• 0 Forbrukere blir lurt når de kjøper strøm

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-01-2020

    Forbrukere blir systematisk lurt når de kjøper strøm. Markedet flyter over av lureavtaler og hemmelige priser. Nå krever Forbrukerrådet en skikkelig opprydding. – Vi kan ikke leve med et marked hvor folk blir lurt inn i dårlige avtaler. Forbrukerne taper penger, og vi risikerer at ærlige aktører blir utkonkurrert av juksemakere, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket. Forbrukerrådet har gjennom sammenligningstjenesten strømpris.no sett hvordan strømselskaper systematisk lurer forbrukerne ved å skjule prispåslag ikke oppgi varighet på kampanjetilbud flytte kundene til dyrere avtaler uten tilstrekkelig beskjed – Aggressiv markedsføring i kombinasjon med kompliserte og uredelige tilbud gjør det svært vanskelig å være forbruker i dette markedet, sier Inger Lise Blyverket. Les mer her Foto: John Trygve Tollefsen

  • 0 Østfoldbanen: Banen bør gå gjennom byene

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 07-01-2020

    Østfoldbanen bør også i framtida gå gjennom både Fredrikstad og Sarpsborg. Andre alternativer vil heller ikke være billigere enn å gå gjennom byene, viser nye vurderinger. Jernbanen skal bygges gjennom Fredrikstad. For at jernbanen skal fylle sin funksjon må den fortsatt gå gjennom byene, fastslår Jernbanedirektoratet. Konklusjonen er at rett linje gir en dårligere løsning. Jernbanedirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet vurdert om det kan være alternative tiltak som kan gjennomføres på Østfoldbanen for å få til en mer effektiv togframføring og økt frekvens til Fredrikstad og Sarpsborg. Det er også gjort en oppdatering av alternative trasévalg fra mulighetsstudien i 2011 for å se om det kan være grunn til å vurdere den utbyggingsstrategien for Østfoldbanen som er fastlagt. Bakgrunnen for disse vurderingene er den store kostnadsøkningen som Bane NOR har avdekket for utbyggingen av Østfoldbanen på strekningen fra Haug Råde gjennom Fredrikstad og Sarpsborg. Vurderingene viser at andre alternativer ikke blir rimeligere enn å bygge banen i det alternativet som så langt er lagt til grunn. Ved en alternativ traséføring vil også store investeringer i fornyelse av den gamle banen komme i tillegg da denne i et slikt alternativ må beholdes også av hensyn til godstrafikken. En trinnvis utbyggingsstrategi for Østfoldbanen der første trinn er å få fram dobbeltsporutbyggingen til Seut rett før Fredrikstad, vil sammen med en mindre ombygging av Fredrikstad stasjon kunne gi to tog i timen til Fredrikstad i grunnrute.  For at jernbanen skal fylle sin funksjon må den fortsatt gå gjennom byene, viser vurderingene. Det er heller ikke funnet enklere tiltak langs eksisterende bane som vil kunne gi en økning i frekvensen som er lagt til grunn for utbyggingen av intercitystrekningene. Jernbanedirektoratets vurderinger er nå oversendt Samferdselsdepartementet. Bilde: Østfoldbanen bør fortsatt gå gjennom både Fredrikstad og Sarpsborg, viser nye vurderinger. (Foto: Njål Svingheim) Vedlegg:  - Jernbanedirektoratets brev til Samferdselsdepartementet - Bane NOR -oppdatert grunnlag for mulighetsstudie Østfoldbanen - Bane NOR – vurderinger av alternativ utbyggingsrekkefølge Østfoldbanen

  • 0 Folk i Viken vant 310 000 på å skylle og brette kartong

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-01-2020

    Totalt 22 heldige vinnere fra Akershus, Buskerud og Østfold delte på 310 000 kroner fra Returkartonglotteriet 2019. Blant vinnerne finner vi en skole, to barnehager og en speidergruppe. – Hvert kvartal trekker vi på landsbasis ut 30 vinnere som får 10 000 kroner hver, og én som får 100 000 kroner. Til sammen betaler vi ut 1,6 millioner kroner årlig i premiepenger, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.   I fjorårets første kvartal vant en skole på Ål hovedpremien på 100 000 kroner. Dessuten ble en speidergruppe i Lørenskog, en barnehage i Trøgstad, kvinner i Asker og Eidsvoll og en person i Fredrikstad trukket ut blant kartongbretterne som vant 10 000 kroner.   Kvinner fra Rakkestad, Drammen og Follo, menn fra Bærum, Sel og Mogreina og en person fra Fredrikstad ble trukket ut i andre kvartal.   I tredje kvartal vant kvinner fra Drammen, Fredrikstad og Eidsvoll samt en barnehage på Ål 10 000 kroner hver.   Tre kvinner fra Bærum, Follo og Skiptvet og en mann i Sørum ble trukket ut i fjorårets siste kvartal.   Gratis å delta Jaana Røine forklarer at det er gratis å delta i Returkartonglotteriet. Loddet lager du selv ved å skylle og brette en drikkekartong. Deretter skriver du ditt eget navn og telefonnummer på drikkekartongen, eller navnet og nummeret på en person eller organisasjon du synes fortjener pengene. Drikkekartongen leveres i den lokale returordningen, på vanlig vis.   – I 2019 har vi hatt mange barneskoler og barnehager blant vinnerne våre, i tillegg til en speidergruppe, et helsesenter, et servicesenter og en frivillighetssentral. I slike tilfeller er det ekstra koselig å betale ut premien, fordi vi vet at dette er penger som mange får glede av, sier Røine.   Kan gjenvinnes sju ganger Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997. Det er Grønt Punkt Norge som står bak lotteriet. Trekningene skjer på 86 forskjellige steder over hele landet.   Hensikten med lotteriet er å stimulere til mer resirkulering av drikkekartong. Materialene i en drikkekartong kan nemlig gjenvinnes opptil sju ganger. Produksjon av papir fra returfiber bruker bare en fjerdedel av energiforbruket sammenlignet med produksjon fra nytt trevirke.   Flest kvinner vinner Blant vinnerne som kan identifiseres på kjønn er det 60 kvinner og 36 menn. Dette følger en trend fra tidligere år med en klar overvekt av kvinnelige vinnere.   – Vi vet at kvinner jevnt over er litt flinkere med resirkuleringen enn hva menn er, men det forklarer ikke hele forskjellen. Vi håper uansett å få med flere menn i Returkartonglotteriet 2020. Tross alt er det gratis å være med – og den viktigste vinneren er miljøet, sier Jaana Røine.   SKYLL, BRETT, VINN. Siden 1997 har ivrige kartongbrettere deltatt i Returkartonglotteriet. Foto: Johnny Syversen

  • 0 Nyttårsintervju med Haldens nye ordfører

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 31-12-2019

    Halden er Østfolds største kulturby.  Jeg trives i stillingen og gleder meg hver dag til å være hele Haldens ordfører, sier Anne-Kari Hol som har vært ordfører i 2 mnd.  Se programoversikt for sendeskjema. 

