• 0 Her er fylkesrådet for Viken

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune Tonje Brenna (Ap) presenterte 8 fylkesråd og stabsjef for fylkesråd i forbindelse med det konstituerende fylkestingmøtet i Viken fylkeskommune 17. oktober.  Fylkesrådet i Viken fylkeskommune ble presentert på det konstituerende møtet i Viken fylkesting 17. oktober. Fra venstre: Halvard Ingebrigtsen (Ap), Siv Henriette Jacobsen (Ap), Anne Sandum (Ap) Tonje Brenna (Ap), Johan Edvard Grimstad (Sp), Olav Skinnes (Sp), Kristoffer Robin Haug (MDG), Øyvind Solum (MDG), Camilla Sørensen Eidsvold (SV).Andrè StrandFylkesrådet i Viken fylkeskommune ble presentert på det konstituerende møtet i Viken fylkesting 17. oktober. Fra venstre: Halvard Ingebrigtsen (Ap), Siv Henriette Jacobsen (Ap), Anne Sandum (Ap) Tonje Brenna (Ap), Johan Edvard Grimstad (Sp), Olav Skinnes (Sp), Kristoffer Robin Haug (MDG), Øyvind Solum (MDG), Camilla Sørensen Eidsvold (SV).      Her følger en oversikt over fylkesrådet i Viken fylkeskommune Fylkesrådsleder Tonje Brenna, Arbeiderpartiet (Ap)Født 21.10.1987Bosted: Jessheim Tidligere politiske vervMedlem Akershus fylkesting (2007-2019). Gruppeleder for Akershus Arbeiderparti (2015-2019) og kommunestyrerepresentant Ullensaker (2007 – 2011). Nestleder Akershus Arbeiderparti. UtdanningJessheim videregående skole YrkeserfaringRådgiver JuristforbundetPolitisk rådgiver i JustisdepartementetPolitisk rådgiver statsministerens kontorGeneralsekretær AUFUngdomssekretær LO Oslo og Akershus Fylkesråd for finans og administrasjon Halvard Ingebrigtsen, Arbeiderpartiet (Ap)Født 23.09.1970Bosted: Lørenskog Tidligere politiske vervEr i dag leder i Lørenskog Ap, medlem av samarbeidsutvalget for Viken Ap og styremedlem Akershus Ap. Har permisjon fra stillingen som nestleder i Arbeiderpartiets gruppesekretariat på Stortinget, og har vært valgkampsjef for Viken og AP sentralt. UtdanningHar studert ved Handelshøyskolen BI og gikk på Adolf Øiens VGS i Trondheim YrkeserfaringStatssekretær på Statsministerens kontor, Næringsdepartementet og kulturdepartementet.Politisk rådgiver i kulturdepartementet og i Arbeiderpartiets stortingsgruppeGeneralsekretær og kontorsjef i AUFBystyremedlem i Trondheim, medlem av budsjett- og finanskomiteenNorsk viseguvernør i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Fylkesråd for utdanning og kompetanse Siv Henriette Jacobsen, Arbeiderpartiet (Ap)Født 14.01.1966Bosted: Moss Tidligere politiske vervGruppeleder Aps fylkestingsgruppe i Østfold, varaordfører Østfold fylkeskommune, vara til Stortinget fra Østfold for Ap, leder Jernbaneforum Øst, leder Partnerskapet for næringsutvikling Østfold. Leder Moss Arbeiderparti.  UtdanningMaster i internasjonal politikkBachelor i journalistikk YrkeserfaringJournalistRådgiver Arbeiderpartiets Stortingsgruppe Fylkesråd for klima og miljø Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim, Senterpartiet (Sp)Født 22.05.1974Bosted: Enebakk Tidligere politiske vervNestleder i Senterpartiet (2014- ), statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet (2011-2013), politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet (2006), leder i Senterungdommen (2000-2002). UtdanningMaster i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo/Universidad de Costa RicaAspirantkurset i Utenriksdepartementet  YrkeserfaringRådgiver i Tankesmien AgendaUnderdirektør i seksjon for miljø og matsikkerhet i NoradSeniorrådgiver i Midtøsten-seksjonen i UDDiplomat ved ambassaden i Maputo Fylkesråd for distrikt og fylkesveier Olav Skinnes, Senterpartiet (Sp)Født 22.02.1957Bosted: Krødsherad Tidligere politiske vervOrdfører Krødsherad kommune 2003-2015, tidligere leder for Landbruksnemda Krødsherad kommune og for regionådet for Midtbuskerud. Fylkesvaraordfører Buskerud fylkeskommune 2015-2019. Andre verv: Leder Krødsherad Bondelag, Krødsherad Skogeierlag, Krødsherad Idrettslag og Buskerud Forsøksring UtdanningGymnas (Ringerike)AgronomAgrotekniker i skatt, regnskap og økonomiEx.philHalvt grunnfag historie YrkeserfaringTømmerhoggerJord og skogbruker på Skinnes fra 1980-2012 Fylkesråd for næring Johan Edvard Grimstad, Senterpartiet (Sp)Født: 23.11.1964Bosted: Råde Tidligere politiske verv: 2015-2019: Fylkesutvalget Østfold, Nestleder Nærings- og Kulturkomiteen Østfold, Gruppeleder Sp i Østfold fylkesting, Medlem av Fellesnemnda i Viken – fra des.2017 2007-2015: Formannskapsmedlem Råde kommune for Sp, Gruppeleder Sp i Råde kommunestyre. UtdanningSiviløkonom NHHBachelor i kultur og samfunnsfag fra Univ. i Oslo – Teol.fak.Endringsledelse – BIAgronom – Tomb YrkeserfaringFestivalsjef-stevnekoordinator Stiftelsen Oase 2008-2019Daglig leder Maritastiftelsen 2007-2008Bistandskonsulent Handikapforbundet 2002-2006Eiendomskonsulent Næringseiendom for Eiendom og Finans 2001-2002. Fylkesråd for kollektivtrafikk Kristoffer Robin Haug, Miljøpartiet de Grønne (MDG)Født: 01.08.1984Bosted: Ås Tidligere politiske verv 2. Vara for Miljøpartiet de Grønne på Stortinget og representant for De Grønne i bydelsutvalget i Bjerke i Oslo. UtdanningBefalsutdanning fra LuftforsvaretMaster i Materialer, Energi og Nanoteknologi fra Universitetet i OsloGründerskolen YrkeserfaringTidligere rådgiver i Norges forskningsråd Fylkesråd for planlegging og analyse Øyvind Solum, Miljøpartiet de Grønne (MDG)Født: 27.01.1965Bosted: Nesodden Tidligere politiske vervFylkestingsrepresentant og gruppeleder for Akershus MDG. Medlem i fylkesutvalget og hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus. Leder for rovviltnemda for Oslo, Akershus og Østfold. Leder for Akershus MDG og nestleder Viken MDG. Medlem av fellesnemd for Viken. Kommunestyrerepresentant og gruppeleder Nesodden, samt medlem i formannskap og nestleder i utvalg for plan og teknikk, Nesodden. UtdanningMaster i sosialantropologi, UiOMellomfag i religionshistorie og grunnfag i psykologi, UiO YrkeserfaringGruppeleder Akershus MDG Fylkesråd for kultur og integrering Camilla Sørensen Eidsvold, Sosialistisk Venstreparti (SV)Født 21.01.1964Bosted: Fredrikstad Tidligere politiske vervMedlem av bystyret og formannskap, leder kulturutvalg, planutvalg, gruppeleder for SV, samt leder av både lokallag og fylkeslag i SV. UtdanningMellomfag statsvitenskap, geografiBlomsterdekoratør YrkeserfaringDemokratiutvikler Fredrikstad kommuneOrganisasjons sekretær Human etisk forbund Østfold. Stabssjef for fylkesrådet Anne Sandum, Arbeiderpartiet (Ap)Født 30.06.1973Bosted: Ringerike Utdanning Hønefoss, og Ringerike videregående skole. Politiske vervTidligere leder av Ringerike ApMedlem av fylkestinget i Buskerud siden 1999.Fylkesutvalgsmedlem siden 2003.Gruppeleder for Ap 2003-2011 og 2015-2019.Leder av hovedutvalg for utdanning i Buskerud 2007- 2011.Kommunestyremedlem i Ringerike i 3 perioder.  ArbeidserfaringDagmammaButikkmedarbeiderBarnehageassistent Assistent i skole/SFO  

