• 0 Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. En ny undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet viser at 42 % av de i alderen 10–18 år oppgir å drikke energidrikk. Andelen som drikker energidrikker, øker med alderen. – Det er fortsatt veldig mange barn og unge som drikker energidrikker. Vi er bekymret over at energidrikk normaliseres som tørstedrikk, og at et stort antall unge opplever avhengighetslignende symptomer og bivirkninger. Dette må myndighetene ta på alvor, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Hovedårsaken til at energidrikker gir grunn til bekymring, er det høye innholdet av koffein. Koffein er et sentralstimulerende stoff, hvilket gjør barn og ungdom som forbrukergruppe særlig sårbare. Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59 %, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. Energidrikk som Red Bull, Monster, Burn, Battery (koffein 32 mg/100 ml)  Barn 33 kg (9-12 år)Ungdom 50 kg (13-15 år) Mengde som kan gi søvnforstyrrelser (1,4 mg koffein/kg kroppsvekt)* 1,4 dl 3,0 dl Mengde som kan gi effekter på hjerte- og kar, og sentralnervesystemet(3 mg koffein/kg kroppsvekt)* 2,2 dl 4,7 dl *Mattilsynets referansegrense – Det er vår klare oppfatning at dette ikke er trygge produkter for barn og unge. De er også merket med «bør ikke inntas av barn». Men med aggressiv markedsføring og stort sosialt press, ser vi at det skjer likevel, forteller Blyverket. Mattilsynets referansegrenser viser tydelig at risikoen for negative helseeffekter er stor, selv ved lavt inntak. Derfor mener Forbrukerrådet at det vanskelig kan gis noen reelle trygge råd for hvor mye eller hvor lite barn og unge kan innta av energidrikk. – Barn og unge er sårbare forbrukere som i enda større grad enn voksne har rett på beskyttelse mot produkter som kan være helseskadelige. Vi ser ikke at det er mulig å definere et trygt inntak som gjelder alle barn og unge. Når energidrikker ikke er trygge, kan de heller ikke være så tilgjengelige for norske barn som det de er. Myndighetene må nå se alvoret i dette, og få på plass en regulering, sier Blyverket. Forbrukerrådet og flere andre interesseorganisasjoner, blant annet Unicef, tar til orde for 18-årsgrense for kjøp av energidrikker. Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser Forbrukerrådets undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser: At mange opplever bivirkninger etter å ha drukket energidrikker. Nær en av fem av de som er ukentlige drikkere oppgir at de føler ubehag og uro dersom de ikke får drukket den høykoffeinholdige leskedrikken. Koffein er avhengighetsdannende, og basert på disse funnene kan det anslås at rundt 13 000 tenåringer opplever å være avhengige av energidrikker. – Unge melder om plager som søvnforstyrrelser, hjertebank, skjelvinger og hodepine. At sju prosent av dem som har opplevd bivirkninger etter å ha drukket energidrikker har oppsøkt eller vurdert å oppsøke helsehjelp som følge av plagene, mener vi er et tydelig signal om at denne trenden griper inn i barn og unges liv og hverdag på en negativ måte som ikke kan overses av myndighetene, avslutter Blyverket. Mer enn halvparten oppgir at de var 12 år eller yngre, første gang de smakte energidrikker. En aldersgrense på 18 år vil kunne stagge rekrutteringen, og sørge for at inntaket av energidrikk blant barn og unge går ned. Teskt og foto: Forbrukerrådet  

  • 0 Advarer mot lange, krappe og eggeformede svinger i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Risikoen for utforkjøringsulykker øker i lange, krappe svinger med form som et egg. Det viser en omfattende studie av 11.195 kurver på riks- og fylkesvegnettet i Østfold   Statens vegvesen har analysert 62.952 svinger langs vegnettet i Østfold, Oppland, Akershus og Hedmark og sett på ulykkesrisiko. Veger med fartsgrense mellom 60 og 90 kilometer i timen er med i studien. De siste fire årene er sju mennesker drept og 39 alvorlig skadd i utforkjøringsulykker i Østfold. Det gjør utforkjøringsulykker til den mest utbredte alvorlige ulykkestypen i distriktet.

  • 0 Brenner for medlemmenes rettigheter

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    - Jeg har nok en medfødt intoleranse mot urettferdighet. Rett skal være rett, sier tillitsvalgt Trude Robert. Robert er klubbleder for Negotia i ISS og representant for YS i det offentlig oppnevnte Bransjeprogrammet for renholdsbransjen. Hun er dedikert tillitsvalgt som står på for medlemmenes sak. - Når vi er en organisert gruppe må vi prøve å få noe ut av det, og når sant skal sies er det egentlig ganske interessant å være med der det skjer, sier hun. Les hele saken i den nyeste utgaven av medlemsbladet Negotia magasin Teskt og foto: Negotia Terje Bergersen

  • 0 Helps nye vilkår gjør bolighandelen mindre trygg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    En liten endring i vilkårene for boligkjøperforsikring fra Help og IF gjør bolighandelen mindre trygg for kjøperne.  Forbrukere risikerer fremover å måtte ta en stor del av regningen selv når de oppdager feil som gir krav mot forrige boligeier når de har kjøpt boligkjøperforsikring. Tidligere dekket begge selskaper nødvendige kostnader for å dokumentere feil når kjøper fremmer en klage i Eierskiftenemnda eller i retten. Men tidligere i år endret selskapene vilkårene for kjøp av boligkjøpsforsikring. De dekker nå bare en begrenset del av kostnadene til nødvendige fagkyndigvurderinger. – Den nye beløpsgrensen til Help boligkjøperforsikring på 30 000 kroner er urealistisk lav. Selv om forbrukere fremdeles er forsikret mot utgifter til advokat, risikerer de å måtte betale en stor del selv av den endelige kostnad, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/helps-nye-vilkar-gjor-bolighandelen-mindre-trygg/ Foto: Pixabay Jarmoluk

  • 0 Så enkelt bytter du strømleverandør

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Hvis du ikke har byttet strømleverandør på en stund, kan det være på tide å undersøke om strømavtalen din fortsatt er en god deal. Det finnes mange strømselskaper i markedet, og det kommer hele tiden nye leverandører og avtaler på banen. Derfor kan det være lurt å sjekke pris og øvrige vilkår på strømavtalen din én gang i året. Hvilken strømavtale passer for deg? Norge har over 100 strømleverandører som alle tilbyr en mengde ulike strømavtaler. Da kan det tidvis være vanskelig å finne den strømavtalen som er best for akkurat deg. Det er finnes flere grunner til å bytte strømleverandør. Den mest åpenbare er å spare penger med en billigere strømpris. Noen ønsker også å oppnå bedre kundeservice eller ha en avtale som gir forutsigbarhet. TEKST: FORTUM Tobias G. Backe FOTO: Pixabay ColiN00B  

  • 0 Er du en ninja i høstmørket?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Visste du at en person med mørke klær uten refleks først er synlig på 20 meters avstand? Og visste du at en bil i 60 km/t bruker cirka 30 meter på å stanse på vått føre? Med andre ord leker du ninja i høstmørket hvis du ikke bruker refleks. Bruker du en god refleks er du synlig for en bilist på over 100 meters avstand, og gir bilister, og dermed også deg selv, en god sjanse til å unngå stygge ulykker. Men husk at reflekser også kan gå ut på dato. Heldigvis er det enkelt å sjekke. TEKST OG BILDE: TRYG.NO    

  • 0 Damene tar over roret i Halden

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 14-10-2019

    Anne-Kari Holm fra Sp blir Haldens første valgte ordfører og Linn Laupsa fra Ap blir varaordfører. Sammen med MDG, SV og Venstre har de snekret sammen en samarbeidsavtale. Rødt sikret partiene flertallet og deltar valgteknisk i samarbeidet.  Avtalen hadde mange spennende momenter alt fra Os skole, Tistedalshallen, økonomi, helse og kultur til at Halden skal bli en insektsby.  Det blir 4 spennende år for Halden med så mange ulike partier som skal samarbeide. 