  • 0 Ny adventskrans i Berg kirke

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 27-12-2019

    Vi har fulgt mestersmed Jens-Erik Wielsgaard Langstrand noen kvelder i smia hans, samt blitt med en tur ut til Berg kirke hvor de har hengt opp en adventskrans han har laget for dem. Jens-Erik holder til en gammel smie inne på Fredriksten Festning og i dette programmet forteller han litt om livet og yrkesvalget sitt. Han har ikke alltid vært smed og hvorfor endte han opp med det? Programmet sendes flere ganger i døgnet etter flere av de oppsatte programmet. SE lille og store julaften.

  • 0 TX Vikings leser julevangeliet hos Kai Robert.

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 21-12-2019

    - TX Vikings skal gi alle en festreise. Vi utfører ulike stunts på samlingene våre, sier Ture Andre Eriksen og Alexander Grønli.  Alt fra å sprenge en varmeflaske, rive over en telefonkatalog, knekke over 60 lekabyggeklosser. De forteller at organisasjonen har vært med å reddet mange liv ut fra kriminalitet, rus osv. - Vi jobber mye på ungdomsskoler og videregående skoler for å forebygge rus, doping og mobbing.  TX Vikings leser julevangeliet på julaften. - Brith Bakken har julaften på menyen, og forteller oss hvordan ribba skal være. Her får du mange gode tips til maten til selveste julaften. Se bilder fra programmet på programoversikt-siden.   - NKS koker grøt på Hornes barneskole to dager i uka. Mai Britt Løken leder for Norske kvinners sanitetsforening avd. Østfold forteller at avdelingen i Østfold startet i 1947 med omtrent 30 lokalforeninger, i dag er det 13 avdelinger i Østfold. Noe av det de jobber med gjennom året er vold i nære relasjoner, og barn og unge i nærmiljøet. De arrangerer også to store samlinger gjennom året. Et om sommeren og et om vinteren. Vi selger mai-blomster og fastelavensris som gir inntekter til  kvinneforskning. - Vi har gjennom årene gitt 90 millioner til forskning på kvinnesykdommer.  - Lars Ole Klavestad har skrevet kirkehistorien for Østfold. Ny bok på over 300 sider gir oss et bedre innblikk i kirkene våre i fylket.  Vi får også vite mye om kunstneren Klavestad som har galleri i Gamle byen i Fredrikstad.  - Anne Borchgrevink musikalsk ansvarlig og dirigent for vokalkoret Klang som startet høsten 2012 som er prosjektkor i Sarpsborg. Vi har ca 1000 gjester på våre julekonserter i Tune kirke og har gratis julekonserter over 2 kvelder. Her får vi høre et topp vokalkor fremføre meget gode jularrangementer over kling no klokka og have yourself a Merry Christmas . - Soulsound fra Sarpsborg  gjester programmet med gode svingende julemelodier. De kommer rett fra gode konserter på Glenghuset.   Kai Robert avslutter programmet med melodien Det lyser i stille grender på trompet. 

  • 0 Dagens skole skal forberede morgendagens arbeidstagere

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 18-12-2019

    Denne høsten har det blitt lagt frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Alle elever skal få den hjelpen de trenger for å knekke lesekoden, mestre skriving og løse matteoppgaver så tidlig som mulig. Vi skal bygge et sterkere lag rundt barna. Og hos oss i Østfold er det ekstra viktig. Aller viktigst er det at vi skal skape en skole med muligheter for alle der de elevene som syns skolen er litt vanskelig får den hjelpen de trenger tidlig. Vi skal sørge for at alle elever lærer seg å lese, skrive og regne skikkelig. Vi skal skape en skole der elevene trives og føler seg trygge. Og vi skal gi elevene et godt grunnlag for å mestre resten av utdanningsløpet sånn at flere fullfører og består videregående og kommer seg ut i arbeid. Kunnskap er nøkkelen til å leve gode og selvstendige liv.   Høyre vil ha en barnehage, en skole og et støttesystem som jobber mer forebyggende. Vi vil stoppe problemer fra å vokse seg store. Da må vi ha bedre kompetanse inn i barnehage og skole slik at vi klarer å fange opp, og følge opp, med en gang behovet melder seg.  Mange Østfoldelever mottar spesialundervisning. Nasjonalt er det hele 72 prosent av guttene som får hjelp av en ufaglært assistent. For jentene er det 28 prosent av de som mottar spesialundervisning som får dette av en ufaglært.   Skal vi klare å endre praksis i barnehager og skoler må vi også endre og tydeliggjøre regelverket. Barnehager og skoler må ha tilgang på spesialpedagoger, og vi må stramme inn på bruken av ufaglærte assistenter. I tillegg til dette fornyer vi fagene. De nye læreplanene gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv. Det var i 2016 at regjeringen satte i gang arbeidet med å fornye alle fagene i norsk skole. Dette kommer til å bli den største endringen siden Høyre innførte Kunnskapsløftet i 2006. Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye læreplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner.  PISA har sett på elevenes evne til kritisk lesing, vurdere og bruke ulike kilder til å fordype seg, og avsløre avsenders budskap. 20 prosent av norske elever presterer under nivå 2. Samtidig sier over halvparten av de unge at de ikke leser på fritiden. De som leser velger bort lengre og kompliserte tekster som krever utholdenhet og konsentrasjon. I de nye læreplanene som kunnskapsministeren har lagt fram, legger vi vekt på at elever må øve på utholdenhet når de leser, og oppleve leseglede. Samtidig fortsetter vi den historiske satsingen på videreutdanning av lærere. Lærere som underviser i norsk skal ha fordypning, og skolene skal ha en plikt til å følge opp elever som henger etter i lesing, skriving og regning de første skoleårene. Avslutningsvis utfordrer vi også både forfattere og forlagsbransjen til å bli med på et leseløft for de unge. Og til oss som skal kjøpe de siste julegavene til barn og barnebarn – hva med å kjøpe en god bok? Av: Tage Pettersen og Ingjerd Schou, stortingsrepresentanter for Høyre fra Østfold

  • 0 Nå blir det mye billigere å ta bussen i Sarpsborg og Fredrikstad

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 11-12-2019

    9. februar blir det igjen innført betaling på bussen i Fredrikstad, men da blir det mye rimeligere bussbilletter for reisende i både Fredrikstad og Sarpsborg. – Det er veldig hyggelig å annonsere at det blir billigere bussbilletter.  Vi håper de reduserte prisene gjør at flere også fortsetter å ta bussen når den ikke lenger er gratis, sier Fredrikstad-ordfører Jon Ivar Nygård. I forslaget til statsbudsjettet ble Bypakke Nedre Glomma tildelt 20 millioner kr til å redusere prisen på kollektivtransport i Sarpsborg og Fredrikstad. Partene i Bypakka har onsdag blitt enige om hvordan midlene innrettes.  Dette er reduksjonen partene går for: Nedre Glomma-kortet reduseres fra 700 kr til 300 kr per 30 dager Prisen for enkeltbillett for voksen reduseres fra 40 kr til 25 kr Prisene for enkeltbillett barn og honnør reduseres fra 20 kr til 15 kr For ungdom til og med 19 år foreslås det gratis buss mandag til fredag etter kl. 17:00 og hele lørdag og søndag.   –  Vi har lagt opp til at det skal bli billigere for alle – både barn, ungdom og voksne å ta bussen. Og at det skal være prisgunstig for deg som vil prøve busstilbudet og for deg som reiser med buss ofte, sier ordfører i Sarpborg, Sindre Martinsen-Evje. 