  • 0 Historisk dag: Fylkestinget for Viken fylkeskommune er konstituert

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    17.oktober ble det skrevet Norgeshistorie. Det første fylkestinget i Viken fylkeskommune er konstituert. Roger Ryberg er Vikens første fylkesordfører. – Dette er en stor dag. Jeg er stolt og ydmyk overfor oppgaven. Vi har store ambisjoner på vegne av fylkestinget. Vi skal være vitale, og jobbe hardt til det beste for Vikens innbyggere, sier Ryberg. 17. oktober konstituerte fylkestinget for nye Viken fylkeskommune seg. KONSTITUERT: Det var historisk sus over forsamlingen på Ås torsdag 17. oktober. Foto: Andrè Strand   Fylkestinget utgjøres av 87 medlemmer fra hele det nye fylket. Det historiske møtet fant sted i den ærverdige festsalen i urbygningen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Roger Ryberg fra Arbeiderpartiet er altså Vikens nye fylkesordfører. Han ble valgt med 50 av fylkestingets stemmer. Høyres Tore Opdal Hansen fikk 37 av stemmene. Som fylkesvaraordfører får Ryberg med seg Kathy Lie fra Sosialistisk Venstreparti. NYVALGT: Fylkesvaraordfører Kathy Lie (SV) og fylkesordfører Roger Ryberg (Ap)Foto: André Strand Og det var flere nyslåtte Viken-politikere som kjente på det historiske suset som preget dagen på Ås. – Ja, det gjorde jeg. Dette var en spennende dag, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Vi har tro på at vi som Viken kan gjøre innbyggernes hverdag enda bedre, sier hun. Også Høyres Simen Nord ser fram til fortsettelsen: – Det er godt å være i gang. Nå skal vi jobbe hardt for innbyggerne i Viken, sier han. Presenterte fylkesordførerkjede Selve sakskartet denne dagen handlet om å få det formelle på plass. Komiteer ble valgt, ledere og nestledere kom på plass, og framtidige møtedatoer ble fastsatt.   I tillegg ble det offentliggjøring av det første fylkesordførerkjedet i Viken. Det er laget av gullsmed Remy Bugge og kollega Ingvild Authen som driver som gullsmeder i både Fredrikstad og Oslo. De to fikk også æren av å overbringe fylkesordførerkjedet til Roger Ryberg. Les også: Remy lager Vikens fylkesordførerkjede - Dette var en flott opplevelse, og et spesielt oppdrag. Det har vært mange stressende dager i det siste, men nå er vi veldig glade, sier Bugge. Og den nyslåtte fylkesordføreren selv er fornøyd. – Fylkesordførerkjedet har blitt utrolig flott. Her har det blitt gjort et fantastisk håndverk, sier Ryberg. Tonje Brenna blir fylkesrådsleder I Viken fylkeskommune skal det styres etter en parlamentarisk modell. Det betyr at fylkesordføreren gir et «regjeringsoppdrag» til en person som blir fylkesrådsleder. Fylkestinget blir dermed «stortinget», mens fylkesrådet blir «regjeringen». Les også: Her er fylkesrådet for Viken I Viken blir fylkesrådsleder Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet. LEDER: Tonje Brenna ( i midten) er Vikens nye fylkesrådsleder. Foto: Andrè Strand    – Jeg tror dette blir veldig spennende. Vi skal være et åpent og lyttende fylkesråd. Vi skal gå på jobb hver eneste dag til det beste for innbyggerne i Viken. Jeg håper folk vil føle at vi representerer dem, sier Brenna. Det er Akershus, Buskerud og Østfold som fra 1. januar 2020 skal utgjøre Viken fylkeskommune. Les også: Her er de folkevalgte i Viken Foto 1 bilde: Tom-Egil Jensen

  • 0 Damene tar over roret i Halden

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 14-10-2019

    Anne-Kari Holm fra Sp blir Haldens første valgte ordfører og Linn Laupsa fra Ap blir varaordfører. Sammen med MDG, SV og Venstre har de snekret sammen en samarbeidsavtale. Rødt sikret partiene flertallet og deltar valgteknisk i samarbeidet.  Avtalen hadde mange spennende momenter alt fra Os skole, Tistedalshallen, økonomi, helse og kultur til at Halden skal bli en insektsby.  Det blir 4 spennende år for Halden med så mange ulike partier som skal samarbeide. 

  • 0 Valgvake mandag

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 07-09-2019

    Mandag 9. september fra kl 21 kan du følge opptellingen fra Halden på direkten. Her blir det prognoser og intervjuer gjennom kvelden til resultatet foreligger. I Halden er det spennende. Slår prognosene til, fortsetter de borgelige partiene eller blir det et skifte? Hvem skal samarbeide fremover? Svaret får du i sendingen som er et samarbeid med HA.  Foto: Halden Rådhus i kveldslys. Tord Ø. Nilsen

  • 0 FOLKEMØTE OS OG IDRETTSHALL

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 26-08-2019

    Folkemøtet sendes på direkte på HA og TVØstfold nett fra kl. 18 - 20. Se LIVESTREAM VI sender også Folkemøtet senere. Se programoversikten. 

  • 0 VALGDEBATTEN - starter nå

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-08-2019

    Tirsdag og onsdag i ukene fremover inviterer vi til valgsendinger. Vi har invitert politikere fra 6 kommuner til å legge frem sine planer for kommunen for de neste 4 årene. I kveld 20. august kommer Moss kommune og i morgen kommer Rakkestad kommune. Neste uke Sarpsborg og Fredrikstad og i september Halden og Råde. Programmet går på direkten kl 19:30. (Ved teknisk feil, sendes opptaket senere, se oversikten.)

  • 0 Hvordan har du hatt det i sommer?

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-08-2019

    LESERINNLEGG: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre fra Østfold Spørsmålet om hvor du har vært i sommerferien kan være vanskelig å få for et barn. Hva opplevde du er kanskje et bedre spørsmål, eller enkelt hvordan har du hatt det. Situasjonen til barnefamilier er forskjellige. Sommerferien kan ha vært god selv om du ikke har vært på utenlandstur eller drevet med mange former for aktiviteter. Den kan ha vært kjedelig fordi venner er borte og aktiviteter er sommerstengt. Den kan også ha vært vanskelig for noen som har vært på ferietur og opplevd høyt konfliktnivå hos foreldre, eller opplevd foreldre som ruser seg.  Noen familier har ikke råd til turer i sommerferien eller dyre fritidsaktiviteter. Ikke alle har familie eller kjente med en hytte eller campingvogn som man kan besøke. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at barnefattigdommen er økende, og særlig i storbyer. Innvandrerfamilier er overrepresentert i denne statistikken. Det har flere årsaker, men arbeid og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene for å få folk ut av fattigdom. Men mange med innvandrerbakgrunn, særlig nyankomne flyktninger, har vansker med å komme inn i arbeidslivet på kort sikt. Språkproblemer, manglende utdanning, helsesvikt, eller skepsis til å ansette innvandrere kan være årsaken.  Høyre vil at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid som alle andre. Barns fritid og aktiviteter i fritiden skal være en positiv opplevelse med mulighet for å treffe nye venner og kjenne utvikling og mestring.  For å få dette til må det settes inn tiltak på mange områder. Regjeringen har sammen med kommunene og frivilligheten undertegnet Fritidserklæringen. Dette er et samarbeid om å tilby minst én fritidsaktivitet til alle barn og unge, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon. Kommunene kan i samarbeid med frivillige og organisasjoner som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen, Røde Kors eller idrettslag søke på midler til tiltak som leksehjelp, etablering av trygge møteplasser, fritidsaktiviteter og sommertilbud. Over 300 millioner kroner er i 2019 bevilget til tilskuddsordningen. Regjeringen følger opp Granavoldplatformen og har startet opp arbeide med å etablere Fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra ordningen på Island. Ordningen skal være ubyråkratisk og det skal være mulig for kommunene å legge på en kommunal andel Høyres mål for barne- og familiepolitikken er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Barn og unge skal leve frie og gode liv. Høyres politikk skal være målrettet slik at vi hjelper dem som trenger det, samtidig som vi ikke begrenser friheten til hver enkelt familie.  Etter en lang, og forhåpentligvis fin sommerferie, står snart et nytt skoleår for tur. Elevenes hverdag påvirker lærelyst og mestring. Derfor er det viktig for Høyre at alle barn får mulighet til en meningsfull fritid.