  • 0 Østfoldprisen 2019: 46 innkomne forslag

    • Kultur
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-10-2019

    Da fristen for å foreslå kandidater til Østfoldprisen 2019 gikk ut søndag 6. oktober, hadde 46 forslag kommet inn. De spenner som vanlig vidt, og juryen får en vrien oppgave med å plukke ut de tre kandidatene som skal være med videre. Her kan du se listen. Sånn ser prisen ut - dette er fjorårets pris og diplom   Juryen trår sammen mandag 14. oktober, og fra mandag 21. oktober vil det bli mulig å stemme på de nominerte. Prisen deles ut 29. november i fylkestinget. Se statutter og tidligere vinnere Disse er foreslått: Petter Katastrofe, FredrikstadBegrunnelse: Flott type, flott reklame for byen, ydmyk og snill. Dyktig musiker. Stian Staysman Thorbjørnsen, FredrikstadBegrunnelse: En flott ambassadør for distriktet i beste sendetid på NRK og gullrekka som i tillegg snakker relativt dialekt når han er på skjermen Arild Torp, FredrikstadBegrunnelse: Arild Torp har holdt på i musikkmiljøet i Østfold en mannsalder. Han fortjener prisen for å ha vært og er en ildsjel for korpsmiljøet og musikkmiljøet i Østfold. Han startet å dirigere Trosvik Skolekorps tidlig på 70- tallet. Han avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde på slagverk. Etter verneplikten gjennomførte han Norges Musikkorps Forbunds dirigentopplæring. Han har siden den gang dirigert flere amatørkorps og skolekorps, bl.a Trosvik Skolekorps som har vunnet flere konkurranser med Arild som dirigent. I tillegg har han ledet Onsøy Big Band, Storbandkompaniet, Skjeberg Storband og Fredrikstad Old Star Big Band. Han har i alle år spilt i "danseband" rundt om i landet. I 1994 avla Arild eksamen i korpsledelse (dirigent) ved Norges Musikkhøyskole. Nå dirigerer han Jælpekorpset og et Tyrolerorkester på Gressvik. Han er en ildsjel for musikken i Østfold, og har bidratt/bidrar til at det er mye flott korpsmusikk i Østfolds gater bla. hver 17 Mai. Harald Zwart, Fredrikstad/CaliforniaBegrunnelse: Setter Fredrikstad på kartet, internasjonalt og lokalt. Glemmer aldri sin hjemby. Renate Gjerløw Larsen, FredrikstadBegrunnelse: En ekstremt talentfull og flott dame. Utrolig dyktig i jobben hun gjør, og er et nydelig medmenneske som virkelig brenner for musikk. Marit Aasland, HvalerBegrunnelse: Ståpå-dame på alle måter. Frivillig på Hjørgunn gård og behandlingssenter i mange år. Finnes ikke en ting hun ikke kan. Fantastisk dame som hadde fortjent en påskjønnelse Emilie Slangsvold, Oslo/SarpsborgBegrunnelse: Festival Ø-leder. Fremmer band og artister fra Østfold Vanja Marie Larsen, FredrikstadBegrunnelse: Vanja Marie Larsen er helt unik ildsjel og filmskaper i Østfold. Så å si på ideell basis har hun laget to viktige filmer for Østfold. Først "Det røde eplet" (2015), som med stor varme viser livet til noen av de rusavhengige i Fredrikstad. Filmen vises fortsatt og brukes av flere skoler. Her samlet hun et knippe mennesker, som hun fortsatt holder kontakt med og bryr seg om. I 2018 kom "Under samme tak - Filmen om sykehuset". Her ga hun oss de siste bildene fra det gamle sykehuset og viste hvilke enorm plass dette bygget, og menneskene i det har hatt for oss i Østfold. Dette er en viktig dokumentasjon av en sentral del av Østfolds nyere historie. Vanja jobber iherdig og uten stopp, med film og med mennesker. Hun er også en av de to ildsjelene bak dokumentarfilmfestivalen Nordic/Docs. Hun holder seg helst bak sceneteppet, som et hardtarbeidende, engasjert, idealistisk og kunstnerisk menneske, som driver filmen og kulturen fram. Bandet «Stone Heart»Begrunnelse: Stone Heart representerte Østfold generelt og Askim spesielt på en suveren måte under MGP jr i Telenor Arena i mai. Gutta i bandet er alltid blide og imøtekommende ovenfor sine små og store fans, og imponerer med låtskrivingen. Hadde vært på sin plass å gi heder og ære til ungdommer som virkelig er gode ambassadører for regionen! Ivar B Johansen, MossBegrunnelse: Viet mange år til jobben som redaktør i Moss Magasin med årlige utgivelser. Her bruker han masse tid på å innhente historisk informasjon og skrive fine saker om den fine byen vår. Ingveig Håkonsen, SkiptvetBegrunnelse: Årets x-trialmester, norgesmester, vinner av norgescupen, nordisk mester og europamester. Hun er også høyt oppe i verdenstoppen. En av Norges beste kvinnelige idrettsutøvere. Abdullahi Muhiaddin, FredrikstadBegrunnelse: Han har jobbet med ytringsfrihet i sitt hjemland og flyttet til Fredrikstad på grunn av krigen i Somalia. Nå jobber han i Fredrikstad for bedre integrering og jobber med barn med spesielle behov. Han er brobygger, tegner og en glad kar som elsker å bo i Østfold. Hilde Stokke, HvalerBegrunnelse: Hilde Stokke har gjennom mange år vært en sentral lederskikkelse i idretten i Østfold. De siste årene har hun vært leder av Østfold idrettskrets og vært en sentral person i arbeidet med anleggsarbeidet i og med fylket. Hilde har vært en sentral brobygger mellom organisasjoner, og bidratt til at disse har arbeidet mot et felles mål - nemlig flere idrettsanlegg i fylket. Foruten å være leder stiller hun opp på frivillig innsats, og hun kunne senest sees under orienterings-VM hvor hun deltok som frivillig.  (forkortet) Håndball-laget Team Herulf, MossBegrunnelse: Team Herulf er et lag for barn/ungdom med forskjellige diagnoser. Et lag som samler dem med forskjellige diagnoser til trening hver onsdag, og har sine kamper både høst og vår. Vivil og Kolbotn cup er høydepunktet på vårparten. Alle på laget har sine utfordringer, men gleden ved å være på treninger, kamper og å være sammen er høy. Stian Christoffer Moen, Moss/KamboBegrunnelse: Stian er en effektiv mann som brenner for det han driver med. Han er mesterkokk, deleier av Onkel Blå, grunnlegger av skikkelig catering og forfatter av boken skikkelig mat. Stian jobber virkelig for det han bryr seg om og stiller ALLTID opp for dem han er glad i, de som trenger hjelp eller bare ved en enkel forespørsel. Rune Rudberg, KnapstadBegrunnelse: Rune har vært i rampelyset i over 40 år. Reist land og strand rundt og underholdt, og bydt mye på seg selv. Vidar Meller, MossBegrunnelse: En ildsjel for fotballen i Østfold! Stiller opp for alle lag og for dem som skal ta idrettsmerket i Moss. Helene Grøndahl, RyggeBegrunnelse: Helene har i mange år hatt en syk mann. Til tross for dette bruker hun all tid hun har tilgjengelig for å hjelpe to lokale idrettslag med gjøremål. Hos Moss seilforening sørger hun for at arrangementene klubben holder går smertefritt når det gjelder mat og drikke til utøvere. I tillegg til dette bruker hun mye av tiden på Øreåsen innebandyklubb. Der hun trener lag og sitter i styret. Alvin Holm, MossBegrunnelse: En omsorgsperson med mange oppgaver i Moss, er med i Røde kors, jobber med mennesker og er glad i å ta bilder. Ingrid Bjørnov, TomterBegrunnelse: Ingen drar fram Østfold som henne. Hun trenger ingen ytterligere kommentarer. Nina Anett Kjoshagen, AskimBegrunnelse: Nina er eier av Family Sports Club Mysen. Hun har et brennende engasjement for folkehelsa, og bidrar sterkt for at folk kommer seg ut. Hun engasjerer stort med løpegrupper, gågrupper osv. Hun er også alltid deltagende om det skjer noe aktivt i Mysen. Lars Erik Brokhaug / frivillige i Middagsåsen, Våler i ØstfoldBegrunnelse: Han er en av flere frivillige som arbeider med å holde Middagsåsen skisenter i gang. Ca 1200 dugnadstimer pr år!! Middagsåsen brukes av barn og unge fra mange av nabokommunene rundt. ALT gjøres av denne dugnadsgjengen. Flotte folk! Olav Lundanes, HaldenBegrunnelse: Olav Lundanes er skogens konge, med utallige seire i VM, EM og NM i orientering. Nå sist vant han gull på langdistanse og mellomdistanse under VM i orientering, på hjemmebane i Spydeberg. På langdistansen tok han sitt fjerde strake gull, og bidro sterkt til at NRK i beste sendetid kunne formidle gode og spennende konkurranser fra VM i orientering i Østfold. Bodalsgutta i prosjekt Nevenyttig, Sandbakken, Sarpsborg kommuneBegrunnelse: Vi ønsker å nominere Bodalsgutta, i prosjekt Nevenyttig ved Sarpsborg Øst Frivilligsentral, til Østfoldprisen. Prosjektet startet med en ide om at pensjonister kunne gjør en innsats i lokalmiljøet sammen med NAV-ungdommer. Bruken av friluftsområdet har økt betraktelig, året rundt, etter som det er blitt tilrettelagt. Gjennom prosjektet har Bodalsgutta arrangert dager for skoleklasser, institusjoner, eldre og fremmedspråklige. Bodalsgutta bør få Østfoldprisen for sin innsats over flere år, hvor ringvirkningene over deres arbeid vil bestå i mange år. Egeninnsatsen fra gutta og tilskuddsmidler har gjort at kommunens innbyggere har fått nye møteplasser som øker folkehelsa blant hele befolkningen. Radio Øst, RådeBegrunnelse: Hele Østfolds egen radiostasjon Kai Robert Johansen, SarpsborgBegrunnelse: Kai Robert Johansen har nå 50 års jubileum som artist, tekstforfatter og komponist. Han har solgt over 1 million plater, hvorav to gullplater og en platinaplate på Island. Han turnerer ofte i USA, hvor han fremmer norsk musikk og kultur blant etterkommere av norske innvandrere. I 40 år har han arbeidet med mennesker med bistandsbehov. Sammen med disse har han utgitt plater, vært på radio og TV. Han arrangerer juleball og store festivaler for denne gruppen mennesker. Jeg vil kalle ham en institusjon for mennesker med bistandsbehov i Østfold. Han er en meget god ambassadør for Østfold, og en verdig kandidat til Østfoldprisen. Martin Mathisen og Line Øra, RyggeBegrunnelse: Martin og Line er to foregangssjeler i Larkollen. Hver sommer arrangerer de mange konserter med kjente artister, som folk kommer langveisfra for å få med seg. De er alltid hyggelige, og samler Larkoll-folket på en unik måte. Martin arrangerer også lokale kvelder på Losen, med arrangementer som trubadurer, quizer, småkonserter og oktoberfest.  