  • 0 Hvor mye ferie kan jeg overføre til neste år?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 10-12-2019

    Har du ferie til gode og lurer på hvor mange dager du kan overføre til neste år? Negotia gir deg svaret. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om overføring av ferie, men det foreligger noen begrensninger regulert av ferieloven. Les mer om dette og andre spørsmål/svar i medlemsbladet Negotia magasin

  • 0 Guide til julebordet

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-12-2019

    Hva kan jeg gjøre når maten ikke smaker Er maten dårlig, er det ingen grunn til å være beskjeden. Si ifra, slik at du får det du har bestilt. I første omgang har du rett på ny porsjon. Hvis ny servering ikke er aktuelt, er prisavslag en måte å løse problemet på. Hvis du er riktig uheldig og blir matforgiftet på restauranten, bør du oppsøke lege og skaffe sykemelding. Du kan kreve erstatning for utgifter til egenandel for lege og medisiner. Slik klager du på restauranten. Hva slags ansvar har garderoben? Er garderoben betjent kan du kreve erstatning, hvis frakken eller vesker blir borte. Generelle ansvarsfraskrivelser fra restauranten eller garderobevakten gjelder ikke, men det er mulig å sette en øvre grense for erstatning. Er garderoben ubetjent, sitter du med ansvaret selv. Er erstatningsgrensen lav, eller garderoben ubetjent, så anbefaler vi at du lar den dyreste frakken være hjemme. Hva er mine taxirettigheter? Gi beskjed til drosjesentralen, hvis ikke taxien kommer til avtalt tid. Da skal de sende en annen bil så raskt som mulig. Du må følge køen på taxiholdeplassen, men du kan velge drosje selv. Hvis drosjesjåføren kjører en omvei, eller feil vei, si ifra. Det vanlige er at drosjesjåføren slår av taksameteret til du er på rett vei igjen. Glemmer du igjen noe i taxien, skal de ta vare på det. Ta kontakt med taxisentralen, om du ikke har telefonnummeret til drosjen og kan kontakte drosjesjåføren direkte. Slik er dine taxirettigheter. Sjekk forsikringen din Det kan hende at du allerede er dekket for uhell og tyveri på julebordet. Sjekk med forsikringsselskapet ditt om de kan dekke ødelagt kjole og forsvunnet mobil. Er egenandelen høy, lønner det seg ikke å bruke forsikringen. Husk at noen gjenstander kan få høyere egenandel, hvis du mister dem ofte. Vi kan hjelpe deg med å løse en konflikt Vi kan gi råd og veiledning, hvis du kommer i en konflikt. Skriv først en klage til restauranten eller drosjesentralen. Hjelper ikke det, kan vi mekle i saken. Husk å legge ved kopi av eventuelle kvitteringer for tjenesten og eventuelle utlegg. Foto:RitaE Tekst: Forbrukerrådet

  • 0 Halden følger ikke helseloven med regelmessig tilsyn med skoler og barnehager

