enkelt kan festes på det meste. – Bare pass på å vaske godt der tapen skal festes, da sitter den bedre. Sjekk også at det ikke henger kvister eller planter ned over tapen som sneglene kan bruke som bro, sier hun. Snegler liker ikke skarpe gjenstander som grus, bark og flis. Lag gjerne «veier» av grus eller bark i hagen, som er vanskelig for sneglene å passere, eller strø flis i bedene. Flis av rododendronkvister har vist seg å ha god effekt. Det finnes også strømgjerder å få kjøpt, eller man kan bruke kobberbånd som kan monteres rundt hele hagen. Man kan holde dem i sjakk ved å plante arter de ikke liker i hagen. Brunskogsneglen liker ikke lukten av lavendel og hvitløk. Planter du disse, kan det ha god effekt. Du kan også legge kaffegrut i komposten. Sneglene tåler ikke store doser med koffein.Noen legger fuglefrø på bakken for å lokke fuglene til å spise både frø og snegler. Faren er at du da risikerer å få rotter i hagen også. Sneglefeller med øl kan også være et bra tiltak for å kvitte seg med, eller holde sneglene unna. Finn ut hvor de gjemmer segBrunsneglen er mest aktiv om kvelden og natten. – Hvis du venter til sola går ned, kan du se at de kommer krypende fram. Da vet du hvor de skjuler seg på dagtid. Ofte gjemmer de seg i kompost og i høyt gress eller ugress. Hvis du fjerner sneglenes gjemmesteder i et område vil det automatisk bli færre snegler der over tid, sier Kirsti Skogholm i Biltema. Selv om det finnes mange bekjempelsesmetoder, tror Bøckman likevel at vi bare må lære oss å leve med brunsneglene. – Det er ingen grunn til å få sneglepanikk. Når nye dyrearter kommer, blir det plutselig veldig mange av dem. Men før eller siden kommer sykdom, sopp, parasitter og nye rovdyr som tar for seg av sneglene. Etter en stund stabiliserer bestanden seg på et lavere nivå, sier Petter Bøckman.

  • 0 Kjøretøytjenester blir utilgjengelige

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 23-04-2019

    I perioden 25.-28. april blir det nedetid for alle kjøretøytjenester hos Statens vegvesen. I denne perioden blir det ikke mulig å kjøpe prøveskilt, levere salgsmelding, betale omregistreringsavgift, gjennomføre omregistrering eller avregistrere kjøretøy. Årsaken er omlegging til nytt motorvognregister. Data om 11 millioner kjøretøy skal over fra gammelt til nytt system. Dette vil berøre brukerne både på trafikkstasjon og på vegvesen.no, og gjelder både ny- og bruktbilsalg. - Vi beklager at vi er nødt til å stenge tilgangen til tjenestene såpass lenge. Det er et 40 år gammelt system som skal fornyes, samtidig som vi skal installere og teste nye løsninger, sier Erik Johannessen i Statens vegvesen. Mange trafikkstasjoner holder stengtSiden heller ikke de ansatte på trafikkstasjonene har tilgang til kjøretøytjenestene i nedeperioden, vil mange trafikkstasjoner holde stengt. Førerkorttjenestene vil fungere som normalt, både på vegvesen.no og på trafikkstasjon. Om du planlegger et besøk til en trafikkstasjon denne uken, anbefaler Statens vegvesen at du sjekker åpningstidene på vegvesen.no før du drar. Da slipper du å måtte komme til stengt dør og dra hjem med uforrettet sak.  Kjøretøyopplysninger vil fungere som normalt på vegvesen.no, så brukere som gjør oppslag på kjøretøydata vil ikke bli berørt av nedetiden. Det samme gjelder brukere som henter data via andre tjenesteleverandører.  Godkjenn salgsmeldinger innen 24. aprilHar du sendt eller mottatt en elektronisk salgsmelding bør du sørge for å få denne godkjent så raskt som mulig og senest i løpet av 24. april, hvis ikke kan den løpe over fristen på 10 dager. Dersom fristen er overgått når systemene går opp igjen vil du måtte starte eierskiftet på nytt. - For å slippe dobbeltarbeid, anbefaler vi begge parter å gå inn på vegvesen.no og godkjenne i dag. De digitale tjenestene er enkle, raske og sikre, sier Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen. 8 av 10 som leverer salgsmelding, gjør det allerede på nett Viktige endringer fra 29. aprilFra 29. april betaler du omregistreringsavgiften direkte til Skatteetaten ved å bruke Statens vegvesens digitale selvbetjeningsløsninger. Det blir ikke lenger mulig å betale avgiften på en trafikkstasjon.  -Det raskeste er å betale omregistreringsavgiften direkte på vegvesen.no/omregistrering. Da kan du samtidig skrive ut et midlertidig vognkort og ta bilen i bruk med en gang, så fremt du også har forsikringen i orden, sier Lars Normann Leivseth Johansen i Skatteetaten. Fra 29. april må du også legitimere deg når du leverer salgsmelding på papir. Det gjør du enten ved å levere salgsmeldingen digitalt på vegvesen.no, eller ved fysisk oppmøte på trafikkstasjon. Legitimeringsplikten innføres for å ivareta sikkerheten til deg som kjøper eller selger bil. Her er det ofte snakk om store pengesummer som skal skifte eier, og Statens vegvesen er opptatt av å legge til rette for sikre og åpne transaksjoner.    Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Innsnevring på Fredrikstadbrua

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 23-04-2019

    Fram til juni blir det innsnevring i et av kjørefeltene på Fredrikstadbrua fra 29. april til begynnelsen av juni. Det er restarbeider etter rehabiliteringen av brua som skal utføres. [23.04.2019] - Fra mandag 29. april blir ett kjørefelt stengt over en strekning på rundt 200 meter. Kjøremønsteret vil variere noe, avhengig av hvor vi skal jobbe, sier Vibeke Larsen, byggeleder i Statens vegvesen. Fartsgrensen settes midlertidig ned til 50 km/t. Det er reklamasjons- og restarbeider etter rehabiliteringen av brua som skal utføres nå.- Entreprenøren vår skal blant annet utbedre malingen enkelte steder, og reparere noen mindre skader etter stillaset som ble brukt i fjor, forteller Larsen. – Tykkelsen på asfalten skal også justeres på deler av brua. Noen av arbeidene starter denne uka. Gang- og sykkelfeltet er åpent, men vil få enkelte innsnevringer. VæravhengigArbeidet skal etter planen være ferdig i begynnelsen av juni.- Vi er avhengige av stabilt tørt og varmt vær for å få utført denne jobben, forteller Larsen. Dersom det blir mye fuktig eller kaldt vær kan anleggsperioden bli noe forskjøvet.Vis hensyn- Vi ber alle trafikantene om å vise hensyn til de som jobber på brua, og beklager samtidig ulempene dette arbeidet medfører, sier byggelederen.   Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Manglende personvern kan være en helserisiko

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-04-2019

    Fire av ti pasienter mener at andre kan overhøre sensitive opplysninger på legekontoret. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som sier at dette i verste fall kan utgjøre en helserisiko. Datainnsamlingen er gjort av Norstat med et landsrepresentativt utvalg, og tar for seg personvern i resepsjonen på legekontoret. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådets, og sier at du må kunne gi intime opplysninger og prøver her uten å sjeneres av naboens blikk og ører. Undersøkelsen viser at hver sjette pasient har latt være å si ting til de ansatte, fordi uvedkommende kunne få det med seg. Én av tjuefem har latt være å levere intime prøver, som avføring, urin og sæd. – Slike prøver kan være helt avgjørende for å finne ut av pasientens helsetilstand, og da er hvert enkelt av disse tilfellene alvorlige, til tross for at det ikke dreier seg om et større antall, poengterer fagdirektøren. Hun mener det kan ramme hardt at andre får med seg noe som kun er ment for helsepersonalet. Det kan for eksempel dreie seg om rusavhengighet, alvorlig sykdom, og psykiske problemer. – Dette må pasientene selv få velge hvem de vil dele med. I undersøkelsen utdyper en av deltakerne med at; «det kan fort bli snakk på bygda, og så vet alle hvilke problemer jeg har». Bakgrunnen for denne kvantitative undersøkelsen, er at forbrukerne selv har meldt dette inn som et problem til Forbrukerrådet. Interesseorganisasjonen har nemlig utviklet et digitalt verktøy for å kommunisere med forbrukerne, der den får innspill til arbeidet sitt. Der ble altså problematikken rundt personvern i legekontorenes resepsjon og venteværelse et tema. Personvern er helsevern Anne Kristin Vie opplyser at alle legekontor har plikt til å sørge for at taushetsplikten ikke blir brutt. Hun sier at det er stadig større oppmerksomhet om personvern innen helsesektoren, men spør om det fysiske rommet er glemt til fordel for ensidig innsats innen datasikkerhet. Det handler nemlig også om hvordan de ansatte kommuniserer med pasienten, og utformingen av kontoret. – Vi må ikke glemme at personvernet i høyeste grad kan bli rammet også i menneskemøter. Vi ser at pasientene mener de er for lite skjermet i dag, og derfor holder inne med ting. Da må legekontorene ta grep, og legge bedre til rette for personvern i resepsjonen og venteværelser. Det kan faktisk være helsebringende, avslutter hun.   Foto: John Trygve Tollefsen  