  • 0 Skolemat alene utjevner ikke sosiale helseforskjeller.

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 03-08-2019

    LESERINNLEGG: Erlend Larsen, Høyre, stortingsrepresentant, medlem av Helse- og omsorgskomiteen og Monica Carmen Gåsvatn, Viken Høyre, fylkestingskandidat.  At elever spiser sunnere med gratis skolemat er ikke det samme som at skolemat reduserer sosiale helseforskjeller. Sosiale helseforskjeller handler om noe annet enn skolemat.   Hva er egentlig sosiale helseforskjeller? Deler av befolkningen vår er mer utsatt enn andre for å få livsstilssykdommer som hjerte og karsykdommer, enkelte kreftformer, kols, demens, søvnapné, type 2-diabetes, muskel- og skjelettsykdommer samt komplikasjoner etter operasjoner.   De fire viktigste årsakene til disse sykdommene er tobakk, alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. Alle disse årsakene er aktive valg vi mennesker tar. Det er dessverre en trend at de av oss som har lavest utdannelse gjennomgående tar de dårligste valgene. Folkehelsemeldingen sier veldig mye om dette.   Den forventede levealderen er fem–seks år høyere blant personer med høgskole- eller universitetsutdanning enn blant de som kun har grunnskolen. Mellom ulike kommuner i Norge kan det være opptil tolv års forskjell i forventet levealder. Mennesker som lider av rus- og psykiatri er den mest utsatte gruppen, og kan forvente å leve 20 år kortere enn nordmenn ellers. De fleste som dør før forventet levealder dør av livsstilssykdommene vi nevner ovenfor.   Slik vi ser det er det tre nøkkelfaktorer som må til for å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge. 1: Skolene våre må gi våre elever førsteklasses undervisning. 2: Vi må ha en politikk som legger til rette for- og gjør det lønnsomt å drive næring slik at folk er i arbeid. 3: Vi må oppdage og hjelpe mennesker som sliter før de psykiske problemene tar overhånd. Høyre arbeider aktivt for å løse alle disse tre tiltakene.   Vi i Høyre er ikke imot gratis skolemat, men vi mener at det er andre tiltak som er viktigere for å redusere de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Vi er veldig opptatt av at skolen skal ha høy kvalitet, og har derfor prioritert innhold i skolen fremfor skolemat. Norsk og internasjonal forskning er krystallklar på at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og mestring er en god lærer. Det er beregnet at gratis skolemat vil koste samfunnet 3,4 milliarder kroner.   Blant tiltakene regjeringen har gjort, er å intensivere arbeidet med at de yngste elevene knekker lesekoden. Dette vet vi reduserer frafallet i videregående. Etter- og videreutdanning av lærere, fremmøteplikt på videregående skole og styrket skole-hjem samarbeid er tiltak vi vet hjelper for å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. Det er de som dropper ut av skolen som mest sannsynlig vil lide av sosiale helseforskjeller.   Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for enkeltmennesker, familier og samfunnet. Vi må sette i gang flere tiltak for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det er mange andre tiltak enn gratis skolemat som kan gi bedre og varige endringer for folkehelsen. Ordtaket «gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet» passer godt for å redusere de sosiale helseforskjellene. Vi tror det vil gi gode resultater dersom kommunene tilbyr foreldrekurs i folkehelse og kosthold. Et slikt kurs vil kunne redusere de sosiale helseforskjellene mellom kommunene, en forskjell som i dag er så mye som tolv år.    

  • 0 Negotias digitale etikk-initiativ blir europeisk

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 23-05-2019

    YS følger opp Negotias initiativ om digital etikk på kongressen til ETUC i Wien denne uken. ETUC (European trade union confederation) er paraplyorganisasjon for europeiske fagforbund. Sammenslutningen favner om lag 60 millioner organiserte arbeidstakere fra 83 medlemsorganisasjoner i 36 land. Kongressen i Wien 21.-24. mai er den fjortende i rekken. På ETUC-kongressen onsdag holdt 1. nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud innlegg om digital etikk, som innspill til handlingsplanen som skal vedtas på kongressen. Innlegget var basert på Negotias initiativ for å få på plass etiske retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet. - Jeg er glad for at ETUC setter forsvarlig kunstig intelligens og digitalisering på dagsordenen. Det er på høy tid at det fokuseres på de etiske utfordringene ved dette. Vi trenger retningslinjer som fremmer investeringsinsentiver og innovasjon, men som også sikrer en rettferdig, transparent og pålitelig bruk av kunstig intelligens både i privat og offentlig sektor, sa Skjæggerud. Han understreket at en grunnleggende forutsetning for å kunne utvikle retningslinjer for bruk av kunstig intelligens, er et nært samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. - Tillit er ansett som et konkurransefortrinn i en ny digital tid, fordi tillit kan sørge for at omstillingen ute i virksomhetene kan skje hurtigere. Endringene i framtidens arbeidsliv er beskrevet som komplekse prosesser og vil kreve solid samhandling for å lykkes. - Virksomheter som får til denne typen samarbeid vil være mer agile og konkurransedyktige i et globalt perspektiv. Samhandling og lederskap som understøtter et slikt tankesett er bra for både folk og virksomhetene, sa Hans-Erik Skjæggerud. BIldetekst:  På plass for YS under ETUC-kongressen i Wien. Fra venstre: YS-leder Erik Kollerud, 1. nestleder Hans-Erik Skjæggerud og 2. nestleder (også Negotia-leder) Monica A. Paulsen. (Litt uskarpe, men det er bare på grunn av det dårlige lyset på bildet :).   YS-nestlederen oppsummerte med at følgende 3 retningslinjer og prinsipper må legges til grunn, som et minstekrav i arbeidet den digitale etikken: PRINSIPP 1Beslutninger og anbefalinger med støtte av kunstig intelligens må være rettferdige, ikke-diskriminerende og transparente Kunstig intelligens kan ikke diskriminere mellom personer på grunn av rase, religion, kjønn eller andre diskrimineringsgrunnlag. Den enkelte må kunne forstå grunnlaget for en beslutning eller anbefaling som bygger på bruk av kunstig intelligens, for å kunne utfordre riktigheten i konklusjonen. PRINSIPP 2 Det må etableres klare ansvarsforhold Bruk av kunstig intelligens fritar ikke selskaper fra ansvar for kvaliteten i beslutningsprosessen, beslutningsgrunnlaget eller beslutningenes innhold og resultat. Virksomheter som bruker kunstig intelligens må ha kontrollmekanismer for å kunne utøve et slikt ansvar og tilby tilstrekkelig grad av transparens. PRINSIPP 3Arbeidstakeres personverninteresser må ivaretas gjennom hele utviklingsprosessen Dette haster fordi implementering av kunstig intelligens skjer i stort omfang akkurat nå.  Se relatert sak: Ansvarlig bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet Tekst og foto: Negotias