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 06-12-2019

    Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Halden kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 08.10.2019 til 09.10.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at tilsynet med miljørettet helsevern blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarns og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Fylkesmannens konklusjon: Halden kommune sørger ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med skoler og barnehager. Dette er brudd på: folkehelseloven §§ 9 og 30 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25. Mangelen på planmessig tilsynsvirksomhet kan føre til at godkjente barnehager og skoler over tid utvikler miljømessige problemer. Det kan få negative konsekvenser for barnehagebarns og elevers helse, trivsel og læringsmiljø. 1. Tilsynets tema og omfang I dette kapitlet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarn og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade. Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima. Problemene har vist seg ofte å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt. Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket. Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for: klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengige av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og saksbehandling. Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt. Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen har sørget for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene, og at dette er dokumentert. Kommunens tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen. Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i barnehager og skoler, og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og –skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres. For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres. Informasjon om tilsynetPå miljørettet helsevernområdet er Fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Fylkesmannens tilsyn omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler. Mange kommuner har delegert tilsynsmyndighet og -oppgaver til et interkommunalt selskap (IKS) eller til en vertskommune i et interkommunalt samarbeid. Kommuner kan også kjøpe miljørettet helseverntjenester fra andre kommuner. Fylkesmannens tilsyn er rettet mot kommunen, uavhengig av hvordan miljørettet helseverntjenesten er organisert. Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område, og som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i § 2). Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene. 2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsynFylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens lovlighetskontroll med miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9 og § 30 om internkontroll. Fylkesmannens tilsyn er avgrenset til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Rettslig grunnlag for kommunens tilsynIfølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven skal kommunen ha sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom, og har blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25. Tilsyn med kommunens arbeid med tilsynI det følgende gir vi en oversikt kravene i lov og forskrift som gjelder på områdene som skal undersøkes i tilsynet. Kommunens plikt til internkontrollKommunen har en plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 2. Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miljørettet helsevernFolkehelseloven § 30 annet ledd bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9. Klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighetKravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum. Krav om et uavhengig tilsynKommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd. Krav til kompetanseKommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven § 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse. Krav om oversikt over godkjenningsstatusDet inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen. Risikobasert tilsynKommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven. Opplysnings- og informasjonspliktenKommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at det interne/eksterne tilsynsorganet mottar opplysningene. Valg av tilsynsmetodeKommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 overholdes. Oppfølging og avslutning av tilsynNår kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven §30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging. Krav til saksbehandlingenKommunen er bundet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes. 3. Beskrivelse av faktagrunnlaget I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan kommunens tilsynsmyndighet er organisert og fungerer. Klar fordeling av myndighet og oppgaver. Nødvendig uavhengighet og kompetanse Kommuneoverlegen er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver direkte fra rådmannen. Det fremgår av kommunens delegasjonsreglement og stillingsbeskrivelsen. Tilsynsorganet er organisert under kommunalavdeling helse og omsorg. Kommunale skoler og barnehager er organisert under kommunalavdeling undervisning og oppvekst. Dermed er tilsynsorganet tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene som er gjenstand for tilsyn. Tilsynsorganet har nødvendig kompetanse til å ivareta tilsynsoppgavene. Det er dokumentert hvordan fordeling av myndighet og oppgaver, uavhengighet og kompetanse er ivaretatt. Inntil 2014 var det ansatt rådgivende ingeniør i full stilling ved helsekontoret. Ingeniøren utførte en stor del av oppgavene innen miljørettet helsevern. Da denne ingeniøren sluttet, ble det opprettet en ingeniørstilling med 60 % innen miljørettet helsevern ved helsekontoret og 40 % ved kommunalavdeling teknisk. Administrativt og fysisk var stillingen plassert i teknisk. Som en prøveordning i 2019 har kommuneoverlegen bistand til oppgaver innen miljørettet helsevern fra flere ansatte i kommunalavdeling teknisk etter en oppsatt plan. Ordningen skal evalueres i løpet av høsten 2019. Oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus. Å utarbeide og oppdatere oversikten inngår i kommuneoverlegens ansvarsområde. Det er dokumentert at dette gjennomføres. Oppfølging av risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole Kommunen sørger ikke for at opplysninger om risikoforhold i barnehager og skoler systematisk blir formidlet til tilsynsorganet. Noen ganger har ledere ved skoler henvendt seg til tilsynsorganet og uttrykt bekymring for luftkvaliteten. Andre ganger har avvik som er registrert i en skoles eller barnehages kvalitetssystem blitt videresendt til tilsynsorganet. Tilsynsorganet har sørget for at det har blitt gjennomført undersøkelser og har fulgt opp sakene enkeltvis. Risikobasert, regelmessig tilsyn i barnehager og skoler i kommunen Tilsynsorganet har gjennomført en risikoanalyse. Den innebærer at barnehager og skoler som ikke er godkjente skal ha tilsyn med 1-3 års mellomrom. To familiebarnehager drives uten godkjenning. Godkjente skoler og barnehager skal ha tilsyn med 4-5 års mellomrom. Tilsynsorganet har utarbeidet en plan for kommende risikobaserte tilsyn. I planen er det angitt hvilket år de ulike virksomhetene skal ha tilsyn. Planen har ikke blitt konkretisert med nærmere tidspunkter for tilsynene, og den har ikke blitt fulgt. I 2015-2019 ble det gjennomført tilsyn med 5 kommunale grunnskoler. I kommunen ligger det 14 skoler. Det ble ikke gjennomført tilsyn med barnehager eller med noen videregående skole. 4 barnehager ble gjennomgått i forbindelse med godkjenningsprosesser i perioden 2014-2019. Systematisk oppfølging av tilsyn Gjennomførte tilsyn følges opp på en systematisk måte. Kommunens ledelse følger ikke systematisk med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn og setter ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt. 4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag I dette kapitlet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2. Klar fordeling av myndighet og oppgaver. Nødvendig uavhengighet og kompetanse Det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver. Myndighet og oppgaver er klart definert og beskrevet. Tilsynsorganet er uavhengig av virksomhetene som er gjenstand for tilsyn og har nødvendig kompetanse. Det er dokumentert hvordan fordeling av myndighet og oppgaver, uavhengighet og kompetanse er ivaretatt. Oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler Tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus, og det er klart hvem som skal utarbeide oversikten. Oppfølging av risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole Kommunen sørger ikke for at risikoforhold som kan tilsi at miljøet i skoler og barnehager er uforsvarlig systematisk blir formidlet til tilsynsorganet. Risikobasert, regelmessig tilsyn i barnehager og skoler i kommunen Kommunen har satt opp normer for tilsynshyppighet med bakgrunn i en risikovurdering. Kommunen sørger imidlertid ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med skoler og barnehager. Systematisk oppfølging av tilsyn Oppfølgingen av gjennomførte tilsyn gjennomføres på en systematisk måte. Kommunens ledelse følger ikke systematisk med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn og setter ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt. 5. Fylkesmannens konklusjon Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Fylkesmannens konklusjon: Halden kommune sørger ikke for at det gjennomføres regelmessige risikobaserte tilsyn med barnehager og skoler. Dette er brudd på: folkehelseloven §§ 9 og 30 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25. Mangelen på planmessig tilsynsvirksomhet kan føre til at godkjente barnehager og skoler over tid utvikler miljømessige problemer. Det kan få negative konsekvenser for barnehagebarns og elevers helse, trivsel og læringsmiljø. 6. Oppfølging av påpekte lovbrudd I dette kapitlet redegjør vi for hva vi forventer at virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd. Vi ber Halden kommune om å utarbeide en plan for å sikre at det blir gjennomført risikobaserte tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler i samsvar med lovkravene. Planen skal inneholde disse elementene: Hvilke tiltak som skal gjennomføres Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virke en stund Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt Frist for å sende planen til Fylkesmannen i Oslo og Viken er 01.03.2020. Med hilsen Marianne Skjerven-Martinsenfylkeslege Svein Rønsenass. fylkeslege   Disse deltok fra tilsynsmyndigheten: seniorrådgiver Marianne Hegg Hillestad, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor seniorrådgiver Jens Ragnar Nygaard, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor ass. fylkeslege Svein Rønsen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisjonsleder Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet 2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler     Foto:Klimkin

  • 0 Country Comfort i juleprogrammet til TVØstfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 30-11-2019

    Country Comfort åpner årets første juleprogram med egen tekst" Når et nytt barn er født" skrevet av Thorfinn Johansen. Den sanger er også på årets jule CD i Halden. - Jeg elsker jula, forteller solist og gitarist Jan Erik Karlsen i programmet og det er spesielt innholdet i jula som er viktig for meg. Kalenderen i desember for Country Comfort er full i år. - Vi har vel ikke hatt så mange konserter på lenge og det er jo hyggelig, sier Jan Erik Karsen som stiller med en ekte cowboy hatt i programmet.  - Country Comfort fra Halden fremfører egne og andres julesanger i programmet, sier programleder Kai Robert Johansen.  Bilde:  F.v. Gitarist Karl Fredriks Dahl, sanger og gitarist Jan Erik Karlsen, piano og trekkspill Thorfinn Johansen. Bak f.v. Programleder Kai Robert Johansen og sanger Inger Marie Bragvin.   Renate og Morten Gjerløw har premiere på sin nye julesang om Fredrikstad i programmet.   Årets første juleprogram på kanalen har også premiere med videoen til Renate og Morten Gjerløw. Dette er en flott bilde-hyllest til en vinterkledd by ved elva og vi ser det syngende paret på mange steder i musikkvideoen. Til og med nissen på kjøpesenteret er med i sangen. - Jul blir det, heter låta, forteller Morten og legger til at om ribba er mislykka, potetene melete, pakkene uteblir, så blir det jul uansett.    Revyen Jula rundt på 80 minutter setter fokus på året 2019 med litt latter og gøy, forteller Guro Elise Berg, Knut Erik Rønne og Fredrik Bjørnstad.    I et juledekorert studio har TVØstfold også besøk av gjengen rundt revyen "Jula rundt på 80 minutter" i Sarpsborg. Vi koser oss med valget i år og det blir masse morsomheter med jula, sier Fredrik Bjørnstad uten å røpe innholdet. Vi skriver alle tre tekster som vi håper skal treffe de fleste, sier Knut Erik Rønne og håper folket vil more seg på revyen. Vi liker å sparke fra litt noen ganger, sier Guro Elise Berg, men vi sparker oppover.    Kommunedirektør Unni Skaar og Øyvind Hagen dir. for Quality hotel forteller om sine barndomsminner fra jula.   Programmet denne uka har også besøk av kommunedirektør Unni Skaar fra Sarpsborg, som forteller at da hun var ung så jagde vi julebukkene med noen store sabler som bestefaren min samlet på fra 1. verdenskrig  og Øyvind Hagen dir. for Quality hotel er fra fra Hole og forteller at familiene var på fiske allerede i august for å legge ned til rakfisk til jul. Vi kappes om å ha den beste rakfisken i vår  familie og i jula reiste vi rundt og bedømte hverandres rakfisk. Vi hadde også to uker på fjellet med rypejakt. Så hos oss var det masse forberedelser til jula, forteller Øivind Hagen i programmet.     Nissebarna til Kai Robert er på plass med to fine julesanger.     I juleprogrammet er det også masse julemusikk med Nissebarna til Kai Robert og Country Comfort fra Halden. Juleprogrammene til TVØstfold vises 5 ganger hver dag i hele desember og det blir et nytt program hver uke med mange spennende gjester fra hele Østfold. Programleder Kai Robert Johansen. Produsent Kjetil Aabø