  • 0 millionær-bonanza

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-04-2019

    Telefonen fra Hamar ble brennhet på påskeaften. Totalt kan 63 spillere kalle seg Lotto-millionærer etter lørdagens trekning.   Det ble en Lotto-kveld helt utenom det vanlige påskeaften 2019! I forbindelse med at det var Supertrekning i Lotto denne kvelden, ble det nemlig satt ny rekord i antall Lotto-millionærer ringt på én kveld. 51 spillere vant 1 million kroner hver, 3 millioner kroner fordeles på tre andelsbanker og hele 12 spillere fikk sju rette i den ordinære Lotto-trekningen. Snakk om millionær-bonanza! Supertrekning-millionærer 51 personer kan glede seg over 1 million kroner hver, mens 30 spillere stakk av med 100.000 kroner hver gjennom det som kalles andelsbank. - Slik reagerte Supertrekning-vinnerne. 12 spillere med sju rette Norsk Tippings vinnerteam gratulerer altså 12 spillere med sju rette lørdag kveld. De kan vente seg en premie på over 1,6 millioner kroner hver inn på konto. - Slik reagerte Lotto-vinnerne Joker-lykke på påskeaften Tommy fikk også Telefonen fra Hamar. Han ble nemlig kveldens Joker-kandidat.  Tommy Johansen fra Eidsvoll stakk av med 2,6 millioner kroner i Joker. Vi gratulerer alle vinnerne!    Foto: Norsk tipping 

  • 0 Norske forbrukere kjenner ikke klagereglene

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 18-04-2019

    Halvparten av oss er usikre på hva vi har krav på når ting ikke funker. Det er dårlig nytt for lommebok og miljø. Kjenner du forskjellene på garanti og reklamasjon? Forbrukerrådet har spurt tusen nordmenn om de kjenner til forskjellen mellom garanti og reklamasjon, samt om folk kjenner sine rettigheter ved kjøp av varer fra butikker og privatpersoner. De spurte har svart på sju ulike eksempler. Kjennskapen spriker veldig. Ungdom og kvinner kjenner minst til sine rettigheter. Mange vet ikke at reklamasjonstiden er to eller fem år når man handler hos næringsdrivende. Når man kjøper fra private, er reklamasjonstiden to år, men man kan avtale at det ikke skal være mulig å reklamere. Spikrende kunnskap Kun én av ti unge vet at de har fem års reklamasjonsfrist på mobilen. Kun hver tredje kvinne vet at en garanti må gi bedre rettigheter enn reklamasjon, mens halvparten av mennene svarer korrekt. Aller dårligst står det til med kunnskapen om bruktbilkjøp. På spørsmålet om hvor lenge man kan klage på en seks år gammel bruktbil som kjøpes i dag, er det kun seks prosent som svarer fem år, som er riktig. Halvparten av kvinnene vet ikke at de kan klage ved kjøp fra privatpersoner, mens to av tre menn kjenner til at de kan klage også ved privatkjøp. Menn svarer i større grad rett på spørsmålene om hva man kan klage på. Mens sju av ti vet at næringsdrivende ikke kan avtale dårligere rettigheter enn de har krav på etter forbrukerkjøpsloven, så vet folk lite om hvilke rettigheter de har ved kjøp fra privatpersoner. Privat forvirring Hele fem av seks spurte svarer feil på spørsmålet om hvor lenge de kan reklamere på ting kjøpt av privatpersoner. Folk vet heller ikke at de ved kjøp fra privatpersoner kan avtale andre rettigheter enn det kjøpsloven i utgangspunktet gir. Økonomi og miljø – At mange ikke vet hvilke klagemuligheter de har når de handler produkter som mobiltelefoner og annet med fem års reklamasjonstid, betyr at mange taper penger. I tillegg gjør det at mange kaster produktene hvis de går i stykker i stedet for å få dem reparert gratis, sier Pia Cecilie Høst, som leder forbrukerdialog hos Forbrukerrådet. Rettighetsforvirringen gir også unødvendige konflikter som lett kunne vært unngått. – Hvis man kjenner reglene for reklamasjon ved kjøp fra næringsdrivende og bruker kontrakt ved kjøp hos andre privatpersoner, særlig ved kjøp av dyre ting som bruktbiler, slipper man mange konflikter, sier Høst.   Foto: Pixabay 

  • 0 Sikrer internett til distriktene

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 18-04-2019

    I forbindelse med bygging av nye kraftledninger forsterker Statnett også fibernettet. Det kommer distriktskommuner i hele Norge til gode. Parallelt med nye ledningsprosjekter, forsterker Statnett fiberinfrastrukturen, både som følge av myndighetskrav og fordi de er avhengig av et robust sambandsnett mellom stasjonene sine. De har ikke behov for all kapasiteten i hver fiberlinje selv, og tilbyr derfor ledig kapasitet til kommersielle aktører. – Vi etablerer fiberlinjer for å sikre tilstrekkelig kommunikasjon til alle våre stasjoner, slik at vi kan drifte kraftnettet effektivt. At det også kan gi et bedre bredbåndstilbud til distrikter og mer grisgrendte strøk er selvfølgelig bare positivt, sier Olav Stokke, direktør for IKT-infrastruktur i Statnett. God bredbåndstilgang har blitt en forutsetning for bosetting og utvikling i utkantstrøkene av Norge. Selv på hytta på påskefjellet forventer mange av oss å kunne surfe uhindret på høyhastighetsnett. Samarbeid lokalt Statnett har fullført en rekke store ledningsprosjekter de siste årene, som Sima-Samnanger i Hardanger, Ørskog-Sogndal på Vestlandet, Kvinesdal-Sauda i sørvest og Ofoten-Balsfjord i Nord-Norge. Med etablering av fiberlinjer parallelt med disse prosjektene, betyr det at Statnett i dag har flere tusen kilometer fibernett. I Nordland har Statnett i samarbeid med fylkeskommunen og regionale nettselskap etablert 1000 km fiberkabler hele veien fra Narvik til Trondheim. – Det har sikret fibertilgang til våre stasjoner i regionen, men også til en hel rekke kommuner og småsteder gjennom Nordland og i Trøndelag, hvor det ellers ikke ville vært aktuelt å etablere fibernett, sier Stokke. Han nevner Namsskogan som et godt eksempel på det, hvor et samarbeid mellom nettselskapet NTE og Statnett har bidratt til fiber til kommunen. Viktig for bosetting I Finnmark bygges det nye kraftledninger til Skaidi, og med det vil fiberkapasiteten inn til fylket bedres. I tillegg etablerer Statnett allerede i år fiber østover i Finnmark, i utgangspunktet for å bedre kommunikasjonen til eksisterende stasjoner der, men det vil også styrke bredbåndsdekningen i Øst-Finnmark betraktelig. – Kommunene i Øst-Finnmark var sist høst uten internett i flere dager som følge av brudd på Telenors fiberkabel, og det er ikke tilfredsstillende i dagens digitale samfunn. Vi er derfor svært fornøyd med at Statnett utvider fibernettet sitt i regionen, og med det reduseres sannsynligheten for at vi blir uten internett i fremtiden, sier fylkesordføreren i Finnmark, Ragnhild Vassvik. Stabil internettilgang er helt essensielt for å opprettholde bosetting utenom bysentra. Mange i distriktene fryktet de ville miste internett når det gamle kobbernettet til Telenor fases ut frem mot 2023. 51 000 av Telenors distriktskunder fikk tidligere i år nemlig brev om at kobbernettet ikke vil bli vedlikeholdt etter 1. mai. Nylig gikk Telenor ut og presiserte at de fortsatt vil vedlikeholde kobberlinjer hos de som ikke har andre alternativer for internett. Det gamle kobbernettet skal på sikt erstattes med internettløsninger via fiber og mobil for alle i Norge, men arbeidet vil enkelte steder ikke være ferdig før i 2023. – At våre fiberlinjer i distriktene kan dekke opp for noe av behovet er vi selvsagt veldig glad for, sier kommunikasjonssjef Berit Erdal i Statnett.