Martin og Line er enormt betydningsfulle for Larkollen og Østfold. Vera Danielsen, FredrikstadBegrunnelse: Vera har gjort den største innsatsen for homofile i Østfold de siste 17 årene, og skapt en trygg ramme rundt miljøet. Fredrikstadguttane ved Atle Jensen, Pål Nielsen og Bjørnar Spydevoll, FredrikstadBegrunnelse: Fredrikstadguttane har gledet oss østfoldinger i en årrekke med sine latterfulle revyer og musikalske show. At de bør få Østfoldprisen er ikke mer en rett og rimelig. Magne Aasbrenn, FredrikstadBegrunnelse: Magne Aasbrenn har stor kunnskap om Østfoldske dialekter og han bidrar mer enn andre til en anerkjennelse av dialektene fra Østfold (evt Østfolddialekten). I framtiden vil det være et større og større behov for Østfoldfolk å kunne være stolte av sitt eget språk og kunne ikle seg sin egen dialekt som et identifikasjonsmerke i en større nasjonal sammenheng. Kirkens Bymisjon Østfold, FredrikstadBegrunnelse: Kirkens Bymisjon i Østfold har vokst seg gjennom fylket vårt siden oppstarten i 2004. Nå finnes organisasjonen i fem byer/steder, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden og Eidsberg. I 15 år har mange ansatte og frivillige arbeidet hardt for å gi innbyggerne den respekt, omsorg og rettferdighet som mange trenger. Prest og leder Per Christian Skauen, som forøvrig er sønnen til tidligere vinner, Petter Skauen, fortjener virkelig å motta en slik pris for sitt engasjement og arbeid. Det ville vært en flott avslutning av Østfoldprisen før vi blir en del av Viken. Yngve Hågensen, AskimBegrunnelse: En fremtredende skikkelse som i alt sitt virke i arbeid for andre og norsk fagbevegelse alltid har hatt Østfold med seg på veien. Mannen har gjort en flott innsats for hele det organiserte Norge gjennom en mannsalder, og hans grunnlag ble lagt i fylket. Espen Torgersen, VålerBegrunnelse: I sitt virke som programleder i Eftan, NRK P1 Østfold, snakker han opp Østfold alle hverdager mellom klokka 14 og 17. Han sier ja til livet og ja til Østfold. En skikkelig østfoldambassadør. Kristoffer Lorang Mathisen, FredrikstadBegrunnelse: Kristoffer har i flere år arbeidet for at skeive i fylket skal få en bedre hverdag, både i form av politisk, sosialt og faglig arbeid og dette er gjort basert på frivillighet. Nå jobber Kristoffer 2500 timer i året gratis for Fredrikstad Pride, for å skape en festival der alle skal være inkludert. Kristoffer jobber også hardt imot tabutemaer han selv har vært utsatt for, blant annet seksuelle overgrep, spiseforstyrrelse, mobbing og familiær vold psykisk og fysisk - noe som er tabu i enda større grad hos menn enn hos andre kjønn. Ved å gi en ung stemme litt støtte og anerkjennelse håper jeg det kan være en fin motivasjon til at han fortsetter sitt gode arbeid. Jan Erik Fjellvar, AskimBegrunnelse: Foreslås for sitt mangeårige engasjement i Askim basketballklubb. Ole Retteraasen, AskimBegrunnelse: Han er en fantastisk sjef som skaper en god arbeidsplass for sine ansatte. Uten ham hadde ikke Askim vært det samme. Sara Hadjian, FredrikstadBegrunnelse: Sara Hadjian har i 12 år drevet FredrikstadUngane barne- og ungdomsteater, og hvert år har hun to sesonger med opptil 130 barn fordelt på fem-seks grupper. Sara leder og regisserer også Fredrikstad Humorensemble, og har regissert og/eller produsert bl.a. Emil i Lønneberget på Isegran, My Fair Lady og Ælva våres på City Scene, Spooki i Gamlebyen, NisseNatt på Isegran, vandreteater på Elingaard og nå nylig 100 års-jubileumsforestillingen om Erling Johansen på Isegran. Sara har gitt over tusen barn, ungdom og voksne sjansen til å prøve seg på scenen, og titusener av publikummere store teateropplevelser. Østfold har et flott barneteatermiljø, og Sara har vært en viktig årsak til dette de siste 12 årene. Alexander Hermansen, HvalerBegrunnelse: Alexander Hermansen er en av fylkets mest kjente og aktive artister, aktiv over hele fylket. Han har samarbeidet med Det Norske Blåseensemble og mange andre, og er en god ambassadør for fylket både for gjester her og når han er utaskjærs, og aldri redd for å bruke Østfolddialekta. Alexander har vært aktiv i kulturlivet siden 1992 og spilt i, skrevet og produsert en rekke forestillinger. Svein Syversen, EidsbergBegrunnelse: Svein Syversen fra Mysen har gjennom de siste 15 årene gitt ut bok-trilogien «Fjella i Østfold». Hans fjerde og siste bok heter «Storskogen i Østfold». De skogområdene som bøkene omhandler dekker de østlige deler av Østfold, totalt nærmere en halvdel av Østfold fylke totalt. Han inspirerer til aktivt friluftsliv og folkehelse med å bringe fram nye besøksmål i skogene våre. Svein er en stor og energisk formidler. Totalt har han jobbet med natur, friluftsliv, kart og historie i fjella-områdene i over 50 år. I trilogien «Fjella i Østfold» er lokalhistorien og historiene fra Østfolds skoger dokumentert, nedskrevet og bevart for alltid. Ellers ville det ha gått tapt. Kyrre Fritzner, FredrikstadBegrunnelse: Popgeniet og stjerneprodusent Kyrre Fritzner fortjener virkelig en pris! Han har hatt årelangt engasjement for norsk rock som produsent, låtskriver og artist. Utallige norske artister har spilt inn platene sine i Kyrres studio i Gamlebyen, i år har bl.a. DeLillos, Marion Ravn og Vidar Busk vært der. Kyrre har nå i mange år spilt med CC Cowboys, før det var han i noen år en del av turnébesetningen til DeLillos. Frida Marie Haugland, FredrikstadBegrunnelse: Frida er 23 år. Hun er jenta som ikke kunne snakke. Frida hadde ikke språk når hun begynte på skolen. Hun har medfødt barneafasi. Gjennom mange års trening hos audiopedagog og hjemme med mor har hun fått språk. Hun er veldig opptatt av at barn i samme situasjon skal få hjelp til språkopplæring gjennom en metode som virker. Hun har i disse dager kommet ut med bok hvor hun selv har skrevet og illustrert hvordan det er å ikke ha språk, og beskrevet sin egen reise til språket. Frida ønsker at alle barn om har språkproblemer skal få komme ut av sin egen boble og få språk. Som hun selv sier - når man ikke har språk så kan man faktisk ikke tenke heller. Guldkorn - Smak på Østfold, DillingBegrunnelse: Guldkorn er et samarbeidsforum for hele verdikjeden innen mat og drikke i Østfold. Guldkorn skaper de gode møteplassene for kunnskap, nettverk og nyskaping på tvers av fag- og produktområder. Guldkorn skal bidra til økt verdiskaping gjennom omdømme, bevisst- og synliggjøring av mat og drikkeprodukter fra regionen. En av Østfold største næringer som gir oss flere tusen arbeidsplasser. Nettverket har gjort mat og drikke synlig. Alle kommuner i Østfold er med. Dette har resultert i at kommunene tar i bruk produkter fra egen kommune og region. Elisabeth Thorsen, FredrikstadBegrunnelse: Hennes skokunst er representert på store, internasjonale arenaer, uten at anerkjennelsen har kommet her hjemme i særlig grad. Hun er skomaker i bunnen og er veldig opptatt av å ivareta gammel håndverkstradisjon. I år var hun bl.a en av tre norske kunstnere som var invitert til å stille ut på Grand Palais i Paris. Østfoldprisen kunne være en solid oppmuntring til en som representerer Østfold og Norge i så mange sammenhenger. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, AskimBegrunnelse: En av østfoldingene som har markert seg sterkt på riksplan i flere tiår, nemlig Tor-Aksel Busch. Han har med stor dyktighet utført et svært sentralt verv, nemlig riksadvokat. Han ble utnevnt i 1997 og gikk nå i 2019 av i embetet. Han har vokst opp i Spydeberg og har seinere vært bosatt i Askim, mao er han også en god representant for den delen av Østfold, som ved årsskiftet blir Indre Østfold. Foreslås på vegne av flere. Tommy Nordli, Ingar Gundersen og Jonas Gundersen, Eidsberg kommuneBegrunnelse: Tommy, Ingar og Jonas har siden november 2018 og frem til september 2019 nedlagt hundrevis av timer i forbindelse med restaurering av hytta Arnbjørnrud i Trømborgfjella. DNT Indre Østfold kunne 14. september nyåpne hytta som en ubetjent DNT hytte. Omkring 3000 dugnadstimer er lagt ned for å sette hytta i stand. Hytta fremstår nå som en perle i Trømborgfjella til glede for alle. Takket være dem, deres enorme dugnadsvilje, evne til å stå på og til å samarbeide med andre, oppdager stadig flere dette unike friluftsområdet i Østfold. Østfold HusflidslagBegrunnelse: Jeg foreslår Østfold Husflidslag for tildeling av Østfoldprisen 2019 arbeidet med rekonstruksjon av Herregårdsbunaden i Østfold - draktskikk fra siste halvdel av 1700-tallet, Herrebunaden for Østfold - draktskikk fra siste halvdel av 1700-tallet og replika av Skollenborg-krona - brurekrone i sølv og forgylt sølv siste halvdel av 1700-tallet. Østfold husflidslag har gjort en formidabel jobb med innsamling, rekonstruksjon og igangsetting av produksjon og kurs av bunadene, som er et særs viktig kulturarbeid i Østfold. Det meste av dette er gjort som frivillig arbeid.  

