TV ØSTFOLD NYHETER

Tilbake

0 Er barnet egentlig allergisk?

  • Nyheter
  • publisert av Kjetil Aabø
  • 10-08-2018

Mange holder barna sine borte fra viktige matvarer fordi de tror barnet er allergisk.- Når vi som et ledd i en grundig utredning tester dem ved kostprovokasjon, viser det seg at mange ikke har en reell allergi eller har utviklet en toleranse for en matvare de tidligere var allergisk mot, sier overlege Jon Olav Hunderi i barne- og ungdomsklinikken.

- Kostprovokasjon er gullstandarden for å finne ut om en person er allergisk eller ikke. Det er grunnen til at vi innførte dette i Sykehuset Østfold. Vi må ha et fullverdig og godt tilbud til befolkningen, slår overlege Hunderi fast. 

BILDE: Tova Lie og Jon Olav Hunderi i barne- og ungdomsklinikken i Sykehuset Østfold Kalnes

Tidkrevende testing

For ett år siden startet de kostprovokasjon (matvareprovokasjon) i barne- og ungdomsklinikken på Kalnes. Siden den gang har de gjennomført 31 provokasjoner. Pasientene har vært fra 1 til 19 år.
- Dette er tidkrevende. Ofte er det usikkert om barna er allergiske mot flere matvarer, og de testes kun for en matvare per dag. Pasienten observeres nøye i flere timer av sykepleier med spesialkompetanse. Vi er få som arbeider med dette, og har dessverre ikke kapasitet til å ta inn alle som ønsker å bli testet, sier Hunderi.

Utredes grundig

Alle pasienter som skal til kostprovokasjon har hatt en grundig allergologisk utredning med gjennomgang av eventuelle tidligere reaksjoner ved inntak av mat, eventuelt supplert med blodprøver og prikktest.
- Prøver kan vise at en person er følsom overfor en matvare. Det behøver ikke bety at personen er allergisk. Vårt viktigste verktøy for å kartlegge pasienten, er anamnesen. Det vil si sykehistorien som er basert på opplysninger pasienten eller pårørende kommer med når vi snakker sammen. Her får vi blant annet informasjon om symptomer og når eventuelt siste allergisk reaksjon var, sier Hunderi.

Ulike matvarer

Kostprovokasjon foregår ved at pasienten møter på sykehuset om morgen. De mest sentrale matvarene det testes for er: Egg, melk, mel, soya, fisk, peanøtt, mandel, hasselnøtt, cashewnøtt og valnøtt. Andre matvarer, nøtter og frø ved indikasjon. Alle matvarer foruten nøtter og frø tillages av foreldrene på forhånd i hjemmet etter tilsendt oppskrift. Nøtter og frø veies og klargjøres på poliklinikken dagen før provokasjonen.

Mandler

Mandler til kostprovokasjon


Startdose og dossering følger protokoll og forordnes på eget skjema.

- Vi starter med å gi pasienten en svært liten mengde av den aktuelle matvaren, og øker mengden hver halvtime. En person som testes for mandelallergi vil for eksempel få 10 mg først, deretter 50 mg. På slutten av provokasjonen får pasienten 3 gram, forklarer sykepleier Tova Lie.

Trygt i sykehus

Kostprovokasjon utføres ikke ved tidligere alvorlig allergisk reaksjon ved inntak av aktuelle matvare de siste ett til to år og/eller der hvor sykehistorien og analyser av blodprøver sannsynliggjør en mer alvorlig/ anafylaktisk reaksjon.

- Det hender likevel at pasienter under provokasjonen får en allergisk reaksjon. I et sykehus kan vi håndtere dette. Alt involvert personell er trent i håndtering av en akutt allergisk reaksjon og alt utstyr i forbindelse med dette er tilgjengelig, sier Hunderi.

Selv de pasientene som får en allergisk reaksjon, kan ha en positiv opplevelse av kostprovokasjonen, i følge overlegen.
- For mange gir det en trygghet å vite hvordan de reagerer. Det kan gi både pasienter og foreldre grunn til å slippe å være like engstelige.

Målet med kostprovokasjonen er at pasienter kan innføre viktige matvarer i kosten igjen.
- Vi ser at mange uberettiget eliminerer matvarer som er viktige i den norske kosten. Vår viktigste oppgave er ikke å påvise allergi, men å ta bort allergier man trodde at man hadde, sier Hunderi.

Tekst: Anne-Grete Melkerud, Sykehuset Østfold