  • 0 Test av kaffekopper viser mindre spor av kjemikalier

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 16-04-2019

    Forbrukerrådet har testet ulike kaffekopper for lekkasjer av helsefarlige stoffer. De fleste av koppene lekker ubetydelige mengder. Forbrukerrådet har undersøkt i hvilken grad ulike kaffekopper lekker skadelige kjemikalier ved bruk. Koppene er produsert av ulike materialer som metall, plast, papp, bambus og kaffegrut. Totalt inngår 11 kopper i testen. De er sjekket for helsefarlige organiske stoffer og metaller som eksempelvis kvikksølv, bly og nikkel. Stor variasjon mellom plastkoppene Koppen som kommer best ut er laget av plast, og kommer fra produsenten Bodum. Koppen hadde ingen målbare verdier av hverken organiske stoffer eller metaller. Det viser at plastproduksjon av drikkeemballasje er mulig, uten at det følger med helsebekymringer på kjøpet. – Den store variasjonen mellom plastkoppene i testen, viser likevel at flere av produsentene har et betydelig forbedringspotensial, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Gjenbrukskopper i metall kommer også som forventet godt ut i testen, og fremstår som et fornuftig valg. Flere bør velge bort engangskoppene Engangskoppen i papp, «Speciality to go», kom aller dårligst ut i testen. Fra før er det kjent at engangskopper medfører mye avfall og søppel. – Denne testen gir et nytt argument for hvorfor flere bør velge bort engangskopper. Gitt at du ofte bruker en gjenbrukskopp, så er det et bedre miljøvalg, mener Instefjord. Ingen kopper utgjorde helserisiko Kaffekoppen du bruker kan potensielt inneholde tusenvis av ulike kjemiske forbindelser. Ingen av koppene i testen hadde nivåer der lekkasjer av uønskede stoffer fra produktet utgjorde en helserisiko. Produkter du bruker hver eneste dag eller regelmessig, eksempelvis en gjenbrukskopp, bør imidlertid inneholde minst mulig skadelige stoffer. Forbrukerrådets test av kaffekopper viser at det er mulig for produsentene å utvikle plastprodukter så godt som uten problematiske stoffer.   Foto: Christian Wangberg /CW Foto

  • 0 Østfoldinger skammer seg over skitten bil

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 16-04-2019

    Hele sju av ti bileiere i Østfold har dårlig samvittighet for bilvasken. Det er det ofte god grunn til, viser en ny undersøkelse. – Ai, dette var ikke bra i det hele tatt, utbryter Circle Ks bilvaskekspert, Anders Hagen. Han har nettopp gått igjennom resultatene av en undersøkelse YouGov har gjennomført for Circle K Norge blant bileiere i Norge. Her kommer det fram at hver femte Østfold-bil vaskes sjeldnere enn hver tredje måned. – Vasking er en helt essensiell del av godt bilhold og bidrar til at verdien og levetiden til kjøretøyet forlenges. Hvis målet ditt er å redusere bilens levetid, så er det selvsagt greit å slurve med bilvasken. Dersom du derimot ønsker å forebygge rust og korrosjon, er det en god investering å vaske bilen minst én gang i måneden, sier Hagen. I undersøkelsen svarer sju av ti østfoldinger at de ofte eller i blant har dårlig samvittighet fordi bilen er møkkete. Fire av fem svarer at de vasker bilen for at den skal være ren og pen. Noe under halvparten av respondentene fra Østfold oppgir at de vasker bilen for å unngå rust. Pertentlige Tesla-eiereTesla er samtidig – helt uoffisielt – Norges reneste bil. To av fem Tesla-eiere svarer at de vasker bilen ukentlig. På andreplass kommer Mazda, tett etterfulgt av Mercedes og Volvo. Hagen forteller at bilen blir påført mye skitt fra salt, asfaltstøv, møkkete smeltevann i overgangen mellom vinter og vår. Han anbefaler alle bileiere å stelle litt ekstra med bilen denne påsken. – Avfetting er viktig på denne tiden av året. Skur for all del ikke bare i vei med en svamp. Da risikerer du å gni smuss, asfalt og salt inn i lakken, noe som i neste omgang betyr rust, understreker han. Bilvaskeksperten anbefaler å først påføre et avfettingsmiddel, deretter å spyle bilen grundig slik at lakken blir fri for salt, asfalt og smuss. Deretter sjamponerer du bilen. – På denne tiden av året er det viktig å sjamponere hele bilen. På felgene kan du bruke felgrens som er spesiallaget for å løse opp bremsestøv og annen skitt. Når du er ferdig, kan du polere lakken, slik at skitten ikke fester seg så godt Poleringen forlenger lakkens glans og bilens levetid, sier Hagen. Mye maskinvask i ØstfoldMens én av tre østfoldinger sverger til egenvask, velger to av tre å vaske bilen på stasjon eller i vaskehall. – Velger du å la en vaskemaskin gjøre jobben bør du velge et program som inneholder avfetting og polering. Dette er spesielt viktig dersom du ikke vasker bilen så ofte, sier Hagen. Han ber bileiere være ekstra oppmerksomme i minusgrader. – Kulde og våt bil er ingen god kombinasjon, i så fall bør du vaske innendørs. Husk også å bruke silikon på dørlister og låsolje på alle låser dersom du frykter at det skal bli kuldegrader, råder Hagen.   Foto: Pixabay

  • 0 Seks stasjoner i Østfold aksjonerer for trygg påsketrafikk

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 10-04-2019

    Denne fredagen og lørdagen står NAF og Circle K klare i Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Rygge og Askim for å gi råd om tryggere påskeutfart. – Dette er tiende år på rad at vi gjennomfører denne aksjonen i forbindelse med påskeutfarten. Mange stresser med å komme seg til hytta, og det er da ulykker gjerne skjer, forklarer Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF. – Vårt råd er å ta det med ro. Ferien har tross alt startet når du setter deg i bilen på vei til hytta, fortsetter hun. Nå står frivillige fra lokale NAF-lag parat ved 74 Circle K-stasjoner over hele landet for å gi tips og veiledning til påsketrafikantene. I Østfold går aksjonen av stabelen på fredag ved Circle K Østsiden i Fredrikstad i tidsrommet 12.00-18.00, og fra 14.00 til 18.00 ved mossestasjonene Circle K Storebaug E6 og Circle K Mosseporten. På lørdag fortsetter aksjonen på Circle K Mosseporten, Circle K Rygge og Circle K E-18 Sekkelsten i Askim mellom 10.00 og 14.00. Aksjonen besøker Circle K Alvim i Sarpsborg fra 10.00 til 15.00 på lørdag. – De fleste kan med fordel ta det mer med ro, og vi vet at aksjonen vår bidrar til å få ned pulsen hos mange av de vi møter. Dessuten vanker det gratis spylervæske og sitteunderlag til alle som vil ha, mens barna får aktivitetshefte og is – så lenge lageret rekker, lover Tanja Angelsen Berg, markedssjef i Circle K Norge. Fredag før palmesøndag kalles gjerne «bulkefredag». Ifølge Tryg Forsikring skjer de aller fleste sammenstøtene på ettermiddagen og kvelden. I 2017 registrerte forsikringsselskapet 1300 bilskader på bulkefredag, inkludert hundrevis av påkjørsler - gjerne bakfra, ved rygging og på parkerte biler. Et halvt tonn i bakhodetDersom du havner i en ulykke, kan usikret bagasje og løse gjenstander i bilkupéen gjøre alt mye verre for deg og andre i bilen, advarer Camilla Ryste i NAF. – Ved bråstopp i 50 kilometer i timen, vil et nettbrett komme susende fra baksetet med en tyngde tilsvarende 12 kilo. I et slikt scenario vil en 20 kilo tung koffert treffe deg med et halvt tonns kraft. Da er det ikke sikkert du overlever, sier hun. Derfor råder Ryste alle som skal reise med bil i påsken til å bruke god tid til pakking, og kun ta med ting man virkelig har bruk for. – La unødvendige ting bli værende hjemme. Legg den tyngste bagasjen innerst og nederst i bagasjerommet, og stropp den helst fast. Dersom du bruker takboks må du sjekke både hvor mye vekt den tåler, hvor mye takstativene tåler og hvor mye taket tåler. Den laveste vekten er den du må følge, sier hun. Slik pakker du påskebilen:- Den tyngste og største bagasjen skal legges nederst og innerst i bagasjerommet. Inne i bilen skal det kun være myke gjenstander.- Takboks er kun for skiutstyr og eventuelt klær. Ta hensyn til hvor mye vekt både takboksen, takstativet og selve taket tåler.- Fyll riktig mengde luft i hjulene.- Rens dekkene før du drar. Salt binder veistøv og annen forurensing på dekkene og gjør dem glatte.- Sikre dyr du har med deg i bilen.- Oppbevar kun myke ting i kupeen. Unngå at harde gjenstander ligger løst i bilen.- Et nettbrett eller en mobiltelefon kan gjøre stor skade ved en bråstopp. Skaff en holder som festes til setet foran.- Når bilen din er tungt lastet oppfører den seg annerledes enn den pleier på veien. Kjør forsiktig!   Foto: Pixabay