  • 0 Vil gjøre det enklere for forbruker å gjøre klimasmarte valg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 13-11-2019

    Svenske Oatly angir klimaavtrykk på alle sine produkter i Norge, og utfordrer resten av matvareindustrien til å følge etter. Målet er å hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg samt økt åpenhet innen matvareindustrien. Oatly begynner å angi klimaavtrykk på sine produkter i Norge, slik at forbrukere kan se nøyaktig hvor mye klimautslipp produksjonen av havredrikken de kjøper har bidratt med.Vil ha større åpenheten innen matvareindustrien– Matvareindustrien står for en fjerdedel av verdens totale klimaavtrykk. Det betyr at vi kan velge hvordan vi påvirker klimaet ved å velge hva vi spiser. For å kunne gjøre bærekraftige valg trenger vi kunnskap om hvordan ulike matvarer påvirker klimaet. Dette syns vi er viktig informasjon for kunden, derfor begynner vi å angi klimaavtrykk på våre produkter, sier Anna Åhnberg (bilde), holdbarhetsspesialist hos Oatly.Hun håper at initiativet vil få flere selskap til å gjøre det samme.– Vi ønsker å bidra til å øke interessen slik at flere produsenter begynner å angi klimaavtrykk på sine produkter. Så lenge vi er de eneste som gjør dette, har ikke forbrukerne noe å sammenligne med. Derfor oppfordrer vi flere i bransjen til å vise sine tall,sier Åhnberg.Bruker standardisert måleenhet for drivhusgasserOatly angir klimaavtrykket fra sine produkter i CO₂e – karbondioksid-ekvivalenter. Dette er en måleenhet for utslipp av klimagasser som tar hensyn til at forskjellige gasser bidrar i ulik grad til drivhuseffekten og den globale oppvarmingen.Det betyr at forbrukeren enkelt kan se mengden klimagasser som har blitt sluppet ut i løpet av produktets livssyklus – fra dyrking, innhøsting, transport, behandling og pakking til distribusjon.Burde bli obligatorisk–Vi har blitt vant til å lese næringsinnholdet på alt vi kjøper. Når det gjelder klimaavtrykk er vi ikke der ennå. Men vi vil att klimadeklarasjon for produkter skal bli obligatorisk, på samme måte som næringsdeklarasjon er det i dag, sier Åhnberg.Det første Oatly-produktet som kommer med merke for klimaavtrykk er den plantebaserte melkedrikken iKaffe. Nummeret på pakken er 0,30 KG CO₂e/KG – det vil si 300 gram CO₂e per kilo iKaffe. – Dette er bare starten. Vi er overbeviste om at vi kommer til å bli nødt til å skaffe oss en dypere forståelse for matens klimapåvirkning, både som forbrukere og produsenter. Vi vil ikke vente lenger, og mener det er på høy tid å begynne dette arbeidet, sier Åhnberg.

  • 0 I Østfold blir ni av ti metallemballasjer kildesortert

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 11-11-2019

    Hittil i år har vi levert inn seks prosent mer metallemballasje enn på samme tid i fjor. I Østfold leveres 91 prosent av metallemballasjen til kildesortering, viser ferske tall. Gjennomsnittspersonen i Østfold oppgir at han eller hun leverer 91 prosent av metallemballasjen sin til gjenvinning, ifølge en ny måling Kantar har gjennomført for Grønt Punkt Norge. Det er noe over landssnittet.   – Vi ser at de fleste er flinke til dette nå, etter mange år med fokus på viktigheten av resirkulering og materialgjenvinning. Jevnt over har det nok blitt en konsensus i befolkningen om at råvarer bør brukes flere ganger, sier Rune Myrmel, daglig leder for Norsk Metallgjenvinning. Bilde: Rune Myrmel i Norsk Metallgjenvinning viser hvordan du kan bruke en kniv for å få ut de siste produkstrestene fra en aluminiumstube. Foto: Beathe Schieldrop/Grønt Punkt Norge   Klem ut kaviarrester med kniv Den innsamlede metallemballasjen ender på Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir den sortert for gjenvinning av metall og glass. Så langt i 2019 har det kommet inn seks prosent mer metallemballasje ved dette anlegget sammenlignet med samme tid i fjor.   – Det er svært bra, men jeg tror de fleste husholdninger likevel har litt å gå på. For eksempel er det nok mange som kaster kaviartuben i restavfallet fordi de ikke får ut alt pålegget. En tube blir tom nok om du klemmer ut restene over kanten på benkeplata eller med en kniv, og da har du i tillegg redusert mengden mat du kaster, tipser metallsjefen. Han legger til at du også må huske å ta av plastkorken før tuben sorteres som metallemballasje.   Stor miljøeffekt Myrmel har et særlig stort ønske om at mer av aluminiumsemballasjen som sendes ut på markedet kommer tilbake igjen. Å smelte om aluminium krever nemlig bare fem prosent av energien som brukes på å fremstille jomfruelig aluminium.   – Foruten tuber med kaviar og smelteost finner du aluminium i trau fra fiske- og kyllingprodukter, i bokser fra leverpostei og makrell i tomat, i skåler fra formkaker, i begeret som hunde- og kattemat kommer i, så vel som i grillfolie, ofte kalt sølvpapir, sier Myrmel.   Selv om skåler og trau ofte har fastbrente matrester på seg etter en tur i stekeovnen, er det som regel en smal sak å få emballasjen ren nok til å kunne resirkuleres.   – Ha litt oppvaskvann i stekeformen, eller la den stå i potetvannet. Da løsner matrestene såpass at du lett får fjernet dem med oppvaskkosten, sier Myrmel.   Godt voksne villaeiere er flinkest Ifølge Kantar-undersøkelsen leverer eldre inn en høyere andel av metallemballasjen sin enn hva yngre gjør. Personer som bor i rekkehus og villa leverer inn en større andel enn de som bor i blokk eller leilighet. Utdanning og inntekt har derimot lite å si for andelen som kildesorteres, viser statistikken.   Det er bedriftene som produserer, importerer eller pakker produktene sine i metallemballasje som betaler for gjenvinning av emballasjen. Dette gjør de gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge. (Pressenytt)  