  • 0 Boligfortetning gir oversvømmelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-10-2019

    Høstens kraftige regnvær har ført til at flere tusen boliger har fått vann inn i kjelleren. En viktig årsak er at det bygges stadig tettere i byer og tettsteder, slik at bygninger står tett og bakken ikke absorberer nedbøren. – I perioder med store mengder nedbør må terrenget ta unna mye vann, men i områder der det har vært en fortetning av boliger er det ofte for lite naturlig og ubebygd areal til at vannet dreneres bort, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Tekst: Kristin Cock  Foto: Pixabay.com Mer gress og busker Bjorvand Engh mener det er et problem at det ved oppføring av flere boliger ikke tas høyde for å beholde nok naturlige grøntarealer mellom husene. – Dersom man bygger tett, og i tillegg legger asfalt eller stein mellom husene, tas ikke vannet opp av jord og plantevekster, men samler seg og finner andre veier, gjerne inn i boliger, sier Bjorvand Engh. Det er først og fremst i byer og tettsteder oversvømmelse og tilbakeslag av vann er et problem i tider med mye nedbør. I tettbygde områder med mye fast dekke vil vannet bli ledet til overvannsnett som ikke har stor nok kapasitet til å ta unna ekstremnedbør. – Vi opplever en kraftig økning i henvendelser som gjelder oversvømmelser av kloakk og avløpsvann i boliger. Det voldsomme regnværet den siste tiden har ført til en overbelastning av overvannsnettet flere steder, sier hun.   Ikke få panikk Selv om det kan være et sjokk å oppleve at kjelleren er full av vann, eller enda verre, at ekskrementer og dopapir flyter rundt, trenger ikke omfanget av skadene bli så ille. – Det viktigste er at vannet tørkes fort opp. Alt som kan trekke til seg vann av materialer, som for eksempel gipsplater og sponplater må fjernes, mens møbler og tekstiler må tas ut og vaskes og tørkes. I noen tilfeller må enkelte materialer byttes ut. Det verste som kan skje er at materialer blir stående fuktige eller våte over tid. Da kan det i løpet av kort tid utvikle seg muggsopp i boligen, noe som på sikt kan føre til dårlig inneklima. – Muggsopp kan utvikle seg etter få dager ved gunstige fukt- og temperaturforhold, sier Bjorvand. Kan unngås Ifølge rørleggermester Baard Aas i Lunder & Aas AS er det mulig å slippe tilbakeslag ved å montere en tilbakeslagsventil på avløpsledningen. – Ventilen blokkerer for oversvømmelse fra det kommunale nettet. Dermed forhindrer man at vann kommer inn og skader boligen, sier Aas. Vann i bolig ved nedbør kan ha to årsaker. Enten at avløpsvann slår tilbake gjennom avløpsrørene, eller overvann som ikke ledes bort fra boligen. – Når det gjelder overvann så er det viktig tenke på hvordan bygget plasseres i terrenget, og at overvann ledes bort fra bygget på en sikker måte. Han opplever at stadig flere kunder kommer med spørsmål eller har oppdrag knyttet til tilbakeslag. – Dersom folk har gjentakende problemer med vann som kommer inn i boligen anbefaler jeg å få installert en tilbakeslagsventil. Det koster litt, man da unngår du problemer med avløpsvann og kloakkvann i hus og kjeller, sier han. God opptørking Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam anbefaler alle som opplever å få kjelleren full av vann å kontakte forsikringsselskapet før de gjør noe annet. – Mange blir så opptatt av å desinfisere og fjerne lukt dersom de har fått kloakkvann i kjelleren, at de glemmer det viktigste, å få tørket skikkelig opp, sier hun. Koliforme bakterier, som følger med kloakkvann, vil etter kort tid dø ut av seg selv. – Bakterier i seg selv er ikke så mye å frykte. Bakterien trenger temperatur på rundt 37 grader og mye fuktighet for å trives, og det får den ikke i en kjellerstue, sier Bjorvand Engh. Hva gjør du dersom kjelleren fyller seg med vann eller kloakk? Kontakt forsikringsselskapet ditt og få en takstmann til å kartlegge skadene. Ta ut møbler og vask dem gjerne med såpevann før de tørkes grundig. I mange tilfeller må også materialer i lettvegger, trepanel og isolasjon skiftes ut. Alt av våte klær og tekstiler må få en omgang i vaskemaskinen på minst 60 grader. Når alt vannet er tørket opp må gulv og vegger rengjøres. Sørg for en etterkontroll av inneklimaet – en enkel test kan dokumentere at du ikke har fått muggsopp som en følgeskade.  

  • 0 Jakter på nye Rosa sløyferekorder

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-10-2019

    I fjor kjempet Circle K-stasjoner i Rygge, Askim, Moss, Fredrikstad og Ørje om å samle inn mest til Rosa sløyfe-aksjonen. Tirsdag 1. oktober blåses årets aksjon i gang på stasjoner over hele Østfold. De siste sju årene har engasjerte Circle K-medarbeidere og rause kunder over hele Norge samlet inn cirka 27 millioner kroner til kampen mot kreft.   1. oktober går Rosa sløyfe-aksjonen til Circle K Norge i gang for åttende gang. Gjennom hele måneden skal hundrevis av Circle K-stasjoner samle inn penger til støtte for brystkreftsaken.   – Vi satser på ny rekord i år, sier norgessjef Sverre Rosén, og viser til at Circle K har gjennomført sju spennende og vellykkede aksjoner så langt, der kreative og engasjerte medarbeidere og rause kunder har samlet inn om lag 27 millioner kroner til Rosa sløyfe-aksjonen.   – Det gjør meg utrolig stolt, sier Rosén.   Sterk konkurranse i Østfold I Østfold var det Circle K E6-Rygge som samlet inn mest penger til Rosa sløyfe i fjor – om lag 33 000 kroner – etterfulgt av Circle K E-18 Sekkelsten i Askim, Circle K Freskoveien i Fredrikstad, Circle K Storebaug E-6 i Moss og Circle K Ørje.   – Vi er stolte og veldig glade for å ha bidratt mest i distriktet, men det viktigste er saken det går til. Kreft er noe som berører oss alle, enten personlig eller gjennom familie, venner eller bekjente, sa stasjonsdriver Kurt Storm ved Circle K E6-Rygge, i etterkant av fjorårets innsamling.   Boblende kreativitet Som tidligere år kan Circle K-kunder i Norge støtte aksjonen ved å kjøpe «rosa» produkter som bilvask, kaffe og diverse effekter. Flere stasjoner varter også opp med egne stunts. Tidligere år har det blant annet vært hjemmelagde lykkehjul og klessnorer med rosa bh-er samt medarbeidere som har farget håret sitt rosa.   – Aksjonen skaper et kjempeengasjement rundt omkring i hele landet. Kreativiteten bobler fritt på stasjonene, og jeg gleder meg virkelig til å få med meg alle de lokale initiativene og stuntene i år. Samtidig har jeg veldig lyst til å se oss slå fjorårets innsamlingsrekord ned i støvlene, sier en engasjert Sverre Rosén.   Rosa forskjeller Circle K Norge er én av hovedsamarbeidspartnerne til Rosa sløyfe-aksjonen, som arrangeres av Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.   Temaet for årets Rosa sløyfe-aksjon er «rosa forskjellsbehandling». Mens noen blir friske av én operasjon, må andre igjennom et lengre løp med både cellegift, stråling og hormonbehandling. Midlene fra årets Rosa sløyfe-aksjon går derfor til forskning på persontilpasset brystkreftbehandling. (Pressenytt)     FAKTABOKSER   På innsamlingstoppen i Østfold i 2018: 1. Circle K E6-Rygge: 32 875 kr 2. Circle K E-18 Sekkelsten 27 720 kr 3. Circle K Freskoveien: 25 395 kr 4. Circle K Storebaug E-6: 23 715 kr 5. Circle K Ørje: 20 900 kr