  • 0 Nå skal næringslivet i Østfold bli enda grønnere

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 10-04-2019

    Klimapartnere Østfold er etablert, og med seg på laget har de flere store bedrifter og kommuner.Onsdag 3.april var det stiftelsesmøte der Klimapartnere Østfold formelt ble etablert. Et regionalt nettverk for klimagassreduksjon og grønn forretningsutvikling. Klimapartnere søker å etablere et konstruktivt klimasamarbeid med lokale aktører fra næringslivet, interesseorganisasjoner, akademia, fylkeskommunen og kommunene. Allerede fra oppstartstidspunktet er flere sentrale aktører med og legger fundamentet og har meldt sin interesse for å bli klimapartnere; Østfold Energi, Østfoldforskning, Høgskolen i Østfold og COWI. I tillegg vil Østfold fylkeskommune bli Klimapartner, og bidrar med betydelige ressurser i prosjektet.  Representantene fra både Sarpsborg og Fredrikstad kommune, var tilsted og positive til stiftelsen av Klimapartnere Østfold, dette i tillegg til at alle kommunene i Klima Østfold har vedtatt å samarbeide. «– Østfold fylkeskommune tar samfunnsutviklerrollen på største alvor, sier Ole Haabeth, fylkesordfører (Ap). Vi ønsker å bidra til å nå verdens klimamål og FNs bærekraftsmål. Det greier vi ikke uten næringslivet på lag. Derfor vil vi gi ny giv til denne samarbeidsarenaen.» «Helene Frihammer, Regionskoordinator for Klimapartnere sier: – Gratulerer til Østfold! Det blir en styrke for alle nettverkene at vi kan dele erfaringene mellom oss, og gjenbruke tilnærminger som vi vet fungerer. Vi ser fram til samarbeidet.» Nå starter arbeidet å kontakte næringslivet, øvrige virksomheter og kommuner. «– Regionene samarbeider selvsagt tett, men litt vennskapelig konkurranse skader vel ikke sier Stine Nygaard, koordinator for Klimapartnere Østfold. La oss markere Østfoldregionen på «Klimapartnerkartet». Klimapartnere Østfolds mål er å bidra til at regionens næringsliv skal stå best mulig rustet til å møte klimautfordringene og morgendagens lavutslippssamfunn. Gjennom samarbeid i nettverket samt bistand og påfyll i klimafaglige saker, skal Klimapartnere være en støttespiller og et verktøy. Ikke minst er det viktig å dele de mulighetene klimaendringene representerer gjennom utvikling av nye varer og tjenester samt nyetableringer. Det stilles noen krav for å bli en Klimapartner: 1) Levere klimaregnskap (her bistår Klimapartnere). 2) Miljøsertifisering (Miljøfyrtårn, ISO eller annet) 3) Miljøledelse integrert i virksomheten. 4) Topplederforankring, sikrer forpliktelse og kvalitet på samarbeidet. 5) Medlemsavgift – dette også for å sikre at det er et genuint engasjement hos partnerne.I dag finnes det Klimapartnere-nettverk i Agder, Hordaland, Troms og Rogaland. Disse representerer til sammen nesten 120 partnervirksomheter, med over 70 000 ansatte og 40 000 studenter. I løpet av 2019 blir Klimapartnere Trøndelag, Nordland og Østfold opprettet. Ytterligere 3 regioner har søkt om midler for oppstart. Et nasjonalt nettverk som gir tyngde og større effekt i samarbeidet med næringslivet og andre aktører for en mer klimavennlig fremtid. Målet er å sammen bidra til at Norge blir grønt, region for region. Om Klimapartnere:Klimapartnere er regionale nettverk for klimagassreduksjon og grønn forretningsutvikling. Alle nettverk er selvstendige, men arbeider etter samme metode og overordnede strategi. I 2019 feirer Klimapartnere-metoden 10 år. Initiativet ble startet i 2009 i Agder og spredde seg til Hordaland i 2014. Innen 2019 finnes Klimapartnere i de fleste av landets regioner. Les mer om Klimapartnere på www.klimapartnere.no   Foto: Pixabay

  • 0 Negotias spenstige funn om overtid spres i Medie-Norge

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 09-04-2019

    At hver tredje arbeidstaker ikke får betalt for overtid er oppsiktsvekkende, synes Negotia. Det er det svært mange andre som også synes. "Blir din arbeidstid utover alminnelig arbeidstid registrert?" Dette enkle spørsmålet er stilt i YS Arbeidslivsbarometer. Svaret viser at det står til dels dårlig til med rutinene for registrering av overtid i norske virksomheter. Fakta fra barometeret viser nemlig at hver tredje arbeidstaker krysser av for nei på spørsmålet. Samtidig går det fram at en av ti ofte eller alltid jobber mer en ti timer i løpet av en arbeidsdag. Pressemeldingen Negotia sendte ut om de spenstige funnene er slått stort opp i Medie-Norge de seneste dagene. Disse funnene betyr at mange i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser jobber overtid uten at det hverken registreres eller at de får betalt for det. Og det er ikke akseptabelt, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. Pålagt overtidsarbeid kan etter arbeidsmiljøloven i utgangspunktet ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av en periode på 52 uker. - Overtid skal registreres og kompenseres. Her er det åpenbart rutinesvikt i mange virksomheter. Analysen vår viser at dette har vært en utfordring i flere år. Vi vil nå vurdere å be Arbeidstilsynet se på hvordan dette kan kontrolleres bedre i tiden framover, sier Paulsen. Hun mistenker også at det skjuler seg mørketall utover det som er avdekket. - Vi har medlemsgrupper som rapporterer at arbeidsgiver definerer stillingen deres som såkalt "særlig uavhengig". Dette gir noe mer fleksibilitet men også mindre betalt overtid. Et eget utvalg utredet for få år siden denne problematikken på denne vegne av myndighetene. - Man erkjenner problemet, men har fortsatt ikke klart å finne en løsning. Dette gir likevel ikke grunn til å unnlate å registrere arbeidstid utover alminnelig arbeidstid, og å betale for den overtiden som faktisk jobbes, påpeker Monica A. Paulsen. Her finner du noen av medieoppslagene om saken   Foto: Terje Bergersen

  • 0 Stress ned i påsketrafikken

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 09-04-2019

    Mer enn halve Norge skal ut å reise i påska. Stor trafikk og skiftende vær kan bli krevende. – Stress ned. Planlegg turen godt og bruk tida som trengs, er Vegvesenets råd. - Folk er flinke og ansvarlige i trafikken. Men vær likevel på vakt. Selv med en sen påske kan skiftende vær- og føreforhold, spesielt på og over fjellet, kan gjøre turen krevende. Økt trafikk på veiene betyr også økt risiko, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Få påskeulykkerHvert år skjer det om lag 70 ulykker med personskader i påsketrafikken. I fjor mistet ingen livet i påsketrafikken mot en i 2017, tre i 2016, en i 2015 og fire i 2014. - Senk farten, følg køen og dropp farlige forbikjøringer. Du sparer nesten ingen tid  på vågale valg, men utsetter deg og andre for fare. Ved å ta hensyn og kjøre vettugt kommer både du og dine medtrafikanter trygt fram, sier Gustavsen. Stress nedVegdirektøren er overrasket over at mange har det ubegripelig travelt i påsketrafikken. - Det er bedre å komme fram litt senere enn ikke i det hele tatt Mange kjører på veier de ikke er vant med å kjøre. Været og føre kan være skiftende og krevende. Bruk den tiden som trengs. For høy fart og unødvendige forbikjøringer som skaper farlige situasjoner, er dessverre gjengangere i påskeulykkene, sier Terje Moe Gustavsen. Vegdirektørens påskeønsker- Planlegg turen! Sjekk vær- og føremeldinger og reisestrekningen din på vegvesen.no- Ha fokus på bilkjøringen, ikke mobilen- Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Hold køen!- Bruk bilbelte- Bruk hodet, ikke mist det. Pakk bilen og skiboksen riktig- Sørg for at bilen er i god teknisk stand- Stopp og sov hvis du blir trøtt   Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Skal rydde strendene rene