  • 0 Tore Hansen ny generalsekretær i Negotia

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-11-2019

    Forbundsstyret i Negotia har ansatt Tore Hansen som ny generalsekretær. Han kommer fra stilling som divisjonsdirektør ved OsloMet. Generalsekretæren er øverste leder i forbundets administrasjon, som per i dag består av 37 ansatte. Tore Hansen har de seneste årene vært ansatt som divisjonsdirektør ved universitetet OsloMet – divisjon for organisasjon og virksomhetsstyring. Han har lang erfaring fra blant annet kommunikasjon, ledelse og strategiske funksjoner. - Erfaringen og resultatene Tore Hansen kan vise til passer svært godt med de kravene forbundsstyret stiller til generalsekretæren. Vi er trygge på at han vil bidra til å løfte Negotia og bringe oss videre som en toneangivende arbeidstakerorganisasjon i privat sektor, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen. - Som samfunn står vi midt i store endringer i måten vi organiserer virksomheter og arbeidslivet på. Negotia kan påvirke hvorvidt enkeltmennesker skal oppleve endringene som en trussel eller som noe som gir nye muligheter. Å få anledning til å jobbe konkret med dette sammen med de ansatte, og samtidig utvikle Negotia som serviceorganisasjon for medlemmene, ser jeg virkelig fram til, sier Tore Hansen. Han tiltrer stillingen 1. januar 2020. Se også nyhetssak OsloMet: ORV-direktør slutter

  • 0 Help Forsikring lytter til Forbrukerrådet – endrer vilkår

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-11-2019

    Forbrukerrådet kritiserte i oktober vilkårsendringene som Help og If hadde gjort, fordi kunder med boligkjøperforsikring risikerte å måtte ta en stor del av regningen for å dokumentere feil ved boligen. Nå endrer Help vilkårene på nytt. Når boligkjøpere oppdager feil som gir krav mot forrige boligeier, må de ha teknisk bistand til å dokumentere kravet sitt. Help var bare villig til å dekke 30 000 av regningen for dette, og mens If dekker inntil 40 000 kr. Forbrukerrådet mente at Help og If hadde satt en urealistisk lave beløpsgrenser, og at det koster langt mer å dokumentere feil ved boligen enn forsikringsselskapene var villige til å dekke. Help har nå valgt å lytte til Forbrukerrådet. Gjør at forsikringskjøpere står sterkere – Vi er fornøyde med at Help har hørt på oss i denne saken, og mener de har strukket seg i en noe mer forbrukervennlig retning når de fjerner taket helt for hva de dekker av takst- og fagkyndigkostnader, sier Blyverket. Foto: Forbrukerrådet Hun mener endringen gjør at forsikringstakers økonomi ikke lengre vil være avgjørende for hvorvidt Help kan ta en sak hele veien gjennom rettssystemet. – Dette betyr at Help har et langt bedre forhandlingsgrunnlag mot selgers forsikringsselskap, og boligkjøpere står tryggere. Blyverket understreker at hun nå forventer at Help kommuniserer endringene tydelig ut til alle forsikringskjøpere, – på alle plattformer. Egenandel utløses tidligere Help endrer samtidig sin egenandel på 4 000 kr til å omfatte bestillingen av takst-/fagkyndigrapporter, ikke bare tvist og advokatbistand. Dermed vil egenandelen utløses noe tidligere enn før. – Vi kunne nok tenkt oss at egenandelen ikke omfattet dette, men denne løsningen er tross alt mye bedre enn et kostnadstak for hva de dekker av rapporter fra sakkyndige. Vi forbrukere er kjent med bruk av egenandel på forsikring fra før av, så dette er fra før en forståelig praksis, sier Blyverket. Tidligere om saken: Forbrukerrådet kritiserer Help i Dagens Næringsliv 12. oktober Lytt til debatt i NRK Dagsnytt 18 den 14. oktober (ca. 41 min ut i sendingen) Guro Birkeland Tangen Pressekontakt / Kommunikasjonsrådgiver (+47) 995 69 273 gbt@forbrukerradet.no Abonner på vårt nyhetsvarsel  

  • 0 Unge kan tape tusenvis av kroner i russetiden

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Det går i tusenlapper når russen kjøper effekter og utstyr til feiringen. Tilsvarende blir tapene store når selger ikke alltid er til å stole på.   – Ikke vær naiv, og still krav til leverandøren. Et raskt nettsøk kan fort avsløre at andre russ har hatt problemer med samme firma, råder jurist og seniorrådgiver Thomas Iversen. Skrekksaker Selv om russens betalingsvilje er stor, består markedet av bare noen få profesjonelle aktører. Russebiler og russebusser, som er de mest kostbare gjenstandene, selges hovedsakelig mellom privatpersoner. Gjerne fjorårets russ. – En av de verste sakene vi har fått på bordet, er russebuss til nesten 715 000 kroner og som ikke fungerte. Guttene måtte ut med penger til leiebil i tillegg, kan Iversen fortelle. – Russen kjøper også sanger til bussen sin fra profesjonelle musikere. Vi kjenner til en sak hvor russen angret på en låt til 23 000 kroner. Vi har også meklet i lakkjobben til 30 000 kroner og en klage på aggregatet for musikkanlegget til 10 500 kroner, sier Iversen. Og så har du russelogoen til 2500 kr og russedressen til 1170 kr som aldri kom. Eller festivalpasset til 2600 kr hvor hovedattraksjonen som var verdsatt til 1900 kr, ble avlyst. Forbrukerrådet har meklet i til sammen 23 saker der 2019-russen var involvert. Firmaer som går igjen er Russebooking AS, Mayhan Studios, Red AS og Rok AS/Tryvann Drift AS. Slik unngår du å tape penger i russetida Gjør et nettsøk før du velger selger. Sjekk om andre har hatt problemer med firmaet eller arrangøren.Bruk bankkort. Når russefestivalen går konkurs, kan du be banken om pengene tilbake, hvis du har brukt kredittkort eller bankkort med VISA eller MasterCard-del. Det samme gjelder også om du har blitt svindlet. Klag innen fjorten dager. Det gjelder alle typer saker. Send en e-post til selger. Får du ikke svar innen fjorten dager, så kan vi hjelpe deg. For å få pengene tilbake og fortgang i saken bruk den korte russetid som argument. Bruk kontrakt dere imellom. Lag en avtale internt i russegruppen hvis dere kjøper noe eller leier noe sammen. Den bør ta opp hvem som betaler, og hvem som eier hva. Få det på papiret med signatur. Husk at er du under 18 år, må en av dine foresatte signere. Bruk angreretten. Kjøper du en vare eller tjeneste i en nettbutikk, har du angrerett. Er du ikke opplyst om angreretten, får du lengre frist. Send en e-post når du angrer. Kontak Forbrukerrådet for hjelp. Ta kontakt med oss på telefon eller e-post om du trenger hjelp. Vi kan gi deg råd og veiledning. Få hjelp av dine foresatte. Gi foresatte, eller andre, rett til å løse saken for deg ved å gi dem fullmakt. En fullmakt er enkel å lage. Et papir med din underskrift, dato og at du gir NN rett å ta ditt sted i saken din mot XX. Foto: Colorbox