  • 0 Vegvesenet kutter 100 millioner i kostnader

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 02-10-2019

    Statens vegvesen tror det er mulig å kutte kostnader med 100 milliarderkroner på 120 prosjekt som i dag har en prislapp på om lag 600 milliarderkroner. Bilde: Vegdirektør Bjørne Grimsrud, foto: Knut Opeide Statens vegvesen har svart på oppdraget fra Samferdselsdepartementet om hvordankostnadene kan reduserte i sine prosjekter.- For at et prosjekt skal inn i neste Nasjonale transportplan må det være gjennomført enprosjektoptimaliserende analyse, skrev departementet i oppdragsbrevet til etatene.I rene ord: Hva kan skjæres bort?- Vi kan spare inn 100 milliarder på alle prosjekt som i dag ligger i transportplanen ogprosjekter som vi ønsker å planlegge, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud.- Forutsetningen er at Vegvesenet selv legger til grunn en nøktern standard. For det andre at vifår organisere arbeidet slik at byggherre og entreprenører kan jobbe sammen helt frareguleringsplanfasen.Her finner du Samferdselsdepartementets oppdragsbrev Flere innsparingsmuligheterAv de 120 prosjektene som inngår i analysen er om lag halvparten av prosjektene i dag inne iNasjonal transportplan. Resten er prosjekter som Vegvesenets ønsker å planlegge.Innsparingsmulighetene: Vegvesenet har gått grundig inn i 40 prosjekter med vedtatt kommunedelplan ellerreguleringsplan. Her finner Vegvesenet kostnadsreduserende tiltak på til sammen 5,7 2milliarder kroner i 20 prosjekt. Dette er en innsparing på om lag 10 prosent. I tilleggkan det spares om lag 10 prosent på videre optimalisering og tidlig involvering aventreprenører I prosjekter i tidlig planfase kan kostnadene i enkelte prosjekter reduseres fra 15 til 30prosent. Vegvesenet legger til grunn at kostnadskutt på i gjennomsnitt 15 prosent på heleporteføljen er mulig. Dette gir reduserte kostnadsanslag i størrelsesorden 100milliarder kroner på hele bruttolisten av prosjekter. - Det er mest å spare på riktige valg i tidlig fase og det er mer å spare i store prosjekter ennmindre landeveisprosjekter, påpeker vegdirektøren.- I en del tilfeller er standarden i våre prosjekter lagt noe høyt. De kostnadsdrivendeelementene er bredde og konstruksjoner som bruer, tunneler og planskilte kryss.For 5 – 10 prosjekter vil det være behov for større planendringer for å spare ytterligerekostnader. Et helt nytt blikkSamferdselsdepartementet har også stilt det åpne spørsmålet om hva Vegvesenet kan tenkeseg å gjøre hvis man kan se bort fra politiske føringer.Statens vegvesen anbefaler derfor å revurdere enkelte prosjekter.- Mulighetene kan ligge i å se på fjordkryssingsprosjekter med høye kostnader, storeprosjekter i byområder og sykkelekspressveier på nytt, sier Grimsrud. Nye reglerVegvesenet peker på at endringer i dagens regelverk og rammebetingelser kan gi merkostnadseffektive prosjekter.- Våre prosjekter må i dag gjennom reguleringsplan og KS2 - som er Finansdepartementetsprosedyre for kvalitetssikring – før man kan inngå kontrakt med entreprenører. Vi ønsker åkunne inngå avtale med entreprenør på et tidligere stadium, sier vegdirektør Bjørne Grimsrud.Vegvesenet viser også til at saksbehandling og vedtak etter plan- og bygningsloven bør gidirekte grunnlag for gjennomføring og at regelverket bør samordnes bedre.- Vi har de siste årene bygget verdifull erfaring og kompetanse knyttet til bruk av statligeplanvirkemidler. Forutsigbar bruk av statlig plan kan bidra til å både redusereplanleggingstiden, men også å sikre at staten får bedre kontroll over prosjektenes omfang ogkostnader, heter det i Vegvesenets utredning.Det foreslås statlig plan på sju prosjekter. 3 ***Statens vegvesens tilsvar finner du her:Oppdrag 1: Kostnadsreduksjon og økt nytte Vedlegg 1: Prosjektomtaler Vedlegg 2: ProsjektarkOppdrag 5: Byområdene Vegvesenets samleside om NTP: https://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/nasjonal-transportplan/nasjonal-transportplan-2022-2033

  • 0 Bytter bondekost med burgere

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-09-2019

    Livet som travel bonde kan gjøre det vanskelig å opprettholde sunne måltidsvaner, viser en ny undersøkelse. Det er for fristende å fylle i seg raske kalorier, mener eksperter. Kun en fjerdedel av bøndene klarer alltid å spise regelmessige og fullverdige måltider gjennom en hektisk arbeidshverdag, viser undersøkelsen, som er utført av Agri analyse for Landkreditt Forsikring.Drøyt halvparten svarer at de som regel klarer å sørge for dette. 22 prosent oppgir at det er meget varierende, eller at de oftest ikke får det til.– Kosthold, livsstil og helse henger nøye sammen, så resultatene gir en viss grunn til bekymring på bøndenes vegne. Dessuten vet vi at lange økter uten pauser og styrkende måltider øker risikoen for ulykker i landbruket, sier Ane Wiig Syvertsen, administrerende direktør i Landkreditt Forsikring.En tredjedel av bøndene mener de er nøye med å sørge for at kostholdet skal være tilstrekkelig rikt på fisk, frukt og grønnsaker.– Samtidig innrømmer over halvparten at de ikke legger nok vekt på dette, og mer enn én av ti svarer at de sjelden eller aldri tenker på det. Den siste gruppen er vi urolige for, sier Wiig Syvertsen.Mindre fysisk aktiveModerne gårdsdrift innebærer at bønder sitter mye på traktoren og er mindre fysisk aktive enn tidligere generasjoner, ifølge Reidar Almås, professor emeritus i bygdesosiologi ved NTNU og forsker i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning.– Graden av manuelt arbeid er redusert, og tiden til stillesittende kjøring har økt. Allikevel er det lite som tyder på at kaloriinntaket går ned. Isteden øker kroppsvekten, og det samme gjør risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier Almås.Han stod i spissen for omfattende helseundersøkelser i landbruket allerede på 1980- og 1990-tallet, og fant tidlige tendenser til kostholdutfordringer blant bønder.– I mellomtiden har man fått større tilgang til usunn hurtigmat også på bygdene. Bondekosten byttes ut med burgere, og pølsedisken på bensinstasjonen er blitt fast lunsjsted for mange. To varme måltider om dagen er en dårlig oppskrift på god helse.Lite røyk og snusDen nye helseundersøkelsen fra Landkreditt Forsikring viser ellers at de aller fleste bønder avstår fra røyk og snus.– Svarene på dette spørsmålet er et klart lyspunkt, og parkerer eventuelle gamle myter om at bøndene er storforbrukere av tobakk, sier Ane Wiig Syvertsen.Snaut ni prosent oppga at de røyker. Litt under 14 prosent bruker snus. 77 prosent svarte et klart nei på begge deler.– Vi kommer til å følge opp både disse og andre funn i undersøkelsen i vår kontakt med bøndene og landbrukets organisasjoner. Innsatsen vi sammen kan gjøre for helse, miljø og sikkerhet i yrket må fortsatt ha høy prioritet.TEKST TIL FOTO:MANGE LAR SEG FRISTE: Usunn hurtigmat kan bli en farlig vane for travle bønder, frykter Ruralis-forsker Reidar Almås. (Foto: Colourbox)

  • 0 Nesten alle bruker bilbelte i buss

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 09-09-2019

    16936 busspassasjerer satt sikret, da Statens vegvesen gjennomførte landsdekkende kontroller av beltebruk i buss i forrige uke. Vegvesenet var ute med store ressurser, og har aldri tidligere kontrollert flere busspassasjerer.  - Fester du beltet på deg selv, gjør du også de andre på bussen en tjeneste! Å feste beltet er ikke bare en privatsak. Om det skulle skje en ulykke, blir utfallet best mulig om flest mulig holdes på plass i setet ved bruk av beltet, sier Ingrid Heggebø Lutnæs i Statens vegvesen.  Totalt var det 18.166 busspassasjerer som ble kontrollert. 1.230 satt usikret, hvorav 661 ble ilagt gebyr for manglende beltebruk. De resterende 569 ble ikke ilagt gebyr på grunn av usikker observasjon. 

  • 0 Valgvake mandag

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 07-09-2019

    Mandag 9. september fra kl 21 kan du følge opptellingen fra Halden på direkten. Her blir det prognoser og intervjuer gjennom kvelden til resultatet foreligger. I Halden er det spennende. Slår prognosene til, fortsetter de borgelige partiene eller blir det et skifte? Hvem skal samarbeide fremover? Svaret får du i sendingen som er et samarbeid med HA.  Foto: Halden Rådhus i kveldslys. Tord Ø. Nilsen

  • 0 FOLKEMØTE OS OG IDRETTSHALL

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 26-08-2019

    Folkemøtet sendes på direkte på HA og TVØstfold nett fra kl. 18 - 20. Se LIVESTREAM VI sender også Folkemøtet senere. Se programoversikten. 

  • 0 VALGDEBATTEN - starter nå

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-08-2019

    Tirsdag og onsdag i ukene fremover inviterer vi til valgsendinger. Vi har invitert politikere fra 6 kommuner til å legge frem sine planer for kommunen for de neste 4 årene. I kveld 20. august kommer Moss kommune og i morgen kommer Rakkestad kommune. Neste uke Sarpsborg og Fredrikstad og i september Halden og Råde. Programmet går på direkten kl 19:30. (Ved teknisk feil, sendes opptaket senere, se oversikten.)