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-04-2019

    Forberedelsene til vårens strandryddig er godt i gang. Den nasjonale miljødugnaden har på få år vokst til en folkebevegelse som omfatter alle landets fylker.– Over hele landet organiseres det nå hundrevis av lokale aksjoner. Titusener av mennesker ønsker å gjøre en innsats mot forsøpling i strandsonen, sier prosjektleder Fanny Pindsle i Hold Norge Rent, som koordinerer arbeidet med forberedelser og planlegging.Størst aktivitet blir det i uka som starter mandag 29. april, med selve Strandryddedagen lørdag 4. mai som et høydepunkt.– I fjor var over 90000 mennesker med på vårdugnaden, men gjennom året var drøyt 140000 frivillige i sving. Totalt ble det samlet inn nesten 2800 tonn marint avfall. Både enkeltpersoner, skoler, barnehager, organisasjoner og virksomheter deltar, sier Fanny Pindsle.Om lag 350 bedrifter var engasjert i strandryddingen i 2018. Mange av dem er også medlemmer i Hold Norge Rent, som er en ideell forening der offentlig, privat og frivillig sektor jobber sammen for felles mål.Gir renere kyst– Dugnadene er et viktig bidrag til en renere kyst. Samtidig er det flott at det innsamlede materialet registreres etter type og kilde. Dermed kan den forebyggende innsatsen mot marin forsøpling bli mest mulig treffsikker, sier Pia Buen, Country Manager for Novasol, som driver utleie av hytter og feriehus.Selskapet har deltatt i strandryddingen i flere år, både gjennom egne aksjoner og utsendelse av ryddepakker til folk som vil sette i gang lokale aktiviteter.– Vi nærmer oss allerede 1000 bestillinger på slike ryddepakker til årets strandryddeuke. Det tyder på stort engasjement. I fjor delte vi ut drøyt 1500, sier Pia Buen.Novasol engasjerer seg på lignende måte i en rekke andre europeiske land.– Rene strender og ren natur er viktig for de friluftsopplevelsene hytteturistene ønsker seg, så det har blitt veldig naturlig for oss å delta i den internasjonale mobiliseringen som dette er en del av.Dokumenterer funneneStrandryddedagen har vært arrangert årlig siden 2011, og inngår i det felleseuropeiske prosjektet «Let’s Clean Up Europe».I tillegg til innsamling og avfallsbehandling er dokumentasjon av funnene en viktig del av jobben.– Plast utgjør en vesentlig andel. Rundt 80 prosent av materialet vi samler inn er plast, og når isopor inkluderes øker andelen til snaut 90 prosent. Nest etter personlig avfall veier søppel fra fiskeri og havbruk samt byggenæringen tungt i statistikken, sier Fanny Pindsle i Hold Norge Rent.Organisasjonen har opprettet en egen ryddeportal på nettsidene sine for å gjøre det enklest mulig å melde seg på til dugnad, opprette egne aksjoner og registrere funn fra innsamlet avfall.   Foto: Bo Eide

  • 0 Nye regler ved kjøp og salg av bil

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 08-04-2019

    Fra 29. april blir det to viktige endringer for deg som skal kjøpe eller selge et kjøretøy. Omregistreringsavgiften kan ikke lenger betales på trafikkstasjon, og du må legitimere deg når du leverer salgsmelding.   De digitale tjenestene for kjøp og salg av bil på vegvesen.no er enkle å bruke. Hvert år mottar Statens vegvesen over 1 million salgsmeldinger. 8 av 10 som leverer salgsmelding, gjør det allerede på nett. Betal omregistreringsavgiften digitaltFra 29. april betaler du omregistreringsavgiften direkte til Skatteetaten, ved å bruke Statens vegvesens digitale selvbetjeningsløsninger. Det blir ikke lenger mulig å betale avgiften på en trafikkstasjon.  - Det raskeste er å betale omregistreringsavgiften direkte på vegvesen.no. Da kan du samtidig skrive ut et midlertidig vognkort og ta bilen i bruk med en gang, så fremt du også har forsikringen i orden, sier Lars Normann Leivseth Johansen i Skatteetaten. Om du ikke har mulighet til å bruke de digitale tjenestene, må du kontakte Statens vegvesen for å få betalingsinformasjon. Du betaler deretter avgiften til Skatteetaten via din vanlige bankforbindelse. Det vil så ta 2-3 virkedager før betalingen er registrert. Etter at betalingen er registrert kan du laste ned og printe ut et midlertidig vognkort på vegvesen.no. Send salgsmelding digitaltFra 29. april må du legitimere deg når du leverer salgsmelding på papir. Det gjør du enten ved å levere salgsmeldingen digitalt på vegvesen.no, eller ved fysisk oppmøte på trafikkstasjon. - Legitimeringsplikten innfører vi for å ivareta sikkerheten til deg som kjøper eller selger bil. Her er det ofte snakk om store pengesummer som skal skifte eier. Vi er opptatt av sikre og åpne transaksjoner, sier Bodil Rønning Dreyer i Statens vegvesen. Salgsmelding på vegvesen.no ivaretar legitimeringsplikten. Idet du har logget deg på, har du også legitimert deg. Nedetid i perioden 25.-28. aprilDe to endringene innledes med fire dager nedetid for alle kjøretøytjenester, i perioden 25.-28. april. Årsaken til den langvarige nedetiden er omlegging til nytt motorvognregister. Dette vil berøre brukerne både på trafikkstasjon og på vegvesen.no. - Mange bruker tjenestene våre, og vi beklager at vi er nødt til å stenge tilgangen såpass lenge. Vi skal fornye et 40 år gammelt register med data knyttet til 11 millioner kjøretøy. Samtidig blir nye løsninger installert og testet, sier Erik Johannessen i Statens vegvesen. I denne perioden blir det ikke mulig å for eksempel kjøpe prøveskilt, levere salgsmelding, betale omregistreringsavgift, gjennomføre omregistrering eller avregistrere kjøretøy, verken på trafikkstasjonene eller vegvesen.no.   Foto: Statens vegvesen 

  • 0 Haldenser til OL i Japan

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-04-2019

    Drøyt halvannet år før det braker løs med OL i Tokyo er første nordmann klar. Carsten André Sørlie fra Halden skal være dommer når sprangrytterne skal fordele det edle metallet mellom seg. I februar var han dommer under Norges største sprangstevne i Lillestrøm. Derfra reiste han til Doha i Qatar der han var dommer på et stort internasjonalt sprangstevne. Denne helgen er han overdommer, eller president for Ground Jury som det formelt heter, under finalene i verdenscupen i sprangridning som ble arrangert i Gøteborg i Sverige. Et land som Carsten har tilknytning til da han er bosatt på idylliske Rundö, rett sør for Strømstad. Carsten er i dag ansatt som økonomisjef i Strømstad kommune. Dette er ikke første gang Carsten Sørlie blir tildelt en viktig oppgave av det internasjonale rytterforbundet FEI, men det er første gang til de olympiske leker. I 2017 var han også i Ground Jury da Europamesterskapet ble avviklet i Gøteborg og før det har han dømt fire EM. Mange reiser– Jeg har vært så heldig at ryttersporten har bragt meg rundt i verden og skaffet meg mange nye venner. For å si det sånn – jeg har blitt rik på opplevelser og venner, men ikke på penger, smiler Sørlie. – Hvilke forberedelser gjør en dommer i ridning foran et stort mesterskap som OL? – Jeg håper vi får en mulighet til å jobbe sammen som team før august 2020 og gjennom det lære hverandre bedre å kjenne på ett profesjonellt plan. Før OL vil vi jobbe med gjennomgang av regelverk, gjøre vurderinger av hvilke utfordringer vi kan møte i Tokyo med hensyn til vær, vind, luftfuktighet, baneunderlag, stallforhold osv. I tillegg vil vi dessuten se på arbeidsfordelinger og rutiner for å beholde god kontroll under hele mesterskapet. Haldenser– Er dere med på prøve OL? – Nei, det er bare feltrittsgrenen som vil bli testet før det braker løs, sier Sørlie, som håper å få se norske ryttere i Tokyo.– Du er Haldenser, men bor nå i Strømstad. – Jeg er oppvokst i Halden og har det meste av min familiære tilknytning der. Haldenser vil jeg være hele livet, og selvsagt representer jeg rideklubben som jeg selv red for på begynnelsen av 70-tallet. Nå er jeg i høyeste grad Strømstadbo og trives i den praktfulle byen som jeg også har hatt tilknytning til siden sommerjobber på midten av 70-tallet.– Hva er neste store oppgave med hest? – I år er det Nasjonshoppninger i Drammen, Aachen i Tyskland og Hickstead i England. I tillegg kommer olympisk kvalifiseringsstevne i Budapest, verdenscup i Oslo og Playoff for Global Champions Tour i Praha pluss noen andre mindre internasjonale stevner, forteller Carsten Sørlie.   Foto: Rytterforbundet 