  • 0 Remy laget Vikens fylkesordførerkjede

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 17-10-2019

    Gullsmed Remy Bugge har tegnet vinnerutkastet til fylkesordførerkjedet for Viken fylkeskommune.  Dette var veldig kult. Vi har hatt flere store oppdrag tidligere, men har aldri laget et fylkesordførerkjede før, og jobbet mye helt fram mot fristens utløp. VINNER: Gullsmed Remy Bugge i lokalene på Gressvik i Fredrikstad. FOTO: Hallvard Mørk Tvete - Vi valgte et stramt uttrykk med rene linjer og håpte det skulle falle i god jord, sier gullsmed Remy Bugge som bor på Kråkerøy i Fredrikstad.Han og kollega Ingvild Authen driver som gullsmeder i både Østfold-byen og Oslo.  Moderne vri Og i god jord falt forslaget.  I begynnelsen av mai inviterte Viken fylkeskommune gullsmeder i Østfold, Akershus og Buskerud til å være med i konkurransen om å tegne fylkesordførerkjede for Viken fylkeskommune. Det har vært et uttalt ønske om at fylkesordførerkjedet skal produseres i Viken. Blant fire innsendte kandidater ble altså Bugge og kollega Authens forslag valgt som vinner. VINNERUTKASTET: Slik ser vinnerforslaget ut.Illustrasjon: Bugge & Authen - Det er veldig moro at de går for en moderne vri på ordførerkjedet. Det handler jo litt om at fylkeskommunen også ønsker å gå nye veier, ikke bare i ord, men også i handling, sier Bugge. Imponerte juryen Og juryen som har kåret vinneren er imponert over Bugges jobb med det nye kjedet som nå skal bæres av Vikens fylkesordfører. - Dette kjedet er et nyskapende konsept som tar opp i seg Vikens visjon, mål og samfunnsutviklerrolle. Dette ser man ikke minst i den spennende kombinasjonen av flere symbolelementer rundt hele kjedet, sier juryleder Andreas Lervik. Juryen har for øvrig bestått av en politisk arbeidsgruppe som utarbeider visjon, mål, verdier og symboler til Viken. Juryen har også brukt en uhildet fagperson fra et annet fylke som rådgiver for prosessen, og gullsmed Thorvald Marthinsen fra AS Th Marthinsen sølvvarefabrikk ble koblet på fra starten. Den erfarne gullsmeden har sammen med administrasjonen vurdert og kvalitetssikret de innkomne forslagene sett opp mot kriteriene. - Et fylkesordførerkjede må både ligge pent, være godt å bære og holde over tid. Marthinsen har ikke minst gitt svært relevante og nyttige innspill på forslagenes konstruksjon, vekt og materialvalg. På bakgrunn av dette har vi kunnet stille konkrete og viktige oppklaringsspørsmål til de deltakende gullsmedene underveis i vurderingsfasen, sier Lervik. Les også: Trude har tegnet Vikens nye fylkesvåpen

  • 0 Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. En ny undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet viser at 42 % av de i alderen 10–18 år oppgir å drikke energidrikk. Andelen som drikker energidrikker, øker med alderen. – Det er fortsatt veldig mange barn og unge som drikker energidrikker. Vi er bekymret over at energidrikk normaliseres som tørstedrikk, og at et stort antall unge opplever avhengighetslignende symptomer og bivirkninger. Dette må myndighetene ta på alvor, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket. Hovedårsaken til at energidrikker gir grunn til bekymring, er det høye innholdet av koffein. Koffein er et sentralstimulerende stoff, hvilket gjør barn og ungdom som forbrukergruppe særlig sårbare. Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59 %, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. Energidrikk som Red Bull, Monster, Burn, Battery (koffein 32 mg/100 ml)  Barn 33 kg (9-12 år)Ungdom 50 kg (13-15 år) Mengde som kan gi søvnforstyrrelser (1,4 mg koffein/kg kroppsvekt)* 1,4 dl 3,0 dl Mengde som kan gi effekter på hjerte- og kar, og sentralnervesystemet(3 mg koffein/kg kroppsvekt)* 2,2 dl 4,7 dl *Mattilsynets referansegrense – Det er vår klare oppfatning at dette ikke er trygge produkter for barn og unge. De er også merket med «bør ikke inntas av barn». Men med aggressiv markedsføring og stort sosialt press, ser vi at det skjer likevel, forteller Blyverket. Mattilsynets referansegrenser viser tydelig at risikoen for negative helseeffekter er stor, selv ved lavt inntak. Derfor mener Forbrukerrådet at det vanskelig kan gis noen reelle trygge råd for hvor mye eller hvor lite barn og unge kan innta av energidrikk. – Barn og unge er sårbare forbrukere som i enda større grad enn voksne har rett på beskyttelse mot produkter som kan være helseskadelige. Vi ser ikke at det er mulig å definere et trygt inntak som gjelder alle barn og unge. Når energidrikker ikke er trygge, kan de heller ikke være så tilgjengelige for norske barn som det de er. Myndighetene må nå se alvoret i dette, og få på plass en regulering, sier Blyverket. Forbrukerrådet og flere andre interesseorganisasjoner, blant annet Unicef, tar til orde for 18-årsgrense for kjøp av energidrikker. Energidrikk gir skjelvinger og søvnforstyrrelser Forbrukerrådets undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser: At mange opplever bivirkninger etter å ha drukket energidrikker. Nær en av fem av de som er ukentlige drikkere oppgir at de føler ubehag og uro dersom de ikke får drukket den høykoffeinholdige leskedrikken. Koffein er avhengighetsdannende, og basert på disse funnene kan det anslås at rundt 13 000 tenåringer opplever å være avhengige av energidrikker. – Unge melder om plager som søvnforstyrrelser, hjertebank, skjelvinger og hodepine. At sju prosent av dem som har opplevd bivirkninger etter å ha drukket energidrikker har oppsøkt eller vurdert å oppsøke helsehjelp som følge av plagene, mener vi er et tydelig signal om at denne trenden griper inn i barn og unges liv og hverdag på en negativ måte som ikke kan overses av myndighetene, avslutter Blyverket. Mer enn halvparten oppgir at de var 12 år eller yngre, første gang de smakte energidrikker. En aldersgrense på 18 år vil kunne stagge rekrutteringen, og sørge for at inntaket av energidrikk blant barn og unge går ned. Teskt og foto: Forbrukerrådet  

  • 0 Advarer mot lange, krappe og eggeformede svinger i Østfold

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Risikoen for utforkjøringsulykker øker i lange, krappe svinger med form som et egg. Det viser en omfattende studie av 11.195 kurver på riks- og fylkesvegnettet i Østfold   Statens vegvesen har analysert 62.952 svinger langs vegnettet i Østfold, Oppland, Akershus og Hedmark og sett på ulykkesrisiko. Veger med fartsgrense mellom 60 og 90 kilometer i timen er med i studien. De siste fire årene er sju mennesker drept og 39 alvorlig skadd i utforkjøringsulykker i Østfold. Det gjør utforkjøringsulykker til den mest utbredte alvorlige ulykkestypen i distriktet.