  • 0 Hvordan har du hatt det i sommer?

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-08-2019

    LESERINNLEGG: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre fra Østfold Spørsmålet om hvor du har vært i sommerferien kan være vanskelig å få for et barn. Hva opplevde du er kanskje et bedre spørsmål, eller enkelt hvordan har du hatt det. Situasjonen til barnefamilier er forskjellige. Sommerferien kan ha vært god selv om du ikke har vært på utenlandstur eller drevet med mange former for aktiviteter. Den kan ha vært kjedelig fordi venner er borte og aktiviteter er sommerstengt. Den kan også ha vært vanskelig for noen som har vært på ferietur og opplevd høyt konfliktnivå hos foreldre, eller opplevd foreldre som ruser seg.  Noen familier har ikke råd til turer i sommerferien eller dyre fritidsaktiviteter. Ikke alle har familie eller kjente med en hytte eller campingvogn som man kan besøke. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdommen er økende, og særlig i storbyer. Innvandrerfamilier er overrepresentert i denne statistikken. Det har flere årsaker, men arbeid og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene for å få folk ut av fattigdom. Men mange med innvandrerbakgrunn, særlig nyankomne flyktninger, har vansker med å komme inn i arbeidslivet på kort sikt. Språkproblemer, manglende utdanning, helsesvikt, eller skepsis til å ansette innvandrere kan være årsaken.  Høyre vil at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre. Barns fritid og aktiviteter i fritiden skal være en positiv opplevelse med mulighet for å treffe nye venner og kjenne utvikling og mestring.  For å få dette til må det settes inn tiltak på mange områder. Regjeringen har sammen med kommunene og frivilligheten undertegnet Fritidserklæringen. Dette er et samarbeid om å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Kommunene kan i samarbeid med frivillige og organisasjoner som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors eller idrettslag søke på midler til tiltak som leksehjelp, etablering av trygge møteplasser, fritidsaktiviteter og sommertilbud. Over 300 millioner kroner er i 2019 bevilget til tilskuddsordningen. Regjeringen følger opp Granavoldplatformen og har startet opp arbeide med å etablere Fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en kommunal andel Høyres mål for barne- og familiepolitikken er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Barn og unge skal leve frie og gode liv. Høyres politikk skal være målrettet slik at vi hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke begrenser friheten til hver enkelt familie.  Etter en lang, og forhåpentligvis fin sommerferie, står snart et nytt skoleår for tur. Elevenes hverdag påvirker lærelyst og mestring. Derfor er det viktig for Høyre at alle barn får mulighet til en meningsfull fritid.

  • 0 Skolemat alene utjevner ikke sosiale helseforskjeller.

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-08-2019

    LESERINNLEGG: Erlend Larsen, Høyre, stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen og Monica Carmen Gåsvatn, Viken Høyre, fylkestingskandidat.  At elever spiser sunnere med gratis skolemat er ikke det samme som at skolemat reduserer sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller handler om noe annet enn skolemat.   Hva er egentlig sosiale helseforskjeller? Deler av befolkningen vår er mer utsatt enn andre for å få livsstilssykdommer som hjerte og karsykdommer, enkelte kreftformer, kols, demens, søvnapné, type 2-diabetes, muskel- og skjelettsykdommer samt komplikasjoner etter operasjoner.   De fire viktigste årsakene til disse sykdommene er tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Alle disse årsakene er aktive valg vi mennesker tar. Det er dessverre en trend at de av oss som har lavest utdannelse gjennomgående tar de dårligste valgene. Folkehelsemeldingen sier veldig mye om dette.   Den forventede levealderen er fem–seks år høyere blant personer med høgskole- eller universitetsutdanning enn blant de som kun har grunnskolen. Mellom ulike kommuner i Norge kan det være opptil tolv års forskjell i forventet levealder. Mennesker som lider av rus- og psykiatri er den mest utsatte gruppen, og kan forvente å leve 20 år kortere enn nordmenn ellers. De fleste som dør før forventet levealder dør av livsstilssykdommene vi nevner ovenfor.   Slik vi ser det er det tre nøkkelfaktorer som må til for å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge. 1: Skolene våre må gi våre elever førsteklasses undervisning. 2: Vi må ha en politikk som legger til rette for- og gjør det lønnsomt å drive næring slik at folk er i arbeid. 3: Vi må oppdage og hjelpe mennesker som sliter før de psykiske problemene tar overhånd. Høyre arbeider aktivt for å løse alle disse tre tiltakene.   Vi i Høyre er ikke imot gratis skolemat, men vi mener at det er andre tiltak som er viktigere for å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Vi er veldig opptatt av at skolen skal ha høy kvalitet, og har derfor prioritert innhold i skolen fremfor skolemat. Norsk og internasjonal forskning er krystallklar på at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og mestring er en god lærer. Det er beregnet at gratis skolemat vil koste samfunnet 3,4 milliarder kroner.   Blant tiltakene regjeringen har gjort, er å intensivere arbeidet med at de yngste elevene knekker lesekoden. Dette vet vi reduserer frafallet i videregående. Etter- og videreutdanning av lærere, fremmøteplikt på videregående skole og styrket skole-hjem samarbeid er tiltak vi vet hjelper for å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. Det er de som dropper ut av skolen som mest sannsynlig vil lide av sosiale helseforskjeller.   Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for enkeltmennesker, familier og samfunnet. Vi må sette i gang flere tiltak for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det er mange andre tiltak enn gratis skolemat som kan gi bedre og varige endringer for folkehelsen. Ordtaket «gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet» passer godt for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det vil gi gode resultater dersom kommunene tilbyr foreldrekurs i folkehelse og kosthold. Et slikt kurs vil kunne redusere de sosiale helseforskjellene mellom kommunene, en forskjell som i dag er så mye som tolv år.    

  • 0 Boligene våre må tilpasses eldrebølgen

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-06-2019

    Har du tenkt på at du kanskje ikke kan fortsette å bo der du bor når du blir gammel? Få norske boliger er tilpasset en aldrende befolkning. Den norske befolkningen blir stadig eldre, og i 2060 vil antallet personer som er over 70 år dobles, fra rundt 625 000 i dag til over 1,3 millioner, viser SSBs befolkningsframskrivinger. For å håndtere den kommende eldrebølgen er vi helt avhengig av at flere eldre blir boende hjemme lenger. Men de færreste norske hjem er laget slik at man kan bli boende når helsa svikter. Ifølge en rapport fra 2011, utarbeidet av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og SINTEF, er bare sju prosent av den norske boligmassen tilrettelagt for alle. Enkle tiltak Utbedring av eksisterende boliger slik at flere kan bo hjemme lenger, blir derfor essensielt fremover. Ofte handler det bare om begrensede tiltak. – Det første behovet som melder seg er gjerne en tilpasning av badet, sier rørlegger og prosjektleder Ken Røsholt i rørleggerfirmaet VB Funksjonell VVS. Med alderen blir mange dårligere til beins og får dårligere følelse i hendene, og dermed nedsatt gripeevne. – Mange ønsker et toalett som kan heves og senkes, siden de har problemer med å bøye seg ned. I tillegg tilpasser vi dusjen med flere håndtak å holde seg i, og dusjbatteri med større hendel som er enklere å gripe, sier Røsholt. Andre tiltak de ofte gjør er å senke terskelen inn til baderommet, slik at det blir lettere å komme over med rullator eller rullestol. – Det fins også sklisikkert gulvbelegg og sklisikre fliser, og spesialtilpassede dusjvegger der man kan åpne øverste del, slik at den som dusjer kan få hjelp fra utsiden, sier Røsholt. Han forklarer at det har skjedd mye på utviklingen av sanitærutstyr tilpasset personer med funksjonsnedsettelse de siste 10-15 årene. – Tidligere hadde slikt utstyr et sterkt institusjonspreg. Slik er det ikke lenger. Både design og brukervennlighet har blitt mye bedre, sier Røsholt. Renover for fremtiden Selv om det har blitt enklere å tilpasse boligen for alderdommen, er det fortsatt få som gjør det. I en undersøkelse av eldres boligsituasjon som Velferdsforskningsinstituttet NOVA publiserte i 2017, ble folk bedt om å vurdere om boligen deres var tilpasset personer med bevegelsesvansker. – Blant de i aldersgruppen 50 til 71 år, svarte over halvparten at boligen er «dårlig» eller «svært dårlig» tilpasset en slik situasjon, sier NOVA-forsker Lars Gulbrandsen. Han forklarer at det er overraskende liten vilje til å gjøre tiltak som kan endre på dette. – Flertallet i denne aldersgruppen svarte at det ikke var aktuelt å gjennomføre tiltak som å fjerne terskler, sette opp ekstra gelender i trapp, eller gjøre tilpasninger på kjøkken og bad, sier Gulbrandsen. Noe av årsaken kan være at en større andel eldre enn før kjøper seg ny bolig når de kommer i pensjonsalderen. – For 50 år siden ble folk stort sett boende i eneboligen sin livet ut, men slik er det ikke lenger. Eldre mennesker har blitt mer villige til å flytte på seg. Bare fra 2012 til 2015 ble den andelen som boligkjøpere over 60 år utgjorde av alle kjøpere fordoblet, sier NOVA-forskeren. Men alle over 60 år kan ikke flytte fra sin gamle bolig til en splitter ny leilighet. Tilrettelegging av eksisterende boligmasse blir derfor bare viktigere i årene som kommer. – Skal du renovere badet eller resten av huset, så tenk fremover. Senk tersklene, sett inn bredere dører, og få rørleggeren til å legge avløp og rør slik at du enkelt kan tilpasse utstyr til endrede behov senere, oppfordrer rørlegger Ken Røsholt.