  • 0 Omsorg i valget

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 04-04-2019

    Uttalelse fra Pensjonistforbundet Østfold I september skal det velges representanter til kommunestyrene rundt i fylket. De representantene blir ansvarlig for den velferd kommunene skal gi sine innbyggere. For Pensjonistforbundet i Østfold er det viktig at omsorg blir en viktig sak i valgkampen og ikke minst etter valget når politiske løfter skal bli praktisk politikk i kommunene. Pensjonistforbundet i Østfold ønsker at det å legge til rette for lange, gode liv blir en av de viktigste oppgavene for kommunene de neste tiårene. Kommunene må sørge for at eldre får hjelp i tråd med den enkeltes ønsker og behov, og være bevisst på at både ønsker og behov kan være svært forskjellige fra person til person. Eldre skal være sjef i eget liv. De aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Derfor må det i legges til rette for at eldre kan bo trygt og lenger hjemme i egen bolig. De hjemmebaserte tjenestene må styrkes.  I samråd med brukerne og deres pårørende bør det satses mer på bruk velferdsteknologi, uten at teknologien skal erstatte omsorgstjenestens varme hender. For eldre, som verken får eller ønsker sykehjemsplass, men som av ulike årsaker ikke ønsker å bo hjemme på grunn av angst, ensomhet, funksjonshemninger og lignende må det opprettes alternative boformer som for eksempel bokollektiv, seniorboliger og «gamlehjem». I dag må altfor mange vente på sykehjemsplass, og kvaliteten i tjenestene varierer for mye mellom kommunene. Derfor må det bli klare mål for kvalitet og et betydelig statlig bidrag for å styrke tilbudet til eldre over hele landet. Ansatte som skal gi hjelp og omsorg, må ha tid nok. Kommunene må skape gode lokale tilbud og må må ha tilstrekkelig bemanning, god og variert kompetanse og en god organisering av omsorgtjenestene. Vi må sørge for at alle eldre får mulighet til å delta på kulturtilbud, på sosiale arenaer og i fellesskap. Sykehjemmene skal være et godt hjem for beboerne. De skal kunne ta del i opplevelser og de skal serveres god og næringsrik mat, tilberedt på eget kjøkken på sykehjemmet. Pensjonistforbundet i Østfold oppfordrer de politiske partiene om å la omsorg bli en hovedsak i valgkampen og ikke minst i den politiske hverdagen etter valget.   Foto: Pensjonistforbundet 

  • 0 Trådløs hurtiglading av el-taxier

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 04-04-2019

    I Oslo skal Fortum Charge & Drive bygge verdens første trådløse hurtigladestasjoner for elektriske taxier. Selskapet inviterer nå bilprodusenter til å bli med på prosjektet som kan endre hele taxibransjen. – Dette prosjektet er det første av sitt slag i verden, og denne teknologien vil kunne være nøkkelen til å elektrifisere taxibransjen både i Norge og i andre land, og dermed gjøre store reduksjoner i klima- og miljøutslipp. Som vanlig er det Norge som viser vei innen utviklingen av elbilisme, sier Ole Gudbrann Hempel, leder for Fortums offentlige ladenettverk i Norge. – Trådløs hurtiglading kan være teknologien som åpner døren for utslippsfrie taxier, sier elbilansvarlig Sture Portvik i Oslo kommune. Trådløs lading er raskere enn dagens hurtigladere Prosjektet innebærer at Fortum monterer en ladeplate med induksjonsteknologi i bakken. Dette er samme type ladeteknologi som blant annet brukes i mobiltelefoner. Elbilen som plasserer seg over platen hurtiglades med opptil 75 kilowatt effekt, noe som er høyere effekt enn dagens hurtigladestasjoner. Ladeprosessen starter helt automatisk, og sjåføren behøver ikke gå ut av bilen. – Fortum Charge & Drive har lenge samarbeidet med taxi-bransjen, og vi har sammen funnet ut at prosessen med å kjøre til et ladested, koble ut og inn ladekabelen og vente på ladingen er et hinder for å få taxisjåfører over på elektrisk transport. Det tar rett og slett for mye tid for dem, men nå skal taxisjåførene i stedet for å stå på tomgang og slippe ut eksos kunne hurtiglade taxien trådløst mens de venter på nye kunder, sier Hempel. Oslos taxier skal være utslippsfrie innen 2023 – Fra 2023 skal alle taxier i Oslo være nullutslippsbiler. Sammen med taxibransjen skal vi sørge for at denne endringen blir så brukervennlig og effektiv som mulig, og dette prosjektet er en svært viktig del av dette, sier Sture Portvik i Oslo kommune. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Oslos taxisjåfører ved taxiholdeplassene på Oslo S, Skøyen og i Nydalen. Når taxien lades ofte reduseres dessuten behovet for store batterier med lang rekkevidde. Det er lønnsomt for drosjeeierne som slipper å kjøpe dyrere elbilmodeller med store batterier, i tillegg til at det er mer klima- og miljøvennlig å produsere biler med mindre batteripakker. Prosjektet vil bidra med verdifull erfaring for videre utvikling av trådløs hurtigladeteknologi også for andre elbilister. Den trådløse ladeteknologien er utviklet av det amerikanske selskapet Momentum Dynamics, som er verdensledende på trådløs hurtiglading av elektriske kjøretøy. – Vi tror dette prosjektet vil bidra til å gi verden modellen som behøves for å holde elektriske taxier i kontinuerlig operasjon. Det vil bygge på suksessen vi har hatt med trådløs hurtiglading av elektriske busser, som også behøver å lades automatisk gjennom hele dagen for å holdes i drift. Momentum er veldig glade for å jobbe med Oslo kommune og vår partner Fortum, sier administrerende direktør Andrew Daga i Momentum Dynamics. Inviterer bilprodusentene med på laget – Vi er nå kommet til det punktet i prosjektet at vi inviterer bilprodusentene til å melde sin interesse for å delta, og vi ser frem til å møte mange potensielle partnere, sier Ole Gudbrann Hempel i Fortum Charge & Drive. Om Fortum Charge & Drive Fortum Charge & Drive er pionerer innen ladeløsninger for elbil og er virksomme i en rekke land. Ladenettverket består i de nordiske landene av 2000 ladestasjoner for elbil, hvorav 1500 av disse er i Norge, og benyttes av 80 000 elbilister. Alle ladestasjonene kan ses i dette kartet. Skytjenesten Charge & Drive benyttes allerede av et 50-talls samarbeidspartnere i Norden. Hittil har selskap som Nissan, Renault, BMW, Volkswagen, McDonalds, St1 / Shell, KIWI, Shell/7-Eleven, IKEA, Thon/Timepark, ONEPARK og Q-Park valgt å samarbeide med Fortum Charge & Drive.   Foto: Fortum

  • 0 Sju omkom i mars-trafikken

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 03-04-2019

    Sju mistet livet på norske veier i mars. I løpet av årets tre første måneder har tilsammen 17 omkommet. Dette viser Statens vegvesens foreløpige tall for mars og første kvartal. Flest møteulykkerI mars omkom sju i trafikken, som er fem flere enn i fjor. 17 har omkommet i årets tre første måneder, som er en flere enn i 2018. Møteulykker dominerer når Vegvesenet har analysert årets dødsulykker. Sju av de 16 ulykker som har krevd liv har vært møteulykker, mens tre fotgjengere har omkommet og tre utforkjøringsulykker har blitt dødsulykker. Av de 17 som omkom var 14 menn og tre kvinner. Møre og Romsdal topperFlest dødsulykker så langt i år har det vært i Møre og Romsdal med fem omkomne. I hele 2018 omkom det seks personer i trafikken i fylket. I Nordland omkom tre, mens det i Hordaland og Hedmark har vært to trafikkdrepte i årets første kvartal. Så langt har ingen mistet livet på veiene i Østfold, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Rogaland og Finnmark. Rekordlav risikoSelv med vonde mars-tall er tallene for årets tre måneder med på å underbygge de rekordlave dødstallene for norske veier. I 2018 og 2017 mistet 108 og 106 livet på norske veier.- Vi er selvsagt glad for fortsatt lave tall. Men dette handler selvsagt om langt mer enn tall og statistikk. Dette handler om mennesker og skjebner. Vi skal ha færre drepte og hardt skadde i trafikken, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.Han oppfordrer alle til å bli med i arbeidet mot trafikkdøden.- Lykkes vi med å få med flere til å kjøre etter forholdene, overholde fartsgrensene, kjøre rusfritt og bruke bilbelte, vil tallene gå enda lengre ned. Vi skal gjøre vårt. Men for å få dette til trenger vi hjelp fra alle i trafikken, sier vegdirektøren. Statens vegvesen rykker ut og analyserer alle dødsulykker i trafikken. I 2015, 2016, 2017 og 2018 har Norge hatt de laveste dødstallene i Europa målt både i forhold til antall innbyggere og antall kjørte kilometer. Statens vegvesen har sektoransvaret for trafikksikkerhet på vei i Norge.   Foto: Knut Opeide 