  • 0 Brenner for medlemmenes rettigheter

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    - Jeg har nok en medfødt intoleranse mot urettferdighet. Rett skal være rett, sier tillitsvalgt Trude Robert. Robert er klubbleder for Negotia i ISS og representant for YS i det offentlig oppnevnte Bransjeprogrammet for renholdsbransjen. Hun er dedikert tillitsvalgt som står på for medlemmenes sak. - Når vi er en organisert gruppe må vi prøve å få noe ut av det, og når sant skal sies er det egentlig ganske interessant å være med der det skjer, sier hun. Les hele saken i den nyeste utgaven av medlemsbladet Negotia magasin Teskt og foto: Negotia Terje Bergersen

  • 0 Helps nye vilkår gjør bolighandelen mindre trygg

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    En liten endring i vilkårene for boligkjøperforsikring fra Help og IF gjør bolighandelen mindre trygg for kjøperne.  Forbrukere risikerer fremover å måtte ta en stor del av regningen selv når de oppdager feil som gir krav mot forrige boligeier når de har kjøpt boligkjøperforsikring. Tidligere dekket begge selskaper nødvendige kostnader for å dokumentere feil når kjøper fremmer en klage i Eierskiftenemnda eller i retten. Men tidligere i år endret selskapene vilkårene for kjøp av boligkjøpsforsikring. De dekker nå bare en begrenset del av kostnadene til nødvendige fagkyndigvurderinger. – Den nye beløpsgrensen til Help boligkjøperforsikring på 30 000 kroner er urealistisk lav. Selv om forbrukere fremdeles er forsikret mot utgifter til advokat, risikerer de å måtte betale en stor del selv av den endelige kostnad, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet. https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/helps-nye-vilkar-gjor-bolighandelen-mindre-trygg/ Foto: Pixabay Jarmoluk

  • 0 Så enkelt bytter du strømleverandør

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Hvis du ikke har byttet strømleverandør på en stund, kan det være på tide å undersøke om strømavtalen din fortsatt er en god deal. Det finnes mange strømselskaper i markedet, og det kommer hele tiden nye leverandører og avtaler på banen. Derfor kan det være lurt å sjekke pris og øvrige vilkår på strømavtalen din én gang i året. Hvilken strømavtale passer for deg? Norge har over 100 strømleverandører som alle tilbyr en mengde ulike strømavtaler. Da kan det tidvis være vanskelig å finne den strømavtalen som er best for akkurat deg. Det er finnes flere grunner til å bytte strømleverandør. Den mest åpenbare er å spare penger med en billigere strømpris. Noen ønsker også å oppnå bedre kundeservice eller ha en avtale som gir forutsigbarhet. TEKST: FORTUM Tobias G. Backe FOTO: Pixabay ColiN00B  

  • 0 Er du en ninja i høstmørket?

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 16-10-2019

    Visste du at en person med mørke klær uten refleks først er synlig på 20 meters avstand? Og visste du at en bil i 60 km/t bruker cirka 30 meter på å stanse på vått føre? Med andre ord leker du ninja i høstmørket hvis du ikke bruker refleks. Bruker du en god refleks er du synlig for en bilist på over 100 meters avstand, og gir bilister, og dermed også deg selv, en god sjanse til å unngå stygge ulykker. Men husk at reflekser også kan gå ut på dato. Heldigvis er det enkelt å sjekke. TEKST OG BILDE: TRYG.NO    

  • 0 Boligfortetning gir oversvømmelser

    • Nyheter
    • publisert av Kjetil Aabø
    • 04-10-2019

    Høstens kraftige regnvær har ført til at flere tusen boliger har fått vann inn i kjelleren. En viktig årsak er at det bygges stadig tettere i byer og tettsteder, slik at bygninger står tett og bakken ikke absorberer nedbøren. – I perioder med store mengder nedbør må terrenget ta unna mye vann, men i områder der det har vært en fortetning av boliger er det ofte for lite naturlig og ubebygd areal til at vannet dreneres bort, sier seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam. Tekst: Kristin Cock  Foto: Pixabay.com Mer gress og busker Bjorvand Engh mener det er et problem at det ved oppføring av flere boliger ikke tas høyde for å beholde nok naturlige grøntarealer mellom husene. – Dersom man bygger tett, og i tillegg legger asfalt eller stein mellom husene, tas ikke vannet opp av jord og plantevekster, men samler seg og finner andre veier, gjerne inn i boliger, sier Bjorvand Engh. Det er først og fremst i byer og tettsteder oversvømmelse og tilbakeslag av vann er et problem i tider med mye nedbør. I tettbygde områder med mye fast dekke vil vannet bli ledet til overvannsnett som ikke har stor nok kapasitet til å ta unna ekstremnedbør. – Vi opplever en kraftig økning i henvendelser som gjelder oversvømmelser av kloakk og avløpsvann i boliger. Det voldsomme regnværet den siste tiden har ført til en overbelastning av overvannsnettet flere steder, sier hun.   Ikke få panikk Selv om det kan være et sjokk å oppleve at kjelleren er full av vann, eller enda verre, at ekskrementer og dopapir flyter rundt, trenger ikke omfanget av skadene bli så ille. – Det viktigste er at vannet tørkes fort opp. Alt som kan trekke til seg vann av materialer, som for eksempel gipsplater og sponplater må fjernes, mens møbler og tekstiler må tas ut og vaskes og tørkes. I noen tilfeller må enkelte materialer byttes ut. Det verste som kan skje er at materialer blir stående fuktige eller våte over tid. Da kan det i løpet av kort tid utvikle seg muggsopp i boligen, noe som på sikt kan føre til dårlig inneklima. – Muggsopp kan utvikle seg etter få dager ved gunstige fukt- og temperaturforhold, sier Bjorvand. Kan unngås Ifølge rørleggermester Baard Aas i Lunder & Aas AS er det mulig å slippe tilbakeslag ved å montere en tilbakeslagsventil på avløpsledningen. – Ventilen blokkerer for oversvømmelse fra det kommunale nettet. Dermed forhindrer man at vann kommer inn og skader boligen, sier Aas. Vann i bolig ved nedbør kan ha to årsaker. Enten at avløpsvann slår tilbake gjennom avløpsrørene, eller overvann som ikke ledes bort fra boligen. – Når det gjelder overvann så er det viktig tenke på hvordan bygget plasseres i terrenget, og at overvann ledes bort fra bygget på en sikker måte. Han opplever at stadig flere kunder kommer med spørsmål eller har oppdrag knyttet til tilbakeslag. – Dersom folk har gjentakende problemer med vann som kommer inn i boligen anbefaler jeg å få installert en tilbakeslagsventil. Det koster litt, man da unngår du problemer med avløpsvann og kloakkvann i hus og kjeller, sier han. God opptørking Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam anbefaler alle som opplever å få kjelleren full av vann å kontakte forsikringsselskapet før de gjør noe annet. – Mange blir så opptatt av å desinfisere og fjerne lukt dersom de har fått kloakkvann i kjelleren, at de glemmer det viktigste, å få tørket skikkelig opp, sier hun. Koliforme bakterier, som følger med kloakkvann, vil etter kort tid dø ut av seg selv. – Bakterier i seg selv er ikke så mye å frykte. Bakterien trenger temperatur på rundt 37 grader og mye fuktighet for å trives, og det får den ikke i en kjellerstue, sier Bjorvand Engh. Hva gjør du dersom kjelleren fyller seg med vann eller kloakk? Kontakt forsikringsselskapet ditt og få en takstmann til å kartlegge skadene. Ta ut møbler og vask dem gjerne med såpevann før de tørkes grundig. I mange tilfeller må også materialer i lettvegger, trepanel og isolasjon skiftes ut. Alt av våte klær og tekstiler må få en omgang i vaskemaskinen på minst 60 grader. Når alt vannet er tørket opp må gulv og vegger rengjøres. Sørg for en etterkontroll av inneklimaet – en enkel test kan dokumentere at du ikke har fått muggsopp som en følgeskade.