  • 0 Omsorg i valget

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 04-04-2019

    Uttalelse fra Pensjonistforbundet Østfold I september skal det velges representanter til kommunestyrene rundt i fylket. De representantene blir ansvarlig for den velferd kommunene skal gi sine innbyggere. For Pensjonistforbundet i Østfold er det viktig at omsorg blir en viktig sak i valgkampen og ikke minst etter valget når politiske løfter skal bli praktisk politikk i kommunene. Pensjonistforbundet i Østfold ønsker at det å legge til rette for lange, gode liv blir en av de viktigste oppgavene for kommunene de neste tiårene. Kommunene må sørge for at eldre får hjelp i tråd med den enkeltes ønsker og behov, og være bevisst på at både ønsker og behov kan være svært forskjellige fra person til person. Eldre skal være sjef i eget liv. De aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Derfor må det i legges til rette for at eldre kan bo trygt og lenger hjemme i egen bolig. De hjemmebaserte tjenestene må styrkes.  I samråd med brukerne og deres pårørende bør det satses mer på bruk velferdsteknologi, uten at teknologien skal erstatte omsorgstjenestens varme hender. For eldre, som verken får eller ønsker sykehjemsplass, men som av ulike årsaker ikke ønsker å bo hjemme på grunn av angst, ensomhet, funksjonshemninger og lignende må det opprettes alternative boformer som for eksempel bokollektiv, seniorboliger og «gamlehjem». I dag må altfor mange vente på sykehjemsplass, og kvaliteten i tjenestene varierer for mye mellom kommunene. Derfor må det bli klare mål for kvalitet og et betydelig statlig bidrag for å styrke tilbudet til eldre over hele landet. Ansatte som skal gi hjelp og omsorg, må ha tid nok. Kommunene må skape gode lokale tilbud og må må ha tilstrekkelig bemanning, god og variert kompetanse og en god organisering av omsorgtjenestene. Vi må sørge for at alle eldre får mulighet til å delta på kulturtilbud, på sosiale arenaer og i fellesskap. Sykehjemmene skal være et godt hjem for beboerne. De skal kunne ta del i opplevelser og de skal serveres god og næringsrik mat, tilberedt på eget kjøkken på sykehjemmet. Pensjonistforbundet i Østfold oppfordrer de politiske partiene om å la omsorg bli en hovedsak i valgkampen og ikke minst i den politiske hverdagen etter valget.   Foto: Pensjonistforbundet 

  • 0 KJØNN ANGÅR BÅDE KVINNER OG MENN

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 08-03-2019

    LeserinnleggAv alle makter er vanens makt den mektigste, sa Inge Lønning. Kjønn angår ikke bare kvinner. Endrede normer kan gi gevinst både for kvinner og menn og for samfunnet som helhet. Eksempelvis har likestillingskampen bidratt til å endre foreldrerollen. Fedrene tar naturlig del i den daglige omsorgen for barn, og mødrene bidrar økonomisk i forsørgerrollen. Likestilling mellom kvinner og menn og et høyt sysselsettingsnivå for begge kjønn, har vært viktige bidrag til at vi i dag har en av verdens sterkeste økonomier. Kvinner bosatt i Norge, men som ikke er født her, har en særlig utfordring i arbeidsmarkedet. Det er viktig at det legges til rette slik at de får mulighet til å tilegne seg nødvendig kunnskap for å delta i yrkeslivet på lik linje med etnisk norske kvinner. I Viken må vi tilstrebe å gi ungdommene våre yrkesveiledning som ikke speiler tradisjonelle kjønnsbundne stereotypier, men som oppmuntrer til at gutter og jenter velger yrkesbane etter interesser og ikke etter kjønn. Arbeidet må ha fokus på yrker og bransjer som kjennetegner fremtidens arbeidsmarked; IT, teknikk og entreprenørskap hvor kvinner er underrepresentert og på omsorgsyrker hvor menn er en mangelvare. Skal vi få bukt med kjønnsbestemte lønnsforskjeller, utdanningsvalg og skoleprestasjoner, må skolen være mer opptatt av likestilling som noe som angår gutter og jenter i dag. Yrkesvalg som tar utgangspunkt i et kjønnsdelt arbeidsmarked må motvirkes slik at kvinner og menn i fremtidens arbeidsliv får like muligheter og lik lønn. Vi kan ikke akseptere en skole som fører til at gutter sliter med å finne seg til rette eller at jenter gis dårligere mulighet enn menn til å forsørge sin familie og seg selv som pensjonist.  Av Gretha Thuen, Kandidat til Viken fylkesting (Høyre)   Foto: Høyre.no

  • 0 8.mars – like muligheter for ulike mennesker

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 04-03-2019

    LeserinnleggNorge er et av verdens mest likestilte land og likestilling er en del av vår identitet. Vi deltar i arbeids- og samfunnsliv, deler på omsorgsoppgavene, og har de samme formelle rettigheter og plikter. Gode omsorgs- og velferdsordninger støtter opp under disse rettighetene. Selv om vi har kommet langt, har vi fortsatt en del utfordringer på sentrale områder som oppvekst og utdanning, arbeidsliv, vern mot vold og overgrep, næringsliv og helse. Granavolden-plattformen tar frem bl.a. utdanning, arbeidsliv og integrering som viktige innsatsområder i et likestillingsperspektiv. Regjeringen vil videreføre Kompetanseløft 2020 for de kvinnedominerte yrkene i barnehage- og omsorgssektoren, prioritere tiltak som styrker kvinnelig gründerskap og velferdsinnovasjon, og stimulere til at flere velger utradisjonelle utdanninger og karrierer for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Kompetanseløft 2020(K2020) er Regjeringens plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten frem mot 2020. Midlene som Regjeringen har satt av har gitt resultater. Både i Østfold, Buskerud og Akershus har antall ansatte og årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester økt i 2017 etter at K2020 ble iverksatt i 2016. Det er en økning i nesten alle yrkesgrupper som tradisjonelt har vært og fortsatt er sentrale i helse- og omsorgstjenesten; som helsefagarbeidere, sykepleiere, helsesøstre, vernepleiere og fysioterapeuter og leger. I tillegg har det vært en vekst i grupper som gir en økt faglig bredde i tjenestene som f.eks. psykologer, jordmødre, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger, miljø-terapeuter og barne- og ungdomsarbeidere. I statsbudsjettet for 2019 er det satt av ca. 1,5 mrd. kr. til over 50 ulike tiltak som vil bidra til å styrke faglige tjenester og sikre kompetent bemanning. Jenter og teknologi prosjektet har bidratt til at flere tusen ungdomsskolejenter har møtt kvinnelige rollemodeller og lært mer om hva det vil si å jobbe med teknologi. Norge har stort behov for kompetanse fra tekniske yrkesfag, fagskoler og teknologi og realfag på universitet og høyskole. Å gi unge jenter forbilder som har tatt en av disse veiene er med på å endre holdninger og gi jenter motivasjon til å tenke mindre tradisjonelt. For 4.år på rad styrker Regjeringen prosjektet som et ledd i arbeidet for et mer likestilt arbeidsliv. I statsbudsjettet for 2019 er støtten økt fra 2,5 til 3,5 mill.kr. Menn i helse er et unikt rekrutterings- og omskoleringsprosjekt for menn mellom 25-55 år som av en eller flere årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Så langt har 10 menn i Akershus og 26 i Buskerud tatt fagbrev som helsefagarbeider via prosjektet. De første med fagbrev i Østfold kommer i 2020. Evaluering gjort av Østlandsforskning i 2018 viser at prosjektet er vellykket både i et likestillings- og rekrutteringsperspektiv. Høyres visjon er å bygge et samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. Visjonen om et likestilt samfunn er også et spørsmål om velferd og valgfrihet, og enkelt individets rett og mulighet til å forsørge seg selv og sine. Av Monica Carmen Gåsvatn, nestleder kvinneforum Viken høyre  Foto: Viken Høyre 