  • 0 Statens vegvesen har russetid hvert år

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 03-04-2019

    I år, som tidligere år, arrangerer trafikkstasjonene i Statens vegvesen Region øst gratis russebilkontroller i april. Formålet med kontrollene er å medvirke til en «trafikksikker russetid» med biler og busser som er i forskriftsmessig teknisk stand. I tillegg til russebilkontroller i hallene på trafikkstasjonene arrangeres det «temadager» i de videregående skolene med trafikksikkerhet som tema. I løpet av russetida gjennomføres det hvert år også mange utekontroller rundt omkring i regionen (Oslo, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Her sjekkes både biler, sjåfører, last/vekt, innredning, beltebruk og antall passasjerer. I kontroller hvor politiet deltar foretas det også bl.a. alkotester.I Follo -Østfold er det hallkontroller på følgende steder: Drøbak trafikkstasjon: 23.april kl.16:00 -20:00 /Hafslund trafikkstasjon: 10. og 24.april kl.16:00 -20:00 /Mysen trafikkstasjon: 11.april kl.16:00-20:00 Kontaktperson: Kontorsjef Thor-Ole Borgen, Kjøretøy -hallkontroll i Follo og Østfold, tlf.97011477 e-post: thor-ole.borgen@vegvesen.no   Foto: Statens vegvesen

  • 0 Mer autoritært på jobb i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-04-2019

    Mer enn halvparten av ledere og mellomledere i Østfold mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning. Makten samles på stadig færre hender i fylket, viser Norsk Ledelsesbarometer. – I tiåret etter finanskrisen har arbeidstakeres innflytelse og medbestemmelse blitt stadig mer innskrenket. Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne.   I den nyeste utgaven av den årlige publikasjonen Norsk Ledelsesbarometer, som OsloMet Arbeidsforskningsinstituttet lager for Lederne, kommer det fram at 53 prosent av respondentene fra Østfold mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. På landsbasis ligger andelen på 48 prosent.   Om lag 2000 ledere og mellomledere fra hele landet deltok i barometeret.   – Tilbake til fortiden Konserntillitsvalgt Atle Tranøy i Aker ASA er enig i at den jevne medarbeider får stadig mindre å si på arbeidsplassen.   – Funnene i barometeret stemmer dessverre godt overens med utviklingen jeg selv registrerer. Før årtusenskiftet jobbet mange bedrifter med å desentralisere beslutningsprosessene og ansvarliggjøre de ansatte gjennom å gi dem innflytelse. Nå er vi på vei tilbake til der vi var før. Samtidig er ikke bildet entydig, og jeg kjenner til bedrifter der utviklingen er motsatt, sier han.   Tranøy mener noe av forklaringen ligger i den tøffe konkurransesituasjonen mange norske bedrifter befinner seg i. Da velger dessverre mange det de tror er enkle løsninger, som outsourcing og innleie av arbeidskraft fra andre land, for å kutte i lønnskostnadene. Dermed importeres en arbeidskultur som er annerledes enn den norske.   – Plutselig må norske virksomheter lede arbeidstakere fra en rekke nasjoner. Mange har jobbet under en hierarkisk og kommandobasert arbeidsstruktur hele karrieren, og er ikke vant til å ta ansvar for egen jobbprestasjon. Det er en av årsakene til at det vokser fram en mer autoritær ledelsesstil, sier Tranøy.   Kontroll og avviksmåling I anledning 10-årsjubileet til Norsk Ledelsesbarometer har forskerne Eivind Falkum, Bitten Nordrik og Heidi Enehaug sammenlignet nye og historiske data for å finne ut om norsk arbeidsliv har endret seg over tid. Blant annet konstaterer de at innflytelsen respondentene opplever å ha over egen arbeidssituasjon har sunket med 10 prosent fra 2008 til 2018.   – I tiden etter finanskrisen handlet det meste om å holde kostnader nede. Dette har åpnet døren for ledelsesregimer som konsentrerer seg om kontroll og avviksmåling. Beslutningsmyndighet innskrenkes og makten samles på færre hender, beskriver Eivind Falkum.   Prisfall ga hardere oljeledere Aller mest autoritært er det i olje- og gassektor og i relaterte bransjer i industrien. Falkum forteller det er en direkte korrelasjon mellom dette og det dramatiske oljeprisfallet i 2014.   – Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd, forteller han.   Tror på motreaksjon Falkum tror likevel at vi etter hvert vil få en motreaksjon i arbeidslivet, og at strenge kontrollregimer vil avløses av ledelsesmodeller som orienterer seg mer mot samarbeid og uformelle prosesser.   – Bedrifter som begrenser frihet og innflytelse, vil i mindre grad klare å utnytte sine ansattes kunnskaper og kompetanse. Hard ledelse er neppe ideelt for å fremme innovasjon, kreativitet og initiativ, sier Falkum.   Øker produktiviteten Atle Tranøy forteller at Aker ASA fremdeles har veldig gode erfaringer med den såkalte Aker-modellen, som bygger på den norske samarbeidsmodellen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene, men der også tett, uformell dialog spiller en svært viktig rolle i tillegg til de formelle samarbeidsorganene.   – Vi prøver å innføre denne modellen i alle selskapene i Aker-systemet, både i Norge og globalt. Det er påfallende hvor stor positiv påvirkning en vellykket implementering av modellen har på produktivitet, arbeidsmiljø og HMS-kultur i bedrifter som har strevd med dette tidligere, sier Tranøy. (Pressenytt)   Om Norsk Ledelsesbarometer: Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne. Barometeret er gjennomført for 10. år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media med sine avsløringer og funn.   Om Lederne: Lederne er en partipolitisk uavhengig organisasjon for ledere i norsk arbeidsliv som bidrar med trygghet, lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne tilbyr lederutvikling og tilhørighet for ledere på tvers av bransjer og på alle nivå. Lederne skal bygge bro og fremme lederes interesser i arbeidslivet. Kilde: Lederne   Bildetekst: TØFFERE TONE. – Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet. Dette er en utvikling som bekymrer oss, sier Audun Ingvartsen, forbundsleder i Lederne. Foto: Lederne    

  • 0 20 svenske påsketips

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 26-03-2019

    Snart braker det løs med påskestemning og ferie over hele landet. I Sverige disker de opp med fartsfylte motor show, heksevandring på slott, påskemars i historiske omgivelser og inspirerende kunst runder. Her kommer 20 tips til påskemoro for hele familien på andre siden av grensen!  Påsken nærmer seg med stormskritt. Hvis du ønsker å gjøre noe annet enn å dra på hytta i ferien, lokker nabolandet i øst med aktiviteter som garantert får frem vårfølelsen og påskestemning for store og små. Bilmesse, bilsport og motor-show i JönköpingSveriges største bilmesse fyller 40 år! Det blir en storslagen jubileumsfeiring med underholdning, konkurranser og spektakulære forestillinger for hele familien. Gamle biler stilles ut og samtidig med messen vil også Skandinavias største bil og mc-show gå av stabelen. Gjør som 90.000 andre bilentusiaster og få med deg en unik bilopplevelse.Når: 19. – 22. april  Hvor: Elmia, Jönköping, Småland. Les mer her Läckö SlottPå en odde i innsjøen Vänern kan du besøke et 700 år gammelt slott! I løpet av påsken finnes det mange morsomme aktiviteter å foreta seg, som påskeverksted, eventyr-quiz, guidede familievandringer og spennende eggjakt. Kombiner det med en unik overnatting på slottet og deilig mat i slottsrestauranten.Når: Hele påsken Hvor: Läckö Slott, Västsverige Les mer her Vanvittig moro i VästsverigeHopp, lek og kast deg ut i bølgene og skliene på Arena Skövdes opplevelsesbad. Her finnes det flere vannsklier på totalt 370 meter, et digitalt basseng der du kan drømme deg bort til sydlige korallrev, ute- og bølgebasseng. For de minste finnes det et dragebasseng og er dere ekstra heldige får dere kanskje øye på dragen Sim-Sala-Bim.Når: Hele påsken Hvor: Arena Skövde, Västsverige Les mer her Eventyr for de nysgjerrigeDra på ekspedisjon i Bohuslän og delta på eggjakt, hobbystunder, maleverksted og magiske forestillinger. På Nordens Ark får du møte ville dyr, og på Vitlycke Museum kan du se historiske helleristninger og få innblikk i bronsealderens verden. I Koster nasjonalpark kan du finne 12 000 ulike dyrearter. Kombiner aktivitetene med god mat og koselig overnatting med et påsketilbud som passer familien.Når: Hele påsken Hvor: Bohuslän, Västsverige. Les mer her Påskeøya ÖlandSveriges nest største øy byr inn til påskefeiring med aktiviteter fra nord til sør for hele familien. Nord på øya blir det innvielse av Naturum Trollskogen og underholdning med gale hekser. I Borgholm kommer torget til å prydes av øyas største påskehane, samtidig blir det også påskeverksted og eggjakt på Ekerum Resort, samt ansiktsmaling for de yngste i Färjestaden. I sør kan du delta på guidede turer og ringmerking av vårens nyankomne fugler.Når: Hele påsken Hvor: Öland Les mer her Hekser og festival i OskarshamnI løpet av påsken reiser heksene til Blåkulla, den myteomspunnede øya som ligger 20 km utenfor Oskarshamns kyst. Legg inn et besøk til påskefestivalen og delta på en rekke ulike aktiviteter med temaer som kultur, sport, mat og natur. Er du heldig får du kanskje øye på en flygende heks på vei til Blåkulla.Når: Hele påsken Hvor: Oskarshamn, Småland Les mer herPåskemars i verdensarvbyenPåskekjerringer i hopetall inntar verdensarven Visby når påskemarsen tradisjon tro går av stabelen skjærtorsdag. Paraden har blitt arrangert siden 1973 og årlig deltar opptil 4000 barn og voksne utkledd som påskekjerringer. Alle som kler seg ut får påskegodt i belønning!Når: 18. april Hvor: Visby, Gotland Les mer herDu kan finne og lese om flere aktiviteter HER   Foto: Pixabay  