  • 0 Slik blir du kvitt fluene

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 27-06-2019

    I Norge er vi lite plaget av fluer. Likevel kan det surre plagsomt mye rundt i boligen om sommeren. – I hus og hytter kan det av og til bli mye fluer. De vanligste artene som kan irritere oss innendørs er fruktfluer, hærmygg og loftsfluer, sier forsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet. Selv om fluene formerer seg fort og raskt kan opptre i mengder, regnes de ikke som skadedyr. – Fluene gjør lite skade, og de er som regel nokså enkle å bli kvitt. Fjernes næringskildene der larvene utvikles, forsvinner de flyvende insektene etter kort tid, sier Aak. Likevel skal man ikke skal kimse av store mengder fluer i huset eller på hytta. – De fleste fluer lever uhygienisk. Larvene utvikler seg gjerne i åtsler, avføring eller råtten materie, og de voksne fluene flyr vekselsvis mellom bakteriekilder og matvarer. Har man et flueproblem bør man gjøre noe med det, sier han. Godt renhold Markedsansvarlig Monica Videm i Biltema opplever at mange kunder etterspør middel mot fluer, spesielt om sommeren. – Vi selger ulike insektsmidler, også mot fluer, men vi anbefaler heller kundene å ta en titt i rengjøringsavdelingen. Med riktig vaskeutstyr kommer man langt i å bekjempe fluesvermene, sier Videm. Det første som må gjøres er å fjerne alle næringskilder, det vil si gammel frukt, mat og søppel. Deretter må overflater vaskes grundig overalt. – Når været blir varmere er det naturlig at det kommer flere fluer, men gjennom enkle tiltak unngår man å bli invadert av de plagsomme insektene, sier hun. Et smart tips er å oppbevare alle mat og søtsaker i plastbokser. Mat som blir liggende fremme er rene festbordet for fluer. God søppelhåndtering er også viktig. – Fjern søppel, tomflasker og annet avfall så fort som mulig. Et rent og ryddig hjem er lite egnet for fluefamilier, sier hun. Fluer i frukt og planter Fruktfluer, også kalt bananfluer eller eddikfluer, lever av gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. – Med god tilgang til mat, særlig gammel frukt, formerer de seg fort. Dette kan være et stort problem i visse næringsvirksomheter, sier Aak. Den andre fluetypen som trives i norske hjem er hærmygg, også kalt sørgemygg. Den blomstrer fort opp i stuer og andre rom hvor det er potteplanter. – Dersom du vanner plantene for ofte oppstår det fuktige forhold og råtnende rotsystemer. Det skaper perfekte forhold for hærmyggen. Fluene opptrer da rundt potteplantene, sier Aak. Den siste fluetypen som kan være til sjenanse er loftsflua. Den tilhører en egen slekt av spyfluer, og kan fort bli mange i antall. – Det spesielle med denne flua er at den den lever ute i norsk natur om sommeren og overvintrer gjerne i sprekker og hulrom i uoppvarmete rom i hus og hytter, sier han. For å bli kvitt loftsflua er det mest effektivt å tette huset i størst mulig grad og bruke fluenetting foran vinduer. I helt spesielle tilfeller, der bestanden er stor og ikke lar seg bekjempe, kan det være nødvendig med insektsmiddel. Hovedårsaken til at Norge har et minimalt flueproblem er de skiftende årstidene. – De færreste flueartene overlever en kald vinter. I sydligere land, med varmere klima, er fluer ofte et stort problem, sier Monica Videm i Biltema.

  • 0 Østfoldpodden: Bli med når Marte og Mathilde tar valget

    • Kultur
    • publisert av Amanda
    • 26-06-2019

    Til høsten skal Marte Beck (19) og Mathilde Tehrani (19) stemme for første gang. I en helt ny podkast-serie følger vi deres vei til valglokalet.– Jeg føler at dette med politikk og valg er noe jeg absolutt ikke har kontroll på. Samtidig har jeg lyst til å få oversikt. Slik tror jeg mange unge tenker. Derfor fikk jeg ideen til denne podkasten. Jeg vil vise «de voksne» at vi er mange unge som bryr oss, og vil finne ut mer, sier Marte Beck. Til daglig er 19-åringen fra Fredrikstad lærling i Østfold fylkeskommune. Her er hun utplassert fra medieproduksjonslinja ved Glemmen videregående skole. Årets kommunestyre og fylkestingsvalg skjer 9. september. Marte Beck skal jobbe med den tre episoder lange podkast-serien nesten helt fram til valgdagen.  Første episode er nå klar. Her følger vi Marte i samtale med venninnen Mathilde Tehrani som også er førstegangsvelger. – Jeg er glad for at Marte ville ha meg med på prosjektet. Jeg lærer mye om hvordan valg egentlig foregår, sier Tehrani. Praten mellom de to venninnene fører Marte videre til Oslo. Her møter hun statsviter og «valgveteran» Bernt Aardal. Hvordan den praten går kan du høre i den første episoden av «Førstegangsvelgerne» HER

  • 0 Gjør synet ferieklart

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 26-06-2019

    Har du husket å pakke solbriller, reservebriller og ekstra kontaktlinser til ferien? Det er fort gjort å få ødelagt eller miste brillene når du er på reisefot. – Er du helt avhengig av briller eller kontaktlinser, kan ferien fort bli utfordrende, sier daglig leder Per Kristian Knudsen i Norges Optikerforbund. Hans beste råd er å alltid ha med reservebriller og ekstra linser på reise. – Kontaktlinsebrukere har gjerne med et lite lager av linser, men mitt inntrykk er at mange brillebrukere ikke har med noe i reserve, sier Knudsen. Det varierer veldig fra land til land hvor enkelt det er å skaffe en erstatning hvis man får ødelagt eller mister brillene sine. – I mange land må du for eksempel først til øyelege og få en brilleseddel, før du må videre til en optiker. Eksempelvis kan det være svært utfordrende å få tak i kontaktlinser i USA uten full undersøkelse og ny tilpasning, sier Knudsen. Ta med brilleseddel Uavhengig av om du har med ekstra kontaktlinser eller har reservebriller i bakhånd, bør du alltid ha med brilleseddel eller linseseddel. – Da kan du gå til en lokal optiker og få hjelp der du er. Men dette kan ta tid. Er du på en ukes ferie, så rekker du trolig ikke å få de nye brillene før du skal reise hjem igjen, påpeker Knudsen. Skal du fly, er rådet å alltid pakke reservebriller og linser i håndbagasjen. – Det er ikke uvanlig at innsjekket bagasje blir borte, og da er du like langt hvis du trenger reservebrillene dine, sier han. – På lengre reiser bør du vurdere å bruke briller fremfor linser under selve flyreisen på grunn av tørr luft. Eventuelt ha med deg komfortdråper for å unngå tørre og irriterte øyne. Husk solbrillene Solbriller er like viktig i sommerferien som på påskefjellet. Både sand og vann reflekterer solstrålene, og vi er gjerne utendørs lenger om gangen. Solbriller kan også lages med styrke. – Hele familien bør ha gode solbriller, og ikke glem barna, sier Knudsen.   Foto: Pixabay