  • 0 Psykisk helse på dagsorden

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 19-02-2019

    LESERINNLEGG Andelen nordmenn som oppgir at de sliter med psykiske helseplager er større enn noen gang. Åpenheten i samfunnet har økt, og stadig flere forteller om psykiske problemer og en hverdag preget av stress og press. Altfor mange trenger hjelp uten å få det. Som mangeårig politiker med erfaring fra både kommune-, fylkes- og nasjonalt nivå og med stort engasjement for helsefeltet, er jeg spesielt fornøyd med at Viken Høyre tar denne utviklingen på alvor og vil jobbe målrettet for at alle skal få en bedre psykisk helse. Resolusjonen om psykisk helse som ble fremmet av ungdomsorganisasjonen og som ble vedtatt på Viken Høyre sitt første årsmøte er et godt eksempel. I likhet med vår regjering, har Viken Høyre som ambisjon å bidra til at tilbudet til de mest utsatte, særlig innen rus og psykisk helse fortsatt styrkes. Vi mener at barn og unges psykiske helse trenger et løft gjennom blant annet bedre samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, skolehelsetjeneste, og spesialisthelsetjenesten. Innsatsen må settes inn tidligst mulig for dem som sliter med psykiske problemer. Derfor vil Viken Høyre jobbe for at det opprettes helsestasjoner for gutter i de største byene og for at terskelen for å komme til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) blir lavere. Hjelpen må være tilgjengelig i den enkelte sitt nærmiljø. Mobbing og sosial isolasjon blant barn, unge og voksne kan føre til psykiske problemer. Viken Høyre mener at dette kan forhindres ved at elevene har lett tilgang til både helsesykepleier og psykolog. Høyre i regjering har bevilget midler til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, men det er til lite hjelp dersom kommunene prioriterer midlene til andre tiltak. Å bli student er å starte en ny fase i livet. Mange opplever overgangen fra skolehverdagen til studiehverdagen som vanskelig. Å bli student er for mange en spennende erfaring, men det kan også være en stor utfordring. En undersøkelse gjennomført i 2018 viser at mer enn 1 av 4 studenter sliter psykisk. Like mange sliter med ensomhet. Mange av disse er studenter med mindre psykiske helseplager som har behov for noen å snakke med heller enn profesjonell psykologhjelp. Flere må derfor få hjelp tidlig og det må utvikles et større mangfold av behandlingstilbud for psykisk helse. Viken Høyre vil bl.a. jobbe for at det etableres lett tilgjengelige drop-in-tjenester i nærheten av studiestedet for studenter som sliter psykisk, for at alle universiteter og høyskoler tilbyr frivillige kurs om psykisk helse og stressmestring, og for at tilgangen til informasjon om allerede eksisterende tilbud knyttet til psykisk helse styrkes. God helse, fysisk og psykisk er viktig for å ha god livskvalitet, og for å mestre hverdag, skole og jobb. Sammen med Viken Høyre vil jeg arbeide for at de som sliter med psykiske helseplager skal få hjelp når de trenger det. Av Monica Carmen Gåsvatn, Fylkestingskandidat for Viken Høyre Foto: Viken Høyre 

  • 0 5 resolusjoner vedtatt på Viken Høyres årsmøte 2019

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 13-02-2019

    I helgen ble det første årsmøtet i Viken Høyre avholdt. Viken Høyre ble stiftet i november 2018 etter sammenslåingen av Akershus, Buskerud og Østfold Høyre.René Rafshol fra Råde Høyre er 1. nestleder i Viken Høyre og Marianne Klever Næss fra Fredrikstad er medlem av Arbeidsutvalget. Årsmøtet vedtok 5 resolusjoner, temaene for disse var "Blå optimisme for en grønnere verden", "Psykisk helse for barn og unge", "Kultur i Viken", "Et trygt Norge i NATO" og "Foreldrepermisjon"I tillegg ble det avholdt årsmøte i Østfold stortingsvalgdistrikt. Dette er et organisasjonsledd som skal arbeide med politiske saker som er spesielt viktige for Østfold. Monica Gåsvatn fra Sarpsborg Høyre ble valgt som leder i stortingsvalgdistriktet og Olav Breivik fra Indre Østfold Høyre er ny nestleder. Noen av resolusjonene er blant annet: Kraftproduksjon Verdens energibehov øker. Dette gir Norge en unik mulighet som en viktig energiprodusent. Norsk kraft kommer hovedsakelig fra fornybar vannkraft, og selvforsyningsgraden er høy. Viken Høyre mener Norge har et ansvar for å produsere mer fornybar energi til verden. Vi vil derfor stimulere til flere investeringer i fornybar energi. En forutsetning for dette er gode og stabile rammevilkår for fornybar kraftproduksjon i hele landet. Viken Høyre er teknologioptimister og vi kan derfor ikke utelukke at det vil komme andre kilder for fornybar energi i fremtiden. Vi vil sikre nøytrale og stabile rammebetingelser for energiprodusentene. Sirkulær økonomi Den sirkulære økonomien bryter med bruk-og-kast-mentaliteten i den lineære økonomien. I en lineær økonomi hentes ressurser ut og brukes til de blir avfall. Det er ikke bærekraftig. Når verdens folketall, velstandsveksten og forbruket øker, er det fysiske begrensninger på hvor lenge knappe ressurser kan beskattes. Sirkulær økonomi gir store muligheter, og avfall som tidligere har vært et problem kan gjøres om til ressurser for samfunnet. Den sirkulære økonomien medfører et større behov for kildesortering og innsamling av avfall. Viken Høyre vil derfor stille krav til sortering av næringsavfall og innsamling av plast. I tråd med EUs klimastrategier vil vi også stille krav om gjenbruk i offentlige anbud og byggeprosesser. Vi må også videreutvikle merke- og sertifiseringsordninger slik at forbrukerne kan ta bevisste valg. Psykisk helse for barn og unge Andelen nordmenn som oppgir at de sliter med psykiske helseplager er større enn aldri før. Åpenheten i samfunnet har økt, og stadig flere forteller om psykiske problemer og en hverdag preget av stress og press. Altfor mange trenger hjelp uten å få det. Viken Høyre tar denne utviklingen på alvor og vil jobbe målrettet for at alle skal få en bedre psykisk helse. Behandlingstilbudet for psykisk helse Lavterskeltilbud er viktige hvis folk skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Derfor ønsker Viken Høyre å opprette en døgnåpen nasjonal, digital helsesykepleiertjeneste. I tillegg ønsker vi at det etableres flere lavterskeltilbud i kommunene. Kvaliteten må aldri gå på bekostning av tjenestene, selv om det også i helsevesenet kan effektiviseres. Det må alltid være en prioritert oppgave å forebygge eller behandle psykiske lidelser så tidlig som mulig. Rammene for de pårørende til ungdom som sliter med psykisk helse må bli bedre. Oppfølgingen og informasjonen til brukerne og de pårørende kan må styrkes. Du finner oversikt over alle resolusjonene HER Foto: Viken Høyre

  • 0 Nekter å gi Østfold Energi-aksjer til Viken

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 01-02-2019

    KOMMUNENE STÅR SAMLET: Sindre Martinsen-Evje og Erik Unaas står sammen med sine ordførerkolleger på kravet om at aksjene i Østfold Energi AS skal bli værende i dagens Østfold (Foto: Maren Lunde)Onsdag diskuterte Fylkesutvalget kravet fra Østfoldkommunene om at Østfold fylkeskommune sine aksjer ikke skal overføres til kommende Viken fylkeskommune, men fordeles på de 18 kommunene i Østfold. Østfold fylkeskommune eier 50 % av aksjonene i Østfold Energi AS. 13 av kommunene i Østfold eier de øvrige aksjene. Nå krever Østfold-kommunene at fylkeskommunen sine energiaksjer blir fordelt på alle kommunene etter folketall, i stedet for å overføres til Viken.- Jeg reagerer sterkt på at verdier som er skapt i Østfold gjennom årtier, skal fordeles på hele den nye regionen. Dette er arven som vi skal forvalte og videreføre til barna våre, sier Sindre Martinsen-Evje, ordfører i Sarpsborg kommune.- Jeg skjønner godt at fylkestingspolitikerne vil ha med seg de store fra verdiene Østfold Energi når de skal velges inn på det nye fylkestinget i Viken til høsten. Utfordringen er at disse verdiene dermed må fordeles til hele den nye regionen, og ikke kommer bare Østfoldingene til gode, sier Erik Unaas, ordfører i Eidsberg kommune.Investeringene skal gjennomføres Fylkesrådmannen hevder at Østfold ikke vil få ta del i planlagte investeringer i skole- og idrettsbygg hvis ikke Viken kan få utbytte fra Østfold Energi i framtiden. – Denne påstanden faller på sin egen urimelighet, når Fellesnemnda for Viken har vedtatt at regionreformen ikke skal føre til oppbremsing av planlagte investeringer, fortsetter Sarpsborg-ordføreren.I et notat fra advokatfirmaet Lund og Co, vises det til at Østfold fylkeskommune har budsjettert med store investeringer i skole- og idrettsbygg de nærmeste årene, men det er ikke lagt opp til at utbytte fra Østfold Energi skal bidra til å finansiere disse investeringene. Utbyggingen er finansiert på vanlig måte gjennom lånefinansiering, mva-kompensasjon, overføringer fra staten og fra fond.- Fylkeskommunen budsjetterer med et utbytte på 35 millioner kroner i årlig utbytte fra Østfold Energi. Det årlige investeringsbudsjettet til skoler og idrettshaller er på to milliarder over fire år. Da blir det budsjetterte utbyttet uansett en svært begrenset andel. Det viser svakheten i fylkeskommunen sin argumentasjon, fortsetter Erik Unaas. Buskerud får beholde sine energiaksjerI Buskerud så overtar de såkalte primærkommunene aksjene i energiselskapet Vardar AS når fylkessammenslåingen trår i kraft fra 1. januar 2020. Ordførerne mener at det er helt urimelig at vi skal overføre halvparten av vårt energiselskap til Viken, når det ikke gjelder alle tre fylkeskommunene.  – Vi ser at økonomien i fylkeskommunen jevnt over er bedre enn i kommunene, og at skatteinngangen i Østfold er lavere enn i kommunene i Akershus og Buskerud, utdyper Martinsen-Evje. Fylkeskommunene har god økonomi, og vil være fullt ut i stand til å gjennomføre sine planlagte investeringer uten utbytte fra Østfold Energi. Østfoldordførerne møter politisk ledelse i fylkeskommunen på mandag kl 12, på Fylkeshuset i Sarpsborg.