  • 0 Tror på skapelsen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 26-03-2019

    En fjerdedel av nordmenn sier at de tror at Gud skapte universet, viser en fersk undersøkelse. – Det er overraskende at såpass mange svarer at de er åpne for at Gud har skapt universet, spesielt tatt i betraktning av at religion har en lavere status i det norske samfunnet i dag. Likevel ser det ut til at mange har et positivt forhold til bibelhistorien, sier Rune Arnhoff i Nordisk bibelmuseum. Ifølge en landsdekkende undersøkelse gjort av YouGov for Nordisk bibelmuseum, svarer 25 prosent at de tror Gud skapte universet, 51 prosent svarer at de ikke tror det har skjedd, mens 21 prosent svarer at de ikke vet.   – Kanskje er det en kortere link mellom vitenskapen og Bibelens innhold enn det vi ofte tenker over. Mange anser Big Bang som en tilfeldig start på universet, mens andre tenker at det er selve skapelsesøyeblikket der Gud sto bak og styrte det hele. I begge tilfeller er det snakk om energi som går over til materie, sier Arnhoff. Big Bang Professor i middelalderhistorie Jon Vidar Sigurdsson ved Universitetet i Oslo synes det er svært overraskende at så mange nordmenn tror på skapelsen. Så godt som all forskning peker i retning av en Big Bang-teori, der en stor eksplosjon i verdensrommet startet utviklingen av universet og var utgangspunktet for alt liv, mener Sigurdson. – Jeg ville tro at de fleste lærere i norske skoler i dag støtter denne teorien, og videreformidler den til sine elever, sier han. Sigurdsson mener en forklaring på de høye tallene kan skyldes en opposisjon blant nordmenn. – De siste årene har samfunnet blitt stadig mindre religiøst. Kristendommen har fått en svakere posisjon. Kanskje folk savner å kunne tro, og ønsker å ivareta de kristne verdiene. Å svare ja på spørsmålet om tro er muligens en opposisjon til utviklingen som har vært, sier han. Søker svar Arnhoff tror mange personer ønsker å finne svar på universets opprinnelse i håp om å få en større forståelse av selve tilværelsen. – Vitenskapen kan bevise at universet har en start, men den sier ikke noe om hvorfor det eksisterer eller hva som har skjedd før, sier han. På spørsmål om hvilken religion man identifiserer seg mest med, svarer 37 prosent av de spurte kristendommen. De resterende svarer islam, buddhismen, jødedommen, hinduismen, eller at de er troende, men ikke tilhører en spesifikk religion. – Overraskende nok er det de unge som tror mest. Blant de i alderen 18 til 29 år svarer 31 prosent at de tror Gud skapte universet, mens 25 prosent av de over 60 år svarer det samme. Kun 21 prosent av de mellom 40 til 49 år tror på Bibelens historie om skapelsen. – Det er også interessant, at det ser ut til at utdanning har lite påvirkning når det kommer til tro, sier Arnhoff. Han refererer til tall fra undersøkelsen som viser at det kun er to prosent forskjell mellom de som har grunnskole og de som har universittsutdanning når det kommer til å være troende. De med høyere utdanning er litt sikrere i sin tro, viser tallene.

  • 0 Eidsberg kjøper DPS-bygget, takket være stor arv

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 19-03-2019

    Hans og Erling Grinis Stiftelse har som kjent blitt tilført betydelige midler med grunnlag i det testamentet som Erling Johannes Grini etterlot seg ved sin død i juni 2014.  I dag skjer ytterligere en stor tildeling til lokalsamfunnet. Stiftelsens kapital består i bankinnskudd og fond med verdier for til sammen ca MNOK 62,6, hvorav NOK 3,0 allerede i 2017 ble avsatt til finansiering av ny heis ved Edwin Ruuds Omsorgssenter i tråd med testamentet og Stiftelses vedtekter. Stiftelsen mottok 18.02.19 søknad fra Eidsberg kommune om tildeling av midler til finansiering av «erverv, utvikling og tilpasning» av bygningsmasse på totalt 2 350 kvm BTA, (DPS-bygget) Edwin Ruuds vei 4 (gnr. 50 bnr. 9) i Eidsberg kommune. Sykehuset Østfold ønsker å selge DPS-bygget (Distriktspsykriatrisk Senter) og Eidsberg kommune ønsker å kjøpe eiendommen for å utvikle og tilpasse den slik at tilbudet om flere sykehjemsplasser ved Edwin Ruuds Omsorgssenter kan utvides. Styret i Stiftelsen har behandlet søknaden og kommet til at formålet som ligger til grunn for søknaden, ligger innenfor det mandat som Stiftelsen er gitt og som følger av vedtektenes § 2 «hel- eller delfinansiering av utbygging av Edwin Ruuds Omsorgssenter, Edwin Ruuds vei 4, Eidsberg, til beste for de som trenger opphold ved Omsorgssenteret». Stiftelsen har ifølge vedtektene avsatt 20,0 mill kroner til dette formålet og har tidligere, ved brev av 15.01.18, bevilget 3,0 mill kroner til delfinansiering av ny heis ved Edwin Ruuds Omsorgssenter som vil bli utbetalt når prosjektet realiseres. Til det omsøkte formålet, har Stiftelsen nylig stilt til disposisjon ytterligere 17,0 mill kroner slik at hele avsetningen kan komme til utbetaling. Styret for Stiftelsen er meget glad for å kunne bidra med midler til dette formålet ved at vi derved bidrar til å oppfylle ønsket fra Hans og Erling Grini som begge har vært beboere ved Edwin Ruuds Omsorgssenter. Stiftelsen ser frem til at kommunens planer kan bli realisert og at midlene derved kan gi grunnlag for tilbud om flere, fremtidige sykehjemsplasser. Stiftelsen forventer at de tildelte midlene vil bli utbetalt i løpet av noen måneder og det vil for Stiftelsen markere en milepel at den største, testamentariske  gaven blir fullbyrdet. I henhold til testamentet og Stiftelsens vedtekter, så er det også et ønske at det ved realisering av prosjektet, blir markert at det har skjedd ved midler fra Hans og Erling Grinis Stiftelse. Stiftelsen ser det derfor som naturlig at Grini-brødrene på en verdig måte blir hedret for gaven. Eidsberg kommune takker for gaven – og muligheten Eidsberg-ordfører Erik Unaas takker på vegne av lokalsamfunnet for enda en gave fra Stiftelsen, og de mulighetene den gir. Målsettingen er å kjøpe den såkalte DPS-fløyen ved ERO fra Sykehuset Østfold. Med samme eierskap også for dette, kan det i areal største helsehuset i Indre Østfold utvikles med 25 nye rom, nye fellesrom og flere tilbud til både 11 500 innbyggere i Eidsberg og 45 000 i Indre Østfold.- Edwin Ruuds Omsorgssenter har visjonen «Det beste stedet å være for meg – akkurat nå». Nå vil denne komme enda flere beboere og pårørende til gode, sier Unaas. DPS-fløyen ble ferdigstilt i 2003 og er på 2350 kvm BTA, fordelt på to plan. Sykehuset Østfold har satt salgsprisen til 22 millioner kroner. I tillegg er det antydet 8 millioner i kostnad til ombygginger og oppgraderinger. Husbanken vil gi tilskudd til dette. Eidsberg kommunestyre vil behandle kjøpet i sitt møte 10. april. I dag bruker dagklinikk ved DPS og Avlastningshjemmet for Indre Østfold de aktuelle lokalene. Det leieforholdet vil fortsette inntil videre, men da med Eidsberg kommune som eier og utleier.   Foto: Knut Bergeren