  • 0 Advarer mot utenlandske nettbutikker

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 21-06-2019

    Nordmenns handel i utenlandske nettbutikker økte med 281 prosent fra 2011 til 2017. Nordmenn legger nå igjen 1 av 10 kroner i utenlandske butikker, viser tall fra Virke. Men privatimporterte produkter er ofte av dårlig kvalitet, og kan til og med være farlige. – Man skal utvise stor forsiktighet når man handler fra utenlandske nettbutikker. Mange av produktene kan være brannfarlige, inneholde farlige kjemikalier eller rett og slett være produsert under uverdige forhold, sier Bror William Stende, direktør for Virke Faghandel. Et godt råd er å se etter CE-merket på elektronikk, leketøy, barneklær og verneutstyr. Et CE-merket produkt skal ikke være til skade for menneskers sikkerhet og helse eller for miljøet. Men ofte mangler varene merket, eller de er merket med uriktige opplysninger. – Sjekk gjerne Forbrukerrådets liste over useriøse aktører. Husk også at norske angrefrist-, bytte- og returregler ikke gjelder ved kjøp i utenlandske nettbutikker, sier Stende. Brannfarlige ladere I Sverige går Elsäkerhetsverket ut mot å handle mobilladere på enkelte utenlandske nettsteder. De kjøpte 10 ladere fra nettsiden Wish, og fant feil ved absolutt alle. – Det er stor risiko ved å kjøpe ladere fra visse netthandelssider, advarer Elsäkerhetsverket. Testen viste at de 10 laderne ikke engang overholdt de grunnleggende sikkerhetskravene. Seks ladere oppfylte ikke kravet til brannsikkerhet, og kan ta fyr. – E-handelen forsetter å øke, og når det gjelder privatimport og handel med foretak som det ikke går an å identifisere eller kontakte, øker risikoen for at det også finnes feil ved produktene, sier Kim Reenaas, sjef for produktavdelingen ved Elsäkerhetsverket. Mange norske forbrukere har funnet veien til utenlandske nettbutikker godt hjulpet av 350 kronersgrensen for momsfri utenlandshandel. Denne regelen vil bli avviklet i 2020. Stiller høye krav Biltema er en av flere norske forhandlere som merker tøff konkurranse fra utenlandske nettbutikker. Samtidig er også Biltemas produkter produsert utenlands, i Asia og Europa. – I motsetning til en del utenlandske aktører, stiller vi høye krav til våre leverandører, både når det gjelder fabrikker, arbeidsforhold og produkter. Brytes disse forutsetningene, avbryter vi samarbeidet umiddelbart. Vi står for det vi selger og tør å sette navnet vårt på produktene, sier Dag Bergby, konstituert daglig leder i Biltema. Norske virksomheter er underlagt Produktkontrolloven, som skal sikre at produktene ikke skader helse og miljø. Utenlandske aktører trenger ikke å forholde seg til denne. – For å sikre kvaliteten tester vi produktene over tid, og ofte en uavhengig tredjepart i tillegg. Vi foretar også løpende kontroller på våre produkter før de forlater fabrikkene og sendes til Norge, sier Bergby. – Norske butikker overholder krav og regler for omsetning av varer i Norge og der kan forbrukeren være trygg på produktene de kjøper. I tillegg har man gode retur og reklamasjonsmuligheter dersom et produkt ikke oppfyller kravene, sier Bror William Stende i Virke.

  • 0 Samlet offensiv mot skjeggkre

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Utbredelsen av skjeggkre har eksplodert de siste årene. Nå allierer Folkehelseinstituttet, Norsk Hussopp Forsikring og fire konkurrerende bekjempelsesfirmaer seg for å løse problemet. – Skjeggkreproblematikken i Norge har økt dramatisk i løpet av noen få år. Vi har tatt ansvaret for å gjøre noe med dette, sier fagsjef Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Sammen med Folkehelseinstituttet og bekjempelsesfirmaene Anticimex, Rentokil, Nokas Skadedyrkontroll og Pelias går forsikringsselskapet til krig mot de plagsomme skadedyrene. Målet er å finne en metode som kan redusere, og i beste fall utslette, de små krypene. – Første del av prosjektet er allerede gjennomført og konkluderte med at bruk av forgiftet åte gir best resultat. Nå skal vi se hvordan vi kan få maksimalt utbytte av åten og hvilke strategier som er mest effektive for å bekjempe skjeggkre, sier Magerøy. Samarbeidet mellom bekjempelsesfirmaene, Norsk Hussopp Forsikring og Folkehelseinstituttet gir unike muligheter til å kombinere teori og praksis. – Vi kan dra nytte av hverandres erfaringer samtidig som vi samarbeider om en langsiktig plan. Istedenfor at alle sitter på hver sin tue og gjør litt, kan vi nå trekke i samme retning og finne metoden som fungerer best, sier fagsjefen. Det er Norsk Hussopp Forsikring som har initiert prosjektet og som står for finansieringen. Folkehelseinstituttet har ansvaret for alt det praktiske arbeidet og sammenstilling av resultatene. Tester ut i borettslagBekjempelsesfirmaene har fått tilgang til et stort borettslag som er svært plaget av skadeinsektet hvor metoder og eksperimenter kan testes. – Giften som har best effekt på de skjeggete kreene er tidligere brukt mot kakerlakker og maur. Preparatet er godkjent av Miljødirektoratet for bruk på krypende insekter, inkludert skjeggkre, sier forsker Anders Aak hos Folkehelseinstituttet. Han forteller at prosjektet har oppnådd gode resultater i løpet av de to og et halvt årene det har pågått. – Fra å ha et kunnskapsnivå på rundt null, har vi nå rundt 70 prosent kunnskap om hvordan skjeggkre kan bekjempes. I løpet av de neste halvannet år prosjektet skal pågå, regner vi med å sitte med hele svaret, sier Aak. Norge ligger på forskningstoppen når det gjelder skjeggkrebekjempelse. – I andre land er problemet minst like stort, men de har et mer avslappet forhold til skjeggkre. Ved å gjøre dette arbeidet fyller vi et stort kunnskapshull. Det er ingen tvil om at kunnskapen vil kunne anvendes også i andre land, sier han. God effektForskningsprosjektet viser at plasseringen av åte har stor betydning for resultatene. Ved å spre åtet på mange steder i en bolig, samtidig som annen konkurrerende mat fjernes, kan bestanden av skjeggkre reduseres med hele 90 prosent i løpet av kort tid. – Innetemperatur spiller en viktig rolle. Reduseres temperaturen fra 20 til 16 grader formerer de seg om lag fire ganger så sakte. Da kan det ta flere år før insektene får en oppblomstring. Særlig for lagerbygninger kan dette være svært nyttig kunnskap, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring. Han mener resultatene så langt viser at det i fremtiden burde være mulig å bli helt kvitt skjeggkre i hus og boliger. – De vil kunne vende tilbake, men da har vi kunnskap som gjør at vi kan håndtere problemet og holde det under kontroll. MillionsøksmålTall fra Folkehelseinstituttet viser at antallet skjeggkrebekjempelser ble tredoblet fra 2016 til 2017, og har siden bare økt. Insektet, som kan livnære seg av nesten hva som helst, ble første gang identifisert i Norge i 2013. – Skjeggkreinvasjonen kom brått på skadedyrbransjen og forsikringsbransjen. Det oppsto nærmest et hysteri for eierskifteforsikringsselskapene i forbindelse med boligomsetning da man skjønte at skadeinsektene raskt utviklet seg i antall og geografisk utbredelse, sier Magerøy. Spesielt i forbindelse med kjøp og salg av bolig har det oppstått mange konflikter og store søksmål. – I dag vet vi at problemer med skjeggkre i boliger kan behandles. Tidligere har det blitt utbetalt millionerstatninger i eierskiftesammenheng ved oppdagelse av skjeggkre. Det vil nok ikke skje i fremtiden med den kunnskapen vi sitter på i dag, sier Magerøy. Kravler og kryperSkjeggkre i seg selv gjør liten skade, men folk flest synes de er ekle å ha i hus. – De blir fort veldig mange, og de kravler og kryper rundt i alle konstruksjoner. De kan like gjerne være på bad og kjøkken som på soverom og i stuen. Dessuten er de ganske store, med de lange halehårene kan de bli rundt 15 til 19 millimeter lange, sier han. De hardføre insektene livnærer seg på proteiner, karbohydrater og cellulose, samt trives godt i typiske norske boliger hvor det kan være gunstige leveforhold. 

  • 0 Eksportpris til sarping

    • Nyheter
    • publisert av Amanda
    • 14-06-2019

    Sarping Jones Norheim er sterkt delaktig i at Northern vant prisen Årets eksportbedrift på Designindustriens bransjedag tirsdag ettermiddag. Tirsdag 11. juni ble vinnerne av Årets eksportbedrift, Årets merkevarebygger, Årets produkt og Klassikerprisen kåret under Bransjedagen i Næringslivets Hus i Oslo. Det er Designindustrien som står bak prisene. – Dette er svært verdige vinnere som har levert eksepsjonelt gode løsninger i design- og ferdigvarebransjen. Det er bare å ta av hatten for Northern, Brav Norway, Lundhs og Eikund, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri. Northern vant prisen Årets eksportbedrift, Brav Norway ble kåret til Årets merkevarebygger, Lundhs sikret seg produktprisen for serien «Essence», mens Eikund vant Klassikerprisen for sin relansering av møbelikonet «Krysset». Ypper seg mot svensk og dansk designEn av nøkkelfigurene bak møbel- og belysningsselskapet Northern er Jonas Norheim fra Sarpsborg. Han er designsjef i møbel- og belysningsselskapet, og har i tillegg til å utvikle hele Northerns nye møbelkolleksjon selv designet flere produkter i kolleksjonen.  – Vi er glade for å bidra til å sette Norge på designkartet – og for å vise at også nye, norske møbelprodusenter som oss kan være synlige og utfordre dominansen til våre skandinaviske kolleger, sier Ove Rogne, gründer og administrerende direktør i Northern. Sterk eksportvekstNorthern er i stor vekst på eksportsiden, med en eksportandel på 60 prosent ved begynnelsen av 2019. Rogne forteller at selskapet har jobbet målbevisst med eksportsatsingen, og at det har vært et langt lerret å bleke. – Vi vokser særlig i våre fokusmarkeder, som Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. I tillegg jobber vi med agenter i andre markeder i Europa, USA, Asia og Australia for å nå så bredt som mulig. Vi opplever stor interesse fra alle verdens hjørner, sier han. Designjuryen er full av lovord om Northern:«Bedriften har gjort seg synlig i lang tid med god design og gode produkter. Når bedriften ruller ut nye produkter, skjer det i et koordinert samarbeid med en gruppe store distributører. Gjennom sitt innovative eksportarbeid har de åpnet nye kanaler som også kan komme andre norske produsenter til nytte,» skriver juryen.   Foto: Kristin Jacobsen / Studio Oscar