  • 0 Kommunen kan ikke fikse alt. Vi må alle bidra

    • Politikk
    • publisert av Amanda
    • 01-02-2019

    Leserinnlegg av Gretha ThuenDet gode liv handler om å kunne delta Livet er fylt med forandringer og overganger fra noe velkjent til noe nytt. Vi kan alle komme i den situasjon at vi plutselig må leve en funksjonsnedsettelse, noe som kan føre til en opplevelse av stor utrygghet. Det kan medføre at vi kan ha behov for litt ekstra støtte for å kunne leve et godt og innholdsrikt liv. Som handicappet eller pårørende kan man komme til å møte flere kommunale instanser mange ganger. Derfor er det nødvendig at kommunen tenker helhetlig og samarbeider på tvers slik at de det gjelder får muligheten til å leve det livet de selv ønsker og gjøre ting som betyr noe for dem. De fleste mennesker har behov for å være en del av et større fellesskap og opprettholde det sosiale liv.  Men kommunen kan ikke fikse alt. Vi må alle bidra. Det er ikke nok med handicaptoalett og heis dersom betjeningen i restauranten mangler kunnskap til å sette seg inn i en rullestolbrukers hverdag. Det samme gjelder på buss, tog – ja alle steder hvor mennesker normalt ferdes. Tilgjengelighet er en forutsetning for deltakelse. Funksjonsnedsettelsen blir først til et handicap i møte med barrierer i omgivelsene. Disse barrierene kan minskes og noen ganger overvinnes. På den måten tones funksjonsnedsettelsen ned og andre sider av personen trer frem; venn, kollega, turist eller operavenn. "Vi skal udbrede fortællingen om handicap i lokalsamfundet. Der er for lidt kendskab." Sier de i København – det må vi såvisst i Viken også! Gretha ThuenKandidat til Viken fylkesting (Høyre)Foto: Pixabay

  • 0 Vi ønsker Østfoldingene et spennende 2019!

    • Politikk
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 20-12-2018

      INNLEGG: age Pettersen og Ingjerd Schou, stortingsrepresentanter (H) for Østfold   2018 går mot slutten og det nærmer seg både jul og ett nytt ubrukt år. Dette året og denne stortingssesjonen har vært preget av en rekke saker som først og fremst ikke har handlet om politikk; byggesak på Stortinget, «Me Too», fylkesårsmøter i Krf, reiseregninger, bonuspoeng, mobiltelefoner som ikke burde vært med på utenlandsreiser. Imidlertid skal vi la dette ligge og heller konsentrere oppmerksomheten om at det sjette statsbudsjettet nå er fremforhandlet mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er i seg selv vel verdt å glede seg over. Å gå inn i lokalvalgkampen med Høyre fortsatt i ledelsen for regjeringen er viktig for våre mange lokalsamfunn. Med Venstre på laget var en milepæl nådd. I vårt arbeid på Stortinget har vi jobbet for å ha et godt politisk samarbeid med KrF. Derfor er det gledelig at samtalene nå er godt i gang mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Går det som vi håper kan forhandlinger om en ny flertallsregjering være en realitet over nyttår. Dette vil være en regjering som vil videreføre en politikk tuftet på det gode samarbeidet gjennom de siste fem årene. Det er også en politikk for stort lokalt selvstyre, desentralisering av oppgaver og utflytting av statlige arbeidsplasser. Antall kommuner som er underlagt statlig kontroll er kraftig redusert de siste årene. Veksten i kommuneøkonomien har vært den beste på lang tid. Gjennomføring av Stortingets vedtak om å halvere antall fylkeskommuner er godt i gang og det samme kan vi si om den vedtatte kommunereform. Her har Høyres folkevalgte i Østfold gjort et godt arbeid for sine innbyggere. I budsjettinnspurten på Stortinget fikk vi flertall for å be regjeringen komme tilbake med en plan og utredning for hvordan beredskapssenterne i Norge skal rigges. Rygge militære flyplass er det opplagte stedet. Det er en viktig delseier. Mer skuffende var det at Ap ikke sto ved sine løfter. De valgte til slutt å ikke støtte regjeringspartienes gode merknad om at Politihøgskolen skal flyttes ut av Oslo sentrum og at man skal vurdere å la private investere og staten leie. Dette vil bidra til å aktualisere planene med Moss som det opplagte sted for Politihøyskolen! Julehøytiden er en tid for glede, samhold og familietradisjoner. Julen er også en tid for ønsker, refleksjon og ettertanke. Vi som er så heldig som får lov til å representere folket på Stortinget, føler på et ekstra ansvar for å reflektere over hvordan 2019 kan gjøres til et godt år. Har dere innspill som dere vil dele med oss, så er dere velkommen til å ta kontakt. Vi ønsker dere alle en fin julehøytid og et spennende 2019.    

  • 0 Religionens plass i integrering

    • Politikk
    • publisert av Dagfinn Stærk
    • 31-01-2018

    «Det er viktig å huske på at integrering handler om tilhørighet. Et trossamfunn gir nyankomne tilhørighet. … Forskning viser at tilhørighet i et nettverk og trossamfunn bygger broer over til andre nettverk.» Dette sier forsker Cora Alexa Døving ved HL-senteret. Uttalelsen er like gyldig i Halden. Men for meg virker det som om dette blir for lite tatt hensyn til. Døvings uttalelse kom under en integreringskonferanse som nylig ble holdt i Oslo. Der stilte man bl.a. spørsmålet om religiøse ledere og trossamfunn er nøkkelen til vellykket integrering i Norge. Konferansen ble arrangert av Norges Kristne Råd i samarbeid med Islam Råd i Norge. Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd pekte på at «God tilrettelegging handler om noe mer enn tilrettelegging av norskkurs, arbeid og praktisk forhold. Mange innvandrere engasjerer seg i religiøse forsamlinger og disse blir derfor en viktig integreringsarena og inngangsport til storsamfunnet.» Og Tone Trøen (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, understrekte at «Trossamfunn betyr noe og er også med å introdusere nyankomne for det norske samfunnet.» Etter min oppfatning har man i Halden i for liten grad utnyttet mulighetene man har til integrering gjennom våre trossamfunn. Halden menighet har startet opp fellesskapssamlinger for kvinner i samarbeid med kommunen. Det er bra. Men få er nok klar over at Pinsekirken Salen har medlemmer og møtegjengere fra 40 ulike nasjonaliteter. Dette fellesskapet burde være et godt brohode for integrering i Halden. Det samme gjelder St. Peter katolske kirke. De har mange nasjonaliteter i sin forsamling. De har også kontakt med mange innvandrere som har bodd en stund i Norge, men som i liten grad er integrert. Begge disse to kirkene både kan og ønsker å gjøre mer overfor flyktninger og innvandrere, men da trenger de en støttende hånd fra offentlige myndigheter. Mange arbeidsinnvandrere til Norge er katolikker, f.eks. fra Polen og Filippinene. Et mindretall av flyktningene er det. Men de utgjør allikevel en del. 40 % av eritreerne er kristne, mens 10 % av syrerne er det. Flertallet av flyktningene de senere årene er antagelig muslimer. Det jeg ikke selv vet, men lurer på, er følgende: Hva gjør Halden islamske forening for å integrere muslimske innvandrere og flyktninger? Hva gjør de for å hjelpe dem til å bli flinkere i norsk språk og kultur? Fungerer moskeen som et brohode inn i det norske samfunn? Jeg spør fordi jeg ikke vet. Svaret er av interesse for mange. I et innlegg i Hamar Arbeiderblad 19.12.2017 skriver Anders Aschim, professor i livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet: «I en spørreundersøkelse blant arbeidsinnvandrere i en katolsk menighet på Vestlandet fant vi at nesten halvparten svarte at de hadde fått praktisk hjelp på ett eller flere områder gjennom menigheten eller noen de kjente fra menigheten. … Et punkt som særlig ble framhevet, var hjelp til å finne fram til fritidsaktiviteter utenom menigheten i nærmiljøet.» Slike muligheter til integrering bør samfunnet aktivt støtte opp om. Ellers vil vi ikke lykkes godt nok i vårt integreringsarbeid.   Dagfinn Stærk Gruppeleder KrF

  • 0 Arbeiderpartiet vil styre kulturen

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 29-11-2017

    INNLEGG:  Tekst av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre ,  Illustarasjonsfoto: Piotreku Solbergregjeringen innførte gaveforsterkningsordningen for museene i 2014. Formålet var å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. I 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte gaver til musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst og kulturbygg. Ordningen skal stimulere private givere til å bidra for å løfte norsk kulturliv. Ved gaver fra private givere utløses en mulighet til å søke 25 prosent av gavebeløpet fra gaveforsterkningsordningen. Regjeringen styrket gaveforsterkningsordningen til totalt 60 millioner kroner i 2017. Erfaringen er et mangfold av søknader fra små og store aktører i hele kulturfeltet. I 2017 vil satsingen alt i alt kunne tilføre kulturlivet 300 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Gaveforsterkningsordningen fungerer og har gitt norsk kulturliv flere økonomiske bein å stå på. Tilbakemeldingene vi får fra feltet er at ordningen bidrar til å realisere prosjekter. For Østfold sin del har for eksempel Østfoldmuseene, Opera Østfold, Det norske blåseensemble, Inspiria og Punkt Ø mottatt betydelig støtte fra ordningen. Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2018 å avvikle denne ordningen. I sitt budsjettdokument skriver de at de vil «avvikle en ordning som lar rike sponsorer bestemme hva fellesskapets penger skal gå til». Dette forteller meg at Ap vil tilbake til en kulturpolitikk der politikerne skal styre kulturlivet. På kulturområdet lukker Ap fullstendig øynene for at vi møter en strammere offentlig økonomi i årene fremover. Partiet mener kulturen skal ha en fast andel av totalbudsjettet. Det er kanskje populært når budsjettene øker, men hva når totalrammen reduseres? Dette er ikke en politikk Høyre står for! For oss vil en god kulturpolitikk være en politikk men mangfold som stimulerer de mange gode lokale initiativene. Vi politikere vet ikke alltid best! Gjennom sterkt offentlig-privat samarbeid har kunst og kulturfeltet i fremtiden potensiale til å bli en av våre viktige næringer. Derfor vil vi heller styrke gaveforsterkningsordningen til 70 millioner for 2018. Det vil kunne utløse totalt 350 millioner kroner i private gaver og gaveforsterkningstilskudd. Foto: Østfold Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

  • 0 Pleiepenger

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse Stortinget vedtok 18.04.17 ny lov om pleiepenger. Barnet får nå en dagkonto på 1300 dager. Etter 260 dager reduseres pleiepengene til 66% av lønna. I de mest alvorlige situasjonene, der begge foreldrene trengs hos barnet, fører dette til uakseptabel forverring av familiens økonomi. Allerede etter 130 dager har man da brukt opp disse 260 dagene med full lønn fordi det blir telt to døgn pr. dag. Resultatet av dette er at inntekten til begge foreldre blir redusert til 66%. LOs fylkeskonferanse i Østfold krever at Regjeringen snur og fjerner disse smålige reduksjonene som får dramatiske konsekvenser for de det gjelder. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Arbeiderpartiet vil styrke fjellstyrene

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    Fjellstyrene tilrettelegger store områder for friluftsliv i Sør-Norge og tilbyr rimelig jakt, fiske og hytter for alle. Arbeiderpartiet vil bygge opp omkring dette og foreslår derfor å styrke fjellstyrenes økonomi med 5. mill kr i deres alternative budsjett.Landets 94 fjellstyrer administrerer all jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på landets nær 30 mill. daa statsallmenning. Fjellstyrene selger årlig ca 50.000 fiskekort, 25.000 småviltkort, noen tusen storviltkort og eier og drifter ca 400 hytter og buer for allmenheten. Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Fjellstyrenes rolle i folkehelse og friluftsliv er viktig. Også Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening og Norsk Friluftsliv mener at fjellstyrenes grunnfinansiering nå må styrkes. Den betydelige innsatsen fjellstyrene gjør for å stimulere til et aktivt friluftsliv for store befolkningsgrupper, avspeiles ikke i systemet for finansiering av fjellstyrene. Økonomien er i stor grad avhengig av inntekter fra jakt og fiske, noe som svinger betydelig mellom år. Styreleder i Norges Fjellstyresamband, Arnodd Lillemark setter pris på at både friluftlivsorganisasjonene og Arbeiderpartiet nå ønsker å prioritere opp fjellstyrenes arbeid. «Vi har i det siste sett at mange har stor interesse for våre områder og vårt arbeid, og er klare til å gi et enda større og bedre tilbud til befolkningen dersom dette prioriteres opp økonomisk» avslutter Lillemark. Fjellstyrene administrerer også de jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene og bidrar til aktiv landbruksmessig bruk av statsallmenning til beiting, setring m.m. Fjellstyrenes inntekter på statsallmenningene er omkring 80 mill kr hvorav 10,1 mill er refusjon fra staten. Denne er av regjeringen foreslått økt med 1% og kompenserer ikke for kostnadsvekst og betyr en reell nedgang.Tekst/tekstkilde: Norges Fjellstyresamband

  • 0 Nei til private aktører i barnevernet

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    UTTALELSE:Uttalelse vedtatt på LOs fylkeskonferanse i Østfold 25. oktober Barnevernet er i mange kommuner under stort press. Få saksbehandlere og små fagmiljøer gjør barnevernet sårbart og i mange tilfeller ikke i stand til å utføre et veldig viktig samfunnsoppdrag. Barnevernet utfører mange oppgaver som i noen unges liv betyr alt for at barnet skal få en god fremtid. Barnevernet skal være til hjelp for familier som trenger bistand, støtte og veiledning i tunge perioder. For å løse disse viktige oppgavene er det vesentlig at barnevernet har nok ressurser, slik at de får løst samfunnsoppdraget sitt fullt ut. Barnevernet har krevende saker der kompetanse og erfaring er viktig. Dette fører til at det blir en ressurskrevende instans. Det er kostbart, og vesentlig at pengene brukes riktig. Det er feil at private aktører håver inn penger når kommunene ikke har ressurser til selv å håndtere sakene. I disse tilfellene må kommunene sørge for å ansette flere i egen stab istedenfor å sette det bort til private. Pengene som i mange tilfeller går til de private, ville vært flere ansatte i egen stab om pengene hadde gått dit i stede. For å løse denne problematikken må kommunene ta ansvar, og retningslinjene må bli tydeligere. LOs fylkeskonferanse i Østfold mener det er det offentliges oppgave å sikre innbyggerne gode velferdstjenester. Tekst/tekstkilde: LOs fylkeskonferanse i Østfold

  • 0 Hva har skjedd med Arbeiderpartiet?

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 22-11-2017

    INNLEGG:  Tekst av: Tage Pettersen, stortingsrepresentant for HøyreI flere saker den senere tid har vi sett at Ap hopper fra standpunkt til standpunkt. De tre siste, og største, eksemplene er i forsvarspolitikken hvor de ikke lenger står ved langtidsplanen for Forsvaret som de stemte for i desember 2017. Sist uke hadde de minst to meninger hva gjelder hjemsending av grunnløse asylsøkere til Afghanistan, og sist ute var deres alternative statsbudsjett hvor de åpenbart hadde glemt hva de lovet i valgkampen for noen få måneder siden. La oss se litt på Aps alternative budsjett. Her vingler de videre i skattepolitikken hvor de prøver å være både for og mot skattelette på samme tid. Nå vil de beholde lettelser de tidligere har vært mot og kalt usosiale. Det tar jeg som et tegn på at Ap nå er enig med Høyre i at lavere skatt kan gi mer velferd.   Ap mener likevel at mer penger er løsningen på alt. De gir litt her og litt der til mange formål – uten nye ideer eller reformer som kan gi et mer bærekraftig velferdssamfunn. Høyre har vist at vi kan få til både skattelette og mer velferd, fordi vi fornyer og forbedrer samfunnet. I valgkampen hadde Ap ett svar på alle spørsmål: 15 mrd i skatteøkning. Nå reduserer Ap økningen av skatter og avgifter til totalt ca 8 mrd i forhold til regjeringens forslag. Aps leder Gahr Støre presiserte i valgkampen både hvordan 15 mrd i økte skatter og avgifter skulle gjennomføres og nøyaktig hva de 15 milliardene skulle gå til. Trond Giske reduserer nå skatteøkningen og avlyser dermed mange av Støres valgløfter. Ap kan ikke love satsinger for 15 milliarder i valgkampen og etter valgkampen mene at man skal få til det samme med halvparten. Det blir som å selge en Tesla til prisen av en Lada.  Hele Aps veisatsing fra juni-måned er borte. Dette viser at det vi kalte for Aps valgbløff stemmer. Det er satt av null kroner til veibygging. 60 millioner er kuttet i selskapet Nye Veier. Sammenlignet med regjeringens 2018-budsjett, foreslår Ap å øke skatter og avgifter med 8,3 mrd kroner. De holder deler av løftet sitt om økt fradrag for fagforeningskontingent. Dette koster 185 millioner. Formuesskatten øker de med 3,2 milliarder og de bilrelaterte avgifter øker de med 1,8 milliarder. Retningsvalget de neste årene vil stå mellom de som evner å utvikle nye politiske løsninger som sikrer velferden, og de som tviholder på at folk skal betale mer fordi politikerne ikke klarer å løse statens oppgaver på en bedre måte. Dersom opposisjonens eneste politiske svar fremover skal være skatteøkninger og fortsatt vekst i offentlige utgifter, vil de bli svar skyldig. Da holder det nemlig ikke å øke skatten bare én gang.Tage Pettersen, HøyreFoto: Østfold Høyre/Hans Kristian Thorbjørnsen

  • 0 Delegasjon fra Østfold på høring om region Viken

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 10-11-2017

    Det ble avholdt høring på Stortinget vedrørende Region Viken den 7 november. Fra Østfold deltar Tore Leif Gundersen som er  nestleder i Fagforbundet Østfold, Therese Thorbjørnsen nestleder i LO i Sarpsborg og Ulf Lervik LOs distriktssekretær i Østfold. LO fellesskapet i Østfold har behandlet regionreform og sammenslåing av fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud ved flere anledninger og senest på LOs fylkeskonferanse 25. oktober d.å. Vi viser til vedlagt uttalelse og vil understreke følgende: Vi ønsker primært Østfold som eget fylke, men er også åpen for en løsning der "Viken fylke" deles av Oslofjorden til et Østre Viken og Vestre Viken. Dette vil være en bedre løsning da det blir to fylker som er mer i balanse med de andre i befolkningsstørrelse. Det vil også ivareta demokrati, demografi og spesielle utfordringer på en bedre måte. Ved strukturelle og organisasjonsmessige endringer i demokratiske forvaltningsnivåer må demokratiet være det viktigste. Vi er sterkt bekymret for at både prosessen og resultatet, med en så stort fylkeskommune som Viken, kan føre til at demokratiet svekkes, samt at flere oppgaver sentraliseres rundt Oslo. Vi mener at Østfold som region har særegenheter og utfordringer som krever egne spesielle prioriteringer som bl.a. det å være et grensefylke med veien til Europa og porten til Norge.  Fortrinnsvis ønsker vi at dagens fylker opprettholdes og mener at Østfold er best egnet til å løse de utfordringene fremtidens Østfold står ovenfor. Dersom det ikke er flertall for at fylkene kan bestå som egne fylker så ber vi om at komiteen går inn for å dele "Viken fylkeskommune" til et Østre Viken og et Vestre Viken på hver side av Oslofjorden. Dette vil kunne være to fylker som er mer i balanse med de andre i befolkningsstørrelse, samt at det bedre kan ivareta demokrati, demografi og særegenheter. Det vil også kunne gjøre Oslo til en mer naturlig grense i midten av to fylker, samt at dette er fylker som ligner mer på andre regioninndelinger som eks. Politi, Arbeidstilsyn, Bispedømme, NAV og Skatt. Øst Politidistrikt og Borg Bispedømme er to eksempler som er organisert likt som Østre Viken. Arbeidsminister Anniken Haugli har, etter utredning om fremtidig regional struktur i NAV, også foreslått å dele NAV i Østre Viken og Vestre Viken. Kilde/tekst/foto: LO Østfold

  • 0 Ja til karakterkrav, ja til kvalitet

    • Politikk
    • publisert av Dan Borge
    • 09-11-2017

    INNLEGG: Tekst av Monica Carmen Gåsvatn, Fylkestingsmedlem i Østfold Høyre  Fra og med høsten 2019 vil regjeringen innføre karakterkrav for opptak til sykepleierutdanningen. Det betyr at søkere må ha et snittkarakter på minst 3 i norsk og 3 i fellesfaget matematikk fra videregående skole for å være kvalifisert til opptak. Innføringen av karakterkrav er med på å sørge for kvalitet og kompetanse som sykepleierne trenger for å sikre gode helsetjenester i tiden fremover. Administrering av medisiner er en viktig del av sykepleieroppgavene, derfor vil karakterkrav i matematikk bidra til å styrke studentenes kompetanse på medikamenthåndtering. En undersøkelse gjennomført i 2013 for å kartlegge behovet for kunnskaps- og kompetanseheving innen legemiddelhåndtering blant sykepleiere på sykehjem visste at mellom 60 til 70% av de 262 sykepleierne som deltok oppga stort behov for kunnskap om aldersfysiologiske forandringer og farmakologi. Studien viser også til internasjonale studier som bl.a. påviser at det gjøres feil ved 5 av 6 legemiddelutregninger og at 57% av sykepleiere i et utvalg hadde så store kunnskapshull at det var uforsvarlig. Karakterkrav i matematikk vil være med på å sikre riktig administrering av medisiner, noe som igjen er avgjørende for pasientsikkerheten. Behovet for økt kvalitet og kompetanse ligger også til grunn for innføring av snittkarakter på minst 3 i norsk. Sykepleie er en profesjon som benytter seg av både teoretisk og praktisk læring. Sykepleiere må kunne dokumentere og skrive akademisk for å kunne drive kunnskapsbasert praksis og for å utvikle kvaliteten på faget og tjenestene. Å beherske norsk, både skriftlig og muntlig er ekstremt viktig i kommunikasjonen med pasientene. Både Sykepleierforbundet og sykepleierstudentenes egen fagorganisasjon er fornøyde med at regjeringen har hørt på deres argumenter og ønsker innføringen av karakterkrav velkommen. Sykepleien er det aller mest populære studiet i Norge. I år hadde 15.738 søkere dette som sitt førstevalg. De to siste årene har det vært en økning på 22% i antall søkere. En helsetjeneste som blir mer kompleks og kunnskapskrevende er avhengig av kompetent helsepersonell, særlig dyktige sykepleiere for å kunne løse fremtidens helse- og omsorgstjenester. For å hindre at ettertraktede studieplasser blir stående tomme på grunn av karakterkravene er det viktig at utdanningsinstitusjoner, særlig de videregåendeskolene, jobber systematisk for å forberede elevene på hva slags kompetanse de trenger for å komme inn på sykepleiestudiet. Høyre i Østfold har full oppmerksomhet på dette, samtidig som vi jobber for at statusen for sykepleierutdanningen og yrket øker.Teksten er levert av Østfold Høyre (innlegg)